Noenganger er det godt å innrømme feil.

Noenganger er det faktisk greit å innrømme at man har driti på draget.

Bilkjøring er kanskje min svakeste side når det kommer til tålmodighet og innrømmelse av feilslag i trafikken. Rett skal være rett, jeg har 18 års erfaring, og kun 1 (EN) gang på tidlig 2000-tallet har det faktisk måttet krysse av på «JEG» på skylds-spørsmålet på forsikringspapirer og sånn hendelseslapp. (Jeg kjørte OPP på en diger pyntestein på torget i Porsgrunn. Ble sittende fast med min dengang splitter nye kabriolet oppå steinen i 40% vinkel. Traversen røyk og det ble så dyrt åtte hjelp!)

De andre gangene jeg har bommet litt i trafikken har det riktignok kanskje vært en feilvurdering, men det har aldri påført andre skade på menneske eller bil. Ikke engang der jeg bevisst dyttet litt på en syklist som vrengte sykkelen over stripet linje, jeg stod så godt som stille oppå feltet og han traff bilen med bakhjulet sitt. (Funfact: Du regnes som en vanlig trafikant «bak rattet» hvis du ikke går AV sykkelen når du skal over veiovergangen. Så hissigproppen på 50+ i spandex-bukse fikk erfare det da jeg lagde Renaultstempel i bakskjermen hans) Jeg har forøvrig også vært i klinsj med sivilt politi i Oslotrafikken, da de uten å være under utrykning gjorde noen underlige feil i trafikken som fikk meg til å eksplodere i Carl Berner-krysset. Deres svar på tiltale var å flekke politi-kortet sitt gjennom den trygge vindusruta som skilte mannfolka i sivilpolitibilen og det iltre lemmen`et fra Bamble, og jeg på min side bjeffet som en hund ut av Toyotaen for å poengtere at «så lenge de ikke er under uttrykning OG sivilt kledd i sivil bil, så gav det dem ingen rett til å drite i vikeplikt og bruke bussfeltet for å komme seg foran meg i køen.» Krydret med bittelitt stygge ord og hatblikk. Det kan ikke ha vært en god dag for den unge, stolte politimannen som viste stolt frem kortet sitt for å vinne diskusjonen. Bamblingen lot seg ikke pille på nesa av et politi-id-kort, nei!

Idag havnet jeg opp i en situasjon på vei til barnehagen der jeg var mest opptatt av hvorfor bilen foran meg bremset ned og la seg ut i veibanen. Han hadde en stor og relativt knotete bil å se «igjennom» pga utstyr og lys på taket sitt. Da han bremset ned så la jeg meg forsiktig ut for å kjøre forbi han, jeg tenkte han skulle inn til høyre (det var et kryss). Farten var veldig lav, så det var verken bråbremsing eller noe slikt. Mer som rulling i fri i bortoverbakke, liksom. Når jeg legger meg ut til siden for å kjøre forbi den nå stillestående bilen, så vrenger han seg tilbake midt i veien og ut foran meg. Jeg tenkte vel at han hadde ombestemt seg og skulle over på andre siden så jeg drøyde litt og avventet. Først da ser jeg at det var en skoleelev som ventet på å sykle over veien. 

I mitt tidligere Oslo-liv hadde jeg nok både rukket å tute og vise finger og ganske tilogmed rope ubekvemsord ut av vinduet før jeg skjønte situasjonen, men i bedagelig anlagte Bamble-land så ble vi bare stående der to biler ved siden av hverandre og vente på den andres neste trekk. Ingen sure miner. Ingen ubekvemsord. Ingen styggefingre ut av vinduet.
Jeg prøvde etterhvert å febrilsk vinke med begge hender i en slags «Jeg overgir meg!»-signal for å vise at jeg tok selvkritikk på min noe farlige kjøring, mens skammen selvsagt herjet i meg. Problemet var jo at jeg ikke så guttungen som ville over veien da jeg lå bak den store bilen og da jeg kjørte frem så var jeg jo mest opptatt av hvorfor den store bilen stoppet og hva han hadde tenkt til å gjøre..!  Bilen foran meg var ikke på vei over på andre siden fordi han ombestemte seg, men han hindret meg fysisk i å kjøre forbi for å stoppe meg! 

Det som kanskje gjør meg til en litt annerledes sjaffis enn jeg var for noen år siden var ikke selvkritikken jeg tok på meg, men det jeg valgte å gjøre etterpå. For bilen svinget senere inn til brannstasjonen og da tenkte jeg at jeg skulle avlegge sjåføren en liten visitt på vei hjem fra barnehagelevering. (Husk at det er enormt små forhold, folkens. Fra huset vårt til brannstasjonen til barnehagen er det kun noen få hundre meter, 2 minutters kjøretid…!)

Jeg loffet inn på brannstasjonen og bad om å få snakke med eieren av bilen som stod utenfor. Sjåføren (som var brannmann) ble dratt ut av møtet sitt (stakkars!) og utenfor møterommet la meg dønn flat og takket for at han så situasjonen før meg og hindret meg i å kjøre forbi. Jeg er ganske sikker på at jeg ville oppdaget skoleeleven i veikanten i tide, for han ventet jo på klarsignal – men det kunne jo ikke bilen foran meg vite. For alt han visste så kunne jeg jo vært den utålmodige, stressa mammaen som ikke har kontroll på situasjonen, men hun hadde jeg uvanlig nok lagt igjen hjemme..! 😉 Og om det blir noen neste gang jeg skal avlegge brannstasjonen en visitt så skal jeg hvertfall forøvrig sørge for å fjonge meg opp litt, for de barske mannfolka der er verdt å fjonge seg for! 😍 (Jeg vet at brannsjef i Bamble, Pål, smiler ekstra bredt når han leser dette!)

Noenganger kjennes det veldig godt å si ifra, også når man må innrømme at man gjør feil. Jeg blir ekstremt forbanna over de som ikke innrømmer at de gjør feil i trafikken eller forstår at de trenger et oppfriskningskurs, for veien til å bli en dyktig sjåfør er å lære (og innrømme) sine mange feil i trafikken. For de gjør vi jo ofte! 

Jeg er forøvrig en av de kjipingene som memoriserer bilskilt og tar en telefon til bileier om jeg ser en stygg oppførsel i trafikken. Mer enn en gang har jeg havnet i en heftig diskusjon om bilvett, fart, vikeplikt og generell oppførsel i trafikken. Men da må jeg også stå til ansvar for de feilene jeg selv gjør som bilist. Det må jo føles litt godt at noen oppsøker deg på jobb, legger seg flat og takker for at man ble gjort oppmerksom på at man gjorde en feil? Og tonen var veldig god også, jeg avsluttet med noe så jævlig sært som å gi han FISTBUMP da jeg dro? Atdetvar?!

Kjerringa på 36 fistbumper brannmannen som takk, liksom. Jeg skjønner ikke hva som gikk av meg, hahaha!  

Sånn, da var det ute av verden! På tide å starte arbeidsdagen vel vitende om at noen har satt meg litt på plass, det fortjente jeg! 

 

2 kommentarer
    1. ❤️
      Det er så viktig å si ifra om farlige situasjoner i trafikken og vi gjør det bare fordi vi bryr oss!
      Jeg er også opptatt av å si ifra og blir gal av alle som går forbi og ikke bryr seg eller velger å ikke si noe!
      Jeg digger deg – du er så ærlig og det liker jeg så godt!
      Men noen ganger har du hatt superlaaaaaange bloginlegg som jeg aldri har orket å starte å lese på en gang 😩
      Lykke til videre❤️ Og jeg har grått mang en gang av de følelsesladede innleggene! Stå på!

    2. Du skulle skrive litt om røykekutten din og jeg venter og venter…….. har jeg oversett innlegget, eller ? Hadde håpet du kunne komme med noen tips etc etc
      Hilsen ei som ikke klarer det 😕😕

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg