Når barnehagen er så mye mer enn en barnehage!

Tårene sitter løst om dagen, og idag hadde jeg virkelig problemer med å holde meg. 

Som med så mange treåringer i hus så kan det gå en kule varmt innimellom. Nå har jeg hatt to uker som gressenke, og mine lunter er relativt knukne helt inntil beinet. Det betyr at jeg velger mine kamper med omhu. Ja, Maren har sovet flere døgn med Elsakjolen på enn hun har sovet i pysjamas. Ja, mikrobølgeovnen har pipi flere ganger enn jeg kan telle på to hender og føtter, og på snakk om føtter – mer enn en gang har jeg latt henne velge sommersko fremfor vintersko i februar, fordi det er lettere å BÆRE henne til og fra bilen enn det er å ta den kampen om skoene – og neidasåe..håret hennes har jeg kjent at jeg ikke har turd å ta fatt på de siste dagene.

Mens de fleste andre unger på mirakuløst vis har silkeglatt hår, så ender vår lille Maren med tidenes floke i bakhuet hver morgen takket være ekstremt godt sovehjerte og en bittelitt frynsete mamma som ikke har ork til å sloss med treåringen og en hårbørste rett før sengetid. Går det to netter, ja da har hun rukket å få dreads! Det er ikke lenger nok å pøse på med balsamspray eller detangler-balsam i skallen hennes – jeg har innsett at det må sterkere skyts til. (Nei, jeg skal ikke barbere av henne håret!) Men når kidden sitter å smiler og susser på meg – med sine vakreste dådyrøyne, så er i grunn det siste jeg ønsker å lage fullstendig kaos i den fine roen vi har før leggetid. Jeg HAR tydd til den samme latmannsknollen jeg selv lager på meg selv i bakhuet ved et par anledninger (skei, kanskje litt flere enn et par..!) – hvertfall de dagene hun faktisk LAR meg faktisk sette i et hårstrikk. (For det er ikke hver dag. Som regel syns Maren det er helt greit å droppe hårstrikket og heller gå for hippiedreads og tiara.) Hvilket jeg har latt henne gjøre i det siste. Og dere kan si hva dere vil om at “det må gjøres!” men noenganger blir det bare til at man utsetter for å kunne bevare roen og vettet.

Problemet er også det at siden det er Torben som leverer på morgenene nå, så kan man takke fasen på at han hvertfall ikke orker knotinga med de bittepittesmå gummistrikkene. Med 9,5 fingre (en halv finger mistet i sitt eget utdrikningslag, man tager – og man haver!) og litt redusert mobilitet i hånda grunnet tre operasjoner etter det berømte utdrikningslaget, så forstår jeg godt at Torben trer på Maren en lue i håp om at problemet forsvinner av seg selv. Ute av syne, du veit. Sånn er vi!

Idag hentet jeg Maren. Jeg skammer meg alltid over sveisen hennes når det har gått litt langt mellom hver slåsskamp med børsten – og unnskylder meg ofte. «Tom for balsam». «Hadde ikke tid». «Forsov oss». osv. Du veit. Det vanlige. 

Idag, som ved mange andre dager, leverte Torben et hårtroll med tre store dreads i bakhuet, og tilbake fikk vi….. En nyflettet unge helt uten floker i håret. (!) Hun var så nydelig er hun satt, og jeg kjente både på den dårlige mammasamvittigheten – samtidig som jeg kjente på den gode, fine tryggheten i de ansatte i barnehagen til Maren. Det gikk opp for meg at de ikke bare passer barna våre, oppdrar de, hjelper de, er glad i de og viser de omsorg gjennom lek og læring – men de gjør så uendelig godt for mamman deres også. Jeg sa til MB som satt der mens jeg strøyk Maren over den fine fletta i håret. «Takk. Du aner ikke hvor takknemlig jeg er for at dere tar dere tid til å gjøre slike ting. Takk»
Jeg kjente tårene pressa litt på, og jeg ville ikke være hu mora som begynner å grine i tide og utide – det blir fryktelig kleint for både MB og de ansatte der om jeg skal begynne å grine hver gang jeg opplever den varme omtanken fra de som jobber der. Da hadde det blitt mye grining. 

For et år siden ville jeg så gjerne kjøpe noe som symboliserte takknemligheten min til de ansatte på avdelingen til Maren. Jeg kjøpte blant annet en liten tube håndkrem der tanken var at det var «pleie til de trøstende, varme og trygge hendene deres». Da jeg leverte fra meg gaven oppdaget jeg at kortet med forklaringen var glemt igjen (typisk!) og jeg måtte jo forklare på en måte hva meningen med håndkremen betød. Men det eneste jeg klarte å si mens mine takknemlige tårer pressa på var:

«-Det er til hendene deres.» 

(Verdt å merke seg at det stod “HÅNDKREM” med store bokstaver på tuben jeg gav dem. (!) )

Herligland så takknemlig jeg er for de fine folka som jobber i barnehagene våre. Jeg kjenner jo bare til den Maren er i, men jeg vet jo at det er uendelig mange barnehageansatte som fortjener verdens største klem, litervis med håndkrem og en hyllest for jobben dere gjør. Dere gjør Maren så trygg og fin, fordi dere har en ubetinget kjærlighet til jobben deres og de dere er sammen med hver eneste dag. Også er det virkelig på sin plass å fortelle dere at dere gjør også meg som mamma både trygg og takknemlig for at dere gjør alt dere kan for at vi som mammaer skal føle oss sikre på at barna våre tilbringer mesteparten av tiden sin med fine folk. Fine folk som grer ut flokene i håret til Maren når mamsen har gitt litt opp. Håper alle foreldre vet å sette pris på superheltene i barnehagene våre!

Nå griner jeg litt til.

Takk! ❤️

Denne kaosmammaen er på Instagram også!

8 kommentarer
    1. Nå kom det en tåre og to her også. Ikke bare fordi jeg kjenner meg igjen som mamma til ei bestemt frøken på 1,5 år. Men også som barnehageansatt. Tusen takk for et flott innlegg! Og tusen takk for at du lot de vite at de gjør en god jobb, det er ikke nødvendigvis hverdagskost for oss som jobber i barnehage (eller andre omsorgsyrker har jeg inntrykk av). Og du, vi i barnehagen har veldig forståelse for at man ikke kommer strøken på håret til enhver tid 😉

    2. Kom noen tårer her også, av akkurat de samme grunnene som Lilly!

      Har selv satt på jobb med børste og balsamspray, og gredd ut floker av en lyshåret liten frøken, hvis største ønske var en Elsaflette, og tenkt at her bruker foreldrene tid på litt viktigere ting enn striglet hår med 15 fargerike hårstrikk og kreasjoner, så tung i samlet vekt at barnet går med hodet på skakke.

      God klem til deg 🤗

    3. Ååååh jeg ble så rørt nå, og samtidig som tårene spruta fordi jeg lo så ille av det med håndkremen!! Det er akkurat som å høre meg selv 😂 jeg klarer heller ikke å rose eller si dype og fine ting til de fantastiske barnehageansatte uten å grine. Det er virkelig ingen selvfølge at man har en så fin bhg, det har jeg fått erfare. Etter et år i en mildt sagt bedriten bhg bytta vi til den vi har nå, og jeg kjenner en oppriktig og dyp kjærlighet for de som jobber der. Makan til fine mennesker som virkelig virkelig gjør alt de kan for å gi barnet mitt en god hverdag..nei nå griner jeg igjen..😂 men man skal virkelig sette pris på sånne mennesker. De vokser ikke på trær ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg