Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma.

Okey, så dag 4 er igang. Eller er det dag 5? Er den snart over? HÆ?

Jeg stanger jeg hodet i veggen flere ganger daglig og vurderer sterkt egne coronatiltak her hjemme for ikke å miste det fullstendig. Men selvmedisinering med rødvin og sjokolade tror jeg bare gjør vondt verre for stressa mams. Min lille fristund er kveldene og natt, men da jobber eller sover jeg. Eller rydder etter det som etter alt å dømme er en russisk atombombe som har slått ned med episenter i stua mi. 

(Bildet er faktisk tatt ETTER at jeg ryddet)

Og selv de stedene Maren ikke oppholder seg, så er ringvirkningene enorme.

Lunta mi er kanskje kortere enn vanlig fordi jeg påvirkes av det som skjer i Norge og verden forøvrig. Mer en en gang har jeg måttet gå ut av rommet og bare telle til ti. Eller tjue. Det kommer ann på hvor heftig mitt lille panikkanfall varer. Det går helt fint når jeg puster meg magen, men det er faen meg måte på hvor lenge jeg syns «mamma, mamma, mamma, mamma, mamma, mamma, mamma! MAMMA! MAMMA!!!! MAAAMMMMAAAAAAAAA!!!!!» klinger i ørene mine. 

Igår var vi bare inne i huset. Big mistake. Det har jo ikke vært noe problem å gjøre på helt vanlige søndager tidligere, men da har eg kanskje heller ikke vært så opptatt av å sjekke nyheter, snakke med øvrig familie og måtte hente meg inn jobbmessig i tillegg. 

Jeg ser noe gryende på sosiale medier. Noe jeg legger merke til. Noe JEG legger merke til fordi jeg ikke er en av de. «En av de». DU veit, de som klarer å sjonglere brakkesjuken med barna nå. Trolldeig, kortspill, stearinlys, harmoniske unger så jeg mistenker foreldrene for å proppe ungene full av beroligende medikamenter. Foreldre som nyter et godt glass rødt til mandagsmiddagen og de som har stålkontroll på hjemmekontor-tidene sine mens de har hjemmeskole. Folk dusjer, sminker seg og PYNTER seg tilogmed for hjemmekontoret sitt! En jæskla fin følger sa det så vakkert – «Jeg er glad du ikke bidrar til noe hjemmeskolen/barnehage-corona showoff!» Ja, for jeg er fasen ikke blind! Jeg klarer dessverre ikke holde samme tempo som mange andre superflinke mammaene og pappaene på sosiale medier for tiden. Her er alt det samme jævla kaoset, bare litt lengre intervaller på tiden å lage kaos på. (08.00-20.00 istedenfor de vanlige 16.30-20.00) Men derfor blir jeg så uendelig glad når folk viser meg også den ærlige siden av dette livet vi er så mange som står i nå. Jeg har aldri sett så mange rotete stuer på sosiale medier som jeg har gjort den siste tiden, og jeg blir nesten litt glad for å se at jeg ikke er alene om å takle denne spesielle hverdagen så dårlig som jeg føler jeg gjør.

For å få tid til å unnagjøre mest mulig jobb i stille stunder så må jeg ty til kvelds og nattarbeid foran pcen og mac`en.  Og det resulterer i bittelitt søvnmangel og et ørlite behov for å lukke øynene akkurat når treåringen sorterer knivsettet og saksene på kjøkkenet. 

Og ikke spør meg hva som holder meg gående, det har jeg ikke svaret på. Men kanskje pantebaggen på kjøkkenet har svaret.

Husmordopet mitt ❤️

Tidligere idag hadde jeg morgenmøte på videooverføring. Jeg utstyrte Maren med sjokolade, iPad, potetgull, brus og…ja – lukket døra til hjemmekontoret. Skyt meg for den. (Jeg hadde på babycall med videooverføring og plasserte skjermen foran jeg kunne følge med henne om hun kom seg ut av buret. Neida. Tv-stolen. Bare kødda. Enn så lenge)

Mens praten går på videomøtet registrerer jeg plutselig at Maren var ute av stolen sin. Jeg hørte den høylytte slingrende sirena på vei ned trappa. Sirena høres slik ut: «Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma.» Liten pause. Opp et lydnivå og et par oktaver: «Ma-mma. Ma-mma. Ma-mma. Ma-mma. Ma-mma». 

Jeg rekker dessverre ikke annet enn å se rett i skjermen min og observere mitt eget måpende ansikt. Nå kom jeg til å bli han på nyhetene i junaiten som blir intervjuet og inn kommer barn 1, barn 2 og etterhvert en kone som prøver å redde situasjonen. 😱

Maren har jazzet seg opp på sjokolade og brus og er klar for å underholde. Hun nærmest sparker opp døra til hjemmekontorgrotta mi. Og der. Der kom hele Frozen-repertoaret hennes. Repertoaret er forøvrig den ene sangen. Den du veit.

“-LETTI GÅ, LETTI GÅÅ, KÆN HÅLDIBÆ ENNI MÅÅ!!”

Det ble heldigvis latter av slikt. Og litt senere måtte en av de andre på videomøtet ut å skifte en bleie som nærmest stinka seg gjennom skjermen. Og en annen måtte splitte to brakkesyke ungdommer som var i tottene på hverandre mens vi tok avgjørelsen om at nok er nok, og avsluttet.

Idag strekker jeg hendene i været og applauderer alle de fantastiske menneskene som ikke har mulighet til å ha hjemmekontor. Alle dere som er på jobb ute i felten.
Jeg applauderer også i samme sleng alle dere mammaer og pappaer som er hjemme med barn, og som sjonglerer jobb, hjemmebarnehage, hjemmeskole og alt annet som dukker opp i løpet av en noe spesiell hverdag. Vi klarer oss utmerket selv om stabelen med klær hoper seg opp, huset er bomba og du tar feil av Åsa Gås og kvartalsrapportene som skal inn denne uken. Dette får vi til! ❤️

Jeg finnes på Instagram om du trenger å kjenne litt på at du ikke er alene om å ikke være den perfekte foreldreren akkurat nå! 💛

 

6 kommentarer
    1. Kan trøste deg med og være hjemme med 2 hormonelle fjortiser 24/7, ikke heller er bare glamor i disse hjemmeskole / fjernundervisnings tider ..Når mor har hjemmekarantene fordi jeg jobber i helsevesenet .. Har sett frem til og begynne på jobb igjen etter 2 uker med fjortisene hjemme, men når den ene har forkjøleses symptomer så er det bare og belage seg på enda flere dager i heimen ..😔

    2. Du veit når du leser på værmeldingen at det er meldt minus 2 grader, men pga vind føles det som minus 15. Den følelsen kan lett overføres til den situasjonen veldig mange av oss er i nå, dag 2 i hjemmekarantene føles som MINST dag 15😅 Det er da man må stoppe opp å tenke på hvorfor vi gjør dette, verdt det til slutt 🙏🏻

    3. Hehehe, alltid så gøy å se at andre kan ha det en smule kaotisk også! Hjemmekontor funker nok bare hvis begge parter er hjemme med hjemmekontor. Det funker hvertfall ikke med ungane jeg har hjemme😅 å ha hjemmeskole med første klassingen, hjemmebarnehage med 4 åringen og ta seg av ho på 8 mnd i tillegg er til tider en svettefest (og en bachelor som ligger og støver ned), men vi får tenke at vi gjør så godt vi kan og mer kan vi ikke kreve av oss selv 😊

    4. Takk!!! Bare takk….for at d er flere som tør si d som d er… her er klokka straks 9, jeg har nok klikka 7 ganger sider barna synes det er kjempemoro å våkne rett før 6…det synes ikke mor i huset….De legger seg mellom 19-20, og da er det å skynde seg å gjøre alt du skulle gjort tidligere. Når du er blitt ferdig, så er klokka plutselig halv 12. Da hadde det vært deilig å legge opp føttene i et par timer, men det kan du faktisk ikke….gleder meg til fredag, for da er far i huset hjemme også..

    5. Takk kjære, fine du, jeg trengte så innmari dette akkurat nå. Føles som om alle rundt omkring er på tur, baker og lager påskepynt med barna samtidig som hjemmekontoret går som det suser- og for å si det mildt, så er det langt unna min hverdag. Kjente tårene trillet når jeg leste dette, for jeg har følt meg som en elendig person som ikke helt har knekt koden for hjemmekontor / hjemmeskole ennå- og oppi det hele er man redd og bekymret for sine og verden generelt, så det er litt følelses-kaos også. Så tusen takk, dette senket skuldrene mine en god del hakk 🙂

    6. Amen & Tusen takk! Huset her ser ut som en slagmark, unge på 3 år med trass og det som medfører. Og har jobb i helse attpåtil. Kjenner jeg virkelig må stålsette meg for enda 3 nye uker. Takk Gud for at vi er to i hjemmet og kan dele på oppgaven som lek, alvor, mat og hushjelp. Må det snart bli slutt på dette!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg