Livstegn.

Det var ikke meningen å plutselig bli MIA (Missed in Action) den siste uken. Mange av de som følger med i   mine øvrige sosiale mediekanaler har i hvertfall skjønt at jeg ikke er død selv om jeg har vært fraværende på bloggen!

Innlegget jeg skrev sist vekket endel diskusjon i kommentarfelt i internettverden, og ingenting gleder meg bedre enn at folk deltar i debatt med voksent språk, gode argumenter og tilbakemeldinger – og det er jo akkurat slik jeg kjenner leserne mine. Jeg tror nok at de største motstanderne av innlegget mitt ønsket å tilegne meg meninger jeg ikke hadde, for noen der ute bare eeeeelsker å misforstå og vri og vende på det jeg skriver. Målet var uansett sluttpunktet i innlegget mitt – at vi kommer fryktelig langt med å strø om oss med kjærlighet, godord og trygge rammer, og så går det antageligvis heeelt fint å si at ungen vår er flink når hun spiser opp maten, knytter skolisser eller tisser på potte. Det er noen få superpedagoger som har sendt meg linker til at barna kan risikere å bli narsissist som 15-åringer, og brukt typiske idolforeldre (foreldre som roser tonedøve unger opp i sky, før de får en skikkelig kalddusj på idol-audition) – men jeg tror det er et laaaangt steg fra der jeg roser Maren og sier hun er flink til å pusse tennene sine til at jeg totalt ignorerer det faktum at hun ikke har noenting på en scene å gjøre. Da handler det ikke om at man sier at barna er «flinke» til å spise opp maten som 2-åring å gjøre, da handler det om å bevisst ikke ta inn over seg at kidden kanskje bør revurdere sangkarrieren og være dønn ærlig på det. Vi må helt seriøst prøve å heller være gode foreldre med masse kjærlighet  – fremfor superforeldre med pedagogiske tilnærminger i absolutt alt vi foretar oss, det er ikke rart en stakkars mor blir sliten!

Forøvrig er det noen som har kommentert at jeg er en omvendt mammapoliti som kritiserer andres måte å oppdra ungene sine på, om du tolker innlegget mitt dithen så er det jo bare å beklage at du følte deg truffet – tanken bak var å be folk roe reka og ikke tenke så mye – ikke kritisere superpedagogen som gjør alt rett og ei heller hun som gjør så godt hun kan uten master i pedagogikk og 14 COS-kurs på cv`en sin.

Men det er ikke derfor jeg har vært borte fra bloggen. Det har rett og slett vært basert på noen valg denne uken. Jeg trengte rett og slett å fokusere på jobb og gressenketilværelse. Det ble vanskelig å finne tid til å sette seg ned med det gøyeste jeg vet på kveldene, så jeg måtte rett og slett prioritere litt annerledes!  (Jeg har som noen også skjønt noen prosjekter ved siden av som jeg ikke har snakket noe om foreløpig, så når det blir avslørt så er jeg ganske sikker på at dere unnskylder meg for litt fravær innimellom..! 🤫 )

Helgen har vært veldig koselig med overdose Maren-tid. Det er fantastisk å se hvordan hun vokser til og utvikler seg til å bli en herlig liten dame. Med språket relativt velutviklet er det mange latterbomben når setningene kommer trillende. 

“-Hva jobber pappa med?” «Pappa jobber på den store båten!»

“-Hva jobber mamma med?” «Mamma jobber med å kjøpe bleier på butikken». (Jeg er veldig usikker på hvorfor hun tror at det er jobben min å kjøpe bleier på butikken, men det er i hvertfall bedre at hun sier det enn det hun har sagt tidligere –«Mamma jobber med fonen!» (Iphonen…! 😅)

Nå venter familiemiddag hos Mimmi og Bestefar! ❤️

/Line Victoria

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg