Konturene av en joggerumpe?

Okey, da er jeg i gang. Til morgenen idag møtte jeg opp hun som to dager tidligere hadde gitt meg romperaketter over disk på Brottis, for å lære å løpe litt. Ja, jeg veit – det er små forhold i Bamble. Her jogger man med de samme som anbefaler deg mageregulerende noen dager tidligere.

Jeg prøvde meg selvsagt med å sno meg unna den laaaaaange bakken opp til selve “jogge-løypa”, men hun mente at det var god oppvarming. Jeg mente at det var en kraftanstrengelse og treningsøkt i seg selv, og vi ble tilslutt enige om at vi skulle GÅ opp den laaange bakken, og starte joggingen på 1 minutt derfra.

Alt i alt: 2,2 km på 20 minutter. Ikke noe å rope hurra for nei, men husk at den ene bakken opp er seig som fy! Jeg bestemte meg faktisk for at bakken heretter skal utelates fra løperutinen jeg nå skal ha på plass, klokka skal faktisk ikke startes før jeg er i toppen av bakken, flat mark og runde rundt Dammane (Egentlig Dammene, men på grunn av språklig forurensing så sier vi Dammane på ekte Bamblisk)

Jeg så i speilet at jeg faktisk ikke så så himla teit ut i løpeoutfit. Faktisk kan jeg strekke meg til at jeg syns jeg nesten så konturene av noe jeg kan like å se ut som! Det er utrolig hvordan sykt trange løpeklær holder mage/rompe, lår, kneskåler og pupper på plass i noe som kjennes som det er limt på kroppen.

Dog må jeg innrømme at jeg ble tatt litt på sengen av engasjementet deres folkens! Herregud, så latterlig moro! I løpet av kvelden igår hadde jeg intet mindre enn 4 stående invitasjoner fra folk som bor i nærområdet om de kunne bli med å jogge dagen etter! Nå ble det Maria jeg tok turen med idag, men jaggu skal du se at vi plutselig blir flere!

Og veit dere – jeg gjennomførte! Det gikk aldeles strålende og jeg må innrømme at jeg kjente litt på den stoltheten etterpå! Det var da så himla motiverende å faktisk KLARE det, selv om de fleste kanskje tenker at – “ehh… 1 minutt løping, 3 minutter rask gange – det er ikke akkurat maraton du er igjennom ass..” Men det driter jeg i, for min kropp har aldri vært motivert for løping, før NÅ! Plutselig skjønte den og huet mitt at det faktisk er håp der langt inni skrotten!

Nå tror jeg kanskje jeg må plastre meg fra topp til tå med Compeed, for nå som jeg har fått ferten jogging så høres det ut som rett hylle på apoteket å legge pengene sine fremover. Maria fortalte om en gnagsårstift eller noe, jaggu har verden gått videre siden siste jeg hadde på meg joggeskoa! 🤪

Ikke glem å melde deg inn i løpeklubben til Desiree (og meg!) Over 9000 medlemmer, det er mye tights og fargerike joggesko samlet på en plass, det!

Dette var det fineste bilde jeg fant av meg selv etter løpeturen:

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

 

Kan man lære seg å jogge en 20-minutters tur, på 5 uker?

Tenk om – i fremtiden, at jeg tar på meg løpesko, klistre på meg gnagsårplaster og trer på meg treningsbukse og roper på vei ut av døra – «jeg bare tar meg en løpetur, jeg!». Det har sånn ca aldri skjedd, for all løping for meg tilsvarer en hel del uffing, selvmedlidenhet, syre i beina, i så lavt tempo at de hofteopererte på Ekstrand tar meg igjen med rullatoren sin. 

Tenk deg å bare jogge i 5 eller 10 kilometer med musikk på ørene helt uten stopp. Og komme tilbake og faktisk LIKE følelsen av å ha brukt kroppen aktivt i 20-30-40 minutter, og ikke kveile seg sammen nede hos lillesøster i gata nedenfor fordi jeg gruer meg til hjemturen. 

Tenk å være en av de som finner glede, motivasjon og lykke i å jogge disse få kilometerne, for så å kjenne på den gode følelsen «alle» snakker om etter en treningsøkt. Ahh..

Jeg har aldri vært noen jogger. Dels fordi jeg har hatt så store pupper at det rett og slett ikke tar seg ut, men også fordi motivasjonen svikter etter 200 meter fordi jeg faktisk ikke er godt nok trent til å tåle belastningen. Hvor mange ganger har jeg ikke kastet meg ut døra for så å segne om i bunnen av bakken av utmattelse? Da har jeg altså løpt 300 meter i nedoverbakke! Ikke gjør det godt for kroppen – men verst er det for psyken. Er jeg SÅ dårlig på å gjøre noe alle i utgangspunktet kan fra 2-års alderen? 

Så min utfordring til Desiree er å fortelle meg hvordan jeg kan lære meg å jogge. Og vi må starte så forsiktig at det nesten burde vært ulovlig å kalle det jogging. Jeg må ha en oversikt over hvor mange minutter (sekunder?) jeg skal gå og hvor mange minutter (sekunder!) jeg skal jogge lett. Så jeg kan lære meg, helt fra starten av, å jogge. 

(Sorry for elendig bilde! Det ble mobilkamera denne gangen!)

Jeg snakket med Desiree om dette da vi trente sammen på torsdag. Hun sa noe utrolig lurt som man bare må innsé først som sist. 

«Følger du et program som tar deg fra null til hundre, så vil du omsider nå målet. Men det kreves at du jobber deg trygt mot målet og ikke kaster deg ut i det fra dag en på nivå 12 liksom!»

Jeg skjønner hva hun mener. Hun mener at jeg må starte forsiktig og gradvis utfordre meg litt og litt. Jeg kan ikke forvente å løpe 5 km i morgen i et strekk. Men jeg kan sette meg som mål at jeg skal klare det et gitt tidspunkt. Innimellom der krever det at jeg FØLGER planen slavisk for å få den riktige progresjonen. 

Kan man lære seg å jogge OG like det? Kan jeg bli en av de som setter av 20 minutter for litt joggings etter lunsj? HAR DU LYST TIL Å JOINE MEG?

I såfall er det verdt et forsøk. For uansett hvor mange øvelser jeg tar her hjemme i fristundene mine, så har jeg ikke den samme «åh, det var skikkelig godt for kroppen min!»-feeling som jeg tror alle joggere har etter en løpetur. 

Desiree har et genialt løpeprogram jeg har utrolig lyst til å teste ut. Der starter man heeeelt i bunn. Faktisk starter man med hodet, og deretter beina. En sakte, men sikker progresjon hver eneste dag. 

Første uke ser slik ut, og dette er en plan for uken jeg er helt sikker på at selv -jeg- får til og som du husker, kan jeg, så kan du også! (Oppskriften over har jeg fått lov til å låne av e-boka til Desiree som du kan kjøpe HER – (koster 99,-)  så hvis du vil laste ned hele “Knekk Løpekoden”-boka, så er den der! Der kan du, hvis du er litt bedre trent enn meg, hoppe rett til uke 3-4, men jeg har bestemt meg for at jeg faktisk må starte fra scratch for å få motivasjonen og prestasjonsgleden det gir meg å klare uke 1 og 2. Det er en god start, syns jeg.

Desiree har en løpegruppe jeg har blitt medlem i nå. Der har jeg lyst til å møte likesinnede som kanskje også er heeeelt på bunnskalaen av det som er mulig når det kommer til erfaring innen jogging. Jeg har utrolig lyst til å invitere dere inn i den gruppen (fått velsignelse av Desiree!) og bli med meg fra 0 til 100 med joggesko! Så klikk HER for å bli medlem av Facebook-gruppa som Desiree har laget for de som vil knekke løpekoden, og bli gjerne med de motiverte og fine folka der! Jeg GLEDER jeg meg til å ta fatt på joggingen med dere! Jeg starter i morgen, når starter du?

/Line Victoria – Supporterfrue

Vil du ha ujålete oppdateringer fra Supporterfrue? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

 

Helsemistah Bent Høie, det funket å vise finger`n til barselpolitikken din!

For nøyaktig et år siden våknet jeg opp til meg selv på forsidene av riksavisene. Jeg hadde skrevet et innlegg med adresse til «vår egen» Helsemista`h Bent Høie, med en enorm bønn om å faktisk høre på oss det angår og ikke sitte der å knote med kalkulatoren sin. Jeg var trist, lei meg og ufattelig forbannet over hans visjon om et fast-track i barselomsorgen – der han fremsnakket det å sende kvinnen ut av barselsenga 6-8 timer etter fødsel for å spare penger på barselkvinnene. Å redusere liggetiden for barselkvinnen for å kutte kostnadene, mente han var en god idè. Mannen som ikke har født et eneste barn og har utdanningen sin fra hotellbransjen. (Jeg har selv jobbet i hotellbransjen og er enig at effektivitet er viktig, men i dette tilfellet må du lytte til fødekvinnen, leger og helsepersonell, – ikke diplomet fra Hotellhøyskolen og kalkulatoren din, Bent.) 

Jeg opplevde et stort engasjement rundt blogginnlegget mitt, omkring 800.000 mennesker leste innlegget og saken i VG. Helsemista` Høie sendte både pressepolitisk talsmann etter meg og fikk mamma-Erna til å tale i Stortinget og si «det vakke sånn vi mente det, daa..». Ingen forklarte Christina eller meg hva de eeegentlig mente, så mye klokere ble vi ikke.
Så ble det lagt lokk på fra de blå. Vi hørte liksom ikke mer om den saken, og ingen ville garantere at planen ikke var å få barselkvinnen ut 6-8 timer etter fødsel. Målet til de blå var fremdeles det samme, kortere liggetid for barselkvinner, kommunene skulle overta ansvaret få timer etter fødsel. Jeg kneip beina sammen, for ikke faen om jeg skal ha flere barn når Bent Høie står å lurer i korridorene for å telle antall timer jeg bruker på å hente meg inn etter fødsel. (Det er derfor fødselstallene du er så bekymret for går ned, Erna. Jeg er en av de som ikke tør å få flere unger så lenge du sitter på taburetten med Høie i din regjering.) 

Eneste jeg ønsket meg var noen som kunne GARANTERE at vi, hvertfall førstegangsfødende, kunne bli i 3 dager i barselsenga vår på sykehuset – uten at noen i det hele tatt skulle dra i lakenet vårt og kaste utålmodige blikk på klokka. Selv fikk jeg tre fantastiske døgn på Sykehuset Telemark med all den hjelpen jeg kunne få, men med alle de meldingene og historiene jeg fikk i etterkant av fødemammaer gjorde at jeg skjønte at jeg var en av de ytterst få som var så heldig å føde en plass der Bent Høie`s mailer havnet i søplepost når han bad personellet om å stramme inn kostnadene på liggetiden til barselkvinnene.

Christina (Konatil, som også engasjerte seg med dette innlegget) og jeg ble invitert til Stortinget for å møte Hadia Tajik i Arbeiderpartiet. Hadia både ringte og mailet meg kort tid etter at jeg la ut mitt ett første blogginnlegg – fordi hun ville vite mer om denne saken som opprørte oss kvinner så voldsomt. Tiden rundt bordet på kontoret til Hadia ble brukt til å drikke kaffe, prate om såre brystvorter, barselomsorg og gryende fødselsdepresjon – men først og fremst ble vi lyttet til og det ble gjort notater. Å i det hele tatt bli hørt av noen som faktisk kan gjøre noe med saken, var uendelig fint. Det var en felleskapsfølelse jeg aldri har kjent maken til. Tenk at våre erfaringer og tanker kan være med på å endre noe? Garantere noe, kanskje? Christina, jeg og 55.000 andre fødekvinner det året, ønsket oss nemlig garantier for at det ikke skulle bli som Bent Høie og kalkulatorene hans mente det skulle bli. 

Jeg har hørt så vonde historier det siste året. Mange av historiene handler om kvinner som ikke tør å si ifra at det føles galt å dra hjem med nyfødt baby kun timer etter fødsel, og kvinner med barn som de første levedøgna har hatt problemer som enkelt ville vært plukket opp i en trygg barselseng på sykehuset. At noen følte at de ble jaget ut for å gjøre plass til «noen som har det verre». Førstegangsfødende vet ikke bedre, vi lytter til de som gir oss beskjeder de dagene der. Vi er i grunn ikke i stand til å kjempe for å få ligge de dagene vi faktisk trenger for å føle oss trygge. Hvis noen ber oss om å dra, så gjør vi det. Dessverre. Vårt mål har vært å bli hørt når vi sier at kvinner ønsker seg garantier på at vi kan få bli i opp til flere døgn, slik at vi kan være så trygge vi bare kan når vi går ut av sykehusdørene med den førstefødte. Noen klarer nok Helsemista`h Bent Høie sitt mål om å spankulere ut dørene 6-8 timer, men poenget er at vi ikke ønsker det presset på oss! Det er ikke mer enn noen tiår siden mødrene våre ble liggende to uker på barsel, nå snakkes det plutselig om et mål om timer! 

Men idag rundt klokken 10.00 vedtok Arbeiderpartiet dette på Landsmøtet sitt:

  • Førstegangsfødende som ønsker det sikres minimum 3 dager på barselavdeling eller sykehushotell etter fødsel.
  • Det er stor variasjon mellom sykehusene i Norge hvor lenge man blir værende på barselavdeling etter fødsel. Behovet for oppfølging av jordmor, lege og støtte de første dagene er viktig for mor og barns helse og bør styrkes. 

 

Dette, min fine lesere og andre 55.000 kvinner som føder hvert eneste år, er grunnen til at jeg nå forstår at det faktisk FUNKER å si ifra når Helsemistah Bent Høie og regjeringen hans rasler med kalkulatorene sine. At det er faktisk er mulig å engasjere seg politisk og ikke minst at man kan klare å bli hørt når man tør å si ifra at ting ikke er greit. At disse to setningene står i manifestet til Norges største parti betyr intet mindre enn at Christina og jeg, mammabloggerne fra distriktsnorge, ikke bare har blitt lyttet til over en kaffekopp – men også blitt hørt når Arbeiderpartiet skriver ned alt de står for! 

Dette er i mine øyne intet mindre enn fantastiske nyheter! 

Kjære Christina, vi klarte det! Norges største parti har vedtatt at de skal kjempe for saken vår, som omfatter 55.000 kvinner hvert eneste år. 

Og til deg, Bent Høie. Et år har gått og jeg har fremdeles ikke hørt fra deg. Eneste jeg ønsket meg var at du skulle slå på tråden å berolige meg, som min Helstemistah. Men idag, her fra Bambles solkyst, står jeg å ser nordover mot hovedstaden og viser styggefingeren min til din elendige barselomsorgspolitikk. Nå kommer det snart to slitne småbarnsmammaer med et helt Arbeiderparti i ryggen og rydder opp etter deg Helsemistah. Det må jo være litt flaut. 

 

Desiree tar grep!

Hadde en skikkelig bra, etterlengtet økt med Desiree idag. Jeg trengte noen veldig enkle øvelser jeg kan gjøre hjemme, for nå begynner jeg å bli lei av planke og Jumping Jacks – som i grunn er de eneste øvelsene jeg husker når jeg står der i tightsen. Men idag ble jeg introdusert for STRIKK! Asså – hvorfor har jeg ikke skaffet meg dette tidligere? Hvorfor har jeg ikke brukt et par hundrelapper på et så utrolig genialt produkt tidligere? Mulighetene med strikk er jo enorme, man kan i utgangspunktet bare lage sin egen øvelse med strikk hvis man vil!

Idag gjorde vi…(nå må jeg holde tunga rett i munnen)… Vi gjorde 6 ulike øvelser 3 ganger. Tror jeg. Jeg husker egentlig ikke, for jeg blacket ut et sted mellom oppvarmingen og Desiree sin stemme laaaangt der borte i tåkesynet…: “-Er du klar for første øvelse?”.
Jeg trodde faktisk oppvarmingen var godt nok for et blogginnlegg, jeg. Men hun er faktisk blodseriøs. Hjelp.
Vi jogget litt frem og tilbake, men fant ut at det var så vanskelig å prate høl i huet på Desiree samtidig, så vi måtte gå den ene veien og jogge forsiktig tilbake, frem og tilbake sånn cirka noe som kjentes ut som timesvis. (Det var fem minutter, jeg er bare helt dryg på overdrivelse.)

Så utrolig godt å få litt spark i ræva av Desiree idag. Jeg innrømmer gjerne for henne at jeg er lat og lager unnskyldninger når det kommer til trening. Av en eller annen grunn så mister jeg motivasjonen veldig lett hvis utviklingen går for sakte. Så nå endrer vi litt på rutinene mine, som vil igjen endre litt på innstillingen min – slik at jeg faktisk ser en raskere forbedring. Jeg må faktisk sette meg ned å finne en milepæl jeg vil nå i løpet av relativt kort tid. Milepæler på milepæler er fremgang! ❤️ Jeg har gjort meg opp noen tanker og sparret med Desiree om det, så jeg skal skrive litt om det i morgen, tenkte jeg! 🙂

På tur med Peter i morgen må jeg nok ankomme flyplassen i rullestol, for det merkes godt i ræva, armene, magen, ryggen, sideskinkene, hoftene, akillesen, hælen, nakken og jaggu kjente jeg stramma i kneskålene når jeg skulle sette meg ned i stad også.

Desiree har lovet å vise øvelsene jeg gjorde med bilder, og vet du – det var snakk om 20 minutter med trening og en absolutt fullverdig økt. 20 minutter vil jeg faktisk innrømme at jeg har tid til en eller annen gang i løpet av døgnet. Jeg har liksom alltid tenkt at styrkeøkter må gjennomføres på senter med alle manualer og slikt tilgjengelig. Det stemmer jo faktisk ikke! Styrkeøkter kan du gjøre i ditt eget hus, og de jeg gjorde idag med det berømte strikket jeg fikk, var helt genialt! Tenk om jeg kunne lært meg å gjøre disse øvelsene før jeg hopper i badekaret på kveldene for eksempel? Jeg gleder meg til hun har skrevet innlegget, for det var virkelig enkle øvelser jeg er sikker på at alle får til!

I morgen skal jeg som sagt møte Peter på flyplassen. Stakkars, han vet virkelig ikke hva han begir seg ut på. Har noen av dere skjønt hva eller hvor vi skal? Jeg har jo ikke gitt så veldig mange hint, men her er noen få hint til Peter så han kan ligge våken i natt og lure. Du kan jo lese siste blogginnlegget hans, så skjønner du kanskje at han er i overkant stressa..! 🤪

Peter, du kommer ikke til å kunne trekke deg, for da ødelegger du faktisk alt. Det er mange som skal møte oss der vi skal, mange av de får betalt for å være der og kan ikke deale med noen som ikke vil være med på dette. Jeg har faktisk gått god for deg! Jeg skal sitte ved siden av deg hele tiden. Og jeg kommer til å se FÆBILØS ut, bare så du vet det. 

HEhehehehehe!!!!!

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Hevnen er søt!!!

Herreguuuud, jeg har gleda meg lenge til dette! Nå er det nemlig min tur til å få Peter ut av komfortsonen, og jeg har planlagt noe sååå gøy at det skal mye til å toppe dette! At jeg har klart å holde dette hemmelig siden jeg fikk avklart “besøket” er ganske sykt, men jeg har sørget for at Christina har radert deler av kalenderen hans og sørget for barnavaktdekning. Jeg tar selvsagt med meg kamera for å dokumentere, for dette vil ingen gå glipp av. Jo, kanskje Peter sjæl…?! Uansett så klarer han ikke å gjette hva vi skal! Her er meldingen jeg sendte til han nå nettopp:

Møt meg på Torp flyplass i morgen klokken 09.00. Husk pass og rene truser, og vær nøye med klærne, for finstasen må med. Du må bytte ut treningsskoene med pene sko. Fint om du sørger for din egen boks med vaselin, for jeg deler ikke min. 

Stakkars, han skjønner vel ingenting nå. Han som er vant til full kontroll på dagene sine, og så må han overlate en hel dag til det største vimsehuet av de alle.

Forrige gang vi var på skikkelig “alene-tur” sammen var da vi var i Horten for å få bekreftet at jeg var en 73 år gammel dame i kroppen og Peter var en ungfole.

Dette vet jeg kanskje frustrerer Christina. Ikke at han skal på tur med den mest brystfagre og bittelitt vulgære blondinen av de alle på Blogglisten, men at han og jeg drar avgårde på denne måten uten å ha kontroll på oss. For det er ikke til å putte under en stol at det er Christina som passer på papirer, billetter, vaksinekort og pass i den familien – nå sendes altså de største rotehuene Blogglandia kan harke opp på en tur hun ikke selv har fullstending oversikt over og planlagt til fingerspissene. Jeg tenker at det er en del av utfordringen å ikke ha noen til å passe på for seg, nå skal Peter reise alene. (Og han aner ikke hva han skal, hvor han skal eller hvor lenge han skal dette.)

Forøvrig blir kameraet med meg i dag også, jeg skal nemlig avgårde å trene med fineste Desiree – på tide at dere innlemmes i litt treningsøkter! (Og veldig supert for meg å få litt skikkelig hjelp til å knekke noen koder også…❤️ )

Vi høres litt senere idag!

Peter (Pappahjerte) sin blogg finner du her – verdt et besøk. Det er jaggu Konatil Peter sin blogg også!

Gjenbrukskupp i heimen! ❤️

Jeg har begynt å innse et par saker, jeg!

Dette med miljø og klimaet og slikt. Heh. Hvem skulle tro at jeg tenkte på slike ting, når hele livet mitt har handlet om å bruke og kaste over en lav sko…! Jeg tror jeg helt oppriktig har omkring 150 kjoler i skapet, og bruker kanskje fire av de. Jeg har hatt shoppestopp uten at noen har merket det, og og jeg har donert bort klær i store mengder uten at det har blitt noe mindre å velge i i klesskapet. Jeg har en lang vei å gå, emn jeg har begynt litt forsiktig den siste tiden! 

Okey, det redder kanskje ikke verden – men jeg har begynt å tenke. Det er kanskje 30 år for sent å vende den gamle dama, men jeg har så lyst til å gjøre noen små grep i hvertfall! Litt for miljøet og litt for lommeboka. Og når du faktisk skal kjøpe noe, bruk nærmiljøet ditt for alt det er verdt! De lokale butikkene trenger omsetning for å overleve denne ekstreme bruken av kina-shopping på nett! (dette har vi snakket om tidligere, her!) 

De siste månedene har jeg mast på familien min om å tenke gjenbruk når det gjelder julegaver og bursdagsgaver. Ja, ikke bare gjenbruk – men også gi bort tjenester som vi trenger! 

Barnevakt-gavekort, elektrikertjenester fra svigerbror, pappas handye hender når det trengs – det er faktisk helt GULL å kunne gi bort en time eller to i gave til noen som trenger det!

Vil dere høre hvor fantastisk flinke familien min har vært de siste månedene?

Av svigermor og svigerfar til jul og bursdag fikk jeg det utrolig koselige serviset jeg skrev om i forrige uke. Fra 1920-tallet, kjøpt på Finn. Noe jeg har ønsket meg i flere år nå. Ubetydelig brukt, og med så mange barndomsminner. 

Vi ønsket oss en fin sovesofa til å sette inn på kontoret, det ble bursdagsgave til Torben – kjøpt av venners venner som ikke trengte den lenger. Skikkelig kvalitet til en mye lavere pris en sprell ny – ubetydelig brukt.

Verdens beste svigerinne har sett at jeg har siklet på Vitra Eames RAR-stolen hennes i evigheter. Jeg har alltid ønsket meg en sånn designer-stol, men har liksom aldri fått fingeren ut til å kjøpe noe som koster skjorta for designers del. Helt til den dukket opp i bursdagsfeiringen, for da hadde svigerinna sørget for å hente en slik gyngestol i nabokommunen, til en brøkdel av prisen. 

Maren er såpass stor nå at hun har vokst ut av en sånn plastikk-bil hun triller rundt på. Selv husker jeg at jeg hadde en diiiiger traktor med henger på da jeg var liten, og pappa og Bonus tok oppdraget. I Larvik fantes en slik en som en liten gutt hadde vokst fra – og den ble hentet hjem til Bamble for betydelig mindre sum enn det den koster ny. Faktisk koster de såpass at det ikke ville egnet seg å bedt om en sånn i bursdagsgave, men gjenbruksprisen var definitivt innafor! 

Er det ikke KULT at man faktisk setter seg som mål å ønske seg ting som bidrar til noe så positivt som gjenbruk? Det er så GØY å se at ting får nytt liv og en ny æra? For en stol, et service fra 1920-tallet eller en diger leketraktor er jo ikke engangsbruk! Jeg både håper og tror at de rundt oss syns det er litt gøy å få en slik utfordring også, så nå går det faktisk litt sport i å kjøpe second hand her i heimen!

Siste kjøpet jeg gjorde var igår, en kommode jeg oppdaget i en butikk for noen år siden. Dengang ble en litt i dyreste laget den gangen da den var ny, men så dukket den opp under «brukt til salgs»-seksjoner på Facebook. Noen timer senere var den plassert i den ene stua vår, som enda et genialt bruktkupp jeg har skaffet meg. Heltre eik, skikkelige greier!

Målet er faktisk å kjøpe en sånn kommode/skjenk til, for jeg får akkurat plass til en til på langsiden der – så jeg får vel holde meg oppdatert på brukt-sidene på nettet fremover..! Og til dere som vurderer å kjøpe brukt fremfor nytt – det er helt fantastisk deilig å slippe å gå igjennom traumer når man skal sette sammen flatpakka. Jeg bare sier det!

Bruktkupp er gøy, men nå vurderer jeg å ta et steg inn i en ny retning. Hvis jeg kan redde verden litt med å være flinkere på gjenbruk, kan jeg redde verden enda litt ved å bytte ut den ene doningen i garasjen med en EL-bil? I såfall, hva bør jeg velge hvis jeg skal bruke huet? Tar veldig gjerne imot tips fra el-bil eiere! (Tesla er uaktuelt, jeg trenger noe litt mer folkelig og litt mindre knallhardt for lommeboka tror jeg! Selv om jeg ikke er så veldig fornuftig, så liker jeg å fremstå som det!)

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Juice-festen. Hvordan endte den?

Jeg var ikke forberedt. Ikke i det hele tatt. Peter sendte meg linker til videoer jeg måtte se og jeg ble fasinert av hva juice-fest kunne gjøre for kroppen. Nå er jeg jo i overkant glad i å søke svar på internett, og plutselig var jeg i en mørk grotte med ekstreme sekter som kun drakk juice, og ingenting annet. For bare noen uker siden ble en blogger med flere millioner følgere «fersket» i å spise fisk, selv om hun frontet et ekstremt vegansk livsstil. Hun måtte rett og slett krype til korset og fortelle at hun grunnet mangelsykdommer pga sin ekstreme diett, gjorde at legen hadde sagt at hun måtte spise proteiner i fisk og egg. Så med alle disse juice-fanatikerne så tror jeg vi må klype litt i saltet før man går så drastisk til verks. Derfor var det viktig for meg å teste sjæl. kjenne på det. Er det en trend? Er det noe hold i dette? Kan dette gjøre underverker for MIN kropp?

Når det er sagt så har den siste uka gitt meg noen åpenbaringer. Jeg har aldri vært opptatt av å få i meg frukt og grønnsaker, men nå skulle jeg altså leve utelukkende på juicen av dette i 7 dager. Etter kort tid innså jeg et par ting:

Det var jævla dyrt.

Det ble mye gris.

Jeg fikk et annet syn på mat.

Positivt var det at jeg etterhvert fikk andre opplevelser av mat som kommer på bordet. Man blir mer opptatt av mengde, lukt, smak og innhold. Det var ikke burgere og sjokolade jeg savnet, det var kylling, fisk og sunne meieriprodukter. Så mens jeg juicet omstilte huet mitt seg mer enn hvordan kroppen opplevde juice-sjokket, for å si det sånn.

Jeg gledet meg til å kunne spise skikkelig mat igjen, utelukkende fordi jeg vet at det er bra (best!) for meg med et balansert kosthold. I dag tenker jeg at fordelen med å ha juicet i en uke er at jeg vil bli flinkere på å bruke juicesentrifugen min. Ikke som en erstatning, men som et tillegg i kostholdet mitt. Jeg har laget meg gode, deilige juicer og optimalisert den perfekte smakskombinasjonen, så det blir ikke siste gangen jeg durer igang maskinen. Det er en fin måte å få i seg sunne vitaminer på og det gjør godt for kroppen å booster den med spinat, grapefrukt, ingefær, chilli og andre frukt og grønnsaker man vanligvis ikke går rundt å knasker på fra fruktfatet. Så sånn sett vil jeg med andre ord fortsette å juice i litt mindre grad enn jeg har gjort siste uka. For det er ingen tvil om at frukt og grønnsaker ER viktig for deg, da spesielt i et balansert kosthold riktignok.

Jeg pratet med Desiree og hun har vel bare ristet på huet av hele greia. Rart med det, men det føltes litt som hun bare visste at dette ikke kom til å bli noe wow-effekt for min del, så hun satt tålmodig på gjerdet og ventet til dette gikk over av seg selv…! Heldigvis er hun kul nok til å ikke si «hva var det jeg sa..!?» etterpå, selv om hun med rette kunne sagt det. Jeg tror at det var viktig for meg å joine Peter på denne, for å kunne finne ut av hva dette hadde for seg. Jeg vil helst kappe av meg armen selv for å finne ut om det var dumt eller ikke, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er ingen tvil om at hjemmelaget juice er MYE bedre enn mye drit man får i seg – så jeg tror definitivt at en grønnsaksjuice er bedre enn en pølse på bensen. Det bør være et større utvalg av sunne alternativer der vi ferdes slik at det er lettere å velge sunt! 

Så – hva gjorde det med kroppen sånn utover huet mitt? Vel, jeg gikk opp 1,5 kilo. Det skal også sies at jeg har måttet tydd til et par veldig enkle måltider, blant annet da jeg skulle i et viktig møte og prestere optimalt. Da var det ganske uaktuelt for meg å sitte med skjelven og svette chilisaft, så da ble det et veldig enkelt måltid i forkant av møtet. Jeg dreit meg også ut på noe kakerester etter trippelbursdagen – det var selvsagt unødvendig, men alikevell – det er bursdagfest bare 20 ganger i året. (Give or take)

Jeg fikk litt utbrudd av kviser faktisk, men dette har jeg oppdaget i ettertid at juicene jeg har laget ikke er «optimale» i forhold til næringssammensetningen eller noe. Jeg opplevde å gå på do i hytt og gevær de første dagene. Energinivået var ganske labert i begynnelsen, men tok seg litt opp. (Dette kan skyldes en viss kake, dog.) At jeg var i generelt dårlig humør hele uken KAN skyldes et månedlig besøk av en rød tante, men hey – jeg var faen ikke så sur, og det er i såfall alle andre sin skyld. 

Min konklusjon er som følger: Skal du gjøre det, gjør det med godt humør og en positiv innstilling! Kanskje det gikk bedre med Peter som gledet seg til dette?! Jeg kan hvertfall avsløre at jeg aldri før har fått mer depressive meldinger av en mann som utelukkende er bygd opp av positive celler i kroppen, så du får nesten sjekke bloggen hans for en re-cap og konklusjon..! 

Men vet dere hva som er gøy nå? Nå er det min tur til å ta HEVN! Nå skal Peter få lov til å få en utfordring av meg som han ikke selv har bestemt, og det kribler jaggu godt! Tune inn på bloggen i kveld, så skal dere få se hva Peter skal til pers med denne uka! 🙂

Lager et instavennlig hjem.

Hei, og takk for tilbakemeldinger på forrige bloggpost! Det var litt kult at dere hadde så mange gode erfaringer med den appen, akkurat som jeg har gjort meg opp – og takk for enda flere triks jeg fikk av dere!

Jeg har ikke gjort så mye annet denne helgen enn å rydde. Aner ikke hvorfor, men jeg har fått ryddeånden litt over meg – og det var jaggu ikke for sent. Jeg har jo fortalt dere om våre 280-ish kvadratmeter som i grunn er fylt til randen av ting jeg ikke får meg til å kvitte meg med. (“Det kan jo hende vi får bruk for den igjen!” og “men den var jo så dyyyr!” er ofte det som går igjen.)

jeg har slengt ut en hel del til gies bort, for mange av tingene er super tilstand, og litt for dumt å bare kaste. Madrasser, den gamle printeren, babystæsj og sånt er det jo andre som trenger. Jeg har også funnet frem endel av dykkerutstyret mitt, og vurderer nå å faktisk å selge det. Jeg bruker det ikke så mye lenger, så det vil lønne seg å heller låne gjennom bekjente som også driver med dykking. Og for å være ærlig blir det ikke så mange tekniske 100-meters-dykk , så jeg tenker at både den himla dyre BCD`en og de doble settene med regulatorer til sidemount/grottedykking er like greit å la noen andre få gleden av. (Ble det gresk for deg? Sorry..!)

TIPS!

Jeg pleier å dele inn rotet i stua, kjøkkenet, badet osv i forskjellige runder. Jeg setter på en spilleliste og i løpet av den første sangen så tar jeg ALL oppvask.
Andre sangen: Alle klær som ligger strødd på benker, gulvet, i hjørnet….
Tredje sangen: Alt med papir.
Fjerde: Alt som egentlig hører hjemme på badet.

Og sånn fortsetter jeg. Blir jeg ikke ferdig med å rydde all oppvask innen sangen er over så blir jeg spist av dinosauruser, så her gjelder det å være effektiv!

Vel, et par gjesterom, en gang, vaskerommet, noen boder og litt ymse er nå ryddet – og nå blir det skytteltrafikk til søpledynga. Hver tirsdag og torsdag tar de imot to søplesekker der oppe, så vi er vel ferdig med tømming av søppel engang etter september. (!) Planen er å sørge for at kjellerstua og treningsrommet (det har ALDRI blitt trent der, så jeg vet ikke hvorfor vi kaller det det) bli ryddet i løpet av uken, og da tror jeg faktisk vi er sånn noenlunde i mål med vårrengjøringen. (Egentlig handler det bare om å tømme huset for all drit vi ikke bruker, slik at det går tilbake til sin opprinnelige stand fra da vi flyttet inn med BARE ting vi faktisk trengte. Varte i…. 3 uker.) Jaggu er det fint med masse plass, men fifan det skal ryddes og holdes i orden også – det glemmer man!

Er det bare jeg som dagdrømmer om en tilværelse der man bare kan sette alt mulig ut på gata og så kan de som vil ha det ta det – og hvis det ikke blir tatt innen dagen er omme så blir det hentet av staute mannfolk med lastebil for å kjøre det bort? Terskelen min for å bli kvitt saker og ting hadde vært mye lavere om jeg visste at det ble BORTE innen kvelden, hvis du skjønner…! For nå er gangen og garasjen bare fylt opp med de sekkene som skal kjøres bort på tirsdager og torsdager…!

Herregud, jeg skjønner ikke helt åssen fotballfrua får det til om jeg skal være helt ærlig. Jeg må nesten velge – se faboulous ut til enhver tid eller la huset se faboulus ut til enhver tid. Som dere skjønner så prioriterer jeg i grunn ingen av delene. Helt ærlig skjønner jeg egentlig hva det er jeg bruker tid på. Det skjønner ikke Torben heller.

Vi snakkas da!

/Line Victoria

Jeg har fått meg assistent!

Reklame | MinFamile-appen fra Telenor 💛

Værsågod, er gratis hjelp til deg!

💛

Seriøst, jeg har knekt koden for oss alle! Ikke tenk på det noe mer – tante Line har mamma-hacka livet litt! Jeg må tipse om dette fordi det er sååå mange der ute som sliter med det samme som oss for å få familiehverdagen til å gå på skinner! Vi har fått oss tidenes mest lojale og brukervennlige assistent – og den er helt gratis!

Jeg har tre ting med meg ut av huset. Nøkler, bankkort og mobil. Alltid. Jeg glemmer både bankkort og nøkler til stadighet, men mobilen er i grunn alltid med.

I hele mitt lange liv har jeg aldri vært noen aktiv bruker av kalender eller tidsbesparende apper og hjelpemidler. Jeg har bare «husket» det (som regel bak øret), til enorm frustrasjon når jeg både dobbeltbooket meg og glemmer bursdager, handlelister, forfallsdatoer og tannlegetimer.

For et år siden spurte jeg på en mammagruppe på nett om noen visste om en app som kunne sørge for at jeg hadde litt mer kontroll over heimen. Det var ganske overveldende respons, for her var så godt som alle enig i at det fantes EN genial app som seilte opp til å være favoritten blant de fleste. Så da lastet jeg ned MinFamilie og har hatt noenlunde stålkontroll på oss siden da! Her finner du forresten appen –  den er helt gratis å laste ned og bruke!

Om du ikke har den allerede (for jeg har sett det er maaaange som har den allerede) så er den et magisk hjelpemiddel. På ekte. Verdens beste assistent i hverdagen! Der andre sverger til delte googlekalendere, kritt-tavle og postit-lapper, så har vi absolutt alt samlet på et sted – og den er vanvittig enkel å bruke! (Og det kan jeg si, for når jeg tilogmed får Torben til å bruke den aktivt!)

Du har alt samlet i appen, og du behøver ikke bruke absolutt alt den tilbyr, for det er mye. Plukk deg ut de du har behov for! 📌 De vi bruker svært så flittig er:

 

✅ Den delte kalenderen. (genialt å holde styr på hvem som har booket seg til hva, og ikke minst en oversikt over jobbreiser, liverpoolturer og offshoreuker.

✅ Oppgaver/huskeliste (Sms`er blir fort glemt, her huker man bare etterhvert som man får unnagjort oppgavene)

✅ Den ALLTID oppdaterte handlelisten

(Altså, den er SÅ gull! Hvertfall sammen med middagstipsene, siden man bare ved et tastetrykk legger til varene man trenger til middagene.

✅ Middagtips/oppskrifter

Planlegg hele uka om du vil og legg for all del inn egne oppskrifter også!)

En GULLGRUVE i MinFamilie, som du ikke finner så mange andre steder, er altså  «oppskrifter». Altså – det er verdt en nedlastning av appen bare den. Helt suverene middagstips der man bare huker av hva man vil ha til middag, krysser av for «legg til i handlelista» og BÆM! Ferdig snakka! Nå har det stått fryktelig mye frukt på den lista denne uken, men neste uke er vi “on track” igjen!
Handlelista er jo delt med alle, så førstemann til butikken! Det er så tidsbesparende at det er en fryd for sånne tidsslitere som meg, den som har tid eller mulighet som tar seg av handlingen og det er lenge siden jeg måtte gnåle om glemt dopapir og Solobrus.

Du legger til de familiemedlemmer som du vil holde orientert om planene fremover, og du trenger ikke Telenor-abonnement for å bruke appen – det er en app alle med smarttelefon kan skaffe seg! Dette er så nyttig at jeg bare veit at du kommer til å elske den like mye som vi gjør!

Dette tipset kommer fra hjertet folkens – Min Familie-appen er faktisk redningen for oss litt distrè, surrete og vimsete familie. Hadde ikke hodene våre vært skrudd fast i kroppen så hadde vi rota det bort. Og det finnes det dessverre ikke en app for.

💛💛💛💛💛 Ikke sitt der å lur engang, HER finner du appen og mer info – og det kan ikke sies mange nok ganger – den er HELT GRATIS!

/Line Victoria, med stålkontroll på familien.
(Gleder meg til Telenor lager en ryddeapp også, den kan hete MittRot! 😂😍)

Et av de fineste minnene.

Før jul spurte svigermor meg om ikke jeg ønsket meg et pent servise. Jeg har en mistanke om at det er sånne ting svigermor-generasjonen er opptatt av – at når man bikker en viss alder så må man investere i et pen-servise til bruk på fine middager og søndagsbrunch. Jeg gikk i tenkeboksen. Tenkte på pene tallerkner og gode barndomsminner. Mimret om serviset jeg selv vokste opp med som barn. Kremhvit med blå blomster og gullkant. Jeg husker tomatsuppa til pappa med macaroni oppi, han øste to strøkne auser med suppe og så spedde han på med melk for at suppa skulle bli mildere i smak og for å kjøle den ned. Da nådde suppa opp til det ene bladet på den blå blomsten husker jeg. Akkurat så mye suppe og melk skulle jeg ha. 

Jeg ringte pappa for å høre hvor det var blitt av det serviset. Viste seg at det var opprinnelig en bryllupsgave til hans bestefar og bestemor (min oldemor og oldefar, Kristian og Anna) i 1927.

(Fra boka: “Tenk så rart” av Edith Husby)
Jeg syns det er så stas at min farmor, Edith, har skrevet bok om familien og røttene mine! Helt tilbake til 1800-tallet har hun samlet morsomme, interessante og også triste historier om mine forfedre. Masse flotte bilder også, det er ganske fantastisk å se slektstreet sinn med bilder på denne måten. Jo eldre jeg blir, jo koseligere syns jeg det er å lese i denne boka.)

Pappa arvet serviset, og det ble brukt som hverdagsservise i ungkarsleiligheten på 70-tallet, for deretter å bli med videre inn i huset han og mamma flyttet inn i (mitt barndomshjem) i 1981. Noen knuste ved uhell, noen fikk hakk og ble kastet og noen smuldret opp i løpet av de siste tredve årene og røff behandling daglig i oppvaskmaskinen i servisets siste tredve år. De siste gangene jeg spiste fra de tallerknene hadde de ikke lenger gullstripe og de blå blomstene var fadet veldig ut husker jeg. 

Jeg har tenkt mye på dette serviset de seneste årene. Minnene med de. Alle frokostene, middagene, tomatsuppene, rømmegrøten og brødskivene med leverpostei til kvelds.Broren min som trente judo og skulle sparke meg over huet for å vise hvor myk han var, men bommet alltid og traff lillesøstera si på litt over en meter, midt i trynet hver gang.

Jeg begynte et lite detektivarbeid i det skjulte etter at Maren ble født for to år siden. Det viste seg at serviset var Egersund Fayanse, som var veldig populært på 1920-tallet og utover. Jeg begynte å forske på stempler og signaturer, for det fantes 9-10 forskjellige stempler fra de forskjellige epokene. Plutselig satt jeg med svaret i hånden. Det ene stempelet fra 1927.

(Det er det første stempelet på andre rad. Alt som ble produsert fra 1920-1952)

Da min svigermor spurte meg om jeg ønsket meg et service, så fortalte jeg denne historien jeg hadde etterforsket litt, om Egersund Fayanse sitt «Blå blomst» service. Hun skjønte med en gang at dette var ganske gjennomtenkt – og foreslo at det kunne være tanke å ønske seg dette til jul og bursdag om det i det hele tatt var mulig å oppdrive noe sted.

Og det var det! 

På Finn.no fant jeg en mann som solgte unna ting han ikke hadde bruk for og ikke brukte – og jaggu var det med det «riktige» stempelet i forhold til tidsepoken jeg ønsket det fra. 

Fullt middagservise med suppeboller, dessertboller og middagstallerkener til tolv stk, med både sausenebb, potetgryter, og fat i flere størrelser. Ubetydelig brukt med både gullstripe intakt og blå blomster som ikke var falmet. Svigermor vippset og jeg durte inn til Drammen en sen kveld for å kjøpe en gammel drøm om et servise jeg trodde var tapt for alltid.

Jeg skal innrømme at jeg ofte tar frem dette serviset og ser nøye på. Studerer de. Gransker blomstene, og merker meg akkurat hvor på blomsten tomatsuppa skal rekke opp. Kjenner på barnlig glede og gode minner, familietradisjonen og de koselige stundene det var med dette serviset på bordet. 

Rett og slett en herlig bris av min barndom som har dukket opp i skapet mitt. Nå skal Maren få spise tomatsuppe med macaroni og kald melk oppi, rømmegrøt og brødskiver med leverpostei i mammas barndomsminner! Og tress-is fra Diplomis!

Jeg vet det finnes kaffekopper til dette services også. Det er mitt neste prosjekt, men det haster ikke. Akkurat nå koser jeg meg med verdens fineste middagsservise. 💙

/Line Victoria