Den perfekte julegaven år etter år!

Reklame | 📸 inneholder rabattkode fra fotoknudsen!

Jaaa, tenk at jeg igjen har et fantastisk samarbeid med verdens beste fotoknudsen, og det drypper selvsagt en knall rabattkode på leserne mine også som gir opp til 40% på ALLE VARER på fotoknudsen! Både kalender og julekort (mine favoritter) får du 40% på med rabattkoden min!

(In a hurry? Rabattkoden er SUPPORTERFRUE – kom igang med julegavelagingen HER!)

Altså, en rabattkode som gir deg nesten halve prisen på julegavene som er like populære hvert eneste år! Det blir vel tredje gangen fotobok og kalender ligger under juletreet til Marens eldre fanskare i familien, og gavene blir ikke noe mindre populære! Jeg er så stolt over samarbeidet mitt med fotoknudsen, de har vært med å forevige så mange minner – og ikke minst fått frem så mange tårer hos meg når jeg har sittet å puslet med dette…❤️

Jeg ELSKER at det er ekstremt tidsbesparende, enkelt, billig og et perfekt resultat. Fotoknudsen leverer, og som dere vet har jeg testet mye forskjellige leverandører – og jeg skal med hånden på ❤️ innrømme at det er den tidsbesparende delen som gleder meg mest med denne julegaveshoppingen.

Så himla fin bok, jeg blir forelska når jeg blar i den! 😍😍

Å, forresten! Et VIKTIG argument for å velge fotoknudsen er at det finnes en Smart Assistent-valg i menyen når du skal lage fotobok. Trykk på knappen – BÆM! Ferdig! Da har bildene lagt seg inn i et forslag til en fotobok. De bildene med litt dårligere oppløsning legger seg som litt mindre bilder, og de med best kvalitet bankes inn i en helside. Så slipper du å være så innmari teknisk anlagt at du legger inn ett og ett bilde. Den knappen der er noe av det mest geniale som finnes – og jeg har ikke sett et mer lettvint OG velfungerende smart-system for tidsklemma før. STOR APPLAUS! I år testet jeg HVOR bra denne Smart Assistent er i fotoknudsen-programmet, og endret faktisk ingenting av bildene som ble automatisk lagt inn, bortsett fra at jeg skrev teksten Maren som tittel på boka. Boka ble forøvrig helt perfekt selv om jeg stolte 100% på Smart Assistent-knappen!

Jeg koser meg gjerne med dette, men har ikke tid til å sitte i mange timer. Kosen for min del er å finpusse med valg av forside, teste ut litt forskjellige farger og skrifttype på boktittelen og få de i posten kort tid etter at det er ferdig laget! 😍For det å slippe å velge ut et og et bilde og sette inn et og et, det sparer mye tid altså..!

Forøvrig – i fjor lagde jeg forøvrig verdens fineste fotobok til Maren. Jeg hentet mange bilder av min mamma og meg og lagde en stor fotobok, men også en mindre versjon som var lettere for Maren å se på alene. Jeg har et videoklipp der hun sitter og peker på bilder av familien min og sier «Det er mormor!» og «Det er onkel!» uten å ha noengang å ha møtt de. Det er da man skjønner hvor viktig det er å samle familien og ansiktene mellom to permer.❤️

Neste års kalender til familien er laget med de aller beste bildene på mobilen fra året som har gått. Det er minner fra en hverdag med Maren. Du finner ingen velregisserte, polerte, redigerte bilder i denne boka eller kalenderen – det er bilder som får frem følelser, minner, latter og kjærlighet – som jeg vil dele med de som setter pris på hjemmelagde julegaver med en herlig tanke bak. Jeg kan like gjerne innrømme for dere at jeg har en plan med årets julestri, det er rett og slett å bli ferdig med alle julegavene før vi fyrer opp julegrana nedpå Stathelle torv. På den måten kan jeg kose meg i desember og ikke uroe meg om julestria tar knekken på meg like før julaften. (Slik det ofte gjør, haha!)

Altså – denne rabattkoden kommer til deg i god tid før jul. Med rabattkoden SUPPORTERFRUE er det opp til hele 40% å spare på bestillingen din, det sier seg selv at det bare er å sette av en liten time i kveld – så har du alle julegavene du trenger til «de som har alt»! 🙌🏼

Rabattkoden er SUPPORTERFRUE og du bestiller HER! Bare så det er sagt – rabattkoden varer ikke evig, du må bestille før midnatt den 26. november! Rabatten gir deg opp til 40% på alt du finner på sidene dere, og det er mye å velge i!

PS: Husk at om du vil shoppe med mobilen så har fotoknudsen en egen app (søk opp fotoknudsen der du laster ned apper!) som tar for seg bildene på mobilen din også. Da kan du gjøre dette i ledige stunder på sofaen, i lunsjen eller mens du sitter på bussen. Fotoknudsen har gjort det så utrolig enkelt for oss mamser og papser i tidsklemma men som fremdeles liker å lage kalendere og fotobøker for å gi bort i julegave, takktakktakk!

Masse lykke til, jeg tar VELDIG gjerne imot tips til årets julekort som straks skal lages – jeg pleier jo å gå all inn på de! (Jepp, 40% på julekort får du også!)

/Line Victoria

 

Ekte Lindtein-genser! ❤️

Hvor utrolig kult er det ikke at Maren har fått sin egen influenserfavoritt-genser, Lindtein-genseren, strikket til seg..?! Og ikke bare det – men genseren er strikket med kjærlighet av selveste designeren selv, Tove Lindtein! 😍 Tove er nemlig «offshore-frue» med meg, siden mannfolka våre jobber sammen der oppe i cockpiten. Eller styrhuset, heter det kanskje..!

Tove ga nettopp ut bok (Lindteinstrikk med stil) og jeg er så imponert over hva hun får til med strikkepinnene sine! Jeg har bare gledet meg så til å se boka hennes, for selv om jeg ikke strikker selv så er det så mye fine oppskrifter å legge “tilfeldigvis” under juletreet til både Mimmi og Bestemor som har vist seg å være habile strikkere..! 🤩 Genseren Maren fikk er jo kjempepopulær, (Andrea Badendyck hadde den på seg i Farmen blant annet!) og jeg tror hun blir den kuleste kidden med den desidert mest originale Lindtein-genseren av de alle! 

Jeg skal få tatt noen fine bilder av henne ute med genseren på så dere får se skikkelig, Maren 2,5 var litt vanskelig å forevige idag, haha..!

Jeg har vært tydelig på at hjemmestrikk er det fineste jeg kan kle Maren i.. Hun er heldig som har både Mimmi, Bestemor, tante Gro og nå selveste Tove Lindtein som strikker til henne – plaggene er godt brukt og høyt elsket! (Og jeg er SÅÅ missunnelig!!!) 

Spørsmålet er jo… hva gjør man egentlig når kidden vokser ut av hjemmestrikket tøy? Jeg har jo ikke så lyst til å gi det bort, der skal jeg være ærlig. Jeg vurderer stede å ta vare på det og heller låne det bort – og spare det til Maren får egne barn som kan nyte godt av plaggene.. Hva gjør dere andre?

Line Victoria – også på instagram!

Himmel og helvette!

Så fløy helgen fort forbi like kjapt som dukket opp…!

Lørdagen var satt av til litt sosiale festligheter med et vennepar av oss som fylte 40×2 år. Stikkord for festen var «Heaven or Hell» og det skal vel innrømmes at vi begge satt å tygde på hverandres armer for å komme opp med de perfekte kostymene. 

Vi avtalte å møte den største festligheten av de alle, Lise, på Festfabrikken i Brevik. Lise er en jeg har fremsnakket mange ganger, hun driver en herlig butikk i Brevik som tar for seg alle mulige festlige anledninger. Babyshower, halloween, jul, utdrikningslag, bryllup – ja, også 80-årsdag med tema i innbydelsen da. 

Og mens vi gikk rundt i butikken hennes med intet mindre enn 8000 (?) kostymer å velge mellom, så gikk hjernen på turtall. 

Jeg hadde egentlig en drøm om å kle meg opp som Paven og Torben som en liten, søt korgutt – men det finnes ikke politisk korrekt for fem flate øre, så vi lot den ligge. Så begynte jeg å tenke utenfor boksen. Jeg vurderte rett og slett min gamle Rugtvedt Skolekorps-uniform, fordi den var et rent lite himmel og helvette for meg. Himmel, fordi jeg var dødsforelska i både dirigenten og Rune K på trombone, men et helvette fordi jeg forbinder den tiden med aaaalfor mange år i aspirantkorpset. (Man er vanligvis i aspirantkorpset i 1-2 år før man går videre i hovedkorpset, avhengig av hvor flink man er. Jeg var i aspirantkorpset i nesten 4 år med kornetten min.) Jeg var faktisk på full fart inn i puberteten min da de skjønte at jeg vokste meg ut av aspirant-ullgenseren og de små korpsbuksene – så neste steg for meg ble mansjettknappe-jakka, slipset og den høye hatten med dusk i hovedkorpset. Ikke fordi jeg var drivende dyktig på kornetten, men fordi de ikke lenger hadde noe valg når jeg sprengte de små genserne og blå buksene. De måtte ta meg inn i hovedkorpset, enten de ville eller ikke. 

Ikke si det til noen, men jeg lærte aldri notene. Jeg spilte på gehør. Jeg hatet det når dirigenten da at jeg alene måtte ta en halvfjers F# sånn helt ut av det blå. Det var for å sjekke om kornetten var stemt. Jeg tøyt bare ut en lyd mens jeg så på han mens han skjærte tenner. Traff cirka 1 av 1200 ganger på nota han bad om. 

Neida, sååå… 

Plutselig slo det ned i huet mitt som et lyn! Jeg kan kle meg ut som flyvertinne! Nærmere himmelen kommer man sånn sett ikke, vel? Torben ble jagerflypilot og en felles venn av oss som tilfeldigvis ramlet innom Lises Festfabrikk i Brevik fikk vi overtalt til å ta en flykaptein-uniform. Sånn ja, luftens helter var klare for lørdagskvelden!

Her er jeg sammen med en annen som tenkte utenfor boksen, Dr. Andersen aka Dr. Død. ! 😉

Det ble vellykket, absolutt! Faktisk så vellykket at jeg dro på meg en 14 timers søvn-runde i etterkant! Sårt trengt, kanskje. Det var uansett ufattelig deilig å få logget et så langt søvnstrekk…! 

Lag dere en deilig mandag når den ankommer!

…og besøk meg gjerne på Instagram også! ❤️

Hold ut, mammaer – bobla sprekker! ❤️

Jeg har herved møtt meg selv i døra. Altså, bokstavelig talt – møtt en mini me som utfordrer meg.

Herregud, jeg er helt sjokkert over de siste måneders utvikling av språket hennes. Det er forklaringer, forståelse, hukommelse, en enorm fantasi og et frodig vokabular – jeg er mildt sagt imponert!

Det er ganske imponerende å se skuespillertalentet i henne vokse frem. Hun lever seg inn i historier, lager stemmer og forskjellige ansiktsutrykk, og – som mange, mange barn før henne – hun faker følelser for å manipulere den godtroende mora si! 😂 Her er både furteleppe, haka ned på brystet og gnissing med knokene i øynene – for en herlig dramaqueen, akkurat som sin mor!

Jeg må innrømme at jeg skulle ønske jeg visste alt jeg vet idag om den lille 3,6 kilos ungen som kom til verden for 2,5 år siden. Den gangen var jeg sjokkert, redd og ikke minst ufattelig lei meg fordi jeg ikke følte meg som meg selv i denne nye situasjonen – eller så noen ende på det å ha satt et barn til verden som var fullstendig avhengig av meg. Jeg klarte der og da ikke å se for meg at hun på et tidspunkt kom til å bli mer selvstendig. Jeg trodde jeg måtte bære henne, leke med henne, amme, passe på henne, løfte, trøste, kose, passe på – HELE tiden – resten av vårt liv. Og hey, jeg liker å kose, trøste og leke med henne – men man kommer til et mørkt punkt der man bare låser seg inn på badet for å få noen få minutter for seg selv. Og det skal du gjøre. Den timeouten er med på å mildne frustrasjon og bygge ny energi. De få minuttene kan kanskje redde deg fra å gå fra forstanden. Så tro meg, det er innafor med en timeout, jeg unner deg å innse det.

Grunnen til at jeg sier dette er at jeg hadde en fin prat med ei venninne som er i nettopp den fasen, nøyaktig den fasen som var så enormt overveldende for meg. Og jeg kjente igjen tankene og følelsene hun forteller om, for jeg har hatt den samme praten med andre venninner også.
Dette med at de ikke klarte se for seg at livet skulle bli sånn noenlunde normalt igjen i fremtiden etter å ha fått barn, uten disse uendelige mange oppvåkninger om natten, konstant søvnmangel, kort lunte, mas, skrik, lek på gulvet og så skal man faen meg prestere i jobb og som noens kjæreste også – altså TRO meg når jeg sier at jeg kjenner meg så igjen! Livet med de minste kidsa er ikke bare rosenrødt og hyggelig – det er tider man noenganger tar seg selv i å angre også! (Jeg sier det høyt, jeg. Har ingenting å tape på det! Og så skal det nevnes av sosiale medier er full av lykkelig, flotte, elskverdige småbarnsforeldre i lykkerus og sløyfebånd og tyll – så sikkert noen som er uenig med meg i dette innlegget også..!) 

Men så vokser de. Og blir mer selvstendige. Vil leke alene uten mamma. Plutselig sover de hele natten. Plutselig sier de noen ord og dere kan kommunisere med annet en dikkedakke. Plutselig spør besteforeldrene helt spontant om de kan passe den lille arvingen, og du har plutselig en hel lørdagsformiddag på å lande kroppen! 

Plutselig en dag kjenner du at du har mer kontroll og blir tryggere – ja, faktisk begynner du å bryte ut av den bobla du har vært i de siste to årene og når den lille poden kommer bort til deg på sofaen, stryker på deg og sier – «Jeg vil gå å sove i den lille senga, natta mamma!» – Ja da føler man at man har erobret verden. Velkommen! 💕

…frem til hun ikke vil ha på pysjamasen, virker demonisert av det ikke blir lørdagsgodterier på en onsdag eller den store krisen det er at den røde fargestiften faller på gulvet. Eller at du bruker over 10 minutter på å få henne inn i bilstolen når vi har dårlig tid om morgenen, fordi hun skal KLARE DET SELV!!!!!!

This ain`t over, folks! 

Line

 

PS:

Tusen takk for de beste tilbakemeldingene på innlegget tidligere denne uken. Hver gang jeg åpner meg opp om slike ting så får jeg alltid en hel haug med nære og personlige tilbakemeldinger fra de som leser det – og jeg skal vel innrømme at mange av de meldingene er med på å finne felles trøst, men også perspektiver. Perspektiver fordi det er så mange der ute som har det vondt på grunn av savn. I lang, lang tid – selv om man lever helt fint videre. Jeg er takknemlig for at dere åpner dere for meg, det betyr enormt for meg – og jeg er heldig som har så fine som dere! ❤️

Den datoen.

Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at jeg hadde hatt det aldeles strålende den siste uka, men da ville jeg jugd for dere.

Sannheten er at jeg i forrige uke tok meg bittelitt vann over huet, men klarte å ro meg inn i løpet av helgen. Jeg burde skjønt at det var noe på gang. Det er jo denne tiden av året. Der alle andre feirer Halloween og den tiden jeg går med konstant tårer i øynene fordi det er dagen mamma døde.

Ironisk nok så var jeg på konferanse den dagen. I nettopp, enda mer ironisk, hjembyen til mamma. I byen hun jobbet og i byen hun elsket. I byen hun er gravlagt. Sandefjord.

Jeg trodde kanskje ikke det kom til å påvirke meg nevneverdig der jeg satt og slukte konferansens tematikk og deltok med mitt der jeg kunne. Det var helst da jeg la meg under dyna at jeg kjente at det var helt forferdelig å være i byen hennes samtidig som jeg visste at det ikke ble anledning til å besøke grava hennes denne gangen heller. (Jeg er dessverre ikke flink til å besøke grava hennes, og det er jeg ærlig på..) 

Full av elendig samvittighet våknet jeg opp med hovne øyne og trist sinn – og hele dagen ble vel akkurat sånn også. Og selv om det er noen år siden hun døde, så er det allikevell noe med denne dagen som bare tar så sinnsykt mye energi ut av kroppen min. Og ekstra forsterket var det kanskje at jeg var i byen hennes akkurat denne dagen, jeg trodde ikke det kom til å gjøre så inntrykk på meg.   

Dessuten har vi kommet til det punktet der ingen av oss sender tekstmeldinger på tvers for å minnes dagen heller. Det er forsåvidt greit, men mamma hadde selvsagt hata å føle seg glemt. Så jeg følte vel kanskje at jeg led litt i stillhet alene, for jeg fortalte jo ingen at jeg hadde vondt i hjertet mitt.

Helgen brukte jeg derfor til å kun hente meg inn. Og det gjorde jeg med å tilbringe tid med den aller beste jeg vet om når jeg er i mine emosjonelle berg og dalbaner, nemlig Maren. Etter en helg med verdens beste jente som stryker på meg og sier at hun elsker meg, så følte jeg meg veldig klar for uka igjen når den startet idag. Jeg fikk unnagjort en del jobb som lå halvferdig, og ære være den samarbeidspartneren som skjønte at det ikke var så veldig lett å levere til deadline en humoristisk tekst oppi den lille følelsesmessige bobla jeg var i. Det er fantastiske folk i bransjen min, jeg er utrolig heldig!

/Line Victoria

(Gressenke)livet er over for denne gang…

ÅÅ, herlige folk… Her kommer ett nattlig innlegg fra ei som føler seg litt som Tårnfrid for tiden. (Oj, det var en gammal referanse! Nå innså jeg plutselig at jeg er 80-tallsbarn!)

Jeg har vært gressenke i to uker nå, så alt er fremdeles litt på halv tolv. Jeg lo for meg selv når mammaene i aktivitetsgruppa til barnehagen vår fordelte oppgaver seg i mellom i forkant av foreldremøtet idag, og jeg ble ilagt ansvaret for… hold dere fast….Fruktfatet! Det er fordi jeg er dårligst på å bake og det vet ALLE, så da er frukt min greie. (Og ja, jeg glemte vaske den – sorry for det!) You had one job, liksom…! 😉

Så på vei hjem fra jobb var jeg innom den lokale Kiwien, grabbet med meg husmorspeedet mitt (Monster – også kalt fattimanns RedBull) og plukket litt fra fruktdisken. På vei inn i barnehagen og fremme ved barnehagekjøkkenet spiste jeg middagen min samtidig som jeg skjærte ananas i skiver og strødde Twist over fatet mitt med druer og noe annen frukt jeg ikke engang husker at jeg kjøpte og lot det stå til. En av mammaene hadde laget et lekkert fat med kjeks og sitronkake, og jaggu var det brownies på bordet også. We made it this year again! (Bra jobba, jenter. Jeg elsker at vi kan få lavterskel-snacks til å se så avansert og flott ut!)

(Her skulle det vært et bilde av benken med vårt eminente samarbeidsprosjekt, men det glemte vi i alt oppstyret.)

Jeg er så takknemlig for den fine barnehagen Maren går i, jeg kunne ikke vært stoltere. Jeg satt å felte tårer på nest bakerste rad da de viste oss en film med bilder og musikk fra Løvenes konge på popanlegget, det var så emosjonelt at det nesten rablet for meg der jeg satt med sminka falt ned på haka. Barnehagen hun går i er uten tvil mitt fristed der jeg kan stille de rare spørsmålene, lufte hodet og få gode råd fra de som jobber der. De har ansatte som ser hver eneste kid, følger opp og strør om seg med tonnevis av kjærlighet hver eneste dag. Ungen min er et lykkelig barn med gode verdier – takket være alle de fine folkene hun får tilbringe mange timer med hver eneste ukedag. Jeg er de evig takknemlig for at Maren er trygg, sosial og full av klemmer – og jeg elsker at hun syns barnehagen er et like godt sted å være som jeg syns det er å levere henne til. 

Heldigvis for alle barn og foreldre i Bamble, så har vi fantastiske barnehager i kommunen vår. Sånne ting er viktig når man produserer unger og løfter innbyggertallet. Det er derfor jeg alltid fremsnakker kommunen min på det aller varmeste. At jeg flyttet tilbake til Bamble etter ti år i Oslo har jeg definitivt aldri angret på, jeg skulle bare ønske at flere fikk øynene opp for Solkyst-kommunen halvannen time sørover fra Oslo. Jeg bare sier det – om du vil flytte hit så si ifra, så skal jeg sørge for at du får all den informasjonen du trenger om my hood for å komme med flyttelasset ditt! (Ja, jeg burde faktisk jobbet for kommunen som en slags innkaster…!) Vi er 16.000 mennesker men ønsker oss enda flere! ❤️

Nå venter en ny fattimans-redbull før jeg kaster meg over litt administrativt dritt som er like kreativt og inspirerende som en slitt dobørste. 

Vi snakkas!

3 år siden vi kjøpte huset!

Reklame | inneholder linker til Jotex

Herregud, nå har vi eid dette huset i 3 år allerede…! Om vi har gjort mye med det? Neeh.. Det var et par vegger som fikk litt farge i barselpermisjonen min, men planene om utskiftning av gulv og oppussing av kjøkken utgikk ganske glatt etter å ha bodd seg inn her… Jeg tåler foreløpig å leve med gasskomfyr (fancy-pancy!) og en kjøkkenvask som er stor nok til å romme en 38-åring. (Dont ask!)

Det er faktisk litt morsomt at det er tre år siden jeg gjorde trappa vår mye finere ved noen enkle grep. Jeg får – uten unntak – ALLTID spørsmål om trappetrinnsteppene som har ligget der, hver gang de syns i bakgrunn på snappene eller bildene mine.. Det skjønner jeg godt! For det er små fint, og nå deler jeg gjerne en link med dere til trappeteppene mine! 🙂

Faktisk så var den egentlige planen at det bare skulle være midlertidig frem til vi fant en annen løsning for trappa, lite visste jeg at dette skulle vise seg å bli et av de BESTE tingene jeg gjorde i huset etter at vi overtok…! Og så hadde jeg selvsagt mine tanker om hvor lenge det kom til å holde, men jeg kan vel med hånden på hjertet si at dette har levd til langt høyere enn jeg hadde forventninger om. Er ikke det deilig når det skjer?!

3 år gamle, og fremdeles like fine! 😍

Trappeteppene kjøpte jeg altså i kremhvit, en farge jeg kanskje ikke så for meg kom til å holde seg så flott i tre år – men akk, der tok jeg feil igjen. De har blitt trampet ned av vernesko, gummistøvler, sølete barneføtter og høye heler. Vi har sølt kaffe, saft, morsmelk (!) sjokolade og brødskive med syltetøysiden NED på trappeteppene. Men likefullt holder de seg fine og rene ved hjelp av vanish når uhellet først er ute. Og nei, det er vel strengt talt kun når jeg sølte kaffe og syltetøy jeg tok i bruk vansihen, haha! 

På bildet over har jeg hentet frem et trappetrinnsteppe jeg har hatt til overs fra pakken jeg kjøpte – og det er ikke store forskjellen å spore på den som har ligget der i tre år og den som aldri har vært i bruk!

Teppene gir en veldig varm følelse i en til vanlig så steril, hvitmalt trappeoppgang. Det var også målet. Det blir betydelig demping også, hvis du sliter med rabalder i trappa når man går i den. Trappetrinnsteppene er festet med supersterk dobbeltsidig teip som allerede er festet til hver og et trappetrinnsteppe, så man tar av papiret på teipen og setter på. Og det HOLDER!!!! Jeg har ikke måttet justere eller feste noe på nytt, og det er ingen steder teppene har løsnet fra trappa heller. På tre år!!!

(Over ser du den dobbeltsidige teipen. Du drar da av plastikken på den hvite firkanten og den gule stripa og VOILA – sett på trappa. Tok meg 3-4 minutter!

Jeg får masse skryt for disse, for trappa er rett og slett blitt mye koseligere og penere spør du meg. Nå er planen å få på plass litt grønne planter og litt fine lykter – så tror jeg faktisk ikke jeg trenger å gjøre så veldig mye mer. 

Her er bildet fra hjemmesiden, de er litt flinkere til å style…! 😉

Og hvor har jeg kjøpt de? Jo det skal jeg fortelle deg – de er kjøpt HER, og for en normal trapp med opp til 10 trinn er prisen ganske så lommebok-vennlig! ❤️ En av de beste investeringen i huset noensinne – og det finnes et fint utvalg av både farger og materiale du kan kjøpe slik at det passer din trapp perfekt! (Finnes både mer lodden, mer rue og enda mer “kontoraktige” hvis det er den stilen du vil ha… Her finner du de alle sammen samlet, knock yourself out…!) 

Sorry at jeg har brukt så lang tid på å lage dette innlegget – jeg burde gjort det når folk begynte å mase for noen år siden. Men NÅ er det gjort, jeg elsker å tipse dere om sånne kjøp!

Jeg tar mer enn gjerne imot interiørtips fra noen som kan det – for dette er ikke helt min gate…! Jeg er vel kanskje litt for glad i det praktiske og koselige fremfor det stilige og estetisk riktige, haha!

/Line Victoria

Livstegn.

Det var ikke meningen å plutselig bli MIA (Missed in Action) den siste uken. Mange av de som følger med i   mine øvrige sosiale mediekanaler har i hvertfall skjønt at jeg ikke er død selv om jeg har vært fraværende på bloggen!

Innlegget jeg skrev sist vekket endel diskusjon i kommentarfelt i internettverden, og ingenting gleder meg bedre enn at folk deltar i debatt med voksent språk, gode argumenter og tilbakemeldinger – og det er jo akkurat slik jeg kjenner leserne mine. Jeg tror nok at de største motstanderne av innlegget mitt ønsket å tilegne meg meninger jeg ikke hadde, for noen der ute bare eeeeelsker å misforstå og vri og vende på det jeg skriver. Målet var uansett sluttpunktet i innlegget mitt – at vi kommer fryktelig langt med å strø om oss med kjærlighet, godord og trygge rammer, og så går det antageligvis heeelt fint å si at ungen vår er flink når hun spiser opp maten, knytter skolisser eller tisser på potte. Det er noen få superpedagoger som har sendt meg linker til at barna kan risikere å bli narsissist som 15-åringer, og brukt typiske idolforeldre (foreldre som roser tonedøve unger opp i sky, før de får en skikkelig kalddusj på idol-audition) – men jeg tror det er et laaaangt steg fra der jeg roser Maren og sier hun er flink til å pusse tennene sine til at jeg totalt ignorerer det faktum at hun ikke har noenting på en scene å gjøre. Da handler det ikke om at man sier at barna er «flinke» til å spise opp maten som 2-åring å gjøre, da handler det om å bevisst ikke ta inn over seg at kidden kanskje bør revurdere sangkarrieren og være dønn ærlig på det. Vi må helt seriøst prøve å heller være gode foreldre med masse kjærlighet  – fremfor superforeldre med pedagogiske tilnærminger i absolutt alt vi foretar oss, det er ikke rart en stakkars mor blir sliten!

Forøvrig er det noen som har kommentert at jeg er en omvendt mammapoliti som kritiserer andres måte å oppdra ungene sine på, om du tolker innlegget mitt dithen så er det jo bare å beklage at du følte deg truffet – tanken bak var å be folk roe reka og ikke tenke så mye – ikke kritisere superpedagogen som gjør alt rett og ei heller hun som gjør så godt hun kan uten master i pedagogikk og 14 COS-kurs på cv`en sin.

Men det er ikke derfor jeg har vært borte fra bloggen. Det har rett og slett vært basert på noen valg denne uken. Jeg trengte rett og slett å fokusere på jobb og gressenketilværelse. Det ble vanskelig å finne tid til å sette seg ned med det gøyeste jeg vet på kveldene, så jeg måtte rett og slett prioritere litt annerledes!  (Jeg har som noen også skjønt noen prosjekter ved siden av som jeg ikke har snakket noe om foreløpig, så når det blir avslørt så er jeg ganske sikker på at dere unnskylder meg for litt fravær innimellom..! 🤫 )

Helgen har vært veldig koselig med overdose Maren-tid. Det er fantastisk å se hvordan hun vokser til og utvikler seg til å bli en herlig liten dame. Med språket relativt velutviklet er det mange latterbomben når setningene kommer trillende. 

“-Hva jobber pappa med?” «Pappa jobber på den store båten!»

“-Hva jobber mamma med?” «Mamma jobber med å kjøpe bleier på butikken». (Jeg er veldig usikker på hvorfor hun tror at det er jobben min å kjøpe bleier på butikken, men det er i hvertfall bedre at hun sier det enn det hun har sagt tidligere –«Mamma jobber med fonen!» (Iphonen…! 😅)

Nå venter familiemiddag hos Mimmi og Bestefar! ❤️

/Line Victoria

Ikke si at barnet ditt er flink! 

Jeg prøver å styre unna diskusjoner som blir i overkant pedagogisk for meg. På nettet leser jeg om foreldre som ikke ønsker å bruke ordet «nei» i oppdragelsen av sitt barn, og som konsekvent kaller arvingen «Hen» fordi de ikke ønsker at barnet skal ha føringer på hva slags kjønn det er før det kan bestemme selv. (Parten my French, men oh Lord..)
Dytt deretter inn en dæsj vaksinemotstandere som mener man får autisme av sprøytene alle vi andre er svært opptatt av at barna våre får for å redde liv, så kan kanskje du som meg se for deg denne mammaligaen av kvinner i flagrende skjørt og store mensen-tekoppene i hendene herje sammen.

Jeg styrer som sagt vanligvis unna slikt, men her forleden oppdaget jeg en interessant diskusjon. Du skal nemlig ikke si at barnet sitt er flink når det gjør noe riktig eller bra! At det var..?

Rett i tenkeboksen skled jeg inn på alle fire: «Så flink du var til å ta på skoene, Maren!» «Nå var du flink å høre på mamma, tusen takk!» og «Du er kjempeflink til å telle til ti, Maren!» var bare tre av de MANGE oppmuntringer jeg har gitt Maren idag. Alle med ordet «flink» i seg. 

Hvorfor er det galt? Altså, jeg er like forstyrra og stressa som deg, for visstnok mener denne ligaen av mammaer at det er skadelig å bruke ordet «flink» når man roser barna sine. Man skal nemlig i følge denne måten å oppdra barna på, ikke ha fokus på hva barnet presterer. Man skal unngå å bygge opp selvtilliten, men ha fokus på selvfølelsen – for barnet kan da tro at mamma er mer glad i meg når jeg er flink. Jepp – det var på dette tidspunktet jeg datt ut. Sånt blir jeg bare helt matt av.

Jeg vet ikke med dere, men jeg forteller Maren at hun er flink når hun spiser opp maten sin eller tar på seg skoene sine selv. «Ååå, så flink du er!» Og det kommer jeg til å fortsette med.

Det er visst helt feil. Alt er feil. Hun er nemlig ikke flink, men «du viser mamma at du kan klare å gjøre den oppgaven selv og da blir mamma veldig stolt og glad for at du gjør det riktig, så nå bygger jeg selvfølelsen din Maren på 2,5 år, fordi det er mer riktig enn å si at du er kjempeflink for da bygger jeg bare selvtilliten din, og det er ikke bra!». 

Jeg har riktignok skjønt dette med å bruke ord om følelser og alt det der, da.

«-Jeg skjønner at Maren syns det er spennende å stikke en gaffel inn i stikkontakten, men mamma har et ønske om at du lar vær å gjøre det – fordi kan Maren bli skadet og havne på sykehus – så det er best å la det være?!»

Istedenfor den vanlige «-NEEEEI!!! IKKE GJØR DET!» Som funker i de aller fleste tilfellene der hun sitter med gaffel i hånden og stikkontakter uten babysperring.  

Selv har vi en liten prins i plastikk (en bitteliten figur til et dukkehus som Maren er veldig opptatt av. Eva forelsket i. Uansett, hun adlyder prinsen som om hun skulle vært dødelig forelsket i han.
«-Prinsen sier at du burde ta på deg skoene!» «-Nå ser prinsen at du kaster mat på gulvet, og da blir han litt trist for han har jo sagt at maten skal spises…!»

Jeg har en anelse at dette er noe den noe eksentriske mammaklubben ville klubbet fullstendig ned.

Slik de gjorde med den fantastiske «belønningsmetoden» alle vi barn er oppvokst med. Klistermerker for dobesøk, godterier hvis man lover å oppføre seg pent, og «du skal få gå fra bordet hvis du tar tre biter til av brødskiva!» Det er visst fullstendig feil det også, man skal altså ikke rose barna sine og si de er flinke – og man skal definitivt ikke true de med å ta fra de frynsegoder hvis de ikke gjør som mamma sier. Vel, her kjenner jeg meg igjen, og når jeg leser disse ultrapedagogiske tilnærmingene man skal ha til barnet sitt så må jeg jo innrømme at jeg tar meg selv i å tenke at jeg gjør alt helt feil. 

Hvordan i alle dager har det kunnet gå så bra med store deler av barna som har blitt født og oppdratt de siste århundrene FØR denne poppis-kulturen med ekstrempedagogisk tilnærming til barnet dukket opp de siste årene? Vi må jo hatt flaks når våre foreldre brukte sunn fornuft og ikke en tykk lærebok eller grupper på Facebook der de forteller hvor barnemishandling det er å bruke time out i barnehagen? For ja, time out må til i denne familien, sånn er det bare. Sjeldent, men veldig bra for å vise konsekvenser. Selv ble jeg sendt til rommet hvis jeg var ekstremt ulydig. Jeg visste at for å komme ut så måtte jeg be om unnskyldning, så var det en klem og kos og så var alt bra igjen – men jeg LÆRTE i hvertfall!

Å samsove er visst det beste man kan gjøre for barna sine i denne gruppen. Helst i så stor seng at hele familien får plass. Her er tips til både bygging av trippeldobbeltsenger og hvordan gi avkall på sitt eget privatliv for barnas beste. Rett skal være rett, jeg samsov lenge med Maren – men det var kun av egoistiske grunner. Jeg hadde puppen ute og merket ikke at jeg ammet i søvne engang, så jeg logget gjerne 10-12 timers søvn takket være samsoving. Det slo meg aldri at jeg på dette tidspunktet gjorde det mest pedagogisk riktige visstnok, jeg gjorde bare det som passet meg og min familie best. Andre bruker bedsie-seng og noen har eget rom til babyen fra fødsel av. Ingen skal komme å si at noen velger rett og andre velger galt, vi velger etter egen magefølelse. 

Jeg er så redd for å skape ei pyse, jeg! Jeg er redd for at ungen min skal tro at hele verden kommer til å møte hennes følelser med vennlige og pedagogisk riktige ord hver gang hun møter på en pillråtten sjef, en ugrei ekskjæreste eller sur venninne… Jeg vil gjerne fortelle henne at slik er det faktisk ikke. På et tidspunkt i livet hennes kommer hun til å bli kjeftet på, såret og møtt med konsekvenser. Kan vi ikke lære barna våre litt om den virkelig verden og fremdeles ha fokus på at barna våre skal få vokse opp i en trygg og kjærlig familie, selv om jeg skriker «NEI!!!» når hun putter gaffel inn i stikkontakten eller sier «-Du er så flink!!!» når hun pusser tennene?

Er det et sted vi skal ta oss sammen så er det i vårt eget hode. Bruk sunn fornuft, be om hjelp når du trenger det – og STOL PÅ DEG SELV i mammarollen. Flertallet av verdens befolkning har oppdratt både flinke, snille og veloppdragne barn uten å være medlem i slike grupper på sosiale medier. 

Har vi virkelig tid til å bekymre oss slikt også? Nei, gi barnet ditt trygge rammer og masse kjærlighet og vis følelser – så kommer det til å gå aldeles strålende med de fleste av oss! 

Klem fra en ikke spesielt feilfri, men fremdeles en relativt god mamma! 😃

/Line Victoria

(Jeg har mye gøy på Instagram – besøk meg veldig gjerne der også!)

Pynte seg for butikkbesøk? Nei, ærlig talt.

Jeg er glad for at jeg ikke har malt et bilde av et perfekt liv. Jeg har det godt – og ingenting å klage på, men livsstilen og min lille boble er udiskuterbart likt svært mange andre familieliv. (Med noen unntak, dog.) Det er deilig at jeg ikke trenger å bevise noe annet, for å si det sånn! Ikke noe privatjet, au pair, kokk, merkeklær, personlig trener eller en mann som tar ufattelig flatterende bilder av meg i photoshop. Det er bare helt vanlige meg.

Jeg har forøvrig falt bakpå med ALT jeg skulle dele med dere siste uka. Årsaken er innloggingsproblemer på bloggen min, og så falt det meg ikke inn å fikse det før jeg faktisk hadde tid til å gi lyder fra meg. Da får jeg desto mer å fortelle dere denne uken…! 😉

Jeg er som mange skjønner ikke fin på ting. Jeg ser at jeg sparer uendelig mye tid og er ekstremt effektiv om jeg bare senker skuldrene litt og ikke bruker masse tid og energi på å f.eks stæsje meg før for eksempel nærbutikkbesøk – og det er veldokumentert! Her har både ei venninne jeg møtte på parkeringsplassen utafor butikken og han som jobber i kassa på Kiwi sørget for å forevige den ikke så veldig jålete bloggeren henholdsvis torsdag kveld og lørdag ettermiddag! 😅

(Pysjbuksa til Torben og AP-genseren min. Og barbeint i Torbens flippflopps. Torsdag kveld og jeg var tom for velling!)

…ulltrøye og strikkegenser over en Locopoco-joggings. Ei heller sokker i flippsfloppsa her heller. Sjekk ut mitt ENESTE kjøp denne dagen som jeg holder i hånda denne lørdagen…!

…men jeg er fremdeles blidfis da! 

Noe annet jeg sparer mye tid på er å senke terskelen for middager. Mat er mat! Billig, næringsrik og helt ordinære middager laget på maksimum 20 minutter, helst 2. Herregud, det sparer jeg så mye tid på. Istedenfor å henge over grytene i timesvis så får jeg tid til å pusle med mine saker eller underholde Maren. (Maren er som tidligere nevnt veldig bedagelig anlagt, så hun går som regel rett fra bilen til senga si for å slappe av der etter barnehagen, før middag.) Vi hadde storfint besøk av min kusine med mann og tre herlige smågutter – så det var relativt lytt under taket fredag kveld! Men apropos terskel for middager da – jeg knallet til med 1,2 kg oppkuttet kyllingfileter, Bali kyllinggryte på toropose, villris og nanbrød – helt perfekt bankers og alle var fornøyde!

Vil du ha et annet genialt tips til middag?
Folkets Favoritt sin lasagne som du finner i frysedisken (jeg finner den på Kiwi, usikker på andre steder som fører den…) og blomkålsalat! Hvis lasagnen er ferdig tint i kjøleskapet er steketiden ekstremt kort – og blomkålsalaten kan du lage så du har stående i kjøleskapet til 3-4 middager fremover! Bare sier det, helt gull for oss som vil ha smaken av hjemmelaget men ikke har tid (eller ork) til å mekke.

Bildet over er fra frokosten jeg tryllet frem klokka 11.00 idag, søndag. Både mann og barn lå fremdeles i senga. Asså, de sovehjertene der altså!! 😍

Resten av dagen tilbragte vi faktisk innendørs – Maren klarer helt fint å slappe av og leve bedagelig i søndagstempo (har hun alltid gjort) så fikk jeg tid til å gjøre minst mulig jeg også.

Håper dere har hatt en deilig helg, folkens! Jeg kommer langt sterkere tilbake den kommende uken nå som innloggingen er i orden igjen! Ellers er det jo selvsagt stas når jeg har så mange engasjerte  følgere på Instagram da –   som jeg underholder i tide og utide, hahahah! ❤️

Line Victoria