Se – og bli sett.

Jeg har elsket Oslo. Jeg har elsket det pulserende, spontane, trendye Oslo. Jeg har elsket kafèlivet, pubene og konsertene. Jeg har elsket å bo i sentrum av der mediebransjen holder til, alltid på hugget når søkelyset leiter etter noen. 

Men jeg har også hatet Oslo. Hatet alle de trangsynte, snobbete bedreviterne. De ultrahippe servitørene, utestedene og de høye prisene. Jeg har hatet å bo i en by der mange har så sylskarpe albuer, at du ikke engang vet at du har blitt dolket i ryggen på vei inn døra før det er for sent.

Ironisk nok er det her i Oslo jeg har hatt en av mine desidert mest innholdsrike, spennende og utmattende arbeidsdager. Jeg hadde en jobb der jeg gledet meg så mye å dra til at jeg byttet til meg vakter for å kunne være mest mulig på jobb. Tenk å ha en arbeidssituasjon der man regelrett gleder seg så mye til å jobbe at man blir liggende våken å planlegge at denne arbeidsdagen skal bli om mulig ENDA bedre enn den forrige! Men da var også det det eneste jeg ønsket meg. Jeg levde og åndet for denne merkelige bransjen full av falskhet, sminke og utrygghet. Litt fordi den fascinerte meg, men også fordi jeg (dessverre) har den egenskapen at jeg alltid vil syns godt om folk til det motsatte er bevist. I ettertid har jeg opplevd at det også i absolutt alle andre bransjer også finnes falskhet, utrygghet – og at dette var ikke enestående for mediebransjen. Men mediebransjen er det første jeg ramlet inn i – og som jeg vokste opp med i 10 år. 

Egentlig følte jeg det som en voldsom kjærlighetssorg å si opp tv-jobben i pulserende Oslo, selge leiligheten og flytte fra Oslo for litt over 6 år siden. Jeg slo jo opp med det eneste jeg visste jeg kunne til fingerspissene – å være på tv. Det er faktisk først i ettertid jeg har forstått at mye av det jeg gjorde på TV både har blitt husket, diskutert i ettertid og ikke minst blitt lagt merke til. Alle de positve tilbakemeldingene jeg har møtt på i senere tid.
All dritten som folk lirer av seg idag er forøvrig ikke spesielt sjokkerende for meg – jeg har jo vært ute en vinternatt før. Da jeg begynte i TV kunne nemlig alle være anonyme når de sendte tekstmeldinger inn på skjermen, her ble lite moderert – og «nett-trollet» kunne følge med LIVE på skjermen når jeg leste opp dritten som kom inn – og følgelig håpe på en reaksjon. Håpet for mange av de som sendte inn drittkommentarer var å få meg til å bryte sammen. Hvilket nettroll drømmer vel ikke om å fysisk SE reaksjonen til personen man hetser eller mobber, på direkten? Det var MANGE! Jeg brøyt riktignok aldri sammen. Et par ganger hevet jeg stemmen og argumenterte eller rettet pekefinger, men det var mest for shows skyld. Om det var på grunn av sterk personlighet eller bare en opparbeidet likegyldighet som gjorde at drittkommentarer preller av meg vites ikke. Men at jeg la ut telefonnummeret til en fyr som seksuelt trakasserte meg på min private mobil dag etter dag etter dag, det gjorde jeg med stolthet. Jeg la meg riktignok paddeflat i avisa for mitt plutselige innfall, men jeg var stolt av reaksjonen min i ettertid. Deilig å kunne hevne seg. Det er jeg ikke flau for å innrømme 🙂

Drapstrusler mot både meg og min familie, hets som gikk på utseende, privat informasjon, utpressing, stalking og mobbing. Tro det eller ei, men vi har faktisk blitt utrolig mye flinkere til å unngå de situasjonene der man utsetter seg for slikt – og de værste nettrollene blir noenganger også konfrontert nå. En god utvikling, med andre ord – men fremdeles mange idioter der ute! For nå kan alle være i rampelyset. Sosiale medier har blitt en plattform for ALLE som vil se og bli sett. Men ikke alle har en hel tv-kanal i bakgrunn som tar imot deg, det er noe mange glemmer når de sier at “den som stikker seg frem i rampelyset må tåle slikt.”

Sånn i ettertid har mine 10 år i TV-bransjen gitt meg uendelig mye mer enn 10 utenfor mediebransjen kunne gitt. Men det har alltid vært en tid for alt. Det var en tid der jeg spiste hundemat, tok piercing i leppa og hadde «kline»-voter med medprogramlederne på direktesendt tv. 15 år senere er jeg på TV fordi jeg snakker om overforbruk og pakkekalender-hysteri, eller går i strupen på Helsemista`h Bent Høie i debatt. Alt til sin tid. Jeg kan ikke si jeg har angrer på en dritt! Og nå er det faktisk en fremtid i å “være seg sjæl” på tv og i sosiale medier, og det gleder jeg meg stort over. 

I dag er jeg glad det ble akkurat som det ble. Når jeg blir invitert til livesendinger på TV2 Nyhetskanalen idag så elsker jeg å kjenne på tempoet og miljøet – men samtidig ramle ned på jorda igjen når jeg hører et pling i mobilen – det er nemlig varselet om 3 timers vaskedugnad i barnehagen i kveld. Det glamourøse livet varer ikke så lenge av gangen som det gjorde i gamle dager! 😉

Lag dere en deilig tirsdag! 

/Supporterfrue – Line Victoria

PS: For et år siden skrev VG denne reportasjeserien om oss som en gang var i rampelyset…! Jeg liker veldig godt dette intervjuet de gjorde meg meg, det var et intervju som er litt “spot on” meg…!

Er du lei av meg?

Shit pommes frittes! Er dere litt lei av meg etter denne helgen? Men både oppslag i Dagbladet og nå også i 21-Nyhetene på TV 2? Sorry ass, men det er faktisk veldig deilig med en smak av det gamle livet ett innimellom. En smak av den berømte spotlighten. Får litt glæmur hjem til Bamble! Også få besøk av gamle kollegaer da, ingen andre en selveste Simen – som var min programledermakker i Sonen den gangen for hundrevis av år siden..! Han hadde med seg kameraet sitt, og jeg kjente at jeg så veldig gjerne skulle lært meg å ta slike klare, flotte bilder med mitt kamera. 

Foto: Simen Askjer

Jeg har utrolig nok vært på en treningskamp med Stathelle Sharks i kveld, de gale innebandy-husmødrene. Jepp, jeg har tatt opp treningen igjen idag, og så får vi se hvor lenge det varer denne gangen..! Jeg har funnet ut at det er billigere å gå ned i vekt enn det er å kjøpe ny garderobe. Jeg har ikke spist usunt på 23 timer, så det er jo en god start i vaffel. (!)

(Eneste bilde jeg klarte å knipse! Det gikk jo i ett! Fra snapchat forøvrig – Linevictoriahus)

…og selvsagt med Supporterfrue på ryggen, alt annet ville vært rart ikke sant…!? 

Idag ble treningen litt mer lysbetont enn den var forrige gang. (Er det et halvt år siden montro?!) Du skjønner, stede for å spytte blod i halvannen time, så plasserte jeg meg i buret og gav meg selv oppgaven som keeper. Å kunne slippe å løpe (stor bane!) frem og tilbake var med på at jeg ble tryggere på banen. Jeg er dessverre i for dårlig form til å løpe, drible, prøve å score – for så å løpe hele veien tilbake igjen. Nope, no can do! Så får jeg være keeper en god stund fremover da 🙂 Så får jeg heller se hvor mye jeg får trent utenom, og kanskje potensen eller hva det heter kommer med tiden…

Nå må jeg tøye ut, ellers blir jeg sittende her i et par dager er jeg redd!

/Line Victoria

 

Trenger ikke brunkrem lenger, jeg! 🙌🏻

Reklame | Oslo Skin Lab

Det blir faktisk en brunkremfri vinter for aller første gang for meg!

Nå har jeg brukt Oslo Skin Lab i ganske nøyaktig et halvt år, og nå tror jeg kanskje jeg har kommet til et punkt der jeg er avhengig. (!!) Jeg ble nesten desperat da jeg plutselig gikk tom for kollagenpulver her om dagen, men det ble kun et opphold på noen dager, så jeg kunne senke skuldrene. Inni hodet mitt kunne jeg nærmest kjenne tenkerynka mi dele seg ytterligere i panikken, hahah! 😂

Idag tok jeg turen ut i hagen, for å vise dere i dagslys og jeg vil at dere skal ta med i betraktingen at jeg IKKE har på meg annet i ansiktet enn mascara! (Og nei, ingen av bildene er redigerte, fotoshoppet eller endret lysinnstillinger i etterkant bildene er akkurat slik de er når jeg henter de ut fra minnekortet!)

…og så slenger jeg selvsagt med et bilde der jeg flekker alle mine broer, fyllinger og kakerester.

Men neida, fremdeles har jeg ikke byttet ut verken ansiktssåpe eller fuktighetskremer. Ikke byttet om på noen rutiner eller gått bananas med skrubb, peel, rens, maske eller noenting. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg tok ansiktsmaske, haha!

Jeg har helt seriøst aldri hatt noen som helst suksess med noe slikt tidligere. Jeg har vel i grunn bare tenkt at «det får være som det er»og følt at de fine linjene og det som hører med en aldrende hud bare får omfavnes. For det gjør jeg asså, ikke misforstå! Men akkurat å bare vite at jeg gjør en bitteliten ting hver morgen som kan bidra til at huden holder seg slik jeg liker den akkurat litt lengre er grunn nok for meg for å fortsette med dette! Jeg mener, rutinen er å drysse en ferdig porsjonert pulverpakke i kaffen hver eneste morgen, smaker jo ingenting og BÆM! -det var min skjønnhetsrutine liksom!

En pose av denne i kaffen, smoothien eller i et glass vann –  smaker ingenting!

Nå går jeg altså en vinter i møte UTEN BRUNKREM, og helt uten klippekort på solarium! Nei, jeg blir riktignok ikke brun i fleisen av kollagenet, men jeg slipper å bruke sparkel (som Torben kaller det) og dropper solariumet fordi jeg trodde at det hjalp meg å få huden til å se friskere ut. (Jeg solte meg ofte til jeg ble litt solbrent, sånn at huden ble sånn puffy hvis du skjønner..) Det er jo helt krise at jeg holdt på sånn før, alle vet jo at solarium bare gir deg enda mer rynker og definitivt ikke finere hud!

Nå føler jeg at jeg bare er i en sånn vedlikeholdsmodus, og aldri i verden om jeg tør å slutte med dette nå, haha!😳

Jeg lurer på hvordan jeg hadde sett ut hvis jeg begynte på The Solution da jeg oppdaget min første rynke. Jeg føler liksom at jeg bremser en naturligendring, men med noe naturlig som allerede finnes i kroppen! Jeg er velsignet med akkurat samme hud som mamma, og jeg har arvet den flotte tenke-furen midt mellom øyebryna. Den synes å ha blitt litt mindre, jeg angrer såå på at jeg ikke har tatt nærbilde før/etter av den rynka bare for å se om den kan ha blitt påvirket.
Uansett nå er jeg ikke så redd for å bli tatt bilde av uten at jeg konsekvent ber om slette-bonansa på folks kamera etterpå, for sånn var jeg før. Jeg var livredd for å avsløre min tenkerynke, men nå tenker jeg ikke så mye på det lenger. (Ey, tok du ordspillet?) Kanskje det rett og slett er fordi jeg er så fornøyd med huden min nå at den tenkerynka ikke plager meg lenger? At jeg er glad jeg hvertfall har -noe- i fleisen som avslører alderen min, haha! Jeg skal innrømme at jeg har lært meg å bli bittelitt glad i den med tiden…!

Ey, la oss zoome inn litt på dette bildet…..zooooooom!

Hvor ble det av de forhatte porene mine!? 🤩Jeg er (unnskyld uttrykket!) jævlig stolt av å være 35 år med denne fine huden!

Det er alltid en glede å få lov til å si noen fine ord om Oslo Skin Lab sine produkter, og for de av dere som har lyst til å teste så finnes det alltids rabatt å få hos Supporterfrua! ❤️

For de av dere som har lyst så kan du klikke HER for å få så mye som 65% (!!) på første levering for teste i fred og ro på egenhånd om dette er noe som funker for deg.  Altså hele 65 % rabatt på første forsendelse, og deretter 30 % på de neste leveringene hvis man velger abonnement. Husk at det ikke er noen bindingstid eller oppsigelsestid på abonnementet og angrer du så er det faktisk 14 dagers full angrerett! Det er greit å vite når du vil teste noe, ikke sant? 🤩

⭐️ Jeg har skrevet om dette tidligere også hvis du vil lese mer om erfaringene mine fra da jeg startet på det  her er det første innlegget jeg skrev der jeg opplevde en av de største forandringene og så oppfølgingen når høsten kom snikende…!

Lag dere en deilig dag, folkens!

/ei helt uredigert Supporterfrue – Line Victoria

 

 

 

 

Middagstips til de som egentlig ikke har tid til å lage middag.

Jeg er jo som dere vet en blogger som ikke nødvendigvis er opptatt av at alt skal være så himla perfekt. Jeg tror det er viktig for meg for å klare å holde hodet over vannet i denne verdenen der man går rundt å føler man ikke strekker til på absolutt alle plattformene som finnes. Flink i jobben. Holder seg i fysisk aktivitet. Er supermamma. Er en elskverdig kone. Holder huset rent og ryddig. Har tid til venner og det sosiale. Lager sunne, gode, lekre middager hver eneste dag.

Det siste der har jeg gitt opp før jeg i det hele tatt startet. Jeg innså ganske raskt at det handlet om å få i ungen mat, lage en hyggelig ramme rundt spisesituasjonen og aller helst skal den være sunn, billig og falle i smak. 

Jeg syns det er litt kjipt at det ikke er rom for å fremsnakke hurtigmat. Og med hurtigmat mener jeg ikke nødvendigvis mat fra Burger King liksom, men hjemmemekka kjappis-mat. M er hjemme fra barnehagen rett etter 16.00 – og sorry ass, jeg orker ikke bruke en time på å lage middag da, det går jo ut over tiden vår med henne! (Bad/kveldsmat og senga i 19.30-tiden..) Torben og jeg tyr da ofte til enkle, billige alternativer – istedenfor de store gastronomiske opplevelsene. Som foreldre flest tror jeg heller ikke vi er så unormale når jeg sier at vi ofte lager mat vi vet hun liker også, for å være sikker på at hun få det i seg. 

Jeg har lyst til å slå et slag for enkle retter – og gir dere herved Supporterfrues middagstips (Kan jeg, så kan fadermed du også)!

Kriteriene for middagstipsene jeg gir dere er:

🍽 Middagen klar på under 10 minutter

🍽 Billig!

🍽 Lett å spise for barn fra 1 år og oppover. (Enten med hendene eller med bestikk)

🍽 Helt greit i forhold til sunnhets-skalaen. Med andre ord er det innafor hva VANLIGE folk syns er ok å gi ungene sine.

(Hvis man må ha glutenfri/melkefri kost, så tror jeg du må finne erstatningsprodukter for det jeg bruker..!)

Først: Min største skrekk er av en eller annen grunn, at Maren skal sette noe i halsen. Pølser er en av de tingene som jeg har stressa veldig med å gi henne, nettopp fordi jeg får noia for at en pølsebit setter seg fast. Men i det siste har jeg kvinnet meg opp, og det har gått bra sålangt. Men sitt ved bordet mens barnet spiser, det gjelder i grunn all slags mat tror jeg…! Grunnen til at vi bruker tagliatelle fremfor spagetti er så mye lettere for henne å få tak i og dermed spiser hun ofte mer av det også..!)

Du trenger:

📍Pølser (Jeg har brukt grillpølser her, men du kan sikkert bruke både falukorv og wienerpølser hvis du vil det!) 

📍Tagliatelle. En pose fersk tagliatelle holder til 5-6 barnemåltider, men merk at den bare kan ligge 3 dager i kjøleskapet i åpnet pakke..!  Her kan forresten du være gæærn og velge fullkornsprodukter også, i tørrhylla er det masse å velge mellom også!

📍En dæsj tomatsaus. (Vi har brukt tomatsaus på glass her, men i utgangspunktet kan man bruke hvis man vil det. Vi har faktisk brukt ostepastasaus også vi..! Her om dagen testet jeg forøvrig med pesto, men det falt ikke så i smak)

Kutt pølsene i biter mens du koker opp tagliatelle. Hell av vannet på strimlene og ta et par spiseskjeer med saus oppi. Tagliatelle vil være så varm uansett at den varmer opp sausen (ikke for mye saus, det blir bare gris!) og deretter slenger du pølsebitene oppi. Noenganger steker vi pølsebitene, men det kommer ann på hva man har tid til. 

Ja, jeg vet at dette ikke er verdens sunneste, lekreste, flotteste middag til kidden – men det blir spist opp og hun er happy, det er det viktigste 🙂

God fredag!

/Supporterfrue – Line Victoria

Følg gjerne Supporterfrue på 👥 facebook og 📸 instagram! 🐤 Snap: linevictoriahus

 

 

 

 

Rask uke! 😬

Herregud, er det virkelig torsdag allerede? Jeg får besøk av TV 2 i stua mi etterpå, så jeg burde vel i utgangspunktet hive meg rundt å fikse litt på både sveis og tryne, men jeg har prioritert at det ikke skal se helt BOMBA ut her stede, hahah. 

Jeg er så dårlig på planlegging altså! Og når jeg legger meg så blir jeg liggende å tenke på alt jeg burde ha gjort som jeg ikke prioriterte, bare for å pine meg selv med at jeg da vet at jeg må stå tidligere opp for å få tid til alt. 

Hadde en dagstur til Oslo heromdagen, det føltes helt katastrofe å kjøre halvannen time, to timers møte, og så bile hjem igjen. Det gikk faktisk ei lista djevel i meg så jeg bestemte meg for at den turen skal bli drittbillig – så det eneste jeg brukte penger på var bomstasjoner, diesel, EN karamellkaffe og parkering. Jeg tok telefoner i bilen og sørget for å være oppdatert på alt som skjer, så følte liksom ikke at alt var bortkastet alikevell. Jeg BURDE tatt toget, men det korresponderte så dårlig, og er det en ting som koster mye penger er en Supporterfrue som går rundt på kjøpesenteret for å slå ihjel tid. 😳

Mens jeg sitter her sitter jeg også å hviler øynene på intet mindre enn fem skitne glass med ukjent innhold oppi, på tide å ta seg sammen og hive seg rundt. Må prøve å fremstå bittelitt ordentlig da, siden det er tv å greier. 

FORRESTEN! Luftet på snapchat her om dagen om det kunne være gøy med direktesending på Facebook-gruppa mi. Jeg kjenner at det kribler litt i mitt pr-kåte sinn når jeg tenker tanken, kunne det vært gøy? Jeg fikk i hvertfall veldig gode tilbakemeldinger på snæp, det var stas! Har dere i såfall noe forslag til tema på pilotsendingen? *venter i spenning*

/Line Victoria – Supporterfrue

Den perfekte julegaven i boks!

Reklame | Fuelbox (med rabattkode og fri frakt!)

Denne førjula har jeg tatt sikte på å sørge for nøye, gjennomtenkte julegaver til de rundt meg. Noen jeg enten selv har lyst på, eller noe som bringer frem noe fint med seg. Den siste tiden har Torben og jeg testet ut noe jeg har ønsket meg i flere år! Du skjønner, for noen år siden så jeg en reklame for denne FuelBox`en, og jeg husker jeg tenkte at DEN måtte jeg jo skaffe meg! Så kom plutselig bryllup, huskjøp, barn og ja, så sitter vi her da. Og da tenkte jeg plutselig på den Fuelboxen igjen! Og endelig fikk jeg finger`n ut og bestilt.

Torben utviser alltid en skeptisk til det meste når jeg kommer hjem med noe nytt og spennende vi skal gjøre. Det er vanskelig å endre den vanlige prosedyren med å spise middagen i sofaen med tv`n på, haha!  Derfor var det ganske overraskende da jeg spurte han om ikke vi skulle se å få testa ut Fuelboxen vi hadde fått tilsendt for noen uker tidligere, for han kunne faktisk meddele at han hadde åpnet boksen og forsket litt på den i smug! Sitat mannen:
«-Jeg kikket litt på de spørsmåla, og det var egentlig litt kult!»
Jeg må innrømme at jeg ble veldig sjokkert over at han for en gang skyld var positiv til noe JEG foreslo at vi kunne gjøre for å hygge oss. For det er det det dreier seg om. Hygge. Og masse latter!

Vi byttet ut stuebordet med spisestuebordet for en gang skyld, tente noen nedbrente kubbelys, spanderte på oss den dyreste pizzaen på takeawayen og jeg disket opp med lunken Fanta.

Det skal innrømmes at ingen av oss er romlemantiske. Vi har faktisk aldri hatt en datenight! 😅 Så vi var litt opptatt av at denne samtale-boksen ikke skulle gjøre oss kleine eller utilpasse da vi satte oss til bords. Torben plukket første kortet og jeg fniste…!

Allerede første spørsmålet fikk oss til å hyle av latter, og så var det gjort!

«Hva var det første du la merke til med meg?» stod det nemlig på kortet.

Torben svarer:

«-Puppene.»

For en deilig icebreaker ved middagsbordet! Og selv om samtalen startet med en god latter, så var den gode samtalen på plass. Ikke var det kleint, ikke var det teit og herregud så hyggelig vi hadde det! Jeg tror helt seriøst ikke jeg er den eneste som tenker at praten rundt bordet eller i bilen handler som regel om middagstips, nyheter og barna. Er det ikke litt sånn for alle småbarnsforeldre da? Nå dreide plutselig samtalen seg om fremtidsplaner, minner fra barndommen, karrieremål, drømmer og håp for fremtiden. Det var forøvrig ikke bare puppene det første Torben hadde lagt merke til. Han kunne også fortelle om kvaliteter jeg faktisk ikke visste at jeg hadde, som han hadde lagt merke til de gangene han møtte på meg før vi ble et par… ☺️ Good times! ❤️

Ikke bare ble det en veldig hyggelig stemning rundt bordet, men vi fortsatte også praten etter at middagen var rydda vekk.

🎈Hva setter du spesielt pris på at jeg gjør i hjemmet vårt? 🎈Hva tenker du er forskjellen på forelskelse og kjærlighet? 🎈Hvilke type gaver setter du mest pris på?»

Det er ikke en klein boks med spørsmål og svar til partneren din. Det er nøye, gjennomtenkte spørsmål som faktisk skal få deg til å prate ikke svare! Eller som Torben så fint sa det: «Endelig noe jeg ikke kan tape i!». For en utrolig hyggeligere ting å gjøre enn å ta med seg kveldsmaten i sofaen og se på tv eller spille candy crush jeg ble jo faktisk nysgjerrig på han jeg deler postkasse med! 🤪

Den lille boksen har ti kategorier med tilsammen 170 spørsmål, og vi har fremdeles ikke runda boksen! Flere ganger har jeg plukket med meg kort til å ha i bilen, og andre ganger har vi gått spontant å plukket et kort fra boksen. Jeg syns «Meninger, holdninger og verdier» er en veldig fin kategori, og det samme med kategorien «Minefelt»som kan muligens by på ei litta diskusjon! Nå valgte vi oss FuelBox PAR, men den finnes i versjoner for FAMILIE, VENNER og mange fler! (Ta en titt på hjemmesiden deres HER! 🎁 )

Dette er jo den hyggeligste gaven å gi noen du er glad i, enten det er en venninne, et familiemedlem eller kjæresten din! Jeg er i grunn ganske sikker på at dette er en julegave som faller i smak hos de fleste, for jeg har selv gått rundt og venta på at noen skulle kjøpe den til meg ved flere høytider og feiringer og da jeg først fikk den i hus så kan jeg bekrefte at jeg er veldig begeistret!  🙌🏻

Jeg skal i hvertfall sørge for at både Venne-FuelBox og Par-FuelBox ligger under noen juletrær denne jula. Det er en veldig fin gave å ønske å minne andre på hvor viktig det er å prate sammen om annet enn barnehagehenting og middagstips. Å sette av tid sammen er jo det koseligste man kan gi noen i gave, ikke sant?

Hvis du går inn på denne linken og benytter deg av koden SUPPORTERFRUE så får du 100 kroner i avslag på verdens hyggeligste julegave!

Bare hyggelig 😉

/Supporterfrue – Line Victoria

 

Strabasiøs weekend?

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere at jeg har hatt en forrykende helg! Det kan jeg ikke. 

Fredag husker jeg ikke engang hva jeg gjorde etter å ha henta Maren i barnehagen, og lørdag lot jeg henne boltre seg med 2 venninner på 1,5 og 3 år. Det er faktisk litt deilig å ha venner med unger i samme alder, bare slippe hundebåndet og la de løpe fritt – kun forhindret av en og annen trappegrind i noen av rommene. Største dramaet jeg opplevde var vel da Maren smilte lurt med en bitteliten knæsjrosa sprettball i munnen som hun høyst sannsynlig var noe godis – men fikk avverget situasjonen før den satte en bråstopp for både luftinntak og lørdagsstemning. (Jaja, man bør kanskje passe bedre på – men helt seriøst, på et tidspunkt må jeg faktisk lære meg at det ikke bare er i denne alderen hun kan choke på en gjenstand, og jeg kan ikke fotfølge henne 24/7 resten av livet heller. Jeg tar mine forhåndsregler med å kutte pølsebiter og druer i to, det skal sant sies.)

Etterpå sørget jeg for å være en av de som viste sin avsky mot forhandlinger om den eksisterende abortloven, så jeg stilte opp på Rådhusamfiet sammen med mange, mange andre fantastiske kvinner som mente det samme som meg. Jeg så Hadia Tajik (starstrucked!) men så at hun var opptatt med andre, så jeg ville ikke bryte inn og si “heiiiii, husker du meeeeg?!”. (Vi tar det neste gang, Hadia, ikke tenk på det!) 

Derretter diltet jeg etter mannen i ordførerkjedet og vara`n hans noen timer, før jeg forlangte å bli påspandert en bedre middag som takk for selskapet. (Nå som skattelistene er semi-offentlige, så vet jeg hvem av vennene mine jeg skal henge meg på for å få gratis, overprisa mat!) Jeg spurte selvsagt om jeg skulle vippse, men som vanlig får man alltid litt tvetydige svar av politikere – og da var det plutselig rom for tolkning av svaret og BÆM! Gratis middag. 🤪 

Ellers brukte jeg søndagen på å underholde Maren og meg selv, så litt besøk hos familie var på sin plass. 

Nå er det mandag og det beste med mandager er at man kan “starte” på noe. Jeg husker en gang en mandag havnet på en 1. i måneden, og jeg var helt i ekstase og var nærmest besatt av å skulle klare å redde verden med “den nye starten”.  Rett skal være rett, jeg endte opp med å trene en gang, spise supersunt i 2 dager og onsdag var alt glemt.

Nei, nå får jeg jaggu hive meg litt rundt her – jeg er nok litt i seneste laget men har lyst til å prøve meg med å grave ned noen blomsterløker i hagen. Jeg angrer alltid på det når våren kommer, at det ikke kommer opp noen vårblomster..! Jeg vurderer sterkt å grave ned løkene så de former et eller annet, en fuckefinger eller et hjerte eller noe.. Får se hvordan humøret mitt er når jeg går utenfor døra..!

En pakkekalender med bismak.

💥 PANG! Nå starter det for alvor.

Jakta.
Jakta på billig skvip som skal pakkes inn i gavepapir, for noen 24 stk. For andre litt mer rutinerte barneprodusenter, 48 stk. For de som ikke har vett på å klage på hodepine ved sengetid så er det 72 små gaver som straks skal være pakket inn og pent hengt opp på en sentral plass i huset. Ei venninne pakker i disse dager inn 144 små gaver, for det skal faen ikke gjøres forskjell på dine barn, mine barn, og våre barn i bonusfamilien. Hun fortalte meg gråtende at hun hadde brukt 4300 kroner på prosjektet til nå. 30 kroner per pakke. Et par sokker der (for det trenger de jo uansett!) og noen klistremerker der. Og noe godterier, viskelær og gavekort på apper på iPad-spill. 

Det er den samme debatten hvert eneste år, men vi fornekter oss ikke av den grunn. Jeg skrev om det i fjor også. Pakkekalenderjaget. Mødre ble i harnisk over slike som meg som poengterer at julegavebonansaen allerede er på ville veier FØR selve julekvelden, og hatmeldinger ble sendt i min retning med at jeg burde ta meg sammen og ikke legge meg opp i hva slags koselige ting andre mødre gjør for barna sine. Jeg havna tilogmed i VG fordi pakkekalendermammaene gikk amok på tastaturet med CAPS LOCK og fy-ord. 
Jeg helgarderer meg mot hatmeldinger denne førjula i dette innlegget og poengterer allerede først som sist – dette innlegget får frem smilet hos dere som ikke  NYTER denne pakkekalender-gesjeften på denne tiden av året!

I fjor tok jeg en tusj og skrev tall på brystene mine. Egen puppekalender til arvingen på 8 måneder. Selv fikk jeg kalender med en p-pille i hver luke av min mann. Han kjøpte for egne penger en svindyr øl-kalender til seg selv eter at jeg satt på riksdekkende TV og fortalte at det er hårreisende mye penger som blir brukt i julestria, allerede FØR vi har begynt på gavene om ikke jeg skal bruke et par tusen kroner på kalendere også.

Nå er Maren 20 måneder, og livets julehøytid nr.2 er i anmarsj. Jeg har ennå ikke bukket under presset. Jeg sitter ikke på kveldene de siste dagene i november og pakker inn sokker med antiskli, drops, votter, fruktstang, viskelær, klistermerker og tusjpenner. I år er det forøvrig estimert at vi kommer til å bruke 1,4 milliarder (!!!) kroner på pakkekalender, og nettopp derfor meldte jeg meg ut av denne overdådige tradisjonen for lenge siden.

Neida, jeg skal atter engang forsøke å unngå å hisse på meg «de tradisjonsrike mammaene som har gjort dette i åresvis og syns det er sååååå koselig og de som sier imot kan bare brenne i HELVETTE!».

Men:

Til alle oss andre som allerede har fått store svetteringer som møtes på ryggen av datoen (den 1. desember) som nærmer seg i kalenderen – det er faktisk ingen grunn til panikk.

Som relativt fersk mamma har jeg innsett mine begrensninger for lenge siden. Jeg lager ikke fermenterte bokhveteknekkebrød til matpakka. Jeg trener ikke regelmessig. Og jeg sitter ikke i november å pakker inn 24 smågaver til et allerede bortskjemt barn som er født og oppvokst i fantastiske, rike og trygge Norge. 

I fjor kom de velmenende tilbakemeldingene om en «aktivitetskalender». Det er i utgangspunktet en kjempegod ide! Hvis man er jæskla god på planlegging velogmerke, hvilket vi ikke er i denne familien. Kombinert med litt latskap og spontanitet så, ehh..!  Hver dag åpner en luke og mamsen lover å bake, dra å skøyte, mekke pepperkaker, dra i svømmehallen, lage snølykter, pynte til jul og dra på kino. Der har du aktiviteter for 7 dager. Hey, bare 17 dager igjen! De jeg kjenner som gjør dette har fornuftig nok lagt inn noen ikke vel så krevende aktiviteter en del av dagene – dette er med andre ord folk som har skjønt konseptet.

Med denne aktivitetskalenderen ser jeg med andre ord for meg at juleoppkjøringa hjemme hos Familien Husby-Sørensens ikke er annet en bilkjøring, værforbehold, stress, svette og logistikkhelvette – krydret med hjemmelagde, magiske julekort med trykkeopplag på nivå med Jo Nesbø`s siste bok. En evig kamp om å holde hodet kaldt i 24 dager for å få kalenderen til å gå opp. Muuuligens årets mest hektiske måned, og der skal vi altså banke inn 24 aktiviteter til ungene også! Juletrefester, juleoppvisninger, julegrantenning, juleavslutning, juleverksted, juleøltesting, juleforestillinger og julebord. Så ligger du der helt utkjørt på stuegulvet når hovmesteren og Grevinnen ruller på kassa i bakgrunn og du har tredd julestjerna opp i ræva for å bjude et siste forsøk på skikkelig julestemning i heimen. Nei, selv om aktivitetskalender var et godt tips så må jeg innrømme at jeg satte hjertet i halsen av all logistikkarbeidet jeg hadde fremfor meg. 

Rampenissen var forøvrig et av de andre gode forslagene som trillet inn i den heite diskusjonen i fjor. En nisse som finner på rampestreker hver morgen, krever veldig lite men gledet visstnok stort. Bidro til å holde overforbruket og kjøpehysteriet nede – for alt du trenger er en rampete nisse og kreativitet!

Tilbake til pakkekalenderen, som i mine øyne er et av de mest tøysete tingene vi mammaer pålegger oss å gjøre de siste dagene i november. Hvem tror du tjener på denne kjøpefesten, egentlig? Og hvem taper? Hvem sitter igjen med en unge som har blitt pepret med gaver i hele 24 dager og minst like mange julegaver under juletreet? Dette overforbruket henger faktisk ikke på greip, folkens. Kan jeg spørre om hvilke andre land, bortsett fra verdens rikeste land Norge, de har denne tradisjonen med å gi gaver hver eneste dag frem til julaften?

«- Det er jo så koselig å pakke inn 96 små julekalendergavene til de 4 ungene våre» sier mammaen og koser seg gjerne med en stor mensen-tekopp og julemusikk mens man holder på. «Terapi» sier andre. «Tradisjon» sier en annen og svetter bittelitt over hva man har begitt seg ut på. Det er selvsagt helt i orden – og jeg vil du skal fortsette med det om det gir deg en eller annen form for stimuli som trengs i en hektisk hverdag. (!?) Og del for Guds skyld i sosiale medier hvor flink du er, ellers er det jo ingen som får vite hvor fantastisk mamma du er. For alle oss andre mammaer som ikke orker dette kalenderpakkejaget – det går helt fint! Jeg ser bekymringene begynner å melde seg allerede i oktober, og jeg har så lyst til å holde rundt de mammaene som syns dette er slitsomt og si at «det går bra! Kjøp en ti-kroners sjokoladekalender på nærbutikken, det er helt innafor!» Det er nemlig INGEN BARN som har blitt hentet ut av hjemmene sine av barnevernet fordi de ikke har fått pakkekalender i desember! Les et kapittel av en bok hver dag, send julekort til noen som trenger en oppmuntring eller børst støvet av adventslysestaken og syng sammen.

Jeg er helt sikker på at adventstiden blir koselig for barna våre uavhengig av om de får hjemmelaget pakkekalender av mamsen sin eller ikke. Har du forøvrig tid, energi og noen kroner til overs etter pakkekalenderbonansaen din, så finnes det ikke fullt så heldige barn i Jemen du kan redde livet til, hvis de får mat og medisiner i kalenderluka si. Der dør det et barn hvert tiende minutt av sult. 

Du kan VIPPSE til 2272 og merke med JEMEN. Det tar ca 30 sekunder og du trenger ikke pakke det inn heller. Du gir du penger til Røde Kors som sørger for at pengene havner hos de som virkelig, virkelig trenger å åpne en luke i desember. En luke med håp for fremtiden.

…og du? Det er du som bringer tradisjoner videre. Det er lov å bruke huet! 

(OBS: Jeg har selvsagt ikke fått betalt for å opplyse om VIPPS-kontoen til Røde Kors)

Følg gjerne Supporterfrue på 👥 facebook og 📸 instagram! 🐤 Snap: linevictoriahus

TAKK alle barnehageansatte!

Det er rart hvordan jeg hele mitt voksne liv alltid har tatt barnehage for gitt. Bare tenkt at det er et tilbud de fleste benytter seg av. Jeg har faktisk ved et par anledninger før jeg besøkte en barnehage, tenkt at det er som en oppsamlingsplass for barna der tiden står stille mens foreldre er på jobb. Har egentlig aldri forstått at det handler om mye mer enn å «passe» barna. Holde de i live frem til foreldrene kommer å henter klokken 16.30 liksom, liksom. 

Jeg har nok vært i overkant heldig med valg av barnehage. Tidlig fikk vi indikasjoner på at barnehagen vi hadde satt opp som førstevalg var førstevalg for mange. Nå har jeg levert Maren fra meg der så mange ganger at jeg begynner å forstå hvorfor. 

Det males, tegnes, lages boller, danses, leses, synges, lekes, og klemmes. De gjør Maren til en trygg, morsom og pratsom liten person. Hun ankommer barnehagen med et jubelrop og roper «NEI, HADE, NEIII!» når vi drar. Det er ikke så mange ord den kruttønna kan enda, men det er ganske åpenbart at hun slites mellom å være både bestemt (NEI!!) og høflig! (HADE!) Hun er smekkfull av nye oppdagelser, nye impulser og vennskap når hun kommer hjem. Og for hver eneste dag vi henter henne føler vi at hun har vokst enda litt mer i løpet av dagen. 

Det er ikke jeg som har gjort den lille frøkna til den hun er idag, helt på egenhånd. Med så mange timer i barnehagen blir hun påvirket av andre mennesker, og jeg legger hånden på hjertet når jeg sier dette – de har gjort en utrolig god jobb! Barnehagen er ikke bare en plass der de passer ungene våre, de passer på så barna får en trygg start på livet som senere kommer til å være utfordrende enten vi vil eller ikke. De er der for barna våre i flere timer enn vi selv har ansvaret for de i våken tilstand i løpet av en hverdag. 

Mange av de tingene hun gjør nå har jeg ikke lært henne. Hun synger melodier og setter koppen på plass etter å ha drukket opp. Hun kan sanger og spill og ord jeg definitivt ikke har lært henne. Hun sier navnet til kontaktpersonen hennes i barnehagen. Hun vil gjerne klemme de flere ganger før hun drar, alle foreldrene som er innom også, også lager hun er herlig mmmmm-lyd når hun gjør det. Det har hun forøvrig lært av meg. Jeg lager alltid mmmm-lyd når jeg klemmer. 

Det jeg skal frem til er hvor heldige vi er som får lov til å levere fra oss barna våre et sted hvor de tar vare på de magiske øyeblikkene og sørger for at de både oppdrar og følger om barna våre på verdens best tenkelige måte – med kjærlighet og omsorg. 

Når jeg helt oppriktig trodde at de som jobber i barnehagen «bare har en jobb», så blir jeg så positivt overrasket over at de virkelig gjør sitt ytterste for ungene våre. Jeg hadde aldri klart å gjøre en så god jobb. Jeg har verken tålmodigheten, kunnskapen eller ehh.. barnetekket nok (!) til å gjøre alt det de gjør i løpet av en arbeidsdag. Dere løfter, bærer, trøster, løper, lager mat, skifter bleier… Det er vel ikke så veldig mange andre yrker man forbrenner like mange kalorier og får slitasjeskader i knær og skuldre som en barnehageansatt. Med en luktesans som en sporhund så kan dere på mils avstand også snuse dere frem til HVEM som har kablet opp fiber i bleia også, uten engang å være i nærheten av barnet. Dere kan tørke tre snørrneser samtidig i blinde, sjonglere et gråtende barn, dytte en huske og føre en samtale med en to-åring SAMTIDIG som dere svarer en bekymret forelder stående fast i kø på vei hjem fra jobb. Uten å lage en eneste rynke mellom øyebryna. Der er pur magi å observere en barnehageansatt på avstand, litt som en tryllekunstner. Selv har jeg vanskeligheter med å håndtere EN liten fis sine behov, så kanskje derfor jeg er så imponert?!  

Herregud så glad jeg er for at det er nettopp DERE som er der når jeg selv ikke kan være der. Jeg er så takknemlig for hva dere gjør for Maren og familien vår – jeg er nær ved å selv kalle dere en del av vår utvidede familie. Ja, dere kan forvente julekort 🙂

I vår aller første foreldresamtale noensinne som foreldre, så koste jeg meg. Det er selvsagt STOR sjans for at foreldremøtene blir annerledes når hun bikker tenårene (!) hvis hun slekter på sin mor, men det var helt åpenbart at dere kjente Maren på samme måte som oss. Dere refererte til de små tingene, de pussige ordene og artige grimasene som vi også kjenner igjen. Dere roste oss og gav tilbakemeldinger på hvordan vi kan fortsette den gode utviklingen. Dere råder, tipser og forklarer for oss «rookie-foreldre»..! Herregud så takknemlig jeg er som bor i Bamble med sine 14.000 innbyggere, trygge barnehager og fantastiske helsesøstere! Jeg føler meg rett og slett bortskjemt!

Takk alle barnehageansatte som gjør den jobben det er å gjøre oss foreldre trygge på barna våre er i gode hender – en stor takknemlighetsklem sendes deres vei!

Hei (amme)sveis!

Det er først nå jeg fant til til å skrive ned noen tanker. Huset ser bomba ut, jeg har ikke vasket klær på snart halvannen uke tror jeg og i forgårs kokte jeg pinnekjøtt som bare har blitt stående i kjelen. 

Ammesveisen begynner omsider å vokse ut, selv om det er et år siden jeg sluttet å amme. Det er egentlig feil å kalle det ammesveis, for også de som ikke ammer kan miste håret på utvalgte plasser på manken. 

Jeg ble tynn i vikene veldig kjapt, men ikke nok til at jeg kunne bry meg nevneverdig. Men da jeg kom i skade for å stripe, farge, helbleke, avfarge, farge, og bleke igjen på en 4-dagers periode i august en gang, så måtte de stakkars fjonene mine nærmest ansiktet takke for seg. En allerede hormonskadet mankes møte med trasslugging fra en 1,5 åring og blekebonansa – det var visst en dårlig kombo. 

Jeg har siden jeg var 18-20 år hatt helt hinsides tykt hår. Det hjalp litt på hårtykkelsen da jeg hadde punktextations og nappet ut intet mindre enn 200 punkter fra skallen med rå makt. Da fikk jeg sånn tynt og lettstelt hår som jeg ønsket meg. (!) Men så man nøye etter så var det som å se en ribba høne når du tittet etter i hodebunnen min. Jeg får (selv etter iherdig jobbing av min frisør som har tynnet ut håret mitt i åresvis) hårstrikket kun to ganger rundt hestehalen. Og etter at jeg skaffet meg en fin litta mammasveis (kortere) så trodde jeg det ville bli lettere å styre med. Det gjorde det ikke. 

For siden håret mitt er tykt og tungt så fikk jeg etter å ha klippet det i medium lenge en slags “hjelm-sveis”. Dette er ikke frisørens skyld, men håret mitt som reagerer på denne måten. Uansett hva jeg gjør så blir håret mitt faktisk ikke skikkelig kult før 3 dager etter at jeg har vaska det – men da er det så fett og rart at det kun ser kult ut i en hestehale eller knott på toppen. 

Det bringer meg til mitt store spørsmål… Noen har nemlig sagt at det er mulig å tynne ut håret mitt ved å klippe ut chunks av håret under der det ikke sees uansett. Andre forteller at de har barbert striper imellom hårmanken, ikke så det synes når du har håret løst eller opp – men det synes hvis du leiter etter de barberte stripene. Noen innspill fra folket der ute? Noen som har testet?

Her har jeg det jeg kaller “tynt hår” som jeg tror jeg skal ta sikte på igjen neste gang jeg avlegger saksa et besøk..

(Er ei litta stund siden det her, her hadde jeg klippet fra dritlangt hår til dette – som jeg kalte medium lengde.. Deretter klippet jeg det enda kortere igjen, men det har vokst ut igjen og er såkalt hjelmsveis nå..!

Jeg har uansett ikke stresset så mye med sveisen min som jeg har etter at jeg klippet av meg halve håret. Man kan kanskje si at jeg angrer ørlite grann på at jeg tok det laaaaange håret, men på en annen side så hadde jeg det bare i knott eller hestehale da også i grunn…! 

Helgens outfit har for det meste sett slik ut:

… (Du kan ikke sveipe opp for å kjøpe antrekket, det er vintage, lånt, brukt og stjålet.)

Ha en fin kveld videre! 🙂