TAKK!

Jeg har ikke for vane å holde igjen på gledesutbrudd mine når jeg har noe å komme med, så jeg vil beklage at jeg ikke har tydd til bloggen i forbindelse med at nominasjonene til Vixen ble offentliggjort i går. 

Jeg har allerede frekventert favorittlokal-avisa med det STØGGESTE bildet de kunne finne av meg. Jeg elsker at gutta i PD ikke tenker på det estetiske når de velger bilder. De er journalister – ikke bloggere, og det syns jeg er fair. No hard feelings. De har minst 100 bilder av meg i databasen sin, og de velger det der jeg syk, hjelpesløs og tissetrengt ut. Jeg klager ikke, jeg fikk jo en veldig jålete overskrift da. (Linken er til PD.no (Porgrunn Dagblad) jeg tror den er plussa – men dere ser bildet og overskriften i vaffel!)

Jeg er uendelig stolt over nominasjonene i kategoriene «Årets Sterke Mening» og «Folkets Favoritt». Jeg har overhodet ikke sett for meg at jeg vinner, men på en annen side så er en nominasjon en enorm anerkjennelse for det jeg gjør føler jeg. Akkurat som jeg skrev i forrige innlegg – jeg skjønner hvorfor jeg gjør det når jeg får lesernes tilbakemeldinger, derfor er jeg så stolt når en jury også legger merke til det. Tusen hjertelig takk for at jeg fikk min stolteste dag på lenge! ❤️

Når det er sagt, så er januar i full gang for min del. Jeg sliter med mine ting i mørketiden, og det gjør jaggu nesten alle rundt meg også. Jeg tenkte det kunne være en god ide å ta en overdose c-vitaminer for å se om det hjalp, men det gjorde det ikke. Hvis du planlegger å gjøre det samme, husk å lese det med liten skrive bak på boksen: «Større inntak kan føre til litt mer enn løs mage, hilsen trusa di.»

Jeg har fullt opp med jobb denne uka. Ingen dager er like. I morgen skal jeg til Oslo og tilbringe dagen der, og så er det tilbake på kontoret torsdag og fredag. Jeg trives med hektiske dager, kjenner jeg. Får meg til å glemme litt rom og tid, og jeg tror det er sunt for meg å grave meg ned i masse deilige utfordringer – fremfor å ligge å stirre i taket for å finne meningen med livet. 

Blir forøvrig ikke overrasket om du plutselig ser jeg er ute å valser i skog og mark i ukene fremover. Det er jo det januar er til for, mentale og fysiske forbedringer. Jeg tok selvsagt ikke bilde av meg selv da jeg bestemte meg for å kle meg i de nye tørklærne mine og hente i barnehagen – som en sånn ultra-turglad gladfis i rene turbukser. Jeg bare «HALLA, se på meg da! Når jeg møtte foreldre ved porten. Og ja, det var både «wow!» Og «så sporty du er da!» å høre om mitt nye antrekk. Dessverre møtte jeg ikke på kjekke-tannlegen, han hadde vel fått sjokk over å se meg i noe annet en en utslitt og saggy joggebukse og boblejakke med sneipen i kjeften liksom. 

Jeg er ikke våken nok til å knipse bilder – men her er prinscreens fra instagram-storyen min i hvertfall! Det gir jo et ørlite pekepinn på hvor fab jeg faktisk er i turbukse, hahaha! 😉 Og før noen nevner det – ja, det ser ut som noen har spydd på speilet, men det er sånne “orker ikke, tar det seinere!”-flekker.

   

Hilsen hun som åpenbart ikke er redd for å synes i skogen! 🧡😎

Line Victoria

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg