“Har du fått et lite hjerneslag, Line?” + video.

Jeg er så støl i beina. Og ræva. Jeg er så støl i beina at jeg hadde foretrukket å fått kjørt en halvannenliters flaske opp i stumpen istede for de smertene jeg har i beina i disse dager. Gjerne med den butte enden først, I dont care! Når du har så vondt i beina at kollegaer på hotellet frykter om jeg har fått hjerneslag i løpet av nattet grunnet den underlige gangen min – da er det ille. Jeg har så vondt at når jeg er oppreist og skal fremover, så bare slenger jeg beina foran meg. Et og et skritt, slik at jeg kommer meg noe fremover. Jeg klarer nemlig ikke løfte de noe særlig. Jeg klarer ikke engang å ta på meg sko, så jeg har gått i gummistøvler og en løs joggebukse. Dessverre har vi en slags kleskode på hotellet, så “uniformen” har blitt tvunget på med de styggeste banneordene du kan tenke deg. Og når noen har kommentert at gummistøvler eller flipflops ikke ser så pent ut til penbukse/skjorte/dressjakke, så setter jeg øynene så hardt i de at jeg jeg dreper de litt med bare blikket. (For det er nemlig ingenting annet på kroppen min som har god nok reaksjonsevne til å slå/sparke noen, og bare det å løfte opp armen for å vise langfingeren, gjør så vondt at jeg ønsker at noen kjører over meg med en buss hver gang jeg må gå noen skritt lenger for å hente kaffe.)

Armene mine er også helt ute å kjøre, jeg har rykninger i de som gjør at det ser ut som spasmer som kommer i takt med uff`ingen min. Bare å løfte kaffekoppen fra bordet og helle over i kjeften er en prøvelse. Jeg sleper kaffekanna over til min side av bodet, vipper den på siden og prøver å treffe koppen.

Igår kjørte jeg hjem fra jobb på 2.gir. Jeg orket nemlig ikke skifte gir. Så jeg dreit i både motoroppheting og ekstremt høyt turtall. Jeg fant ut på den turen at jeg faktisk kan kjøre tur/retur jobb uten å røre girspaken, så derfor parkerte jeg utenfor huset og ikke i garasjen, slik at jeg slapp å sette den i REVERS til morgenen idag når jeg vanligvis rygger ut av garasjen på vei til jobb.

Jeg slipper å rydde, vaske, støvsuge, ta inn/ut av oppvaskmaskinen – for det eneste Torben hører er grining, syting og trussler om å drepe noe når jeg har fått tilbake effekten av armene. Jeg går rundt bredbeint, og hver gang jeg må bøye meg ned for å plukke opp noe grunnet manglende muskelkraft i armene (ladere, bilnøkler, bankkort) så må jeg sette meg ned i hockey. Et par ganger har jeg bare lagt med ned på gulvet og blitt der også.

I går til morgenen begynte jeg faktisk å gråte. Det er ikke kødd. Før jeg skulle på jobb, kjente jeg at det gjorde så vondt at det var da jeg spurte meg selv “-Vil du byttet bort denne smerten med en pepsimax-flaske puffet opp i brunøyet istede?”

Svaret var “JA” og tårene begynte å trille. Jeg akte meg inn i bilen til jobb.

Og det blir ikke bedre av at alle jeg informerte når de stusset over ganglaget mitt, kommer med velmenende råd om at “du må bare fortsette, det blir bra – går over etterhvert” blablabla… ” Er dere melkesyreskada i huet? Vondt skal vondt fordrives, seriøst?!

For helt ærlig – med tanke på kvaliteten av arbeidsdagen, hverdagen, samboerforholdet og sånt den siste tiden – er det virkelig meningen at man skal ha slike smertefulle dager dagen derpå? For det er ikke sånn at jeg føler meg så veldig klar for dagen i denne forfatningen? Jeg kaster bort masser av tid og energi på å ha svært vondt, og å ikke klare komme meg dit jeg skal uten å klage høylydt. Jeg bruker 5 ganger så lang tid på å komme meg noe sted, jeg klarer ikke delta i daglige gjøremål og jeg er i et så dårlig humør at jeg vurderte å ta en tramadol (sterk smertestillende) for å kunne komme litt heldigere ut av det. Og så sier folk at jeg bare må fortsette?

Og til dere som skriver på facebook; –“Nå er jeg sååå støl, deilig å kjenne at man har trent skikkelig! Kjenner at man lever!”
Vel, din sadistiske faen – den innstillingen må du gjerne ha til trening, men kom ikke her å få meg til å tro at du nyter denne smerten. For da tror ikke jeg du har det like vondt som jeg har nå. Ikke i nærheten engang.

Igår kveld bad jeg Torben massere rompa mi og fremsiden av lårene. Det var så vondt at jeg hylgrein og lo om hverandre. Jeg tror kanskje jeg gikk inn i en sånn “føde-modus” som mange kvinner snakker om, men Torben fikk mer følelsen av at vi bedrev exorsisme (djevelutdrivelse) fremfor noe som skulle være en hyggelig fysio-økt. Det er ingen tvil om at jeg kanskje var litt vel voldsom aktiv på onsdag, og jeg har ingen andre enn meg selv å skylde på.

Film: 

video:img8687

 

 Og til dere som sier; –Men, Line – er det ikke deilig å kjenne at man LEVER etter en sånn økt? 

Vel, kjør en brusflaske inn i rassen med den butte enden inn først – så kan vi snakke om å oppleve ekte livsglede!

 

Line Victoria

Pupp på tur!

Da ligger jeg i massasjestolen på senteret og venter på min 2.treningsøkt (!!) idag. Jeg blingsa nemlig litt på dagen, så en morgenøkt og en kveldsøkt måtte til denne onsdagen for at alle blir fornøyde. Spinning til morgenen og styrke nå klokka 17.00. Jeg hadde rasket med meg treningsklær til økt nr. 2, men selvsagt glemt treningsbh-topp. Når du har så store jugs/daier/patter som meg, så MÅ jeg ha en trang sportsbh, ellers risikerer jeg tidenes to digre blåveis i fleisen i morgen.

(Vet dere hvor SYKT pinlig det er å knipse bilder av seg selv på dassen på treningssenteret eller?? Den pinlige knipselyden fra kameraet er sykt avslørende…!) Jeg får bare unngå hopp og sprett og heller satse på skikkelig styrke idag. Kan man få strekkmerker av slengende daier på vift? Kanskje bare noe jeg innbiller meg..?

Så nå lighre jeg hetr og direer i massasjestilen, og jeg klartrer ikke skrive ovedenrlig fordi dert rister såe!

Supporterfrue vs Fotballfrue

Torben har surfer på nettet. Ramler innom sider han egentlig burde styrt unna. Han holder så et foredrag for meg om alle bivirkningene av å gå på p-piller; 

…nedsatt sexlyst, vektøkning, uren hud, hjerneslag, lungeemboli, nedsatt funksjonsevne, kvalme, hodepine, blodpropp og dødsfall. 

Så lukker han pc’ n og sier; -“Jaja. Graviditet er hvertfall ikke på lista så da er vi trygge!”

 

Anyway:

Snakkas.

Blåmandags-spinn!

Ååå, sykkelstumpen miiin! ikke visste jeg at jeg likte spinning så godt, jeg har jo vært ekstremt imot alt som gir meg høy puls på trening. Nå har jeg sluttet med vaselin i sykkelbuksa også, så timene har blitt litt mer komfortable. Riktignok er det INGEN andre enn meg som tør å bruke “vaselin-sykkelen” som de kaller den, den sykkelen er tydeligvis forbeholt meg.

Lørdag morgen: Kjempegøy å ta skryte-selfie i speilet for så å bli fotobombet av mannfolket:

Idag hadde jeg igjen pulsbeltet på meg, og dæsken – det er utrolig moro å se pulsen og hva jeg forbrenner på storskjermen der! Idag lå jeg på rundt 82-86 % av makspuls, (oransje og rød)  noe jeg syns fungerte godt siden jeg tross alt ikke har fullt med energirik mat i magen. Jeg har en ekkel følelse av at denne uken er en sånn uke jeg kommer til å stagnere litt på vekta, jeg har hatt en veeeldig god kurve nedover siden jeg begynte – men det er mulig jeg må intensivere treningen litt, eller kanskje trene litt andre muskler enn bare bein og spinning. Zumbaen på lørdag var litt i overkant mye koordinasjon og trinn jeg ikke klarte følge med på, men likevell en skikkelig økt med høy intensitet. Merk dere at jeg faktisk ikke er en som tar meg selv så høytidlig, så når jeg ramlet ut av de litt vanskelige trinnene, så danset jeg bare “fylledansen” min for å holde pulsen oppe.

Nå har det seg også slik at sykkelbuksen min har blitt litt for stor til meg..! Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, jeg kan jo ikke kjøpe nye sykkelbukser etter hver 2.uke..! Jeg MÅ ha den pad`en i ræva, hvis ikke tror jeg kanskje jeg pådrar meg 3.gradsforbrenning tilslutt. Sannheten er at jeg den siste timen stod mye mer på sykkelen for å slippe unna gnagsåret, så har noen noen tips? Går det over tilslutt..?! 

HERREGUD! Dette skulle ikke bli noen jævla treningsblogg heller da! Sorry-bårri, jeg skal styre meg!

Torben har omsider kommet seg etter shottekonkurransen på lørdag, den hyggelige festen som varte i ca 2,5 timer for Torbens skyld. Jeg hadde jo helt glemt at jeg ikke akkurat har gitt han så mye mat de siste ukene (siden jeg har hatt min egen mat, så har ikke han spist noe som kan friste meg – derfor har også han rast ned i vekt..!) og da endte han med å overvurdere seg selv på lørdag. Mannfolk ass. Men hey, han så fantastisk ut i lederhosen, da! De få timene det varte….

Bildet fra tidligere på kvelden, – for en flott gjeng med sunn tysk-norsk ungdom! 🙂

Nå er tiden inne for å finne loppene i dyna i sengetøyet – AUF WIEDERSEHEN!

 

Ompa, ompa!

Såee… Dietten min ble grundig satt på prøve igår. Pølser i alle farger og fasonger, hjemmebrygget øl med herlige smaker og en heidundrandes oktoberfest stod på lørdagsplanen.

Jeg skal ikke påberope meg at jeg hadde full kontroll på hvor mange vi var i teltet i løpet av kvelden, men mellom pølser og ølglass og shotter tror jeg det var rund 30-40 stykker som lagde topp stemning!

Jeg for min del tok med meg min bedre halvdel en gang etter 22.00 (!!!) siden han tydeligvis hadde vunnet/tapt noen shottekonkurranser en time tidligere.

Lørdagen startet jeg forøvrig ganske intensivt med å svi av noen kalorier.

…og jeg ber dere igjen merke dere at jeg faktisk trena på en LØRDAG, noe som i utgangspunktet ikke akkurat er typisk meg.

Idag? Kaaaanskje en treningsøkt, eller en god gåtur – den fine søndagsformen må nesten utnyttes!

-Opp å stå, “DittLudder”!

Jeg har faktisk litt ufrivillig blitt et lite gadgets-monster. Jeg har hatt en sånn aktivitetsmåler som har fungert fint fra PolarLoop, men de siste spinningtimene mine har jeg gråti litt fordi jeg har sett de kallenavnene/nickene som har dukket opp på skjermen og vist forbrente kalorier/puls osv, og SUPPORTERFRUE ikke er representert på den skjermen.

Jeg ble den lykkelige eier av et sånt pulsbånd da jeg var på trening igår, og gledet meg VOLDSOMT til å ta det i bruk. Dessverre for meg brukte jeg langt flere kalorier på å tenke meg ut et kallenavn (det navnet som kommer opp på skjermen foran alle som trener) enn jeg faktisk brukte på selve treningsøkta..

 


(Over ser du altså de skjermene der pulsen min da kommer opp… bildet er dog ikke fra Nr1fitness, altså.. Jeg skulle bare vise hvordan det så ut!)

Jeg ville jo helst hatt Supporterfrue – men det ble akkurat litt for langt. Jeg spurte resepsjonisten om jeg kunne få nicket “DittLudder” for da kunne spinningintruktøren rope ut “-Litt mer tyngde nå, DittLudder” eller enda bedre “-Opp og stå, DittLudder”. 

Har noen et eller flere forslag til hva nicket mitt på pulsmåleren skal være? Jeg er veldig svak for kreative forslag, og har i grunn ingen sperrer… (Detta veit dere jo allerede..) 

Jeg tror det kan ha max 9 eller 10 bokstaver. 

Jeg har ikke noe premie å dele ut, du får heller huske på at om jeg velger ditt forslag, så kommer jeg til å tenke på deg når jeg svetter og er sår i ræva. 

PS: Det orange armbåndet har jeg fått fordi jeg er ei VIMS når det kommer til nøkkelkort. Så jeg har nøkkelarmbånd istede, så jeg ikke roter det vekk. Enda mere gadgets, gitt!

PPS: Ja, jeg vet at pulsbåndet skal under fjellhyllene og ikke rundt huet. 

En helt forjævlig kakeoppskrift.

Det var en gang…

For halvannet år siden prøvde jeg (igjen!) en av de mange slankekurene jeg har feilet på. Jeg har per dags dato faktisk prøvd det meste av dietter. Utifra mitt forrige innlegg på bloggen så forstår du kanskje at det er Liveadietten (ketose) som funker for meg, men det betyr ikke at jeg kan dele med meg noen av de feilslagne skrekk-diettene jeg har prøvd før.

En av de diettene som ikke gav meg de resultatene jeg drømte om var “mindre sukker i kostholdet”. Jeg mener bestemt at jeg holdt ut i noe slikt som 6 dager eller noe.

5. dagen fikk jeg det for meg at jeg skulle lage en kake, fordi jeg hadde så sinnsykt lyst på noe søtt.

I et desperat forsøk på å lage noe søtt uten kalorier (evt minimalt) så saumfarte jeg det store internettet. Til min oppdagelse fant jeg faktisk redningen på en rosa fitness-blogg. Jeg har aldri engang vurdert å kjøpe SUKRIN (sukkererstatning) men gjorde jeg altså. At sukrin koster 174 ganger mer en vanlig sukker, det fikk jeg ta høyde for. (eller bredde, i mitt tillfelle). Så pisket jeg eggehvitter, sukrin og en mengde gelatin – som igjen betyr da i prinsippet at jeg kun får i meg noen bittesmå kalorier fra eggehvittene. Og et par spisesjeer kokos. Puttet jeg et par te-sjjeer kakao oppi fikk jeg sjokoladesmak på “det”. “Det” skulle bli…..“kokosbolle-kake”. Jeg var ikke imprignert over resultatet.

Jeg tenkte liksom inni huet mitt at sluttresultatet kom til å bli noe slikt….:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

NAM!?

 

1021616-8-1312912458339

 

Men mens jeg holdt på ble jeg så syyykt utålmodig og gadd hvertfall ikke å drive å lage små tårndutter av de, så jeg tenkte at det kan vel være det samma om jeg bare putter alt oppi en ildfast form? Jeg skulle jo bare spise den alene uansett, superkalorifattignestenkalorifri-kaka mi!

Etter at jeg dytta alt oppi ildfast form og lot den stivne litt i frysern (kjøleskap går for sakte, vøtt) så var den klar til å serveres meg på kjøkkenbordet. Med en skje tok jeg for meg kaka som jeg aldri har før (hele kaka er like mange kalorier som to epler pga av alle de livsfarlige og utrolig helseskadelige erstatnings-produktene)

 

IMG_0801

Her hadde jeg altså prøvesmakt “litt”.

La oss zoome, det går helt fint…:

IMG_0802

Vi kan godt zoome enda litt til…..:

IMG_0803

Ser dere der kaka har skilt seg litt? Ser du den gjennomsiktige klumpen? Det er gelatin! Noe gikk galt “in the making” men jeg spiste den alikevell. Det var bare litt rar konstin…kontist….kontanse…. FASTHET/TILSTAND. Det samme kan man si om avføringen min dagen etter. Se på bildet en gang til – så kan jeg fortelle deg at det faktisk ikke var noen nevneverdig forskjell i grunn.

Det er ikke første gang jeg lar meg lure av de flotte bildene bloggere legger ut slankematen eller den sunne lavkarbomaten de legger ut, for dette er det jeg ser på kostholdsblogger: 

Unknown images images-1

Mitt bidrag…:

IMG_0797

 

Til mitt forsvar var det februar og jeg hadde ikke for vane å ha fersk frukt liggende å slenge på kjøkkenbenken. Riktignok er det blåbær, men de var frosne for en stund siden. Og da kan vi kanskje avsløre allerede nå at frosne bær ikke ser ut som nyplukkede etter en tid nederst i kjøleskapet.

I tillegg så skal du vite at denne kaka så likedan ut på vei ned i magan, som den gjorde på vei opp av magan.Trust me on this one.

Denne kaka bør ikke serveres i selskap. Den bør ikke serveres i det hele tatt. Til nød kan du servere den til en svigermor som har fortalt deg at det er vanlig å smøre i pompen med vaselin før en spinningtime. Da er det greit.

// Supporterfrue.com; Line Victoria Husby

 

En milepæl nådd – stolt jente hadde veiedag igår!

Åj, nå skal jeg prøve å forklare hva det egentlig er jeg driver med. For igår hadde jeg 3. kursdag, og motivasjonen har helt seriøst ikke vært bedre!

Først litt kjapp slankehistorikk om meg selv:

Jeg er jojo-slanker, og har egentlig alltid vært litt gladfeit. Trening har jeg hatet, og jeg har villet se resultater med en gang. Tusenvis av skippertak har det blitt. En ting som har funket for meg før er å gå i ketose. Det har funket veldig bra på meg før, men da fikk jeg ingen veiledning i etterkant – og det gikk litt over styr. 

Kort fortalt er ketose dette:  Ved et kosthold med lavt karbohydratinnhold og lavt kaloriinnhold, vil kroppen gå inn i ketose/ketolyse. Rent praktisk skjer dette ved at man tømmer kroppens glykogenlagre fra leveren, og kroppen tvinges til å hente energi fra fettlagrene. Fett brytes ned til ketoner, og disse omsettes og blir energi. (Hentet fra Livea sine nettsider)

OK, nok legeprat. Er du klar for knallharde fakta?

Programmet jeg går på heter Livea, og er noe som tilbys på mitt treningssenter Nr1 Fitness i Langesund. (Dette er ikke reklamefinansiert opplegg!!)

Jeg spiser 5 måltider om dagen. “Måltider”.  All min mat er i poser, som jeg enten shaker eller varmer opp i mikroen. Disse shakene har jeg fått ved å gå igjennom et kurs som strekker seg over et år. De første 16 ukene er det møte en gang i uken, med fokus på en fremtidig og varig livsstilsendring. De første ukene av kurset er jeg i den berømte ketosen, og jeg er i min 6. uke nå. Antall kilo jeg har gått ned siden jeg bestemte meg for å ta grep om kroppen min? Hold deg fast.

15 kilo!

Først 2 kilo den første uka fra jeg bestemte meg – og så 13 kilo til.  Kan ikke sies høyt nok – 15 kilo siden mandag 24. august. 15 kilo på litt over en månede. JEG DÆVER!!!!

Vet dere, det har ikke vært hardt i det hele tatt. Jeg har levd egentlig veldig fint med meg selv, hatt en enorm energi og har fått et helt annet søvnmønster. Jeg sovner ikke lenger på sofaen, jeg har begynt å trene, og jeg er supereffektiv i jobbsammenheng. For godt til å være sant? Ja, det føles sånn. 

For om ikke lenge skal jeg begynne å introduseres for ordentlig mat igjen. Altså – måltider. Jeg har ikke spist mat fra en askjett på 6 uker. Jeg har ikke kunnet delta i middager og kose meg med desserter. Jeg har holdt meg unna alkohol, og jeg slått Torben med en shaker-flaske min opptill flere ganger når jeg finner beviser på at han har spist mat jeg har hatt lyst på. Faktisk våknet jeg en natt og kjente lukta av pølser. Jeg stormet ut og fant han slik i sofaen:

Torben skjeler egentlig ikke. Men jeg måtte forte meg å knipse bilde, og dette ble det eneste beviset jeg fikk på kamerarullen.

Mine middager ser forøvrig slik ut:

Chilligryte med blomkål og squash:

Pasta Carbonara med blomkål og champinjång:

(Disse måltidene du ser bilde av er høydepunkter i dietten min, for her får jeg lov til å tygge noe!)

De har også grøt som et alternativ, og mintsjokolade-shake er også en favoritt når jeg shaker kalde drikker. Alle disse måltidene er komplett sammensatt for at man skal få i seg vitaminer og proteiner man må ha, og de har da et ekstremt lavt innhold av karbohydrater – derfor: KETOSE! Jeg tar også doble doser med vitaminer ved siden av. Man kan ikke kjøpe denne maten uten å gå Livea-kurs, dette fordi dietten trenger oppfølging, nøye overvåkning og ikke minst kurs i hva du gjør den dagen du er ferdig med disse måltidene.)

Jeg kommer til å fortette å gå ned selv om fast føde blir introdusert i kosten. Det er nemlig endel av kurset å lære seg å velge riktig mat fremover og i grunn resten av livet. Det er IKKE et alternativ for meg å veie så mye som jeg gjorde på et tidspunkt. Så det kreves beinhard jobbing i etterkant av kurset også.

Et annet stort pluss er den flotte gjengen jeg går på kurs med. Alle er dedikerte, flotte mennesker med masse humør og vilje. Jeg er så heldig som har havnet i en kursgruppe som møtes også utenfor de oppsatte kursdagene – og vi holder motet oppe sammen. Alle har de hver sine mål for kurset, og hver enkelt blir fulgt opp på en utrolig flott måte. Her blir ikke alle dratt under samme kammen, vi er der av forskjellige grunner og blir fulgt opp hver enkelt. 

Hvis du vil, så kan du klikke deg inn på www.livea.no og lese mer om det der. Mine berettninger på denne bloggen er hva jeg selv har opplever og føler om dette kurset, og jeg kjenner at jeg er glad for å fortelle dere at jeg har funnet noe som funker for MEG!

Jeg har selvsagt støtt på utfordringer (som du kan lese her: Når “ekspertene skal komme med slanketips) og det er på ingen måte over. Jeg er godt over halvveis på vei nedover, men først DA er jeg igang med den egentlige jobben jeg skal gjøre. Jeg skal jo holde meg der…!

Jeg tenker ofte at jeg skulle ha funnet Livea på et tidligere tidspunkt. Faen ta. Men NÅ har jeg hvertfall tatt grep, og det med tydelig stor suksess!

Her er bilde av meg til morgenen idag – etter veiing. Og for første gang på lenge føler jeg meg feiende flott i treningstighs. Faktisk følte jeg meg så fresh at jeg glemte å holde inn magen!

Og vet dere hva…. Treningstrøya jeg har på meg har jeg hentet fra boksen det er bilde av under… Ser du hva det står på boksen?

“Minus 15 kilo-klær” 🙂

Takk Nancy, min veileder på Livea, du har bevist til det fulle at det er “hold” i veiledningen du til nå har gitt meg. Jeg gleder meg til å jobbe videre og nå flere mål med deg. Du har fått meg til å like spinning, og du har endret tankemønsteret mitt omkring mat og også trening. Og en takk til verdens herligste gruppe jeg er i – jeg gleder meg over alles fremgang/nedgang og overgang (!) – herreminhatt, vi rul(l)er!

Har du noen spørsmål til meg som deltager på Livea-kurs så er det bare å pøse de ut i kommentarfeltet! Hva gjelder det tekniske og medisinske bak kurset, så må jeg nesten be dere ta kontakt med en veileder gjennom www.livea.no – jeg kan bare stå inne for MINE gode resultater, og det er vanskelig for meg å veilede noen når jeg ikke har kompetansen til det. Snakk gjerne med legen din også i forkant! Slike ting bør man definitivt ikke gjøre på egenhånd, tro meg – been there! 

.…må igjen få presisère at dette ikke er et sponset innlegg. Jeg har ikke mottat noen motytelser for beskrivelsen av kurset jeg går.

Morgenstemning med tannkrem i ræva og intimsåpe i kjeften.

Torben ringer alltid tidlig om morgenen når han har morgenvakt (Da er han på jobb i 5-ishdraget) og det kommer like sjokkerende på meg den ringelyden, selv om alarmen på klokka har ringt/snoozet/ringt/snoozet 40 ganger allerede. Og likefullt svarer jeg med lystig stemme; “-Hei,hei, jada, selvsagt er jeg våken, joda, sovet godt og alt!” før jeg må avslutte med å si “…men nå har jeg litt hastverk, kan ikke jeg ringe fra bilen da, må bare gjøre meg ferdig, ja!?” for da vet jeg at jeg allerede er en halv time på etterskudd. Og først DA velter jeg ut av senga og inn på badet.

Jeg hadde en alarm på telefonen som egentlig var helt genial. For å kunne skru av den brølende og ulende klokka, måtte jeg ta bilde av det jeg hadde lagt inn som bilde (i mitt tilfelle brukte jeg bilde av såpedispenseren på badet, for da visste jeg at jeg måtte ut dit for å ta det jævla bildet for å stoppe alarmen..) Eneste problemet var når Torben hadde rørt ved den, for da “matchet” ikke bildet fullstendig, og mens jeg uten syn (har minus 5, er blind uten linser!) og prøver å holde en sjelvende og megatrøtt hånd stille for å matche bilde mens det uler rundt meg, det var ikke bra for tålmodigheten min.
Alle de dumme unnskyldningene mine som direktøren min har gjennomskuet for lenge siden er jo også en klassiker. Da dress-skjørtet mitt sprakk (!) på vei inn i bilen kom jeg plutselig på at jeg fasen hadde brukt den unnskyldningen tidligere så den var brukt opp. Så en dag fant jeg ut at ærlighet er det beste, og jeg innrømmet faktiskt at “joda, jeg forsov meg…”. Men etter 14 forsovninger på under en månede, så sprakk selv den ærlige unnskyldningen også.

Rutinene mine må jeg gjennomføre, uansett tidsperspektiv.
Røyk, kaffe, surfe med mobilen på nyheter og sjekke mail – for så å gå på do for å sende Bruno avgårde på svømmetrening. ALLTID! 
Her om dagen skulle jeg teste om det fantes noe tid å vinne på å pusse tenner i dusjen. Det gjorde det ikke. Min motorikk er ekstremt dårlig. Du kan selv prøve nå – mens du leser dette – å lage “pusse-tenner-bevegelse- og “vaske-ræva-med palmolive-såpe-bevegelse.”  Og nå; samtidig. Det er fysisk umulig sånn motorisk sett. Du ender opp med at det føles som om du vasker både ræva og kjeften med samme bevegelsen. Gjerne i samme takt også. Og om det er sunt å vaske ræva i små, hurtige pussebevegelser vites ikke. Og du kan kanskje selv tenke deg hvordan det ser ut fra fluen på veggen sitt perspektiv. (Jeg utfordrer deg, reis deg opp og prøv!) Jeg tror vi alle er enig i at det sees ut som noen får anfall i dusjen. Legg til en humm`ende lyd med kjeften også, så er bildet komplett.

Når jeg først kommer meg ut på kjøkkenet for å lage den elskede kaffen min, så står Bård og Shankly (marsvina mine/våre) og SKRIKER av full hals. Sånn hjerteskjærende skriking som høres ut som de blir klemt under tyngden av en trøtt gladtjukking uten linser på seg. Så er det i noen få minutter en kamp om liv og død for å få slengt noe grøntfor inn i de bura så man ikke får dyrevernet på døra, meldt inn av naboene. Først da kan jeg romstere rundt i skapet etter de kaffekapslene jeg alltid glemmer å kjøpe og det må bli presskannekaffe, som tar adskillig lengre tid å mekke.

Jeg får bare ta tiden (der du ironien i det eller?) til hjelp og finne løsninger som gjør morgenstellet unna i en fei, uten at det går utover min elskede kvalitetstid.

For du kan takke faen på at jeg står der med tannkrem i ræva og palmolivesåpe i kjeften i morgen, om jeg skal begynne å endre og lage nye rutiner. Jeg kan dessverre ikke forandres på dette området.

Line Victoria, født 2,5 uke på overtid.

(Baderomsselfie – ti minutter ETTER at jeg skulle vært på jobb.

Noen føler kanskje en deja vu nå. Det er fordi jeg opprinnelig la den ut på en gammel blogg. Gjenbruk er åpenbart trendy, håper du er ny leser!