Juks og fanteri i hverdagen!

//Annonse

Det er lov å jukse litt innimellom. Jeg gjør det til stadighet. Litt hver dag faktisk. Men heldigvis er det det jeg kaller en litt hverdagsjuks jeg bedriver, og det er både billig og ikke evigvarende – så jeg kan angre meg når jeg vil uten at det går ut over lommeboka eller anatomien min.

Når jeg har lagt ut bilder av fleisen min, så er det veldig mange som kommenterer de veldig grønne øynene mine. Joda, jeg har grønne øyne – men ikke sååå grønne øyne som  jeg jukser meg til…!  Jeg har ekstremt dårlig syn, og er derfor avhengig av linser. Jeg bruker faktisk styrke minus 6.50 og har nada dybdesyn uten linser. Jeg har i grunn vært fasinert av fargelinser siden jeg fikk mine første linser en gang på barneskolen (tror du vimsen Line ble gitt et par briller jeg kunne rote bort et par av om dagen? Nei.. Jeg kalrte jo tilogmed å rote bort tannreguleringen min liksom, en sånn stor skinne med puter og strikk som gikk rundt huet liksom..!)

Jeg har eksperimentert med min dose fargelinser, for å si det sånn….

Linsene over i hånden min er et resultat av dårlige kjøp i Asia da jeg reiste rundt der. Greia i Asia er at fargen skal liksom endre mørkebrune asiatiske øyne fullstendig, og i tillegg lage sånne dukkeøyne som er veldig poplært der nede. Så man kan trygt si at alle linsene du ser i hånda der var tidenes bomkjøp. 

Jeg har alltid sverget til et spesifikt linsemerke som er perfekt for nordiske øyenfarger. Med det mener jeg at jeg vet om et linsemerke som forsterker fargen din, fremfor å endre den fullstendig! Og viktigst av alt, de ser ikke fake ut. Du vet, når du kan se at linsen ligger oppå øyenfargen liksom. 

La meg vise deg på en selfie!

På bilde har jeg en fargelinse på meg. På det venstre øye er min naturlige farge, og linsen på høyre er en fargeforsterkende linse som absolutt ikke ser fake ut slik fargelinser ofte kan gjøre.

Hahaha, her skulle jeg altså prøve å demonstrere hvor pent fargelinsen satt på øyet, men jeg ser jo at jeg ikke har noe i reklamefoto-bransjen å gjøre.


Herregud. Nok selfies liksom. 

Linsene jeg har på meg på bildet og bruker fast kan du kjøpe HER.   (Jeg har fargen Caribbean Aqua) Og hvis du som meg må ha styrke på de, så kan du kjøpe en sixpack med de HER.  Og hey,  hvis du er skikkelig gæærn og har lyst til å endre fargen helt, så er disse linsene fra samme produsent verdt et forsøk. (Jeg har testet alle disse, og dete r dette linsemerket i fargede linser som gir absolutt best resultat. DET vet jeg, for jeg har brukt de i over 10 år! Og ingen ser egentlig at jeg har forsterkende farge på øynene, som regel får jeg en sånn “DÆVEN, du har grønne øyne…!” De er med andre ord ikke Halloween-fargede/uekte!) Mitt beste tips er å velge en farge som er i nærheten av den du har… 

Slå dere løs, folkens – det er faktisk en billig og fin måte å endre på litt saker, uten å finne frem skalpell og saks! 🙂 

Forøvrig, ikke gjør samme tabben som jeg gjorde da jeg var litt for ivrig på linsefarge-byttene mine da….:


Pressebilde fra TV2 år 2009. Ja, det er meg til venstre. Muligens litt ivrig på bruken av brune linser vil jeg påstå. BAhahah!!! 

PS: Adlinkene (direktelinkene til linsene) jeg har lagt ved i innlegget betyr enkelt og greit at jeg kan tjene noen kroner hvis du kjøper det jeg anbefaler deg. Jeg har ikke noe samarbeid med linsebutikken jeg henviser til eller til nettsiden, men med Tradedoubler som affiliateprogram. Men jeg kan innrømme at det er min foretrukne linsebutikk på nett for øyeblikket, da de er superraske og billige. God shopping!

 

/Supporterfrue – Line Victoria.

11 uker har gått. La oss snakke litt om motivasjon.

Fra en leser: Kjenner jeg trenger et skikkelig realt MOTIVASJONSINNLEGG for hvordan komme seg på trening og hvordan holde koken og holde fram med treninga! Hva gjør man de dagene da dørstokkmila og sofaen er så utrolig langt fra hverandre? Gimme gimme! Du er et jækla råskinn!

Hadde noen fortalt meg at jeg kom til å sette meg ned for å skrive et trenings-motivasjonsinnlegg for tre måneder siden, så hadde jeg ledd de opp i trynet. Jeg er dronningen av dårlig motivasjon, viljestyrke og selvdisiplin. Bare så det er sagt! Men jeg deler gjerne av meg med det jeg trigges av, og hva som egentlig gjorde at jeg likte det sparket i ræva jeg fikk for å komme igang.

I sommer viste jeg meg i bikinien for første gang etter vinterdvalen. Torben satt med en øl i hånda ombord i båten og bikket liksom hodet litt på siden, myste med øynene og sa…“-Si meg, Line.. Har du glemt å drite?”

Jeg vil ikke påstå at det var motivasjonen, men det dyttet meg i litt riktig retning i hvertfall. Jeg så ned på bikinien min som satt så trangt rundt kroppen min at den faktisk ikke syntes fra mitt perspektiv. (Ovenifra og ned.) Jeg så bare snøringen på hver side, snøringen med de fryyyyyktelig korte stumpene, for jeg måtte jo bruke hele meteren med stor for å komme rundt hoftene og knytte de sammen med hverandre. Litt overdrivelse kanskje, men uansett hvor stor bikini med snøring du kjøper så kan du takke faen på at det bare er snorene på siden som blir lengre, selve bikinitøyet er jo fasen den samme størrelsen…!)

Helt ærlig, min motivasjon kom etter at jeg møtte Nancy, min Livea-veileder. Det var utrolig godt å prate med noen som hadde vært der jeg var nå, og som sprudlet og pratet og snakket varmt om trening og kosthold. Hun fortalte om alle målene vi skulle nå sammen og hvordan vi skulle gjøre det. Hun fortalte at jeg kom til å både hate og elske det, og hun var dønn ærlig. Jeg elsket at hun var så ærlig med meg angående reisen jeg skulle starte på. Hun lovet verken gull eller grønne skoger, hun sa det handlet om hva JEG ville med dette. Jeg slapp å forholde meg til en fitnessduracellkanin fra et dyrt og fancy treningssenter med neongul 2xu-kompresjonstights som aldri har vært i nærheten av en plussfettprosent på kroppen – jeg fikk Nancy som kunne fortelle meg på en motiverende og betryggende måte at “- Det der tallet der, Line – det skal vi aldri se igjen!” da hun veide meg første gang.

Dørstokkmila, ja. Når du er så full av hat til treningssenteret, støl at du foretrekker å pisse deg ut i sofaen istedefor å småløpe på toalettet, og når du merker at du har lyst til å kvæle noen med pulsbeltet ditt – og så forteller det forp*+&e fi#%etrynet av en kollega/venninne/kjæreste/instagrammer/blogger deg at “Du kommer ikke til å angre etterpå, det gjør det såååå godt!” – DA min elskede venn, da skal du heller ikke dra å trene. Tro meg. Da skal du legge deg i badekaret, spille CandyCrush på telefonen og glane litt på tv. Du er ikke tjent med å tvinge deg på trening – MEN – det er lov til å veie litt for og imot før du tar den endelige avgjørelsen?

Natt til lørdag sovnet jeg ikke før i 01.30-tiden. Jeg visste at jeg hadde nevnt på at jeg skulle på spinning klokken 09.00 om morgenen dagen etter. Da klokka ringte 08.10 lørdag morgen og jeg hadde heeeele senga for meg selv, var ikke motivasjonen så veldig stor. Så ble jeg liggende i 3 minutter å veie for/imot. Hvis jeg ikke står opp nå, hvis jeg ikke tar en kaffe, tar på meg nyvasket treningstøy og setter bilen på oppvarming – så kommer jeg til å sovne igjen og sove til rundt 12.00 på formiddagen. Men HVIS jeg står opp, tar en kaffe og røyk, sender Bruno på svømmetrening og SÅ tar en ny vurdering som resulterer i at jeg kommer meg avgårde til en spinningøkt, ja da er jeg tilbake før 11.00 – pigg og våken. 

Hva gjorde jeg? Jeg stod opp. Tok en kaffe. Stresset ikke. Tok på meg treningstøyet, vel vitende om at jeg kunne angre meg akkurat når jeg ville. Så gikk det en faen i meg. Jeg kom meg ut i bilen. Låste meg inn på treningssenteret. Og jeg gav jernet – for tross alt, det er jo bare en time av mitt liv. Om økta ikke hadde blitt like bra som jeg alltid håper den blir, så fuck det da! Om du ikke føler deg noe bedre enn da du vurderte å bli hjemme – drit i det også! Antageligvis forbrant du hele frokosten på bare å svinse rundt din egen akse, samle sammen stæsjet ditt, ake deg inn i bilen og gå opp trappen på treningssenteret. Vi snakker faktisk om sikkert 200 kalorier forbrent allerede før du satte den såre ræva på setet, eller tok sats og hamret løs på displayet på mølla. 

Jeg skal innrømme noe for dere. Jeg er såvisst ikke alltid like motivert. Det er bare det at jeg liker så godt de fine folka jeg møter på Nr1Fitness og Livea, at jeg gleder meg til å se de igjen hver eneste dag. Motivasjonen min finner jeg i fellesskapet. Men hey, det betyr ikke at jeg har sneket meg unna en økt, bare så det er sagt. En gang satt jeg 50 minutter i massasjestolen, med fullt treningsutstyr på. Surfet på telefonen, tok en liten powernap og oppdaterte instagrammen min. 50 minutter, hahahhaha! Og da jeg reiste meg opp, mør og deilig – jugde jeg til hun bak resepsjonen og sa…”ååå, strekk, huffamaien – tar en joggetur ute istede, jeg!”. Og så dro jeg hjem. Ferdig snakka. 

Et par veldig enkle tips til å jazze opp stemningen er dog:

-Musikk du liker. Husk at ingen hører hva du hører på når du har plugger i ørene eller spiller hjemme i din egen stue, så spill musikk du blir energisk av. Jeg holder meg unna listetopper. I det siste har jeg hørt mye på OL-musikk (søk på Olympic Theme) og filmmusikk. (Transformers, Jurassic Park, James Bond) Jeg lever meg inn og later som jeg er med i en film. Jeg får fullstendig treningsanfall av Pirates of Carebeen-musikken og…(hold deg fast…) Politihøyskolen-filmusikken. Det hjelper faktisk veldig.

-Nyvasket treningstøy. Det trenger ikke være nytt og spennende og siste skrik, det holder at det lukter godt. Siden jeg ikke er redd for oppmerksomhet kjører jeg veldig knalle farger. 

-Dusj gjerne før trening. Jeg syns det er deilig å lukte godt og føle meg fresh når jeg slenger meg i bilen på vei til trening. Idag flettet jeg håret og tok tilogmed litt id-pudder på kvisene mine – og Torben lurte på om det var noen kjekkaser jeg skulle trene med idag. Jeg sa som sant er at vi idag var 13 jenter fordelt på mann44 på Liveaspinn, og skulle jeg klare å få oppmerksomheten hans så MÅTTE det til litt pudder og en sporty parfyme. Og flettet hår. Og nypussede tenner.

-Ta selfie! Åhh vær så snill, ta selfie av deg selv hver gang du er på vei til trening! Du aner ikke hvor gøy det er å se på bildene i ettertid og tenke “Så flink jeg er!” Legg veldig gjerne ut på instagram og hasjtagg med #KanLineKanJeg eller tagg meg ( @linevictoriahusby)  så skal jeg fasen gi deg tommel opp så det synger etter!!!! 

-Du trenger ikke kjøpe pulsbelte, spinningsko og pads og krem til ræva før du vet at du har lyst til å fortsette. Du kan låne av noen kanskje? (Pulsmåler er litt vanskelig å låne av andre, siden den er tilpasset eieren selv…) Selv kjøpte jeg sykkelbukse til 149,- og den er helt super! Jeg kjøpte også gelesete til 149,- så jeg kjører dobbelt opp med foring for å beskytte Brunos lille hule. Det er også HELT greit å ikke ha det mest trendye treningstøyet på deg, tren i noe du føler deg komfortabel i og som lukter godt. Folk bryr seg faktisk ikke, jeg lover!

-Du må ikke trene på et treningssenter heller. På youtube finner man mange morsomme treningsprogram du kan følge og gjøre i stua hjemme. Min favoritt er forøvrig planken, den gjør jeg både i høye hæler og kort skjørt når jeg har en ledig stund. Eller så kan jeg i aller høyeste grad anbefale en tur i skogen eller gå en tur i nærområdet. Jeg opplever at folk blir overrasket over å se meg i treningsklær langs veien, jeg digger det faktisk litt…! Men igjen, det finnes mye motivasjon i å henge med likesinnede..

-Finn en treningsform du liker. Test ut litt forskjellig. Du MÅ ikke løpe på tredemølle eller slite ut rassen på en spinningsykkel. Hva med Badminton? Innebandy? Håndball? Hva med å gå i trapper? Toppturer?

Til sist kommer en oppdatering på hvordan det går med kroppen min. Treningen og Liveakurset jeg går på viser absolutt resultater, det er veldig motiverende å se hvor kjapt det faktisk går! Bildet av meg til venstre er fra da jeg begynte denne ferden (24.august) og det andre bildet er fra idag. 2,5 måneder. 11 uker. Jeg har fått nervene litt i sjakk vedrørende det å dele “før”-bildet, jeg kjenner at det ikke stresser meg så mye lenger. Jeg er ikke den eneste som klarer å gjøre slike forandringer, du klarer det du også! Det er jeg helt sikker på! 🙂  

Forresten, det var idag jeg var flettefin på trening og hadde id-pudder på kvisene mine, hvis du lurte 🙂 

 

Jeg har vært alene hjemme!

Kjære Torben. Jeg har vært alene hjemme i 3 dager. Jeg ville bare fortelle deg om alt jeg har gjort mens du har vært borte.

 

  • Jeg har brukt opp sparebøssa vår. Du glemte å legge igjen et av bankkortene dine. For pengene i myntglasset vårt har jeg kjøpt:

Kyllingkjøttdeig

8 store flasker med Pepsi Max

Sukrin Gold

4 pakker med sigaretter.

 

  • Jeg har nesten ikke røyket i huset mens du har vært borte. Jeg har røyket 4 røyk under vifta på kjøkkenet, men glemte å sette på vifta. Så man kan vel kanskje si at jeg har røyket litt på kjøkkenet.
  • Jeg har tatt ut søpla fra under vasken slik du har vist meg. Jeg har også erstattet de fargerike posene med nye. Grønn, blå, vrengt og brun. 

Jeg ser nå at jeg kanskje burde vasket inni der, men det tenkte jeg ikke på før det var for sent.

Problemet oppstod når det faktum at du GLEMTE å fortelle meg hva jeg skal gjøre med alle posene etter at jeg har tatt de ut av skapet. Jeg vet de skal i søpledunken, men dette vet du Torben – jeg aner ikke hvor søpledunkene våre står. Slike ting er viktig, ellers blir søpla bare stående akkurat så langt som jeg kommer med de.

Akkurat hit kom jeg:

Men jeg har fullført noen arbeidsoppgaver i huset så du kan bli stolt av meg.

  • Alle pærene på lysekrona vår på soverommet hadde gått, sånn helt plutselig! Så jeg tok ut alle lyspærene og smæshet de oppi den røde “farlig avfall”-boksen på vaskerommet. Så fant jeg plutselig ut at vi ikke hadde flere lyspærer igjen, og siden spareglasset vårt var bunnskrapt så tok jeg en pære fra leselampa ved sofaen. Den pæra jeg flyttet funket ikke før jeg satte lysbryteren på “on” på soverommet, så det er en relativt stor mulighet for at alle de knuste lyspærene i “farlig avfall”-boksen kanskje funket alikevell. Jaja, håper du er imprignert over meg!
  • Jeg har spist opp alle speltlompene, sukrinen og kesamen. Og jeg vil takke deg for at du hadde gjemt bort alt godteriet ditt bakerst i skapet, for jeg fant det ikke før jeg ble blakk – og dermed ikke fikk mulighet til å erstatte det. Så ja, det ligger der ennå, men vit at jeg har snust inn alle luktpartiklene på potetgullet. Det er faktisk bare poteterskiver uten lukt igjen i den posen. 
  • Jeg har vasket den nye bilen, men bare den ene siden av den siden vannslangen ikke strakk hele veien rundt. Da jeg parkerte bilen etterpå så jeg jo at jeg bare kunne flyttet bilen, men da var allerede energien ute av meg til å vaske den andre siden av bilen.
  • Jeg har hatt på alle varmekablene og tatt 7 badekarbad så ikke få sjokk når du får telefon fra Hafslund eller hva de nå kaller seg.
  • Jeg var på spinning60 og en halv Zumba på lørdags morgen og har gått topptur til Vealøs med resten av familien på søndag formiddag. 10 kilometer var det, og 5 av de km`ene hadde bratt stigning. Det betyr at jeg ikke kan gjøre noen som helst huslige aktiviteter i 32 timer til. Jeg må ifølge pulsklokka mi resituere eller no. 

Tusen takk for at du har kjøpt parfymen jeg ønsket meg og forhåpentligvis kjøpte kreftpinner til meg også i taxfree`n. Jeg liker å lukte godt når jeg røyker. Dessuten trenger jeg det etter å ha engasjert meg så mye i de huslige aktivitetene det tar å være alene hjemme. Jeg er glad for at du stoler såpass på meg til at jeg kan være alene hjemme mens du er i Liverpool og ser fotballkamp. Jeg har savnet deg. Gidder du å gå ut med søpla og kjøpe lyspærer når du først er i gang?

/Line Victoria <3 SnartKonaDi!

PS: Videoen er gammel. Jeg tenkte jeg skulle bare minne dere på at jeg kan leies inn på voksenbursdager til å fortelle vitser. Jeg er sykt god på det.

 

Latskapens lørdag.

Lørdag, ja! Og istedefor å sove til 12.00 (som jeg vanligvis gjør i helgene) så kavet jeg meg ut av senga 08.15 og spratt (la oss ikke juge for bloggleserene, Line) tvang jeg meg inn i treningsklærne og akte meg inn i bilen. Forøvrig kan jeg informere om at jeg er alene hjemme, siden Supportermatrosen (og supportersvigerfar!) er i Liverpool for å se kamp. Men selv om jeg våknet alene, var det som om Torben alikevell var på soverommet..:

Hvis det skulle være noen som helst tvil, så er det altså lysekrona som kaster skygge på veggen. 

Jeg gjennomførte en Spinn2 på 60 minutter, og var i grunn litt syreskada i beina da jeg dro de etter meg inn på Zumbaen. Jeg må innrømme at det ikke ble en hel time på meg på zumbaen, jeg hadde rett og slett ikke så mye krefter igjen til å konsentrere meg om trinnene, så jeg smøg meg ut etter en halvtime. Jeg hadde egentlig lyst til å skrike til de andre som så meg luske meg ut at “JEG HAR HATT EN SPINNINGTIME FØRST ASSÅÅÅÅÅ!!!!!” men jeg holdt det i meg… 

Jeg kom hjem og vurderte en dusj, men tenkte at jeg uansett kom til å svette når jeg nå, etter halvannen uke, skulle ta fatt på reisekofferten som har stått på badet. La oss ta en stille stund og sjekke utviklingen:


To dager etter at jeg kom hjem……                     7 dager etter at jeg kom hjem…….             Idag, etter at jeg gav opp……..

Hvis jeg tar en avspasseringsdag i løpet av neste uke, så tror jeg KANSKJE jeg er i mål med utpakkingen. 

Nå skal jeg aldeles straks hive meg i dusjen og gjøre meg klar for familiemiddag. Pappa og Bonus disker opp med…hold deg fast…pinnekjøtt! Men siden jeg ikke kan spise den har pappa lovet å steke en kyllingfilet til meg istede. Livet er jævlig hardt. Når det er sagt, så koser jeg meg uansett med familien – uansett mat som ligger på tallerkenen foran meg. Jeg prøvde å fortelle pappa at pinnekjøtt hørte jula til, men jeg skjønner at han blir forvirret stakkars. Det lokale kjøpesenteret hadde julegran-tenning og juleåpning på forrige onsdag, (Ja, jeg vet – helt sykt! Nissen var der også?!!! i 13 varmegrader!!) så alle disse julelysene gjør han litt årstid-desorientert. 

Kommer tilbake i kveld/natt – hadde tenkt til å fortelle en vits..!! 😉

 

/Supporterfrue/Gressenke

 

 

 

Enda en viktig lærdom. Det bare renner inn!!!

Ok. Jeg ser under og på facebook at dere koser dere over flausen min. Jeg kan si så mye som at det gjør folk rundt meg også. Mange stiller spørsmål om hvordan jeg i alle dager tør å innrømme slike ting, men vet du – jeg tror vi alle har godt av å høre om de feilene folk gjør gjennom livet. Hvis jeg får dere til å føle dere som et litt bedre og smartere menneske – så velbekomme! 😉

Noen har også stusset over at jeg brukte ordet “clitt” om den skiva med skruer (festeanordningen) under foten på skoen. Her må jeg igjen bøye meg i hatten for tilbakemeldinger. Det heter “Cleats” og utales “Kliiiiits” med lang i, og ikke klitts med to t`er som er en forkortelse av ordet “klitoris” som er i følge mine anatomi-beregninger også er populært kalt koseknappen.

Det forklarer jo jævlig mye når jeg har sitti å klaga på klitten min både før og etter en spinningøkt. (Jeg er jo ikke utlært ennå, jeg har hatt problemer med å feste klitten til sykkelen). Ja, som du skjønner, så har i grunn de siste spinningtimene antageligvis vært ganske sjokkerende for mine medsyklister.

Som foreksempel da jeg fortalte Mads (spinningpartner) i en pause at det både hørtes og kjentes ut som en swingersclub i salen når musikken ble tonet ned. “-Ja, du vet – folk stønner, puster, det lukter svette og svidd gummi…”  Han sa ikke et ord. Han lurte sikkert på om jeg er ofte på swingersclub, siden jeg kunne så lett dra konklusjoner om likhetene. Tenk litt på det neste gang det er et lite opphold etter en hard bakke i spinningtimen.

(Sorry for det lille oppholdet i skrivingen nå, jeg måtte bare løpe ut et lite ærend)

Anyway, jeg har klart å innarbeide meg hjemlige rutiner på Nr1Fitness. Tar meg til rette, jeg. Gjør som jeg gjør hjemme…!

Hvor ER mine husmor-gener?

Hvis mamma hadde levd, så hadde hun dødd.

Forresten – idag har jeg på meg et av tynneLine-skjørtene mine fra flere år tilbake. Bare se bort ifra at det er litt kort, da. 

Det skal vi bare drite i, for la oss heller applaudere det faktum at jeg nå er en størrelse 38 igjen! 🙂 

 

Jeg tok et selfie også – men måtte gjøre det i smug, for det er så flævt at man hører sånne knipselyder i tide og utide fra kontoret mitt.

 

Tata! <3 Line Victoria, supporterfrue.no

 

Jeg er så flau, så flau, så flau…..

FY FAEN! 

Sorry at jeg banner, jeg vet det er et resultat av elendig ordforråd at folk banner, men jeg har virkelig ikke ord for flausen jeg opplevde idag.

Dere vet, jeg fikk jo rosa, flotte spinningsko av min kjære her om dagen. Kosta masse penger med sånna clits under å greier under (hihi, klitts, morsomt ord, hoho!) som gjør at man spenner seg fast i sykkelen og får max uttelling. Og tro meg, de første gangene kommer jeg meg ikke av så lett av sykkelen, hvis man ikke har teknikken inne. Jeg har nok måtte be instruktøren hjelpe meg av sykkelen et par ganger, men drit i det – det er en annen historie.

“SEEE på de fine spinningskoene mine.”

Jeg har jo brukt disse noen spinningtimer nå, og jeg har vært så SYKT STOLT av de! Valset rundt med de og skryti av kjæresten min som er så flink og grei som gjør slikt for meg, og jeg har kjent misunnelses-blikkene hver gang jeg tripper som en prinsesse inn i spinningsalen. (Jeg har nok sett dere!!)

Her er saken…:

Jeg har hatt ganske vondt i de nye skoene. Det har gnagd og presset på tærne og oppå foten. Jeg aner jo ikke hvordan spinningsko skal sitte på foten, jeg visste jo at de ikke skulle sitte jævlig digg på foten, for den er jo tross alt fullt av skruer. Jeg tenkte at det kanskje var fordi jeg hadde lange tånegler, så heromdagen klippet jeg ned neglene nesten til roten med marsvin-neglesaksa. Det hjalp ikke noe. Så prøvde jeg med et par tynnere sokker. Funket heller ikke, de var fremdeles en anelse ubehagelige.

Nuvel.

Da jeg satte meg i sofaen med de søte jentene på treningssenteret, sveipet jeg opp det rosa paret mitt fra sekken og smatt stolt føttene nedi. “-ååå, de er sååå fiiiine” – hørte jeg de tiske og hviske rundt meg. Merket at det gnagde ekstra denne gangen, så jeg tok den av meg og stakk hånden nedi for å rette på skoen før jeg tok den på igjen.

Da merker jeg det. Det er jo noe inni der.

Jeg drar den ut. Får helt sjokk. Herregud. Hvor jævla idiot går det ann å bli liksom?

De på senteret hyler av latter. Jeg får samme fargen som skoene mine i fleisen.

Tar av meg den andre rosa spinningskoen, og JADDAH! Jaggu fant jeg noe der også!

 

Tror du faen ikke jeg hadde glemt å ta ut pappen i spinningskoene mine da?

(Du har vel lest om da jeg glemte ta ut pappen i sykkelbuksa også? Her!)

Jeg skammet meg så sinnsykt. Men bittelitt glad også. For det har seg slik at jeg HAR jo faktisk syns at de har vært litt ubehagelige å ha på, men jeg har liksom ikke hatt så lyst til å fortelle det til noen, og hvertfall ikke til Torben – som faktisk har brukt tusenvis av kroner på disse sykkelskoene til meg! Og rett skal være rett, da jeg prøvde disse skoene i butikken – så endte jeg opp med å kjøpe den utstilte modellen siden de bare hadde de igjen i min størrelse, så jeg kan jo ikke ha vært den eneste som har prøvd de og ikke merket at de hadde pappen i seg ennå? Tenk da, jeg har jo hatt noen spinningtimer med disse før jeg oppdaget det?! HERREGUD, SÅ JÆVLIG NYBEGYNNER! Jeg som ser ut som HelterittetBirkenTriathlon har SPYDD over meg, med mine fancy gadgets, pulsmåler, dyre spinningsko, eget gele-sete og rompekrem!!!!!!

Herregud. Jeg dør så inni meg. 

Nå tror jeg at stoltheten min bare ble puffet ut av meg, men jeg er fremdeles like stolt av de. Vi fikk bare litt startsproblemer, de rosa sppinningskoene og jeg…! Og nå lurer du kanskje på hvordan spinningtimen gikk ETTER at jeg tok ut pappen av skoene? Joda, faktisk så bra at jeg tok to spinningtimer på rappen! Jeg er helt mørbanka nå. Må grine meg til litt massasje nå, tror jeg. Problemet er at når jeg bretter ned joggebuksa og flekker ræva til Torben og ber han massère den, så inviterer jeg åpenbart til noe helt annet i huet på den fyren der – og vet du, det orker jeg ikke i kveld for jeg har fot-pine. 

RosaLine.

 

Oppgradert!

Asså. Nå skammer jeg meg litt for kommentaren om at jeg ikke syns det er så viktig å måtte se ut som en Barbie på trening. 

HAHAHA! In my face, liksom.

Asså, Torben (forloveden min) har jazzet opp antrekket mitt idag, og forært meg litt rosa stæsj. Og gleden var SÅ stor da jeg fikk spinningsko av han!  Det har jeg jo ønsket meg i lange tider nå…! 🙂 Jeg har jo tråkket med mine joggesko de siste 2,5 månedene og har aldri før eid et par spinningsko. Det er mange som sier at det er must når man trener, på lik linje med pulsbelte. Skoene har en lås under som da sitter fast i pedalene. Og det sies at man trener 20% hardere fordi man drar foten “tilbake” også når man spinner på sykkel, ikke bare tråkker… Jeg vet ikke noe mer enn at JA – det ble en sykt bra økt idag! Snittpuls på 83% er jo riktignok en kondisjonstime, men jeg ble så vanvittig revet med på Kenneth sin time. (Det er forøvrig samme timen/instruktøren som i spinningpsykopat-innlegget du kan lese om her! Du vet, i forrige uke – da jeg trente så hardt at jeg innbilte meg at det lukta kanelbolle i spinningsalen.)

Anywhat – skoene er selvsagt ROSA, og jeg eeeeelsker de!

 

Såee… Etter at dette bildet har fremkalt et par runder med epilepsianfall, så er det passende å nevne at jeg også har rosa drikkeflaske.. 

 

Rett skal være rett, jeg var rosa idag – men byttet ut den rosa tightsen med en grå. Med rosa stripe. Jeg må innrømme at selv for en med så mye selvironi som meg, ikke klarte å gå på trening i helrosa.

og.. over til noe langt mindre glamourøst. (!)

I morgen er det en uke siden jeg dro på jobbreise, og tror du kofferten med klær har blitt ryddet vekk fra badet nå da?

Nei. Her ser vi at det tilogmed har havnet klær i kofferten som jeg ikke engang hadde med på tur! Jeg skammer meg bare litt. Skal fikse det i morgen hvis jeg orker. Helt seriøst, til morgenen idag fant jeg også rene klær oppi der, så den gjør faktisk en form for nytte alikevell. Nå skal jeg se hvor lenge jeg klarer å la den stå på badet før Torben blir gæærn på meg.

Tjeriåw! Line Victoria – supporterfrue.no

 

 

Kløner det til.

Jeg skled og tryna akkurat langflat på flisene i restauranten vår i lunsjen. Du vet, sånn herlig sjøstjerneform på ryggen i kort miniskjørt foran alle kollegaene mine. Eneste “problemet” var at det overhodet ikke gjorde vondt noe sted når jeg lå der og skræva, og det både stressa og skremte meg litt! Når man tryner så voldsomt på våte fliser i høye hæler med en rungende KLASK, så hadde jeg liksom sett for meg et brudd eller to i ankelen – eller kanskje tilogmed en hjernerystelse så hardt som hodet mitt bænga i flisene. Men neida, absolutt ingen smerte. Jeg hadde et lite sekund der lyst til å juge på meg en liten brist i halebeinet eller kanskje en fiffig milt-sprekk mens jeg lå der, men jeg har jo ikke tid til å jukse meg sengeliggende fremover…

Så hva gjør jeg når jeg ligger der på ryggen med armer og bein i vinkler og alle venter på at jeg skal rope “AUU!!”?

Jeg strekker armen i været, viser peacetegn og sier “I am OK!”. På engelsk liksom. Alt blir jo så fryktelig mer internasjonalt og kulere på engelsk. Kanskje det var noe mer til det smellet hodet mitt fikk..? 

Servitører, husøkonomer, vaskepersonell – alle stod rundt meg i en ring og ventet på en reaksjon der vi får brukt alt vi har lært på KRISEKURS. Men neida. Ble ikke bruk for det gitt. Min største skrekk var at vår nye direktør som er på besøk idag skulle se det, så jeg akte meg opp på beina i stillhet og stablet beina under meg. Han var heldigvis langt nok unna til ikke få med seg sin nye Salgssjef liggende å blotte seg til gud og hvermann. Blir ikke lønnsøkning over nyttår av slikt har jeg hørt. 

 

Det er ikke første gang jeg kløner det til foran folk:

Nuvel, det gikk helt fint den gangen også. Jeg falt ned i det nettet under der og følte meg litt….

 

…der jeg lå å dinglet i nettet.

 

Nå ble jeg faktisk ganske sulten. 

 

Supporterfrue – Line Victoria

Min baby.

Babyen til Tone Damli Aaberge vs babyen min:

Jeg var nemlig i babyshower i helgen, og jeg må si at jeg aldri før har snakket så mye om fødsler, graviditetsproblemer, og lignende. Egentlig var det litt deilig å sitte der og bare ta til meg alle inntrykkene. Det var selvsagt ingen høydare da jeg sammenlignet min egen jentetiss etter en spinningtime med de som nylig hadde født.

“-Jeg tror jeg skjønner hva det vil si å revne og bli klippet der nede, her om dagen var jeg på en syyyk spinningtime…”

Jeg blir nok invitert på babyshower igjen, tror du ikke?

Jeg har ikke så mye å meddele idag, annet enn at JA, jeg har vært på trening – og NEI jeg har ikke ryddet ut av reisebaggen fra forrige uke.

 

Jeg har dog tenkt jævlig mye duftlys i huset for at det skal lukte godt, jeg er nemlig alene hjemme – og nyter godt å forsøple huset med alt rotet mitt i en deilig eim av vanijelys fra Ikea. 

Torben er avgårde å feirer 1-3 mot Cheal..chels…TJELSY igår, han brygger faktisk øl med en kompis – best a de begynner å lære seg det nå som jeg har bestilt 100 liter hjemmebrygget øl til bryllupet vårt i juni. 

..og ja, jeg må i løpet av denne uken begynne å kutte ned på sukrinen jeg er så glad i, det begynner å bli vanskelig å planlegge noe uten å være mindre enn 10 meter fra toalettet her hjemme..:

“Overdreven bruk” my ass. Ehehehehe, my ass – bokstavelig talt der altså.

Kan dere gi meg noen tips til hva DERE syns det er gøy at jeg blogger om?! Er det noe spesifikt dere hvil høre mine tanker om? Da tar jeg gjerne en utfordring. Bring it!

 

 

 

Åpenbaring!

 

Idag har jeg virkelig hatt en åpenbaring.

(Beklager alle som ikke orker å lese om trening vekt og slanking, jeg er veldig lei for at det blir litt av det på bloggen, men det er jo faktisk det som opptar meg veldig mye for tiden, siden jeg er i en slik prosess for tiden – derfor blir det ganske naturlig for meg å gi dere en oppdatering på hvordan det går i ny og ned..)
Jeg hadde en veiing idag, uten at det egentlig var vekta jeg var intressert i å kontrollere akkurat idag. Jeg har endret bittelitt på dietten (byttet ut en shake med et måltid) og var veldig spent på hvordan kroppen reagerte. Måltidet jeg har dyttet inn i planen min nå inneholder et balansert måltid av alt jeg trenger, men med mine nåværende treningsvaner har jeg i samarbeid med veilederen min dyttet inn litt mer proteiner og litt mer karbohydrater. Det har gjort at jeg har kunnet gi enda litt mer på treningsøktene mine, og det har vært utrolig deilig. Og det har vitterlig gitt utslag!
Fra å bli målt første gangen og ende på rødt i alle kategorier så lyste det nå GRØNT på alt! Fettprosent, vannprosent, muskelprosent – og min metaboliske alder (alderen maskinen sier formen din er som) har gått fra «gammal kjærring» til tilnærmet lik min egentlige alder!
Jeg gjorde som jeg fortalte i et tidligere innlegg et enormt hopp nedover i forrige ute på fettprosenten. Og denne uka gjorde jeg enda et voldsomt hopp. Jeg har omdannet hele 2,2 kilo fett til muskler på under en uke! Og så er spørsmålet?.Hvorfor er det bra? Jo – la meg vise dere et bilde som viser forskjellen på 2,2 kilo fett og 2,2 kilo muskler:
Dere skjønner hva det betyr? Det betyr at om vekta står stille, selv om du trener – så blir man mindre selv om vekta ikke går nedover! Dette er sånt jeg overhodet ikke var klar over, så derfor løp jeg (nesten) hele veien hjem for å teste det i praksis. 
Joda, klærne jeg brukte da jeg var på mitt smaleste for noen år siden passet..! Riktignok litt for trange til at det foreløbig er digg å bruke de, men dog..! Jeg har brettet de sammen og lagt de i skapet igjen, men ikke innerst og underst i skapet – slik jeg har gjort med de klærne før!
Så nå har jeg egentlig bestemt meg for å prøve slutte tenke så mye på tallet vekta gir meg, men heller se på fettprosenten. Jeg har gått ned nesten 10% i fettprosent, altså 1/4 av all min kroppsfett er borte! Normal fettprosent på kvinner fra 20 år til 40 år ligger på alt mellom 21 % til 32% kroppsfett. Jeg er grønn, og dermed innafor «Healty range» på papiret! HIPP HURRA! 
Jeg husker jo veldig godt forrige gang jeg slanket meg – jeg trente jo, men ikke sånn trening der man får opp muskelprosenten, men heller bare for å forbenne kalorier på mølla. Jeg hadde ingen peiling what so ever, stakkars. Nå vet jeg ved hjelp av Nancy og de andre instruktørene hva jeg må få i meg mest av til middag etter en treningsøkt. Som da jeg hadde den helvettestimen her om dagen, da fikk jeg streng beskjed om at middagen min bør inneholde masse proteiner og jeg sendt hjem rett etter timen for at det ikke skulle gå for lang tid. Og når man har muskler i kroppen, så fortsetter man å forbrenne mer gjennom dagen enn om man ikke trener. Også noe nytt jeg ikke helt har forstått fra tidligere slankorama-runder.
Nå tror kanskje dere at jeg trener for å få heftige magemuskler og kuler på armene. Det gjør jeg definitivt ikke, altså…! Jeg har fremdeleles en litt kvapsete kropp som følge av en relativt kjapp vektnedgang, og det ville nok vært helt andre og hardere (og mange flere!) treningsøkter enn det jeg holder på med som skulle til før jeg kan telle magemuskler på magen. Men til forskjell fra forrige gang jeg slanket meg (8 år siden) så har jeg nå en betydlig “hardere” mage enn jeg hadde den gangen. Og beina mine er liksom litt mer… harde de også, hvis dere skjønner..? Det er fremdeles mykt å ta på, men litt lengre inn der – når jeg liksom poker meg selv med fingeren) så kan jeg kjenne at det dukker opp muskler. Fasinerende. 
Hvis du lurer på hva jeg trener så er det ganske banalt enkelt…:
Spinning og styrke. Det er det det går i. Gjerne i kombinasjon, spinning først – så noen enkle styrkeøvelser. (Kettlebell, boseball, utfall, planken, squats og den derre hvor du sitter mot veggen med ryggen – knestående. Jeg kjører runder med alle øvelsene fortløpende til et program på ørene som teller meg inn 20 sek med amrap (AsManyRepsAsPossible) på 20 sekunder, 10 sekunder hvile, og så til nye 20 sekunder på neste øvelse. Og så tar jeg så mange runder jeg gidder/orker. Og det syns jeg er overraskende morro asså!!! Hvertfall når jeg har da filmusikk i kombinasjon med tellingen, jeg lever meg inn i Rambo-filmene liksom!
Til mandag skal jeg ha en dobbel spinningtime med en av mine herlige medsammensvorne på kurset. Han har blitt like bitt av spinningbasillen, og selv om vi sitter på hver vår side av spinningsalen går det mye i blikk og lure smil som motiverer til en intern konkurranse. Vi får nemlig ikke lov til å sitte ved siden av hverandre på trening eller på kurset, for vi har en tendens til å fyre og jage hverandre opp, så da han utfordret han meg til en dobbeltime (to timer etter hverandre) kunne jeg jo ikke si nei..!
Ellers kan jeg meddele at jeg har vært så sjuk i huet at jeg sånn helt uten videre har meldt meg på Amfi Brotorvet-løpet i desember. Det betyr at jeg har 2 måneder på å jobbe max med kondisjonen min, for jeg skal altså da løpe lengste strekningen mens familie og venner (forhåpentligvis) heier på meg. I følge mine beregninger bør jeg da være i mål med omleggingen av kostholdet mitt – alle måltider skal da være introdusert for meg og jeg bør da være i god nok form til å hvertfall fullføre løpet. Jeg både håper og tror at 12.desember kan bli et slags hyggelig klimax for det jeg holder på med nå – og min første ordentlige styrkeprøve! Jeg må bare lære meg å løpe først, for det har jeg aldri fått skikkelig dreisen på, gitt. Har dere noen gode tips – dere som evt er erfarne løpegærninger? 
Nei, fy fasen! Nå har jeg jabba lenge nok! Vi høres i morgen tidlig!