Nå er Norge rosa. 💕

Tusen takk for oppmuntrende og hyggelige meldinger! Saken om Torben og reisefølget i bobil ble en nyhetssak i mange aviser i går, om bursdagsbarnet som ble forvist til bobilen da han kom hjem. Der blir han i 11 dager til, eller er det kanskje 10? Jeg har kommet ut av telling. 

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at dette er fantastisk gjort. Jeg syns ikke det er så fantastisk egentlig, jeg ser på det som en plikt vi har. Det er som jeg sa i et intervju med NRK at dette er faktisk det minste vi kunne gjort. Det finnes andre mennesker der ute som sliter langt mer med logistikken enn det jeg gjør. Både til vanlig – og hvertfall i den unntakstilstanden vi er i nå. Så nei, jeg fortjener ingen hyllest for noe som er en enkel avgjørelse for meg. 

Hyllesten bør rettes til de som er på jobb for å holde hjulene igang. De som utsetter seg for smitte. De som har disse samfunnsviktige jobber får utført jobben sin. Herregud, for en jobb dere står i nå – og som ligger foran dere. 

Min kloke pappa sa så fint at Norge AS blir styrt med varme hender i en slik situasjon. Det er ikke blå, rød, gul eller grønn regjering som sørger for vår sikkerhet i disse dager – det er tidenes fellesdugnad og den er ikke farget politisk –  men rosa som kjærligheten. Politiske utspill får jaggu ligge brakk til vi er i trygg havn. Å krangle på forsider av lokalavisene er det siste vi skal bruke tid på. Beslutninger må gjøres raskt og vi må stole på at landets ledelse, både på kommunalt og nasjonalt nivå er skikket til å ta disse avgjørelse på vegne av innbyggerne. Det må du og jeg bare stole på, uansett hvem vi stemte ved stortingsvalget.

Jeg har lyst til å innrømme at jeg er litt redd. Jeg er redd for de jeg er glad i og de jeg bryr meg om. Jeg er redd for de som kjenner noen som er smittet, og jeg er redd for mine venner som jobber i de kritiske samfunnsjobbene. Ironisk nok er det de som tjener minst på lønnsstigen som vi nå stoler på, renholdere, sykepleiere og hjemmehjelp, transport, barnehage/pedagoger som er på plass i ukene fremover og kjemper i fronten som i en krig. 

Jeg leste saken om legen i Italia som instendig bad oss om å forberede oss. Jeg tror på han. Jeg tror på han når han sier det er kaos. Her er saken VG skrev om den italienske legen kunne fortelle fra innsiden i Italia.

De jeg har snakket med som sa at dette er som en kraftig forkjølelse og ikke farlig for oss «vanlige», har brent seg inn i tankene mine. Det er helt sant – han er ikke i risikosonen. Men når han smitter sin venninne som jobber som sykepleier – da er det faktisk farlig. Og det glemmer mange som mener de ikke trenger være redde. Nei, DU trenger ikke være redd for at du dør av det – men smitten du kanskje sender videre kan radere en hel sengepost på et eldrehjem. Men nei, du dør kanskje ikke av det. Og du vil kanskje, som 35-40 åring tilogmed bli prioritert pasient hvis du blir smittet, men i Italia har de faktisk gått til det steget at de eldre over 60 år ikke blir prioritert. Legen fra Italia fortalte at han hadde fått beskjed om å gi sykehusseng til de under 60, og la de over den alderen dø ut i stillhet. Italia har ikke noe shady og dårlig helsevesen – de har til vanlig et godt, operativt helsevesen akkurat som i Norge. Tygg litt på det. 

Sånn generelt? Det går bra. Bortsett fra at jeg er redd. Jeg tror ikke vi er i stand til å se hva som er i ferd med å ramme oss nå, og jeg krysser fingrene for at det vi skal forberede oss på ikke skjer. Enn så lenge er jeg så takknemlig og glad for å se at dugnadsånden står sterkt hos de aller fleste. Og til alle som er fullt operativ i jobb nå – dere er våre helter. Både nå og i historien som kommer. Denne historien kommer nemlig til å skrive seg inn i historiebøkene. 

For å få tiden til å gå fremover, så smører jeg meg med en stor dose tålmodighet som medisin. Det er det minste jeg kan gjøre. Og jeg kommer ikke til å slutte å blogge som vanlig, det er min største glede å underholde meg selv og kanskje andre med skribleriene mine. 

Dette innlegget er illustrert av Maren som blir 3 år i slutten av måneden. Hun har verken fått hjelp eller en tegning å se etter – men det viser bare at barna kanskje får med seg mer enn vi tror. 

Kjenner du den igjen?
Ta en titt her, for illustrasjonen av koronaviruset kjenner du kanskje igjen fra alle nyhetene i det siste…:

/Line Victoria

(Følg kona til karantenemannen på Instagram her!)

2 kommentarer

Siste innlegg