Det skjer noe med kroppen min.

Jeg har fått endel kommentarer allerede, og det er helt greit. Det drøsser inn haugevis med kommentarer hele tiden, og det er vanskelig å svare alle. De fleste vil vite hvor mange kilo jeg har gått ned til nå, men sannheten er at jeg ikke har noen tall å gi dere. Jeg har dog vært ærlig og gitt alle rett i at jeg har blitt merkbart mindre på denne relativt korte tiden, men det hadde jeg riktignok også regnet med da jeg bestemte meg for å gjøre noe med helsa mi. Vektnedgang pleier å være en hyggelig bonus for de som kan ha godt av det, når man begynner å trene og spise sunt..! 😉

Men for MEG er det fremdeles utrolig fasinerende hvordan kroppen reagerer, og ikke minst hvor kjapt det går! For snart en måned siden så jeg ut som hun du ser til venstre. (11.januar VS 5.februar)
I går før jeg dro på trening knipset jeg bildet til høyre. Er det ikke ganske sprøtt hvordan kroppen forandres når man endrer dramatisk på aktivitetsnivået og legger om kostholdet? Også begynner det virkelig å løsne på aktivitets og energi-fronten også, det er faen meg som å våkne opp fra en dvale!!!

Det var mange av dere som reagerte med vantro på hvordan kostholdet mitt har sett ut de to siste årene. (ref dette innlegget) Rett skal være rett, jeg har spist når jeg har hatt tid, jeg har spist store porsjoner og jeg har ikke valgt sunne alternativer – men heller spist med hjertet og ikke hodet. Når omveltningen er så stor som den er, så følger jo kroppen etter. 

Men jeg skal innrømme en ting – et problem med at kroppen min responderer kjapt er at hodet mitt ikke henger like godt med i svingene. Jeg har faktisk ikke sett det så godt selv før jeg la disse bildene ved siden av hverandre. Jeg forsøker jo denne gangen å ikke veie meg, for jeg har lært at det faktisk ikke er viktig. Det viktigste er helsa, og det faktum at den er på god vei til å bli mye bedre enn den har vært de siste to årene er SÅÅ deilig!

Snart må jeg møte Desiree igjen, kjenner jeg. Jeg sover med boka hennes under puta og drømmer om henne om natten. Hver gang jeg tar en av hennes nøye forklarte øvelser, så tenker jeg på henne og hører stemmen hennes i hodet. (På grunn av forklaringene hun gir på YouTube-snuttene hennes…!)

Jeg trenger en ny vitamininnsprøytning med Desiree snart, haha! HUN ER SÅ BRA DAME! Jeg har så mye å takke henne for! (Nå fikk jeg tårer i øynene faktisk…!) Jeg er så glad for at hun tar oppgaven sin med å redde helsa mi så alvorlig!

Hvordan går det med Peter montro?! Sist jeg hørte fra han klaget han over noe stølhet, hahaha! Kanskje ikke så rart, han går jo virkelig inn for det – hahaha! For en gjeng, ass… Virkelig Fit for Fight!

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Når ditt aller hemmeligste blir eksponert. Foran ALLE!

(Høy “nei, stakkars!” – putefaktor)

Dette har vært en av de mer innholdsrike formiddagene enn jeg noengang kunne se for meg at jeg kunne få. For i utgangspunktet er ikke mine dager på hjemmekontor fylt med så himla mye action, men akkurat idag føler jeg at jeg har maksa ut «erremulig»-barometeret.

Jeg får det plutselig for meg at jeg skal bruke lunsjen min på å trene. Flott med litt spontane utflukter, hvertfall når man ikke har gjort noe i stand på forhånd, si! Jeg trakk på med ei treningsbukse og genser og lette febrilsk etter headsettet mitt. Som jeg sa til Torben – «det er faktisk ikke noe mer uinspirerende enn å trene uten musikk på ørene, da dropper jeg gjerne treningen!» At så lite skulle til for å stoppe meg fant ikke Torben seg noe i, så han foreslår en sveip innom Brottis på vei til treningssenteret.

Jeg spurter inn (når jeg nå antyder at jeg SPURTER inn på kjøpesenteret så vil vel mange av dere forsøke å ta meg i løgn. Men ok, jeg ruslet med litt hurtig ganglag inn på Brottis.) Fikk kjøpt meg et par billige, trådløse øreplugger og tok selvsagt en sjølfie sammen med det gode kjøpet.

Ankomst treningssenteret noen minutter senere, og etter at alle «WOW`sa», gispene, applausen og utropene om at «Hun er tilbake, HUN ER TILBAKE!!» fra alle sammen, så besteg jeg den beryktede mølla til trampeklapp. (Bittelitt overdrivelse, kanskje.) Jeg tråkket litt sakte mens jeg prøvde å bluetoothe mobilen og det trådløse headsettet sammen. Nå skulle spillelista med alle de flaue sangene få kjørt seg skikkelig, du vet – den playlista med musikk du «selvsagt ikke hører på, det er bare kødd altså, noen må ha lagt den der…bla bla bla..» Jeg finner BT-ettellerannet på bluetooth-lista mi og trykker «koble til». Jeg trykker PLAY og venter i spenning.

Dytter pluggene lenger inn i øret. Jazzer opp volumet på full fis og venter i spenning. Hvor blir det av Jurassic Park-filmmusikken min som jeg pleier å spille i ørene på full gæs fordi jeg later som jeg springer for LIVET i jungelen med masse dinosauruser etter meg, på mølla!? Jeg skjønner ingen ting. Jeg vet jo at musikken er litt lav i begynnelsen (når dinosaurusen jakter på byttet) men det var NadaNixNothing!

Hopper videre til en annen låt for å høre om det er mer futt i den, og fingeren lander på Mit 66 Jahre (Karaoke).

Det er for alle oss som fikk NG i tysk; låta «Når jeg blir 66» av Wencke Myhre i karaokeversjon. (Ja, den har jeg tilogmed på offline-mode. Vet du, ikke gidd å spør engang – for du får ikke svar. La meg bare kjenne litt på skammen sjæl først, ok?)

Jeg scroller tilbake til jungelen og Jurassic Park. Plutselig ser jeg i hvitøyet en bittelitt panisk daglig leder av senteret smette litt rundt blant folk. Jeg napper ut pluggene mine og hører velkjente toner langt der borte. Det rykker litt i løpefoten min.

«-Er det…?»

Ja, det er det faen meg. Det er full  JURASSIC PARK-PARTYSTEMNING på muskelbunt-rommet på andre siden av treningssenteret – også i hjørnet der 1945`ere har timer med fysioterapeut og kiropraktor. Jeg skjønner fort hva som har skjedd. Og det har ikke akkurat hjulpet at jeg har spilt min «flaue spilleliste-musikk» for hele senteret – men det har jeg altså gjort på det STØRSTE popanlegget som er å finnes. Fifan, det var så flaut. SÅ flaut. Av alle låter jeg kunne DJ`et med, så disket jeg altså opp med Jurassic Park filmmusikk OG karaokeversjonen av «Når jeg blir 66» med Wencke Myhre. Det å få spillelisten sin eksponert for hele verden på denne måten kan ikke sammenlignes med annet enn at jeg er kledd splitter naken foran på et podium foran titusenvis av mennesker som peker og ler av deg. Når gemyttene hadde roet seg, og jeg omsider fikk «logget» meg på riktig enhet og fikk lyd i ørene og ikke i hele senterets felles popanlegg fikk jeg meg ei skikkelig økt med en eim av skam der jeg løp.

Dagen ble forøvrig fantastisk mye bedre av at min mentor og PT-Nancy løp på min venstre side og min gamle (Sorry, Jan!), pensjonerte gymlærer løp på den andre siden. Jeg skal vel innrømme at jeg til tider følte meg litt «tilbake» til gymsalen på Rugtvedt skole og kanonballkampene der «SKYT LINE, SKYT LINE!!!» er ordene jeg husker best fra de timene. Litt viktig å presisere at dette var ropt under lek og moro i gymsalen på 4.trinn og ikke under et gjengopprør i skolegården eller noe.Og så dro vi hjem.

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

2016 vs 2018

Dette med å motivere seg til å ta fatt på en slags livsstilsendring, det er ofte motivasjon som sitter laaaangt inne. Selv har jeg på en måte vært lykkelig uvitende om hvilke helseplager jeg har gitt kroppen min den siste tiden, og egentlig er jeg glad for at jeg ikke har visst at jeg er 73 år i kroppen. Da tror jeg nesten veien hadde vært enda lengre for min del, altså at jeg rett og slett ikke hadde giddet å gape over.

Så hvor finner man motivasjon til å gjøre noe med det? Jeg fant den litt over tid, men jeg har skrevet ned de tingene som gjorde at jeg plutselig skjønte at “Dette ikke er meg! Denne slitne personen vil jeg ikke være lenger!”

Det daglige: Jeg slet med å holde tritt med Maren. Å ikke kunne henge med henne i svingene enten det er ved lek, løft eller annen aktivitet gjorde meg vondt i hjertet. Det er noe sabla dritt å være i så dårlig form at du må slappe av litt på sofaen etter å ha lekt med 2-årongen, hahah!

Søvn: Å sove dårlig, være drittrøtt når jeg våkner og føle at jeg må ha en powernap hele tiden er også utrolig slitsomt. For dette skal i utgangspunktet ikke være mulig når jeg faktisk nok timer på øyet. For jeg lider virkelig ikke av noe søvnunderskudd hvis jeg bare klarer å SOVNE når jeg legger meg!

Energinivået mitt: For hver treningsøkt så innrømmer jeg gjerne at jeg blir sliten – men den gir også en himla bra energi i etterkant! Det er ikke uten grunn at mine aller beste jobbeøkter som regel er i kombinasjon med en treningsøkt like før. Den gode følelsen av å ha trent sitter gjerne i kroppen og hodet i et par dager, faktisk. Av erfaring fra andre ganger jeg har trent så vet jeg også at selv de sureste og kjipeste tiden jeg bruker på trening faktisk avler enda mer energi som smitter over på andre gjøremål. Jeg har aldri i mitt liv angret på en treningsøkt..! Og så må jeg innrømme at jeg kjenner at jeg også blir sinnsykt stolt av meg selv når jeg tusler ut av treningssenteret.

Huet mitt! Jeg vet at når jeg trener så føler jeg meg utrolig mye bedre mentalt. Det er akkurat som om hodet også er mer skikket for nye utfordringer og stress, og jeg takler motgang og arbeidspress så sinnsykt mye bedre med trening innabords. Det tror man kanskje ikke, alle tror jo at man burde spare på kreftene når man er sliten, men det stemmer overhodet ikke! (Med mindre man har en sykdom som tilsier noe annet, selvsagt..)  Jeg har vært en av de som alltid har trodd at “jeg skal bare hvile litt her før jeg tar fatt på den oppgaven” eller tenkt at “Jeg skal bare slappe av litt før jeg svarer på de mailene.” Det er rett og slett en uting! Når jeg kommer hjem fra trening er faktisk det siste jeg gjør å slenge meg i sofaen, jeg gyver løs på andre oppgaver – gjerne noe som innebærer rydding eller sortering, merkelig nok. (!) Eller jobb som må unnagjøres.

Garderoben: En annen motivasjon for å komme i form er på sett og vis også garderoben min. Jeg har masse flotte, dyre klær som jeg per idag ikke får brukt. Jeg har rett og slett ikke lyst til å kjøpe en hel ny garderobe, da vil jeg heller holde på den og jobbe kroppen inn i den med tiden. Jeg har ikke noe hast med å passe inn i den og den kjolen, men jeg syns jo det er for gæli å kvitte meg med de fine klærne jeg har spart meg opp i løpet av 10 år i tv-bransjen og røde løpere!

Her er fra forrige gang jeg dro frem ei pappeske med 45 ubrukte, sorte coctail-kjoler. 

(Sorry for Torben, han driver å gjør narr av den selfie-hora jeg er..)

…og så gleder jeg meg noe helt ENORMT til å passe inn i bunaden min igjen!

(Julaften 2015)

…ehh, for det å passe inn i bunaden sin i 2018 kan man vel trygt si jeg IKKE gjorde, men på skulle dævelsaken!

La oss si det sånn – 2018-utgaven av bunadsoutfiten var så jæææævlig sprengt at jeg måtte bruke bunadsveska over den store glippen der bunadsfolden egentlig skal legges over den andre delen – men jeg fikk de ikke sammen så veska måtte skjule at det manglet 20 cm i bunadstøyet! HAHAHAH!!! Og den røde delen som skal liksom over brystet – den fikk jeg knapt frem under armene, huff! Men jeg fikk bunaden sånn tålelig på da, bortsett fra at jeg måtte sykemeldes etterpå pga for lite blod til kroppsdelene mine som visnet for flere dager etterpå..! Neeeeida! Joda.

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Mål jeg har satt, utedag og smultringer til besvær.

Jeg har brukt de siste dagene på å tenke litt. Ja, veit – slitsomme greier og ikke noe jeg gjør så altfor ofte. Men uansett da, så har jeg tenkt litt på om jeg skal sette meg et mål for den forandringen jeg er på vei til å gjøre. Jeg må ha et MÅL å strekke meg til! Noe helt konkret!

Så jeg har tenkt litt. Hvem er de tøffeste jeg vet om? En yrkesgruppe jeg ser opp til som bør være i relativt god fysisk form  i brannvesenet. Så har jeg lekt litt med tanken da vøtt.Hadde det ikke vært kult å sagt at “jeg bestod de fysiske testene til å kunne bli brannkonstabel…!? Eller de fysiske kravene til å bli brann..ehh..kvinne?! Brannkonstabel heter det kanskje..? Jeg bare kjenner på meg at det må liksom være et mål for meg de neste månedene, å kunne bestå de fysiske testene for å kunne gjøre et så heftig arbeid. Jeg føler liksom at det vil gi meg selv litt sunn konkurranse med meg selv, hahah… Jeg mener – hva kan bli værrre enn å makse ut den fysiologiske testen med 73 år liksom..? Doblet alderen sin liksom!

Okey, jeg skal sende avgårde en melding til Brannsjefen i kommunen min as we speak og høre om han vil gi meg en oversikt over det jeg må klare for å bli “en av de”.  *Venter i spenning*

Sånn, da er det done deal! Jeg deler selvsagt svaret jeg får – kanskje det er flere som vil ha noen spesifikke mål å strekke seg mot? Jeg er liksom ikke sånn at jeg tenker at jeg skal klare så og så mange kilo i benkpress eller at jeg skal løpe 10 km på under 50 minutter. (Her aner jeg ikke hva som er normal tid å bruke på 3 km, bare så det er sagt!!!)

Så over til noe hverdagslig – Desiree har jo gnagd så mye om denne hverdagsaktiviteter, så på selveste “Kom deg ut dagen” så pakket vi lommene med klemmeposer og et ekstra sett med votter og tok turen til den lokale akebakken rett borti gata. (Asså, jeg ELSKER å bo i Bamble, alt er så jæææskla nært og trivelig her!!!)

Solskinn, grilla pølser, donauts, saft, kaffe, aking, naboer og venner med kids, det var bare helt forbasket fin søndagsmagi over det hele! En vakker dag skal jeg sette meg ned å fortelle hvor fantastisk mitt deilige Bambleland er.  Se også hvor digg den smultringen der er. Å, herrefred som det frådet rundt munnen min når min lille diktator stod å smattet på denne deiligheten. For en helt absurd stålkontroll jeg utviste ved å ta imot den halvspise saken når hun var ferdig og faktisk kaste den i en søpledunk, fremfor å dytte den inn i det store hullet i trynet mitt. Puh. Er det noe alle mammaer gjør? Spiser opp restematen etter kidsa? Der ligger hvertfall 7 av mine ekstra kilo ass. Just sayin! Jeg har vært en levende søpledunk de to siste årene! 😉 (Nam!!)

I morgen har jeg et tidlig møte, så min gode tanke om å få unnagjort trening før jobb forsvant like fort som den dukket opp. Det er ingen sjans i havet at jeg står opp klokken 06.00 for å få unnagjort trening, jeg er ikke der.

Snakkas!

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

 

Svar på spørsmål og siste innkjøp!

Idag har jeg gått til innkjøp av ei selfiestang, en popsocket og silikon-skin til mobilen. Jepp, Torben trodde han var blitt sammen med en 13-åring da jeg kom hjem fra Brottis med en pose full av fjortis-skatter.  Se så glad jeg var for sjølfiestang MED lys og bluetooth da!

Orker ikke.

Uansett, jeg har svar til dere på spørsmålene som har trillet inn!

Hva liker du best ved deg selv?

Jeg har arvet mine slanke bein fra pappa (Husby-slekta) og de er jeg veldig fornøyd med sånn “utseende”-messig. Uansett hvor epleformet jeg blir, så vil jeg alltid ha lange, tynne bein…! Jeg liker selv også at jeg er sta, litt naiv og tror det beste om andre mennesker inntil det motsatte er bevist. Jeg har nok sluppet mange sorger i livet fordi jeg ikke har skjønt at folk faktisk er slemme eller stygge med meg, fordi jeg har unnskyldt oppførselen deres. En annen ting jeg liker med meg selv er at jeg er veldig løsningsorientert, oppfinnsom og handy – hvilket er en god kombo hvis man havner på en øde øy!

Hvem kjefter mest? 

Av Torben og meg? Åj, nå måtte jeg faktisk spørre Torben. Vi er like stae begge to, og når det gjelder kjefting så ligger vi ganske likt. Mange ganger må jeg innrømme at kjeftingen til Torben er begrunnet, fordi jeg VET at jeg er et rotehue og ikke klarer å rydde så godt opp etter meg.

Se her hvor utrolig blid han er når jeg gir han et jævla puslespill av en rattkjelke å sette sammen, og jeg driver å kommenterer i bakgrunn alt han gjør galt…! (“Nei, den skal dit – ikke putt den der, se den må først, skru der….”)

Hvordan pleier dere kjærleiken? 

Heh, det har vi ikke noen oppskrift på. Vi er begge ekstremt lite romantiske, så det å pleie kjærligheten har liksom ikke vært noen prioritet for oss. Vi syns det er kleint med dater og kino og sånt. Dyre middager ute syns vi er bortkasta penger. Men jeg vet hva som gjør Torben glad, og han vet hva som gjør meg glad. 🙂 Torben kan skrape bilen og sette på kupèvarmeren før jeg skal avgårde, uten at jeg ber om det. Og jeg kan rydde ut av oppvaskmaskinen helt uten at han har truet meg nevneverdig til å gjøre det. Fin-fin symbiose der altså.

Hva synes du om måking av terrasse? Og når skal torben få kjøre bilen sin? ????

Jeg syns det var helt tullete at Torben har brukt mange timer på å måke terrassen. Jeg la jo ut ei lista tirade på snapchat (Linevictoriahus) og fikk i ettertid en hel HAUG med støtteerklæringer. Til Torben, dog…! Jeg forstår at terrassen kan falle sammen under vekten av mye snø – og at det er deilig når våren kommer at snøen forsvinner kjapt. Men asså…..! Torben får lov til å kjøre den nye bilen sin når han kjører med Maren i baksetet…! Så til og fra barnehagen med andre ord. Han sier forøvrig at han liker best det gamle spetakkelet mitt, men jeg tror ikke på han.

Den ripa i frontruta der.. Noen tips til å få den bort? Kan man kjøpe samme middel som man gjøre med ripete cd`er liksom?

Vil dere ha flere barn? Eventuelt hvor mange og når «passer det»? 

I utgangspunktet ser vi oss veldig fornøyde med diktatoren som har beriket vårt liv. Jeg har alltid sett for meg at jeg får to barn, men så kom jeg jo sent igang da – og det å få barn var jo ganske sjokkerende i seg selv…. Og forøvrig – det passer i grunn ALDRI å få barn, haha!

Hva tenker du om det kroppslige hvis det blir flere graviditeter? 

Jeg tenker at jeg er dritheldig som har en kropp som kan bli gravid, kan bære frem et barn og føde en flerekilos bylt 9 måneder etter. Kroppen min er helt RÅ! Jeg var aldri redd for å legge på meg da jeg ble gravid, jeg digget det! Jeg gav meg selv et free card, hahah!

Hvordan går det med lille Maren?

Det går veldig bra! Hun er helt rå, det går ikke ann å forklare.. Hun har jo alltid vært et sovedyr da, så søvn er vel det vi har fått mer enn nok av de to siste årene…! (Vi var jo advart om det motsatte, heh!) Hun er helt rå på å tvinne faren sin rundt lillefingeren, og det skal innrømmes at hun er ekstremt pappajente. Det har jeg forsåvidt slått meg til ro med – Torben hadde jo en svært lang pappapermisjon, så hun har en hang til han og jeg kommer litt i andre rekke. Men det vet jeg av erfaring kan endre seg, så jeg er overhodet ikke bekymret!

Vil du skrive litt om ditt syn på kroppspress, operasjoner og fasadesamfunnet vi lever i? Vil gjerne høre mer om din hverdag også. Liker at du skiller deg ut fra bloggverden med din ærlighet og selvironi! 

ÅÅ, takk for hyggelig melding! Ja, det har blitt mye “bedre form”-innlegg de to siste ukene, men det er fordi jeg plutselig fikk masse å skrive om. Jeg lover at det skal komme drypp fra hverdagen innimellom også, selv om den ikke akkurat er like spennende som mange andre bloggere. Men det er kanskje derfor jeg er så heldig å ha en ganske så fantastisk følgerskare som teller snart 80.000 (!!!) mennesker tilsammen på sosiale medier! ❤️ (Det er faktisk helt sykt!)

Når det gjelder synet mitt på kroppspress, operasjoner og fasadesamfunnet vi bor i, så vil jeg veldig gjerne trekke frem spørsmålet ditt litt senere, og heller bruke det som et helt innlegg? Merker at jeg har mye å si om akkurat den saken, så blir ikke overrasket om jeg dedikerer et helt innlegg til spørsmålet ditt senere denne uken..!

Kan du skrive litt om treningsopplegget desiree hadde gitt deg? gi oss litt inspirasjon.

Du, det kommer et innlegg, men det er derfor jeg måtte avgårde idag og kjøpe selfiestang – for mye av treningen syns jeg fortjener å dokumenteres…! Jeg føler forøvrig veldig mange av de øvelsene som Desiree har i boka si, øvelser jeg kan gjøre nårsomhelst og hvorsomhelst! Sparer MYE tid på det ass!

Her er lunsjen OG kveldsmaten min idag 🙂

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Slitsom uke, elendig bloggerske beklager.

Fy flate, pannekake – dere er BEST! Jeg visste jeg kunne stole på dere, og avgjørelses-sansen deres. Jeg ble litt kicka tilbake til tiden min i Mess TV der vi hadde voter (avstemmninger) om mye pussige greier, alt fra “Skal Line spise hundemat?” til “Skal Line få nytt mellomnavn?” der det ble foreslått at jeg skulle hete Line Victoria Unnskyld Husby, for da stod det Unnskyld, Line Victoria når jeg fikk regninger….!  Jeg søkte tilogmed om navnebytte, men fikk avslag – hahahaha!

Gudamei, det var tider det!

Foto: Stine Haugen/ VGTV

Med andre ord – spørsmålet var jo om jeg var Supporterfrue eller Line Victoria og folket har talt: Jeg er Line Victoria ❤️ Det er tatt til etterretning og taes med videre! TAKK!

Anyhow, nå banker helgen på døra. Denne uka har ikke tiden helt vært min på min side, krydret med daglige gjøremål og sykdom. I løpet av helgen kommer jeg garantert til å øse ut av meg alt jeg ikke har fått blogget ennå, blant annet o både video og blogginnlegg om den morsomme treningen Desiree har satt meg i sving med. Apropos trening, jeg merker godt at jeg nå nærmer meg der at jeg nå er keen på å ta opp intensiteten.  Altså, nå vil jeg trene oftere og mer. Faktisk tror jeg kanskje jeg skal være så gæærn at jeg tar meg ei mølleøkt på senteret i morgen!

(Nå har jeg sagt det, så bordet fanger!)

Forresten – om du kjeder deg så er du mer enn velkommen til å snoke litt rundt på bloggen min. Jeg har veldig lyst til å servere ei fin lita historie fra mitt helt ordinære liv. HER kan du lese om min lille episode på det lokale kjøpesenteret for eksempel. Og når det er sagt – i morgen vil jeg våkne til masse gøyale spørsmål i kommentarfeltet, for jeg har så syykt lyst til å ha ei spørsmålsrunde, for det er så “bloggersk!” ???? (Hilsen Line 15 år liksom)

GLEDERSEGVELDIGTILÅSTÅOPPTIDLIGFORÅTRENE!

Line Victoria

Supporterfrue eller Line Victoria?

I det siste har jeg sitte i tenkemaskinen min og lurt på en ting. Og greia er jo at jeg i utgangspunktet var keen på å ta den avgjørelsen helt på egen hånd, men sannheten er at jeg har jo hver eneste leser der ute som kan hjelpe meg å fatte riktig beslutning!

Jeg opprettet Supporterfrue-bloggnavnet som en ironisk tøyseblogg. De fleste skjønner jo at Supporterfrue er litt på tøys.  En antiblogger som skriver om de hverdagslige, gjenkjennelige tingene for de som har oppdaget bloggen min. Med en litt uhøytidelig og selvironisk penn, kan man kanskje si.  Supporterfrue. Hun som skulle bli Fotballfrues rake motsetning.

Funfact: Petter “Katastrofe” synger faktisk om meg i sangen sin “Jenter”.  (…)..Supporterfrue, jeg veit det – hu er helt sjuk i huet!” ! Jeg ble så STOLT da niesen min på 14 fortalte det, HAHAHAHA! Jeg ble ekte stolt, liksom!

Anyway da, Fotballfrue er for lenge siden blitt Caroline Berg Eriksen. Tilbake står vi alle sammen, Komikerfrue, Supporterfrue, Pilotfrue, Treningsfrue, Taktekkerfrue og alle andre fruer som trodde vi var så sjukt unike og nyskapende som kunne tøyse med frue-navnet.

I 2006 skrev jeg mitt første blogginnlegg. Det så slik ut:

Frem til 2015 blogget jeg som Line Victoria. Så tok jeg Supporterfrue-bloggnavnet. Spørsmålet mitt til dere er:

Hvem er jeg egentlig? 

Er jeg Line Victoria?

eller er jeg Supporterfrue? 

Selvsagt er det samme personen, og selvsagt forblir bloggen den samme – det er viktig å påpeke!  Men designmessig kan det fort stå enten Line Victoria eller Supporterfrue i adressen min, men det er litt derfor jeg spør dere.

Hvem er jeg for dere!? 

Bildet har jeg lagt ved KUN for oppmerksomhet. Jeg har nemlig lært litt av de yngre rosabloggerne når det kommer til bruk av nakenhet for å få klikk.

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

 

“Det kan ikke være seriøst?”

Det er flere som har kommentert mitt gamle kosthold som jeg har gitt Desiree i oppdrag å forholde seg til. Veldig mange, normalt sunne, mennesker har rett og slett fått bakoversveis. Mange andre har ikke blitt overrasket i det hele tatt over det enorme kaloriinntaket mitt tidligere. Det er i hvertfall en ting vi alle er enige om – vi er alle forskjellige og spiser forskjellig mat! For uansett hvor jævlig sunne vi mennesker prøver å fremstå så er faktisk Grandiosa den mest spiste middagen i Norge.

Jeg elsket forøvrig endel av kommentarene som rant inn hos Desiree da hun spurte følgerne sine om hun klarte å spise dette…

“Jeg tror du klarer det, men jeg tror ikke du vil/bør utsette deg for dette!”

“Herremin, det kan ikke være seriøst?”

“Høres ut som himmelen i mine ører! ❤️”

“Dette blir du garantert dårlig av!”

…og den ALLERBESTE som jeg dobbelt-liket…! 

“Det kreves skilles å få i deg alt det der. JEG derimot hadde klart det! ????”

Rett skal være rett, jeg spiste ikke slik som “dietten” jeg har satt opp til Desiree hver eneste dag i over to år asså. Det var typ tre dager av to uker og jeg valgte ut den mest…ehh.. eksotiske..! ????

Idag så jeg forøvrig på Snapchat at Desiree hadde kjøpt solskinnsbolle og en plate Walters Mandler til lunsj. Helt ærlig? Jeg er drittmisunnelig på henne! Det er kvalitetslunsjen sin det,  hvitt sukker, ultra-raske karbohydrater og enda en dæsj hvitt sukker oppå det igjen!

❤️????❤️

Når det er sagt, så har jeg nå runda litt over en uke på “ny” diett, og det merkes noe insane i kroppen. Jeg tror nok mye er restartet på en måte. At ting normaliserer seg. Jeg er fremdeles veldig sukkerhungrig ennå, jeg aner ikke når slikt gir seg..? Det kjennes resten ut som jeg er i en sånn rehab-periode, og da jeg ble tilbudt kake tidligere idag så var det nesten så det rablet litt for meg. Det føltes litt som et HÅN mot meg, hahah!

Jeg holder forøvrig på med et innlegg jeg tror dere kommer til å like. Det er fra en treningsøkt med Desiree sin plan og opplegg for meg denne uken. Du kan jo sjæl tenke deg. Men det kan være nyttige tips til hjemmetrening til deg der hjemme om det trengs. Og det sa jeg ikke med en sånn frekk undertone som Torben pleier å hinte til meg med når det kommer på snakk om trening.

Snakkes vi litt senere i kveld, montro? Jeg må spørre Desiree hvordan det har smakt med nesten 6000 kalorier idag… ????

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

 

Humør.

Jeg lovte at jeg ikke bare skulle blogge om  prosjektet jeg er i for tiden, så nå tenkte jeg at jeg skulle gi dere en oppdatering på hvordan livet går sånn utenom også.

Vel. 

Jeg har ikke så mye å melde annet enn at Maren er syk, jeg er gressenke, jeg er røykesluttsinna og godtesjuk og merker at terskelen for å si stygge ord er ganske lav. Fy faen i helvette.

Når jeg er sånn gretten slik som nå så pleier jeg å hive meg i badekaret for å blogge med telefonen. Det er her jeg ligger nå. Men det er ikke gratis, skal du vite. Du skjønner, min bedre halvdel jeg deler boliglånet med har nemlig fått det for seg at de 6000-kroners strømregningene våre er grunnet mitt litt lettbeinte bruk av den enorme varmtvannstanken. Han har derfor innført et gebyr hver gang jeg skal bade. Det koster altså 15,- for et bad. Og når teknologien er så jævla enkel som den er nå til dags, så må jeg altså bruke et par tastetrykk på å VIPPSE han pengene hver gang jeg synker ned i badekaret for å roe nervene. 

Det er flotte greier, sant? Montro om han syns det er like greit hver gang jeg ber han vippse meg 50,- når han setter på varmekablene ute på inngangstrappene – bare fordi han er så jæææævlig redd for hofta og anklene sine! (Jeg har prøvd å fortelle han at han ikke brekker hofta av å skli i de trappene det. Det vet jeg alt om, for jeg har truffet bunnen der som høygravid tidligere, og jeg brakk IKKE hofta. Jeg fikk sovebaby, riktignok – men legen har sagt at det ikke har noen sammenheng.

Det jeg i utgangspunktet skal frem til er da at dette er en av de tingene jeg gjør når sukkeravhengigheten kommer snikende, og røykesuget banker på tinningen som en dårlig venn som vil ha deg med på noe litt ulovlig (men utrolig deilig) er noe jeg gjør for å få tankene vekk.
Og alt jeg tenker på er verdens beste Desiree som i dette sekund må spise dobbelt opp med middag og saus OG rundstykke, og kose seg skikkelig med ei 200 grams Walters Mandler-sjokoladeplate og potetgull etterpå. Egentlig burde jeg satt på kostholdsplanen hennes at hun skulle røyke 20 røyk om dagen også, men det kvalifiseres vel strengt talt til medvirkning til drap?

Når jeg tenker meg om burde jeg også bedt henne om å ikke trene! Si til henne at den eneste treningen hun får utføre er en såkalt omvendt triceps bulgar-løft. Det ser slik ut:

Start med armen være i hvileposisjon. Trekk pusten dypt.

Løft armen når du puster sakte ut og gjør håndgrepet klart for selve løftet.

Strekk deretter armen fra deg i en 90 graders nedadgående vinkel mot verktøyet. Nå kan du kjenne at musklene jobber. 

Strekk deretter armen oppover i retning TV`n, og her skal du kjenne det begynner å svi skikkelig. 

Hold den, hold den, hold den!!!!!!
Trykk deretter inn ønsket knapp, og her gjelder det å spare tid så man slipper å holde armen oppe til melkesyra tar deg. Sørg for å vite på forhånd hva målet med kraftanstrengelsen er, så du får maksimalt utbytte av løftet.

Gå deretter tilbake til hvileposisjon for å hente deg inn igjen. Denne øvelsen kan repeteres i det uendelige. 

👍🏻

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Værsegod, Desiree! KOS DEG! 😂

Ja, da var 73-åringen ved mac`en igjen! 😉

Det var litt sykt å dele de tallene med dere igår, det føles litt som jeg har tatt en for laget hvis dere skjønner. For av tilbakemeldingene jeg har fått så ser jeg jo at mange av dere har skjønt hvor viktig det er å passe på helsa – hvertfall når jeg snakket litt om det faktum at vi som faktisk er så heldig som har en fungerende kropp – ikke klarer å ta vare på den, når andre mennesker drømmer om å kunne ha mulighetene vi har.

En annen god start er at min søte, vakre, godt trente og sunne PT og kostholdsveileder skal få kjenne litt på hvordan det er å være på denne siden av kjøleskapet… Jeg spurte for en stund siden Desiree om hun noen gang har vært overvektig og/eller i dårlig form helsemessig. Jeg ville bare vite om hun på et slags vis klarte å forstå overgangen jeg jobber med nå. Superkvinnen kunne fortelle meg at hun i utgangspunktet alltid har vært i god form, så sånn sett så visste hun ikke helt hva jeg strugglet med. Hun har liksom alltid hatt en aktiv og sunn livsstil! Det fikk meg til å tenke. Det fikk meg til å tenke litt sadistiske tanker, for det er faktisk ingenting som er diggere enn å se sånne friske, sunne superdamer kjenne litt på hvordan virkeligheten min er. (Var, i dette tilfellet)

TAMTADAA!!!

Jeg har derfor laget en kostholdsplan til Desiree, der hun skal få lov til å kjenne litt på hvordan mitt gamle kosthold var. Kjenne litt på de raske karbohydratene, alt det hvite sukkeret og ikke minst mengden! Jeg tok utgangspunkt i tre helt vanlige dager, en mandag, en torsdag og en lørdag med familiebesøk. Jeg har også skrevet forklaring på hvorfor det ble som det ble til noen av måltidene..! (Unnskyldninger, der altså…!)

Mandag:

Frokost: Ingen frokost. Kun kaffe i mengder.

Lunsj: Rundstykker med gulost og kaviar, samt et stort glass sjokolademelk. To new energy-sjokolader.

Middag: Rakk ikke lage noen middag til meg selv, så det ble 4 kalde pølser fra kjøleskapet. Mums, mums!

Kvelds: Pizza Grandiosa (En hel, det lå bare igjen litt skorper og et halvt stykke)

Mellommåltider: En stor plate Walters mandler i sofaen da vi så på film, Solo Super og jeg snikspiste litt av Torbens potetgull også.

Torsdag:

Frokost: Ingen frokost, kun kaffe.

Lunsj: Ble invitert på restekake etter bursdag, spiste et stykke av tre forskjellige kaker. En brownies med is, marsipankakestykke og ostekake.

Middag: Var ikke så sulten (!) men lagde fiskeboller i hvit saus med poteter og spise endel av det. Ingen grønnsaker.

Kvelds: Varmet opp middagen og spiste resten av denne. Spiste opp smågodtet til Torben som stod på bordet, ca 300 gram blandet. Sånn går det.

Før jeg la meg: Tre knekkebrød med MASSE smør og brunost og et stort glass sjokolademelk. (Ikke stort melkeglass, men halvliters ølglass. Just sayin!)

Lørdag:

Frokost: Felles frokost med familien, spiste 4 rundstykker med smør og nugatti, sjokoladmelk og litt marsipan som lå igjen etter jula i en bolle på benken.

Lunsj: Lefser og kaffe + en bolle med sjokoladebiter som Maren kastet fra seg på bakken. Man KASTER ikke mat!

Mellommåltid pga sen middag: Var innom Burger King og spiste. Burgermeny med bacon med pommes frittes og 2 stk cheddardip! EN sånn frozen is til dessert!

Sen middag: Pinnekjøtt med alt tilbehør. Dessert er riskrem.

Mellommåltid: (Dessert etter desserten) 7 stk Ferroro Roche-sjokolader til kaffen.

Kveldsmat når vi kom hjem: 3 ristede brødskiver med smør og nugatti. Drakk sikkert en liter juice som tørstedrikk på grunn av salt pinnekjøtt!

Stakkars Desiree! Hun kommer nok til å gå i bakken av alt dette sukkeret, men dette var jo hverdagen for meg inntill veldig nylig..! Spørs om ikke superkvinnen har møtt sitt kryptonitt – og det er den gamle hverdagskosten til Supporterfrua…! 😉

VÆRSEGOD, DESIREE! KOS DEG!

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!