Kjære kroppen min, dette klarer vi sammen!

Jeg er ikke helt i form. Jeg burde nok innrømt det for meg selv for lenge siden og tatt litt grep, men når jeg endelig bestemte meg i slutten av mai så skjedde det jo noe som pauset mye.
Kroppen hangler. Og den hangler ille fordi jeg er syk. Den hangler fordi jeg er dårlig på å ta vare på den. Jeg gir den ikke det den fortjener av fysisk aktivitet og jeg propper den full av medisiner når jeg egentlig kunne løst hodepinen med å gå meg en tur i frisk luft eller få nok søvn.
Dette vet jeg jo så inderlig godt. Jeg vet at fysisk aktivitet gir bedre søvn og bedre mental helse. Jeg vet at det å bruke kroppen fysisk hjelper meg å takle stress bedre. Jeg vet jo at å bruke en time energi på trening gir meg flere timer med effektive timer. Gi litt tid og få mye mer tid tilbake.
❤️

De gangene jeg har begynt å trene så er det alltid den jævla dørstokkmila og de forbannede dumme unnskyldningene som hindrer meg. Jeg er jo ikke lat! Jeg vet jo at trening og fysisk aktivitet gjør kroppen min bedre rustet for månedene som kommer.

Man skulle kanskje tro at ferien min gjorde meg bedre. Men det føles nesten som jeg brukte ferien min på å stålsette meg for det som kommer, fremfor å nyte nuet. Jeg brukte en uke på å legge fra meg mail. Jeg brukte den andre uken på å prøve å feriere. Og jeg brukte den siste uken av ferien min på å planlegge, tenke, grue meg litt og bestemme meg.

Så ja. Konklusjonen er at jeg trenger sårt den oppturen det er å komme i litt bedre fysisk aktivitet. Det er faen meg som tidenes barriere å bryte. Det er som å ta farvel med et skikkelig kjipt monster på skulderen. Du vet det vil gjøre deg godt, selv om det er ufattelig vondt i starten.

Jeg har vært medlem av det lokale treningssenteret som jeg elsker i snart 6 år. Siste to årene har jeg vært der 1 gang. Siste 4 årene kan jeg logge en gang i året. Før det var jeg der 5 dager i uka, men det skjønner en småbarnsmor er en relativt umulig oppgave. Så jeg må møte meg selv i døra og finne en mellomting som passer.

Jeg er så preget av denne skippertaks-mentaliteten at jeg dessverre må informere dere om at jeg trenger alle spark i ræva jeg kan få. Den første uka, den første måneden – ja, beklager å si det, men det kommer til å bli mye syting. Og dumme unnskyldninger. Og kanskje litt selvskryt. Vi får se.

Unnskyldninger gjør meg ikke friskere i kroppen og huet, men det gjør handlekraften og do`er-viljen min. På tide å ta tak! Luft, aktivitet og fokus på fysisk og mental helse er faderimeg min beste medisin, og jeg må ta den medisinen.

Takk for at du gadd å lese! Av erfaring hjelper det å være ærlig om slikt, for det gir meg en ekstra motivasjon!

Også er du mer en velkommen til å følge meg på instagram ved å klikke her!
12 kommentarer
    1. Du har klart det før og du kan klare det igjen!
      Jeg tror jeg skjønner hvordan du har det ut ifra hva jeg har lest på bloggen din, jeg elsker komfort og for meg er det en myk sofa, i en passe varm stue med noe bra på tv og noe godt i skåla, jeg velger hotell før telt og hater regn, husarbeid og klesvask. Meeeen så er jo rot og opphoping av klesvask det motsatte av komfort å se på , så må jo gjøre det 😀
      Det er fryktelig vanskelig å komme seg ut i pissregn og kulde, og noen ganger er det jo for varmt også, men min redning er at jeg har hund, så da må jeg ut da, uansett vær og årstid, for blir ikke hunden lufta blir det ikke mye kos i heimen heller 😀
      Jeg har rett og slett en PT på fire bein.
      Sier ikke at du skal skaffe deg hund om du ikke vil, men skjønner hvordan du har det.
      Men få alle dine følgere til å sende deg melding hver gang de enten trener, lufter hunden eller bare går tur, så kanskje du føler du også MÅ, gruppepress 🙂

    2. Takk for disse ordene, nå følte jeg meg ikke helt aleine og ensom i AKKURAT samme behandling av meg selv og kroppen min. Lykke til, til oss begge 😂

    3. Men hva med Desiree og fitfocus-opplegget? Jeg gledet meg til å følge deg den gangen, håper «vi» kommer lenger nå, for jeg kjenner meg SÅÅ igjen i dette!

    4. Det er utrolig hvor lite trening som skal til, da får man masse tid til andre ting. Jeg har trent regelmessig siden 1986, i starten og i mange år 3 – 5 ganger i uken. På grunn av diverse ting som skjer i livet har jeg de siste
      10 – 15 årene kun trent et helkropps styrkeprogram kun en gang pr uke og enten løping eller spinning en til to ganger pr uke. Og med like godt resultat. I tillegg har jeg spist lavkarbo i 10 år, det er mye enklere og tar mye mindre tid (spiser kun 2 – maks 3 ganger pr dag). Ved å gjøre mindre får man mer tid til overs, for livet er så mye mer enn trening og kosthold. Å gå jevnlige turer i naturen og bruke kroppsvekta til styrkeøvelser ute i en treningspark eller i naturen eller hjemme kan også erstatte annen trening. Det er det jeg har gjort under koronatiden som styrketrening. Ta gjerne kontakt for tips. Hilsen Arne Langaas.

      1. Sorry, men følte for å legge ut en kommentar til det du skriver. Spiser 2-3 ganger daglig er vel ikke akkurat anbefalt! Sånne kommentarer er triggende for oss (jeg) som sliter med spiseforstyrrelser. 4 hovedmåltider-og mellommåltider ved behov er vel det som er nøkkelen – uansett form!

        1. På lavkarbo (LCHF) eller keto er det vanlig å spise bare når man er sulten, og sultfølelsen forsvinner nesten helt når man spiser svært lite karbohydrater fordi blodsukkeret og insulinet hele tiden er stabilt og ikke går opp og ned. Fettlageret på kroppen er hele tiden tilgjengelig når insulinet er lavt så man forbrenner eget kroppsfett ved behov og man kan faktisk bare spise ett måltid pr dag eller ha et spisevindu; såkalt periodisk faste, uten problem. De fleste på lavkarbo spiser 2 – 3 måltider pr dag. Spiser man karbohydrater så bør man spise lite og ofte som du skriver. Har man spiseforstyrrelser bør man følge det legen eller annen veileder anbefaler. Her har oppfølging mer å si enn hvilken metode. Det viktigste er å spise naturlig mat så rett fra naturen som mulig og laget fra bunnen av. For meg som er “steinaldertypen” og har blodtype 0, så fungerer lavkarbo best. Jeg legger på meg av de offentlige kostholdsrådene som er mer karbohydrater, mindre fett, og hyppige måltider, det funker ikke for meg. Folk er forskjellige. Sukker og hvetemel er vel de fleste enige om at ikke er bra. Det samme med ferdigmat og fabrikkprodukter. Les evt mer på http://www.kostreform.no 🙂

    5. Takk for at du viser at vi er flere i samme båt.. 😅
      Jeg har nettopp meldt meg inn på senter igjen, rett og slett fordi jeg nå har «møtt veggen» med kroppen min.
      Den trenger energi for å holde tritt i hverdagen, det er jo ikke bra for hverken hode eller kropp å behandle seg selv på den måten.
      2020 er året der mye skjedde, men jeg tror de fleste av oss har fått tid til å tenke, kjenne på kroppen hva vi kan gjøre for oss selv, for å ta bedre vare på oss selv.
      Kanskje ikke 2020 fører med seg bare dritt, kanskje 2020 er året der vi lærer å sette oss selv litt først og – om ikke annet for at vi skal håndtere hverdagen bare bittelitt bedre 🤗

    6. Jeg var akkurat der hvor du er da Koronaen brøt ut, og jeg hadde vært der i omtrent 10 år (!) Formen var på bånn og jeg følte at Diabetes 2 omtrent stod og banket på døra. Vi hadde fortsatt håp om at den store familieturen til Tenerife skulle la seg gjennomføre i begynnelsen av juli, og jeg visste at jeg måtte prøve å komme i litt bedre form hvis jeg overhodet skulle orke de fine rusleturene i de bratte bakkene der.
      Vi har en nydelig hundremeterskog som er tilgjengelig rett fra hagen og helseministeren stod på fjernsynet hver dag og sa at vi måtte komme oss ut, så en dag i midten av mars sa jeg til meg selv at nå m å du bare komme igang.
      Jeg hadde lastet ned en app fra FHI som heter “Gå 10”, som er veldig “snill”, har enkle mål og er enkel og bruke. Den ga akkurat nok motivasjon og fokuserer på små helsegevinster ved litt daglig aktivitet. (Den teller ikke skritt, men antall friske minutters gange).
      Jeg er en godt voksen dame, og jeg vistte at alderen gjorde at det kom til å ta litt tid før jeg evt. merket resultater. Så jeg rava og peste meg rundt i skauen hver eneste dag i 3 uker før jeg klarte den første motbakken uten å ta pause(r) og jeg kjente at jeg begynte å føle meg bedre.
      Turen til Tenerife var selvsagt kjørt, men gleden over å gå, og å gjøre noe bra for egen helse hadde overtatt som motivasjon. (Jeg hadde også noen tanker om at det absolutt ikke kunne skade for en gammel dame å være i god form dersom hun skulle være så uheldig å faktisk bli smittet av den hersens Koronaen.)
      Rett over påske oppdaget jeg at jeg hadde begynt å gå ned i vekt, på det tidspunktet hadde jeg ikke gjort noe med kostholdet. Men da ble det ganske lett å gjøre noen endringer som hovedsaklig bestod i å kutte ut kaker og sjokolade til hverdags, redusere bruken av smør, (jeg bare eeeelsker smør!) og å bytte til magrere produkter fra dagligvarebutikken. Vektreduksjon var aldri en motivasjon i utgangspunktet. Siden jeg vet at ekstrakilo sitter ekstra godt på gamle skinn, tenkte jeg at jeg fikk prøve å komme i litt bedre form med den kroppen jeg hadde, men det var jo en super bonus og bidrar skikkert også til å holde livsstilsykdommene på litt lenger avstand.
      Etter at sønnen (som er gymlærer) bedyret at knebøy er “livets øvelse” begynte jeg med det, samt noen enkle tøye og balanseøvelser hjemme på stuegulvet, eller ute i hagen, noen ganger i uka.
      Etter at det ble slutt på hjemmekontor, går jeg ikke hver dag lenger, men jeg prøver å få til minst 4 ganger i uka + “gymnastikk” og er veldig fornøyd med at formen min har blitt mye bedre enn jeg hadde turt å drømme om.
      Dette ble langt, men jeg ville bare vise at det går an, selv om man gjør det veldig enkelt 🙂
      Jeg anbefaler veldig å sette små mål og å gjøre ting så enkelt og hverdagstilpasset som mulig, ihvertfall til å begynne med.
      Jeg tenkte at litt er ihvertfall mye bedre enn ingenting i starten, og den appen jeg nevnte over her gir deg noen mål som er mulig å oppnå i en travel hverdag og den viser at man faktisk har progresjon.
      Jeg vet at dette sikkert er altfor pinglete for deg, men som en start kan du jo parkere 10. minutter unna barnehagen og gå 10 friske minutter for å hente din kjære datter 🙂
      Ønsker deg uansett masse lykke til og heier deg fram uansett hvilken “metode” du velger 🙂

    7. Jeg var akkurat der du er jeg også, før jeg skjønte at treningslista må du legge på det nivået man faktisk kan klare å gjennomføre på.
      For min del tok jeg med meg kidsa på sykkel/sparkesykkel, mens jeg hadde på joggesko og jogget/rask gange ved siden av. Ettersom de ble eldre og raskere på sykkel, måtte jo jeg også henge på litt raskere for at de skal gidde å bli med meg på en liten runde.
      KJEMPEMOTIVASJON når man klarer å jogge hele runden til slutt:) Og kjempegøy å gjøre det sammen med barna!
      Om du velger en runde på 2 km/5 km/8 km, er jo opp til en selv, men start lavt og jobb deg oppover.

      Legg inn noen sit-ups, push-ups eller noe på stuegulvet når du kommer hjem, så har du en utmerket økt spør du meg:)

    8. Jeg kan anbefale deg 2 weeks shred challenge av Chloé Ting! Gå inn på chloeting.com. der kan du også velge ut flere typer challenger! Effektiv og bra trening, som du kan gjørra hjemme!:) Og det fine med de, er at man har sånne “active rest day’er” så man trenger ikke å trene hveeer dag!:) Sjekk det ut! Hvis du er usikker så sjekk hasjtaggen chloetingchallenge på insta!:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg