Egoistisk mor til en prøvekanin i frontlinjen her!

Momshame til et nytt nivå, folkens! Det vil jo faen ingen ende ta i disse tider, hvertfall i en tid der det er fryktelig mange selverklærte koronaeksperter rundt om i vårt langstrakte land på internett. Innlegget jeg la ut i forrige uke om at jeg gledet meg til barnehagene åpnet, var et innlegg basert på myndighetenes anbefalinger. De samme anbefalingene som den 13. mars bad oss om å hente ungene våre hjem fra skoler og barnehage. Vi er normalt oppegående innbyggere i landet vårt, vi lytter vanligvis til myndighetenes råd om hvordan vi skal få kontroll på denne pandemien som kan vare i intet mindre enn opp til 18 måneder fremover! Vi vasker hender, vi har sosial distanse, vi har barna hjemme, hjemmekontor og nesten ingen er på hytta i påska. HURRA! Vi lytter til anbefalingene fra myndighetene! Og det går rette veien utifra det vi ser nå av statistikker. So far, so good – ikke sant?

Men så kommer det en tid der vi skal åpne opp barnehagen og skolen igjen etter påske. Noe som setter sinnet i kok hos mange. Dette er ikke et blogginnlegg som skal fortelle om DET er rette avgjørelsen. For du avgjør selv hva DU ønsker å gjøre! Ingen blir tvunget inn i skole og barnehagen i disse tider. Vi rådes til å tenke sjæl, men med velsignelse fra myndighetene enten vi sender barna på skolen eller ikke om et par uker. Men vi som kanskje kommer til å følge myndighetenes råd blir i disse dager momshamet som noen som syns det er helt greit å bruke barna våre som «prøvekaniner». (Japp, mange bruker vaksinemotstanderes «mantra» om oss som heldigvis følger vaksineprogrammet på ungene våre. Oh, the fucking irony!)

Det er, per idag, ikke noe vedtak som sier at du IKKE kan holde barnet ditt hjemme om du føler deg utrygg. Så bli gjerne hjemme, jeg skal ikke krangle med deg på det om du har mulighet til det. Jeg lar deg gjøre akkurat det du selv ønsker for at du skal føle deg trygg i denne situasjonen. Ingen tvinger barna dine tilbake på skolen eller barnehagen. Men SLUTT å kall meg en mamma som bruker barnet mitt som «prøvekanin» når det jeg faktisk gjør er å følge myndighetenes råd når barnehagene og skolene åpner igjen. Akkurat de samme rådene jeg fulgte da hentet Maren i barnehagen den 12. mars. Eller alle de tusen gangene jeg vasker hender og holder meg unna besteforeldrene til Maren. 

De fleste vet at jeg er i Arbeiderpartiet, og selv om ikke mitt parti sitter i styringa akkurat nå – så kan du takke faen på at jeg stoler på at Erna og gjengen tar de riktige beslutningene for landet vårt. Ja, faktisk vil jeg gå så langt å si at jeg i disse tider stoler på både det både Erna, FHI, Helsedirektoratet og tilogmed Helsemista Bent Høie (som i utgangspunktet ikke har noen skinnende stjerne i boka hos meg) kommer med. Jeg må kunne stole på at de tar de rette beslutningene og at de har mer enn nok informasjon til å kunne gjøre disse inngripende tiltakene og vedtakene i livene våre i 2020. Både stenge og åpne barnehager og skoler. Jeg kan godt være uenig i vedtaket, men jeg har virkelig ingenting på min CV som skulle tilsi at jeg vet bedre enn alle ekspertene Regjeringen sparrer med og den enorme informasjonen de besitter om koronasmitte i Norge.

Blir det endringer i vedtakene underveis, ja da føyer jeg meg selvsagt til de. Jeg er heller ikke en av de som ble forbannet over at barnehagen stengte. Jeg tenkte at «hvis det er myndighetenes råd, så skal jeg lytte til det.» Slik vi er blitt bedt om å gjøre i disse tider.
Sånn det ser ut foreløpig blir det barnehageoppstart for Maren etter påske om det lar seg gjøre. Ja, det handler også om jeg er trygg nok til å sende henne dit. Magefølelsen. Jeg skal bruke huet. Men først og fremst skal jeg stole på at myndighetene vedtar riktige beslutninger så også JEG kan ta min egen avgjørelse. Kanskje jeg ombestemmer meg og holder henne hjemme? Kanskje jeg er først i køen når Maren skal leveres 07.15 om morran den 20. april? 😅

Den siste uken har Facebook blitt pepret av mammaer som får sånne som meg til å fremstå som egoistisk, arbeidsnarkoman, selvisk mamma som driter i mitt eget barns helse. Hvordan skal dette landet ende opp om en hel haug med selverklærte koronasmitte-eksperter uten et snev av kildekritikk i sakene de deler peprer Facebook med overskrifter som «Du sender barna i frontlinjen, barnet ditt er en prøvekanin!»? Du er i din fulle rett til å avgjøre dette helt selv for deg og dine, men du kan ikke mene at jeg gjør noe feil når jeg lytter til myndighetenes råd? 

Hva skjedde med å faktisk forsøke å gjøre som myndighetene anbefaler så langt det lar seg gjøre – slik vi har gjort i mange uker allerede? Og nei – jeg gjentar gjerne – ingen tvinges tilbake i barnehagen eller skolen – du som foreldre kan ta den avgjørelsen HELT selv. Og så lenge barnehagene og skolene nå åpner, så setter jeg min lit til at de som fikk flest stemmer og grein seg til en plass i regjering og det ærefulle oppdraget å lede Norge i tykt og tynt – faktisk klarer å gjøre jobben sin. 

Denne diskusjonen handler ikke lenger om vi burde/burde ikke åpne barnehagene. De fleste av oss får simpelthen stole på at de som er satt til å ta den avgjørelsen gjør det rette. Og de som er uenig er velkommen til å fortsette å være hjemme med barna sine. Jeg dømmer ikke dere. På samme måte som dere ikke skal dømme meg om jeg sender Maren i barnehagen med myndighetenes velsignelse i lomma. 

Dette innlegget går ut til den mammaen som skrev i et kommentarfelt at hun var livredd for å bli en av de få i vennegjengen som faktisk sendte datteren sin i barnehagen etter påske. Hun som var redd for å være den som går imot strømmen, når alt hun gjør faktisk er å forholde seg til myndighetenes anbefalinger. For INGEN som sender barna sine på skolen eller barnehagen når den åpner, skal føle noen som helst på skam når de leverer kidsa. 

PS: Du er mer enn velkommen til å være uenig med meg vedrørende for tidlig barnehage/skole-åpning – men husk at du da er uenig med myndighetene – og bør definitivt ta den diskusjonen videre med de, og ikke meg. Jeg er litt ambivalent i forhold til barnehageåpning – det er nemlig en HELT annen diskusjon. Dette handler om hvordan vi snakker hverandre ned for valgene vi gjør. Og absolutt ingen er tjent med at noen skal skamme seg for å følge myndighetenes råd, på samme måte som du ikke skal skamme deg om du velger å holde kidsa hjemme i tiden fremover. 

Sånn. Nå skal jeg fortsette å holde meg til myndighetenes råd om å holde meg hjemme, vaske henda, og sosial distanse. Også håper jeg du diskuterer med klokskap og respekt, og ikke med frykt og stygge ord.

Hvis du vil følge mitt ufattelig kjedelige liv som uglamourøs supporterfrue på instagram så velbekomme!

Hvordan går det egentlig?

 

Barnehagene åpnes nå gradvis opp etter påske. Det har regjeringen bestemt. Sammen med ekspertene sine. Og i disse dager stoler jeg på at alle gjør jobben sin der «innafor» i Tigerstaden og gjør det de tror er best for oss.

Jeg trakk et lettelsens sukk. Det tror jeg flere gjorde. Å kombinere fulltidsjobber uten barnehage, uten barnevakter, uten lekekompiser, uten badepark, fritidsaktiviteter og besteforeldre – det har et helt land fullt av småbarnsforeldre innsett ER vanskelig. 

Jeg har hatt møter med Maren på fanget. Lagt frem kommunikasjonsplaner og grafer, hatt opplæring og undervisning og veiledning gjennom skjermen på roterommet i kjelleren. Med en prinsesse kledd i frostkjole og tiara og hansker og pensko med «Lettitgååååå!!!» brølende bak meg i et styremøte. Jeg har hatt verdens beste arbeidsgiver som har godtatt at rapporter har kommet klokken 01.30 om natten eller et raus av mailer har blitt sendt 05.30 om morran full av skrivefeil og litt agressiv og utålmodig tone fra en rådgiver og veileder i underskudd på søvn og timer. 

Jeg er en av de mange som felte et par tårer for at jeg får arbeidsdagen min tilbake. Og min datter får barnehagen sin og rutinene sine tilbake. 

Bakoversveisen jeg fikk var fra noen som overhodet ikke har klart å sette seg inn i hvordan mange titusener (kanskje hundretusener?) har hatt det den siste måneden.

Snakk om brannfakkelen slengt midt i trynet! Da jeg fikk roet meg ned litt på do (ja, der har jeg min lille time out et par ganger i løpet av dagen) fikk jeg tenkt litt på denne personen som turde å slenge ut en slik kommentar. Jeg vil bare anta at personen verken har barn, jobb eller vettet i behold.

Nei, det har ikke bare vært god kvalitetstid med hjemmebarnehage og fulltidsjobb her i heimen. Det har vært planlegging, laaaange og sene kvelder med hjemmekontoret i senga, lav terskel for sjokoladebelønning og jeg har lagt på meg 4 kilo takket være en døgnåpen kantine.

Vil du vite et triks jeg brukte da jeg hadde er superviktig møte i starten av koronatiden? Jeg tok en pose NonStop og slang rundt meg i hele etasjen. På soverom, kjøkken, bad, begge stuene, ganger og i vinduskarmer lå det nonstop. Så sa jeg til min 3-åring at hun kan spise alle nomstoppene hun fant. 

Mens jeg satt i videomøte på roterommet mitt i underetasjen kunne jeg høre treåringen spinne rundt på parketten som en Jack Russel Terrier med altfor korte bein. Jeg hørte stoler velte og sofaputer kastet rundt. Jeg hørte persienner bli revet ned og jeg hørte at det oppadstigende energinivået i nonstop-letingen bare ble mer og mer intensivert etterhvert som sukkerkicket gav en effektemssig bratt kurve oppover i høyden.

Jeg fikk femogtjue skikkelig gode minutter i fred på videomøtet. Jeg fremstod ikke i det hele tatt som påvirket av kaoset jeg visste kom til å treffe meg da jeg kom opp trappa til andre etasje.

(Dette bildet er ikke fra den aktuelle dagen. Det er bilde fra alle aktuelle dager. Både i og utenfor korona-sesong.)

Å «kose seg hjemme med barna» i disse koronatider er ikke nødvendigvis forbeholdt de mange, mange menneskene som har måttet opprettholde sine jobb-forpliktelser de siste ukene. De første dagene ble sosiale medier pepret med «se på alt vi har gjort sammen idag!» Ja, faktisk fikk det tidlig et ord også – noen kalte det å «korona-momshame» på sosiale medier! (Altså, mødre som skryter uhemmet av alt de har fått til sjonglerende i hjemmekoronatider, sånn for å la det stikke litt hos oss andre, litt mindre flinke mammaer. Men hey, dette er vi vant til! Men det ble JÆVLIG mye overprestering på sosiale medier de første dagene, det tror jeg mange er enig med meg i!

Ære, være dere fantastiske arbeidsgiverne våre som har hatt tålmodighet med oss denne tiden. At jeg kan disponere tiden hjemme så godt det lar seg gjøre, jobben BLIR gjort altså – bare litt mer i rykk og napp, noenganger med litt skrivefeil og kanskje med en treåring som ekstra deltager eller underholdning på videomøtet.

Og til alle dere som har vært hjemme med barna deres den siste tiden fordi dere har vært permitterte eller mistet jobben – de bekymringene dere bærer på skuldrene deres nå er kanskje ikke så lett å kombinere med et lykkelig hjemmefamilieliv med bollebaking, fantastiske frokoster og underholdning av barna som postes med rosa filter på sosiale medier. Så lov meg at du senker skuldrene og gjør så godt du kan – det er garantert godt nok! ❤️

Nå skal vi snart ta fatt på den neste oppgaven – at alt skal bli bra! 

(Bilde fra veggen i barnehagen til Maren da jeg var innom for å hente påskeaktivitetspose vi fikk!)

Store, varme 2-meters klemmer til alle som gleder seg til barnehagen og skoler åpner igjen.
Dere er helt RÅ på det dere har fått til og fremdeles gjør, selv om vi blir møtt med at «det er jo så koselig å være hjemme med barna, vi må ta vare på denne tiden og gjøre ALT som er gøy!»-kommentarer.
Jeg er ikke flau for å innrømme det – men jeg gleder meg til å levere Maren i barnehagen når den tid kommer. Og jeg skammer meg heller ikke over at vi ikke fikk 100% kvalitetstid hver eneste dag, hele dagen. Maren har rukket å både kjede seg, gått på veggen og slitt ut en iPad. Men det går bra. For nå skal hun snart tilbake til barnehagen og vise at hun kan telle til 10 og si regnbuens farger på engelsk, takket være overdreven bruk av YouTube Kids.

Er du som meg? Distrè, helt vanlig, ikke så veldig godt trent og bittelitt galgenhumoristisk mamma som overhodet ikke baker boller hver dag?

Da kan det hende du vil kose deg med Instagrammen min, følg meg gjerne der!

 

Med ❤️ for norsk gründervirksomhet i disse tider!

Reklame | inneholder rabattkode til verdens fineste FuelBox! 💕

Vil du hjelpe meg å støtte norsk gründervirksomhet i disse tider? Det er så viktig å ta vare på ildsjelene med de beste intensjoner, og jentene i FuelBox er verdt sin vekt i gull! ❤️ Her kjøper du Fuelbox, og bruk rabattkoden LINEVICTORIA så får du en skikkelig fin rabatt også på 100,-!

Det er en liten hvit boks som står fremme veldig ofte her hjemme. Ikke fordi vi aktivt «fjuler» hver eneste kveld, men fordi den firkanta boksen representerer så mange av de gode verdiene jeg holder tett til mitt bryst. Hvertfall i tider som dette hvor det å støtte næringslivet er så utrolig viktig.

Boksen med de gode samtalene er laget av en norsk gründerbedrift. Noen norske, herlige damer som har knekt koden for hvordan vi mennesker, partnere, familie og venner kan prate bedre sammen uten at det er kleint.

En gründerbedrift som har satset alt på denne lille boksen. De har solgt til utlandet og de har solgt til offentlige virksomheter. De har blitt rost opp i skyene for sitt engasjement, utvikling og ikke minst produkt. For det produktet jeg holder i hendene er noen herlige damers lille baby. Og jeg elsker å framsnakke de gode tingene som kommer med de beste intensjoner. 💛💛💛

Og jaggu har de delt av seg med oss influensene også. Jeg er en av de som har hatt veldig fine samarbeid med disse damene. Jeg har jublet høyt når de har spurt om jeg vil anbefale den som julegave eller valentinsgave.
«-Si hva du syns, skriv din ærlige mening! Vi gleder oss til å høre om du liker FuelBoxen!» har beskjeden vært. Joviale, fine samarbeidspartnere med et genuint ønske om å nå ut til mine lesere med Fuelboxen sin. Derfor har det vært lett å anbefale denne til mine følgere. Enten til seg selv og sin familie eller venner, eller som gave til noen du bryr deg om. Fordi det er så gjennomtenkt, fasinerende og rasende hyggelig å ta frem sammen med Torben. Eller FuelBox for venner. Eller FuelBox for familie!

Nå vil jeg gjerne framsnakke denne boksen som bringer glede inn i en ellers så hektisk, merkelig og underlig tid. Jeg ELSKER den. Kortene i boksen er faktisk slitt ut, jeg finner noen i lomma og i hanskerommet på bilen. Torben og jeg fjuler litt hele tiden, faktisk. Den gode samtalen er faktisk utrolig viktig, og den er en utrolig god hjelp! En gang trakk vi et kort og den gav oss nok å prate om i over en time. Vi diskuterte, pratet om temaet og siden vi har runda fjulboksen vår så mange ganger – så har jo mange av svarene endret seg litt også – noe som absolutt bjuder på en god samtale.

Idag vil jeg slå et slag for damene som tenker på litt andre ting enn negle-ettervekst og avblåste påskeferier i disse tider. Praten mellom deg og de du bryr deg om. For det er så VIKTIG at du har det godt med den eller de du deler denne tiden med, når du uansett skal tilbringe så mye tid sammen denne måneden og kanskje også tiden etter.

Jeg mener helt oppriktig at dette er en boks som bør stå på timeplanen fremover! Både for familie og barna, men også etter at barna er lagt. Finn frem den gode samtalen igjen! Den gangen man kunne sitte å snakke om alt mulig – men nå med et ørlite spark i rumpa med denne boksen på bordet! Og du – jeg har også en mann som i utgangspunktet syns at «sånne samtaler» er gørrkjedelig i utgangspunktet, men akkurat dette syns han er helt innafor å dra frem. Han har tilogmed tatt den frem på eget initiativ, og det sier jo litt! Så nei, det er ikke noe «damegreier» som bare vi jenter syns er romantisk og spennende, dette er faktisk en skikkelig hyggelig måte å tilbringe tiden sammen på! ❤️

Og så vil jeg i samme slengen gi en klem til alle dere som har gitt meg tilbakemeldinger på denne fuelboksen tidligere, som takker meg dypt og inderlig for tipset. Det er faktisk ikke meg dere skal takke, det er Berta, Tonje og de andre som har laget denne fine boksen.

Lurer du på hvordan en ekte, norsk, stolt gründer ser ut? Dette er Berta! Og jeg er så imponert over henne og hennes team i FuelBox! 😍

Har du ikke kjøpt den til deg selv eller som en fin gave til noen, så vil jeg absolutt anbefale deg å gjøre det! Gi den til foreldra dine som har vært gift i 40 år (de kommer til å elske den!) eller til venninnen din i bursdagsgave! Den har også blitt en STOR hit på gavebord til brudepar, bare så det er sagt! Er du bedriftseier og vil gjøre stas på de ansatte i rare tider – dropp den blomsterkvasten eller rødvinsflaska og send en Fuelbox! <3

HER kjøper du den, og legg merke til at det er forskjellige varianter for forskjellig bruk – både for venner, familie og selvsagt par!

..og du bør hvertfall benytte anledningen nå som jeg sammen med FuelBox har en rabattkode som gir deg 100 kroner i avslag! 💙 Rabattkoden du bruker er LINEVICTORIA og prøv å bestille så fort som mulig, så har du den forhåpentligvis i hus før påskeferien du uansett ikke skal tilbringe i slalombakken…! 😅
Her slår du mange fluer i samme smekk, du støtter norsk gründervirksomhet, du gir deg selv eller andre en utrolig fin gave med mening, og du gir meg ro i sjela på at du og dine har fine samtaler i den rare tiden fremover!

Stor digital klem til dere alle sammen!

/Line Victoria

Når ting ramler ut av kjeften min. Bokstavelig talt.

(Dette innlegget ble skrevet midt i natten som var)

Dag et eller annet i i en ny hverdag. Det sklir ut. Både rutiner, mat og stemning. Største gleden i hverdagen denne tiden er faktisk at jeg har fått tannverk. Japp. En plombe eller hull eller jeg aner ikke, har ramlet ut av kjeften min i bittesmå deler, og det ble ansett som nødstilfelle å få det fikset av tannlegen.

Invitasjonen ned til tannlegestolen var nok et grep i å hindre meg i en selvhjelps-operasjon på hjemmekontoret, for jeg ringte i utgangspunktet favorittannlegen min og spurte om jeg kunne låne litt kompositt og litt sånn blålys for å herde – da syns han det hørtes ut som en bedre ide å ta turen ned i tannlegestolen istede. Jeg sa faktisk at jeg kunne tenkt meg å livestreame at jeg fylte mitt eget høl på direkten, hvorpå vi begge kniste bittellitt. Alle vet jo at en del av internett allerede er fullt av folk som fyller sine egne høl på livestream. Og vi LO!

Rett skal være rett, jeg er forøvrig helt sikker på at jeg hadde klart å fikse en midlertidig fylling altså, men verken tannlegen eller den lokale byggevarebutikken var særlig imponert da jeg spurte etter kompositt til å fylle igjen et hull i tanna. 

Pyser ass.

Så nå holder jeg meg våken bare av en grunn:

Hva skal jeg ha på meg når jeg skal til tannlegen?

Jeg har jo ikke vært nær et annet menneske utenfor min husstand på noe som føles som årevis, og jeg mistenker at jeg faktisk også må koste på meg en dusj siden to meters regelen faktisk MÅ utfordres i dag. Jeg klager ikke forøvrig. Tannlegen min er kjekk. Kanskje ikke det er så synlig bak gul drakt, visir og hansker idag – faktisk kan han sende hvem som helst ufaglært borreglad gærning, for alt jeg vet bak maska, uten at jeg oppdager det.

Uansett så gleder jeg meg til denne ukens lille utflukt. Jeg har funnet frem min fineste genser og holdin-truse. Jeg skal ha på meg den nye buksa jeg ikke har rukket å bruke ennå. Jeg må ha på meg pålimte øyevipper siden mine egne ble nappet ut i frustrasjon for et par dager siden. (Ja, det var ikke før ETTER at noen sendte meg meldinger på instastory om at det ikke var lurt å dra av eyelash-extations at jeg oppdaget at jeg så ut som en veldig syk potet.) 

Stakkars tannlegen min. Han har kun åpent for noen veldig få nød-pasienter, også er det JEG som blir trukket ut blant de heldige som får plass i stolen hans denne uken. Liv og helse i fare for en nevrotisk blogger med au-au i tanna, liksom. 

Du kan se det – i premolar nr 3 bakfra. Det mørke oppi høyet er høyst sannsynlig rester av blå glasur eller grønn og lilla kakedeig.

Jeg drar til tannlegen om få strakser. Vil du hive deg med så kan du følge meg på Instagram – kanskje jeg disker opp med en direktesendt, akutt tanntrekking?

LAG ALDRI DENNE KAKA!!!

Altså – min tur til å korona-momshame noen! Jeg har surfet på internett og med mesterlig hjelp fra en frøken som har skreket «REGNBUEKAKE» siden den dagen i januar jeg hadde vært innom en kakebloggers bilder på iPaden til Maren i et svakt øyeblikk. Det bildet som dukket opp da vi skulle skru på My Little Pony glemte hun dessverre aldri, så REGNBUEKAKE er svaret jeg har fått hver gang jeg har spurt om hva slags kake hun ønsker seg til bursdagen.

Så tenkte jeg da, inni mitt lille hode, at «det kan jeg jo bare bestille». Men det skal jeg jaggu fortelle deg, det er ingen konditorer som lager REGNBUEKAKE!

Jeg viste bilder og de ristet på huet. «Folk blir alltid så skuffa fordi de ikke ligner på de de finner på isntagram og Pinterest, så det der tar vi ikke opp bestillinger på lenger.» kunne en konditor fortelle meg.

Jeg googlet og fant oppskrifter og konditorfargepakke til 700 kroner. 700 kroner for å bare fargelegge djævelskapen! Helvette ass. Men det ble gnålet og maset og jeg bestemte meg for at det uansett ikke er noen jeg skal overbevise om mine kokkekunnskaper enn et bursdagsbarn på 3, så jeg brettet opp ermene og fikset frem kredittkortet.

500 spenn for konditorfarge. (Jeg droppet orange, siden man kan blande gul og rød. Ser du, jeg burde ikke vært dum jeg ass!) Intet mindre enn 4 bokser med melis. Og trur du fader ikke jeg måtte kjøpe kakeform også, for ingen rengnbuekaker skal lages i vanlige former – men med diameter 20 cm. Vaniljepaste (for vaniljesukker er liksom ikke bra nok det eller?) til 80 spenn i spesialbutikk. Jeg orker ikke regne på det engang. Det blir vann og økologisk speltknekkebrød i uker fremover.

Lørdag morgen slang jeg posene på benken og satte igang. Klokken var litt over 11.00, det var lørdag og sol – og det lå ann til å bli en vakker utedag på terrassen. For de som ikke barrikaderte seg inne på kjøkkenet, da.

Det å være en gjerrig kakebaker har nok aldri lønt seg. Du skjønner, kaka må lages i 7 omganger. Jeg var altså inn og ut av stekeovnen 7 ganger. Siden jeg bare hadde gidde å kjøpt EN kakeform som måtte vaskes og klippes til bakepapir og smøres og meles mellom hver gang.
Jeg hadde konditorfarge langt inni ørene og melis over alt. Jeg tilbrakte 6,5 time på kjøkkenet. Jeg holdt på med kakerelatert faenskap fra jeg stod opp til det ble mørkt. Jeg var ute på verandaen tre ganger, og det var for å røyke meg en sigg for å slippe å gå fra vettet.

Lag på lag på lag på lag på lag på lag på lag på lag på lag på lag på lag. Annenhver kake, frosting, kake, frosting osv. Små smurte jeg inn hele dritten med frosting tilslutt, denne blytunge tønna av en kake. Så brukte jeg en gammel sparkelspetel jeg vanligvis tetter hull med i veggen, og gjorde som hun på YouTube, bare helt uten de fiffigere og dyre verktøyene hun hadde for hånden. Så helte jeg blå sjokolade (hvit sjokolade med konditorfarge) over.

17.00 stod kaka i kjøleskapet og jeg var kaputt. Og full av e-stoffer.

Men da var tiden inne for å begynne på bursdagsgaven til Maren. 😱

Stor jente-rom. (Ny seng, aktivitetsbord med stoler, en jævlig svær opprydning der babystæsj måtte vikte for fargeblyanter og kritt og barnesminke fra Frost (jaja, skyt meg) og pene, glitrende vesker hengene på veggen. Også endelig få opp noen bilder på de veggene der inne! JA, også malte jeg vegg mens ny seng ble skrudd opp. 02.00 var vi ferdig, og da jeg skulle legge meg så jeg dronningen ligge der på min side i senga mi, så jeg bare lukket døra og la meg på gjesterommet stede. Jeg var helt utslått!

Nå er du kanskje spent på hvordan det egentlig gikk med den jævla kaka? Jo, nå skal du høre.

Med jekketralle fikk vi bært den ut på bordet til tonene av hæppibørsday søndag ettermiddag. Jeg tok kniven og skar. Fy fader så hard! Jeg måtte nærmest sage meg igjennom den svære blokka av en kake, og tenkte stille i mitt sinn at det antageligvis var en dårlig ide å la den stå på kaldeste i kjøleskapet i et døgn.

 

Men så – de 6,5 timene på kjøkkenet og at jeg har bæsjet både rosa og grønt som en regnbuemaiskolbe den dagen grunnet stort inntak av både røre-prøvesmak og det faktum at jeg måtte slikke ren konditorfarge-skjeene jeg brukte før jeg satte de i oppvaskmaskinen – det var faen meg verdt hver eneste sjokkerende dorulltørk jeg gjorde, og kommer til å gjøre i dager fremover.

Jeg tenker at det for en gang er på tide at jeg momshamer ALLE dere som ikke gidder å lage kake til deres egen, elskede unge på bursdagene dems.
Det finnes ikke viktigere ting i livet enn å bruke en hel fridag på å lage en regnbuekake der minst halve kaka kommer til å bli brukt som drapsvåpen om jeg hadde klart å løfte den og hive den i trynet på noen (Vi snakker om noen som ligner en isblokk i tyngden) eller som får deg til å skremme dritten ut av deg hver gang du ser de fargerike bremsespora i trusa di den neste uka.

Jeg er så glad for at det er et år til neste gang. Da blir det ferdigkake med nonstop. Som alle andre normale mammaer disker opp med.

Kaka ble ikke så veldig god, så jeg tenker at oppskrift ikke er nødvendig. I såfall bør du heller bytte ut frostingen jeg lagde med noe annen smak enn “sukker og smør”-smak. Det ble too much, selv for en sukkermons som meg!

Åjåj, nå må jeg på do! Ønsk meg lykke til!  💙💚💛🧡❤️💜 💩

På flørter`n!

Herregud. 

Det jeg skal fortelle nå er i aller høyeste grad bare et i-landsproblem i disse dager, men vi trenger å le litt av andre ting enn hyttefolk som klorer seg fast til solveggen og at Krekar klorer seg fast til Brynjar Melling og norske velferdsgoder idag, syns jeg.

Det hele startet med at det av en eller annen grunn har skjedd noe rart med Instagrammen min som gjør at det jeg poster i stormen min havner i min private story på Instagram. (Ikke så privat når min egen facebookprofil følges av litt over 14.000 mennesker, men lagå. Vanligvis vises instastoriesen min på Supporterfrue-siden min på facebook, men de siste dagene har den altså ikke gjort det.

MEN, her er casen:

På insta i går kveld la jeg blant annet ut dette bildet blant mange andre bilder/videoer. Men dette havnet da altså som det første i en lang rekke.

…og uskyldig som det er det bildet, så har altså dette skapt en voldsom forvirring blant mine facebookvenner. Spesielt de som ikke er overveldende teknisk anlagt innenfor digitale/sosiale medier. Og kanskje aller mest menn…! (Sorry, det måtte bli sagt!)

For det var jo endel som svarte på akkurat dette instagrambildet:

Noen svarte: «Neii..☺️»

Andre svarte: «Åssen det?»

Flere fulgte opp med: «Hva tenkte du på?»

Og et par var rett på sak: «Hva hadde du i tankene hvis jeg ikke sover?😘»

En var veldig kort og skrev: “Jeg har dame.”

 

Og da går det opp for meg….:

De som har fått storiesen (dette bildet) opp i freden sin har trodd at jeg har send det privat til de! 😱

Og i utgangspunktet hadde ikke det vært noe problem. Med mindre det ikke hadde sett ut som… ja, du veit…

Av alt merkelig ræl, morsomheter og tøys jeg legger ut på Instagram, så er det altså dette bildet som skaper stoooor forvirring. Og jeg er så redd for at det er mange der ute som ikke har turd å svare meg, men som har trodd at jeg har sendt det privat til de!!

Jeg har tilfeldigvis tredd på meg liggefjeset mitt i det bildet der. Og jeg har jo henvendt meg personlig ved å skrive “du”. Ja, også den hjertesmileyen på slutten der da. Det bare komplimenterer hele sulamitten.

Unnskyld! 😂 (Men til alle dere som tok det med fatning når vi kom til bunns i misforståelsen – dere er kule folk!)

Skal roe ned litt på bildeflørtinga på Instagram heretter ass… 😉

/Line Victoria

 

 

En oppdatering fra hjemmekontoret.

Folkens, nå må jeg ta litt grep her. Dette har sklidd helt ut. Både i forhold til jobb, energinivå, og absolutt alle mine faste rutiner. Det mest faste er mine timer på hjemmekontor, men med en treåring er det selvsagt ikke så lett å jobbe like konsentrert og effektivt med jobb. (Jeg vet at noen kollegaer vil spørre seg om det NOENGANG egentlig har skjedd at jeg har oppredd effektivt og konsentrert, men den som tier samtykker!)

Det ironiske er jo at jeg jobber helt sinnsykt effektivt på ekstremt kort tid. Når Maren går inn i ipad og kjeks-dragsuget, så kan jeg stille inn klokka på alarm at jeg klarer å jobbe drit effektivt i nøyaktig 45 minutter. Da er jeg så konsentrert at jeg ville skremt vettet av folk rundt meg. Jeg går ikke på do, jeg surfer ikke med mobilen, jeg forsvinner ikke inn i den o`store tankevirksomheten – jeg bare banker løs på nøyaktig det jeg skal gjøre. Tenk om jeg klarer å ta denne effektiviteten inn i den «vanlige» hverdagen når den kommer tilbake..?! 

Og plutselig sparkes døra opp med en sukkerhøy unge og bare: “DET ER JEKLAAME!”
Og så kommer det en iPad susende. Da må vi begge ha pause fra hver vår skjerm. 

…men det blir mye utetid alikevell da! Flere timer faktisk – langt mer enn vanlig! Så det kompenseres greit, den der ipadtiden hennes.

Men jeg må ha enda litt bedre rutiner generelt. Jeg må ha litt mer frisk luft, jeg må holde litt mer orden, jeg må vaske håret litt oftere – og jeg MÅ prøve å finne et nytt sett med sokker å ta på meg. Også MÅ jeg snart vaske morgenkåpa mi! Sukk… 

Jeg tror også det er en fordel for meg å stå opp enda tidligere, slik at Maren kan fortsette å sove (hun sover til 09.30-ish) for da kan jeg faktisk ha unnagjort ganske mye jobb på de to-tre timene istedenfor at kveldene blir brukt til å gape over det som ikke ble gjort…

Den første uka i den nye hverdagen var knallhard både mentalt og fysisk. Jeg er helt sikker på at det er mange der ute som kjenner på det samme. Men nå må jeg prøve etter beste evne å ta hverdagen tilbake. Dette er ikke et karanteneliv som varer evig, det er faktisk bare en veldig liten stund av vårt veldig lange liv der vi må tilpasse oss litt ekstra i forhold til alt som skjer rundt oss. Og det er dritviktig. Vi som kan, må bare ta tenne ut av tapeten for en stund og bite de sammen istede for en stund fremover. 

Håper dere har det fin der dere sitter rundt om i vårt fantastiske land, håper det går bra med dere! ❤️

Line Victoria

Nei, Bent! STOPP!

Dette er en bønn til min helseminister!

Jeg bor i Bamble kommune. Vi har drøssevis med hytter i vår vakre skjærgård, og de fleste av de eies av mange som ikke har postadresse i Bamble. Ja, skjærgården vår er så flott at de dyreste hyttene eies av de med litt mer penger på bok enn en vanlig mann i gata har råd til. Hytteturistene gir oss glede ved å fylle Wrightegaarden, restauranter og de handler på Brottis i helger og ellers når det er sesong for det. Vi elsker hyttefolket vårt! ❤️ Men nå er det ikke en vanlig sesong eller en vanlig helg vi står foran.
Helseministeren vår sagt at det er greit å sende familiemedlemmene til de som har påvist smitte av korona til mitt hjemsted, og mange andre små kommuner rundt i vårt ringe land.

¨

(Bildet er fra Bamble Kommunes instagram)

Vi har hytter i skjærgården på små øysamfunn. Vi elsker det når «baderampen fra Oslo» kommer durende ned den underdimensjonerte E18, men ikke nå – vær så snill! Vi har også campingplasser du sier det er greit å «rømme» til om man har koronasmittede i husstanden, det du ber om er livsfarlig for mitt lille Bamble! Er min kommunes innbyggere mindre verdt enn dine? Du sa at vi må endre og justere litt underveis, og at du er mottagelig for tilbakemeldinger – men her måtte jeg faktisk  dobbeltsjekke mange ganger for å være helt sikker på at jeg forsto deg riktig!

Det jeg leser mellom linjene er at du vil spre de mulig smittede ut til vår helsetjeneste i kommunen. Vi burde ikke måtte fortelle deg dette, du er helseminister – men vi har nok med oss selv nå, Bent! Det må du forstå, du kan ikke fordele mulige smittede rundt i Norge på den måten – men jeg håper i det minste at folk som øyner den muligheten etter hva du har sagt fra talerstolen i dag, har vett på å holde seg langt unna de små kommunene våre. 

Si som du har sagt til alle de andre som IKKE har hytte: «Bli hjemme – kjenner du symptomer eller har vært i kontakt med en koronasmittet, hold deg i karantene hjemme!» Det er det du har sagt hele tiden, hold deg til det! Vær så snill å gå ut å dementer det du har sagt. Hold deg til den opprinnelige planen der du sa – ikke dra på hytta!

Vi er riktignok sammen om dette, men Oslo har faktisk den største økningen av smitte akkurat nå – og du vil at folk skal ri av stormen hos oss til de kan flytte tilbake? Hvem skal hente ekteparet til fjells i snøstormen? Hvilken ambulanse skal du rekvirere for å hente de ute i feriehuset på Sandøya? Vi bruker ikke ambulansebåt her i fjorden, vi bruker den lokale ferja når noen akutt må hentes ute på øyene. Skal vi hente en koronasmittet ute på en øy, og sette de 100-150 personene han er i kontakt med ned til ferja, ombord på ferja, på ferjekaia, i ambulansen, på legevakta, på sykehuset vårt. 

Dette gjelder jo nærliggende kommuner også, Kragerø i sør for Bamble og Porsgrunn nord for Bamble. Et stopp på den lokale nærbutikken eller bensen og det vil være fatalt. Tetter det seg i brystet og du sliter med pusten når du sitter der i campingteltet på Rognstranda eller ute på Bjørkøya og Siktesøya eller i den fine lille hytten din med Rib`en velplassert på brygga – så kommer ikke det lille samfunnet mitt til å takle den byrden å hente ut koronafaste. Vi har nok med å skåne våre eldre og syke i kommunen (det er mange av de, for vi er litt dårlige på befolkningsveksten for tiden) – ikke send de ut av Oslo og ned til oss, jeg ber deg innstendig om å trekke tilbake den muligheten du nå har åpnet for hyttefolket.

Ordføreren i Vinje her i Telemark, en ganske ålright fyr fra Senterpartiet som heter Jon Rikard, som også til vanlig elsker hytteturistene sine, sier til NRK og Varden idag – «Det er ganske sikkert at det følger med smitte når familiemedlemmer kommer opp hit. Vi kommer til å stenge ned hyttefelt fysisk når den første personen kommer hit.» I en annen kommune satt ordfører Jon Halvor og brukte masse tid på å gå igjennom dispensasjonssøknader som han har avslått. Nå vil det komme et raus med nye dispensasjonssøknader han må bruke masse ressurser på å følge opp. Ressurser Jon Halvor helst skulle brukt på andre ting enn at hyttefolket kan kose seg med en øl i solveggen og følge oppdateringene på nett, fremfor å gjøre som alle andre som ikke har noe sted å rømme til – holde seg inne i egen bopel i sin egen hjemkommune. 

Du skal vite at her i Bamble drar ikke engang bamblinger ut til sine egne hytter innenfor kommunen engang nå. De er livredde for å bli sjuke og bli en byrde når de kanskje må hentes fra øyene eller inne i skogen. Bamblinger har vett på å holde seg i sitt eget hus. Vi er knapt ute i båt, for vi tør ikke! Pappa har til og med lagt unna de skarpeste verktøyene i snekkerboden sin, fordi han er litt klossete anlagt av natur – og vil helst ikke belaste helsevesenet i disse dager med å be om å bli sydd sammen igjen. 

Og nå ber du husstander som deler bolig med de som er påvist smittet eller er mulig smittet om å komme til vårt lille samfunn med 14.000 innbyggere – og belaste Halvor, Malene, Elin, Anders, Carina, BF og de andre jeg kjenner som i disse dager jobber døgnet rundt for å ta seg av innbyggerne her i Bamble?

Jeg hater å si det høyt, for vi elsker virkelig hytteturistene våre i Bamble. Men i disse tider må jeg be dere instendig om å holde dere unna oss. Kom heller tilbake når vi er klare for det! Da lover vi å ta dere imot med åpne armer. 

OBS: Det vil alltid dukke opp noen tilfeller der noen spør seg: “-Jammen hva med meg som har et barn, en far eller andre risikopasienter jeg ikke kan bo med for jeg er smittet” – eller – “jeg ønsker å skåne en risikopasient fra omverdenen?” Ja, de tilfellene finnes. Men det finnes alternativer innenfor egen kommune, og jeg er helt sikker på at det finnes en leilighet eller hytte du kan benytte deg av i egen kommune om så er. Akkurat nå er de fleste på tilbudssiden i denne situasjonen.
Alternativt er campingvogna til svigers borti gata eller bobil i oppkjørselen et godt alternativ. Tro meg.

(Bildet er fra Bamble Kommunes instagram)

/Line Victoria

Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma.

Okey, så dag 4 er igang. Eller er det dag 5? Er den snart over? HÆ?

Jeg stanger jeg hodet i veggen flere ganger daglig og vurderer sterkt egne coronatiltak her hjemme for ikke å miste det fullstendig. Men selvmedisinering med rødvin og sjokolade tror jeg bare gjør vondt verre for stressa mams. Min lille fristund er kveldene og natt, men da jobber eller sover jeg. Eller rydder etter det som etter alt å dømme er en russisk atombombe som har slått ned med episenter i stua mi. 

(Bildet er faktisk tatt ETTER at jeg ryddet)

Og selv de stedene Maren ikke oppholder seg, så er ringvirkningene enorme.

Lunta mi er kanskje kortere enn vanlig fordi jeg påvirkes av det som skjer i Norge og verden forøvrig. Mer en en gang har jeg måttet gå ut av rommet og bare telle til ti. Eller tjue. Det kommer ann på hvor heftig mitt lille panikkanfall varer. Det går helt fint når jeg puster meg magen, men det er faen meg måte på hvor lenge jeg syns «mamma, mamma, mamma, mamma, mamma, mamma, mamma! MAMMA! MAMMA!!!! MAAAMMMMAAAAAAAAA!!!!!» klinger i ørene mine. 

Igår var vi bare inne i huset. Big mistake. Det har jo ikke vært noe problem å gjøre på helt vanlige søndager tidligere, men da har eg kanskje heller ikke vært så opptatt av å sjekke nyheter, snakke med øvrig familie og måtte hente meg inn jobbmessig i tillegg. 

Jeg ser noe gryende på sosiale medier. Noe jeg legger merke til. Noe JEG legger merke til fordi jeg ikke er en av de. «En av de». DU veit, de som klarer å sjonglere brakkesjuken med barna nå. Trolldeig, kortspill, stearinlys, harmoniske unger så jeg mistenker foreldrene for å proppe ungene full av beroligende medikamenter. Foreldre som nyter et godt glass rødt til mandagsmiddagen og de som har stålkontroll på hjemmekontor-tidene sine mens de har hjemmeskole. Folk dusjer, sminker seg og PYNTER seg tilogmed for hjemmekontoret sitt! En jæskla fin følger sa det så vakkert – «Jeg er glad du ikke bidrar til noe hjemmeskolen/barnehage-corona showoff!» Ja, for jeg er fasen ikke blind! Jeg klarer dessverre ikke holde samme tempo som mange andre superflinke mammaene og pappaene på sosiale medier for tiden. Her er alt det samme jævla kaoset, bare litt lengre intervaller på tiden å lage kaos på. (08.00-20.00 istedenfor de vanlige 16.30-20.00) Men derfor blir jeg så uendelig glad når folk viser meg også den ærlige siden av dette livet vi er så mange som står i nå. Jeg har aldri sett så mange rotete stuer på sosiale medier som jeg har gjort den siste tiden, og jeg blir nesten litt glad for å se at jeg ikke er alene om å takle denne spesielle hverdagen så dårlig som jeg føler jeg gjør.

For å få tid til å unnagjøre mest mulig jobb i stille stunder så må jeg ty til kvelds og nattarbeid foran pcen og mac`en.  Og det resulterer i bittelitt søvnmangel og et ørlite behov for å lukke øynene akkurat når treåringen sorterer knivsettet og saksene på kjøkkenet. 

Og ikke spør meg hva som holder meg gående, det har jeg ikke svaret på. Men kanskje pantebaggen på kjøkkenet har svaret.

Husmordopet mitt ❤️

Tidligere idag hadde jeg morgenmøte på videooverføring. Jeg utstyrte Maren med sjokolade, iPad, potetgull, brus og…ja – lukket døra til hjemmekontoret. Skyt meg for den. (Jeg hadde på babycall med videooverføring og plasserte skjermen foran jeg kunne følge med henne om hun kom seg ut av buret. Neida. Tv-stolen. Bare kødda. Enn så lenge)

Mens praten går på videomøtet registrerer jeg plutselig at Maren var ute av stolen sin. Jeg hørte den høylytte slingrende sirena på vei ned trappa. Sirena høres slik ut: «Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma. Mamma.» Liten pause. Opp et lydnivå og et par oktaver: «Ma-mma. Ma-mma. Ma-mma. Ma-mma. Ma-mma». 

Jeg rekker dessverre ikke annet enn å se rett i skjermen min og observere mitt eget måpende ansikt. Nå kom jeg til å bli han på nyhetene i junaiten som blir intervjuet og inn kommer barn 1, barn 2 og etterhvert en kone som prøver å redde situasjonen. 😱

Maren har jazzet seg opp på sjokolade og brus og er klar for å underholde. Hun nærmest sparker opp døra til hjemmekontorgrotta mi. Og der. Der kom hele Frozen-repertoaret hennes. Repertoaret er forøvrig den ene sangen. Den du veit.

“-LETTI GÅ, LETTI GÅÅ, KÆN HÅLDIBÆ ENNI MÅÅ!!”

Det ble heldigvis latter av slikt. Og litt senere måtte en av de andre på videomøtet ut å skifte en bleie som nærmest stinka seg gjennom skjermen. Og en annen måtte splitte to brakkesyke ungdommer som var i tottene på hverandre mens vi tok avgjørelsen om at nok er nok, og avsluttet.

Idag strekker jeg hendene i været og applauderer alle de fantastiske menneskene som ikke har mulighet til å ha hjemmekontor. Alle dere som er på jobb ute i felten.
Jeg applauderer også i samme sleng alle dere mammaer og pappaer som er hjemme med barn, og som sjonglerer jobb, hjemmebarnehage, hjemmeskole og alt annet som dukker opp i løpet av en noe spesiell hverdag. Vi klarer oss utmerket selv om stabelen med klær hoper seg opp, huset er bomba og du tar feil av Åsa Gås og kvartalsrapportene som skal inn denne uken. Dette får vi til! ❤️

Jeg finnes på Instagram om du trenger å kjenne litt på at du ikke er alene om å ikke være den perfekte foreldreren akkurat nå! 💛

 

Nå er Norge rosa. 💕

Tusen takk for oppmuntrende og hyggelige meldinger! Saken om Torben og reisefølget i bobil ble en nyhetssak i mange aviser i går, om bursdagsbarnet som ble forvist til bobilen da han kom hjem. Der blir han i 11 dager til, eller er det kanskje 10? Jeg har kommet ut av telling. 

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at dette er fantastisk gjort. Jeg syns ikke det er så fantastisk egentlig, jeg ser på det som en plikt vi har. Det er som jeg sa i et intervju med NRK at dette er faktisk det minste vi kunne gjort. Det finnes andre mennesker der ute som sliter langt mer med logistikken enn det jeg gjør. Både til vanlig – og hvertfall i den unntakstilstanden vi er i nå. Så nei, jeg fortjener ingen hyllest for noe som er en enkel avgjørelse for meg. 

Hyllesten bør rettes til de som er på jobb for å holde hjulene igang. De som utsetter seg for smitte. De som har disse samfunnsviktige jobber får utført jobben sin. Herregud, for en jobb dere står i nå – og som ligger foran dere. 

Min kloke pappa sa så fint at Norge AS blir styrt med varme hender i en slik situasjon. Det er ikke blå, rød, gul eller grønn regjering som sørger for vår sikkerhet i disse dager – det er tidenes fellesdugnad og den er ikke farget politisk –  men rosa som kjærligheten. Politiske utspill får jaggu ligge brakk til vi er i trygg havn. Å krangle på forsider av lokalavisene er det siste vi skal bruke tid på. Beslutninger må gjøres raskt og vi må stole på at landets ledelse, både på kommunalt og nasjonalt nivå er skikket til å ta disse avgjørelse på vegne av innbyggerne. Det må du og jeg bare stole på, uansett hvem vi stemte ved stortingsvalget.

Jeg har lyst til å innrømme at jeg er litt redd. Jeg er redd for de jeg er glad i og de jeg bryr meg om. Jeg er redd for de som kjenner noen som er smittet, og jeg er redd for mine venner som jobber i de kritiske samfunnsjobbene. Ironisk nok er det de som tjener minst på lønnsstigen som vi nå stoler på, renholdere, sykepleiere og hjemmehjelp, transport, barnehage/pedagoger som er på plass i ukene fremover og kjemper i fronten som i en krig. 

Jeg leste saken om legen i Italia som instendig bad oss om å forberede oss. Jeg tror på han. Jeg tror på han når han sier det er kaos. Her er saken VG skrev om den italienske legen kunne fortelle fra innsiden i Italia.

De jeg har snakket med som sa at dette er som en kraftig forkjølelse og ikke farlig for oss «vanlige», har brent seg inn i tankene mine. Det er helt sant – han er ikke i risikosonen. Men når han smitter sin venninne som jobber som sykepleier – da er det faktisk farlig. Og det glemmer mange som mener de ikke trenger være redde. Nei, DU trenger ikke være redd for at du dør av det – men smitten du kanskje sender videre kan radere en hel sengepost på et eldrehjem. Men nei, du dør kanskje ikke av det. Og du vil kanskje, som 35-40 åring tilogmed bli prioritert pasient hvis du blir smittet, men i Italia har de faktisk gått til det steget at de eldre over 60 år ikke blir prioritert. Legen fra Italia fortalte at han hadde fått beskjed om å gi sykehusseng til de under 60, og la de over den alderen dø ut i stillhet. Italia har ikke noe shady og dårlig helsevesen – de har til vanlig et godt, operativt helsevesen akkurat som i Norge. Tygg litt på det. 

Sånn generelt? Det går bra. Bortsett fra at jeg er redd. Jeg tror ikke vi er i stand til å se hva som er i ferd med å ramme oss nå, og jeg krysser fingrene for at det vi skal forberede oss på ikke skjer. Enn så lenge er jeg så takknemlig og glad for å se at dugnadsånden står sterkt hos de aller fleste. Og til alle som er fullt operativ i jobb nå – dere er våre helter. Både nå og i historien som kommer. Denne historien kommer nemlig til å skrive seg inn i historiebøkene. 

For å få tiden til å gå fremover, så smører jeg meg med en stor dose tålmodighet som medisin. Det er det minste jeg kan gjøre. Og jeg kommer ikke til å slutte å blogge som vanlig, det er min største glede å underholde meg selv og kanskje andre med skribleriene mine. 

Dette innlegget er illustrert av Maren som blir 3 år i slutten av måneden. Hun har verken fått hjelp eller en tegning å se etter – men det viser bare at barna kanskje får med seg mer enn vi tror. 

Kjenner du den igjen?
Ta en titt her, for illustrasjonen av koronaviruset kjenner du kanskje igjen fra alle nyhetene i det siste…:

/Line Victoria

(Følg kona til karantenemannen på Instagram her!)