“-Vi har alle vært der!”

Jeg måtte stoppe henne mens hun gaflet i seg alt godteriet som lå på gulvet foran reolene. Hun har nemlig ikke helt skjønt at man åpner de gjennomsiktige plastlokkene ennå, heldiggvis. Men det var nok som hadde ramlet på gulvet til at kjeften var smekkfull når jeg fersket henne. På 6 sekunder var det gjort. 

Deretter måtte det kjøpes med litt mer lokkemat og jeg lurte henne bort til kassa med å ta med meg melkesjokoladen. Den ville hun selvsagt ha NÅ, men det går jo ikke – 20 minutter før middag. 

Og der ja. Jeg stålsatte meg. Hun trakk pusten, så på meg og jeg ventet på den enorme reaksjonen som bare kan sammenlignes med en bensinkanne kastet på et bål. Jeg visste det skulle komme. Trassen. Jeg har hørt om det og stålsatt meg i flere måneder allerede.

Der la hun seg på ryggen, på tvers på det flislagte KIWI-gulvet foran alle i køen. På tvers ja. Ikke noe hyling, ikke noe raserianfall – bare en stille demonstrasjon på gulvet over hvor ufattelig ukul mora hennes var som tok henne vekk fra godteriet. Jeg kjente at jeg ikke hadde verken ork eller tålmodighet til å snakke henne til fornuft. Hun lå jo bare der, helt stille – og demonstrerte. Jeg lukket øynene og gav han som stod bak meg i køen et oppgitt blikk. Jeg travet over henne med et langt skritt og begynte å pakke varene mine. Mannen bak meg så meg dypt inn i øynene og sa de magiske ordene:

«-Vi har alle vært der.» 

Hvorpå han også tok et laaaangt steg over arvingen min som lå på rygg og stirret dramatisk opp i taket. Hun blunket ikke engang over de som fulgte etter, spradende over den langflate ungen på gulvet.

Jeg har ofte tenkt at jeg ikke har tålmodighet til å oppdra et barn. At jeg kommer til å krangle på samme måte som jeg krangler med mine nærmeste jeg er glad i. Jeg er skikkelig fy-sak når det kommer til krangling. Jeg er verken tålmodig, ansvarlig, fornuftig eller rettferdig. Ikke er jeg spesielt hyggelig heller. Men når dattera mi slår seg vrang? Hun legger seg ned og stirrer opp i lufta som om hun ligger i en kiste. Musestille. Det er helt seriøst den underligste jeg har sett.

Jeg så sjokoladen blant varene jeg hadde kjøpt og veivet med den over henne. Hun kviknet til som en svimeslått fugl som har truffet ruta, og lusket etter meg. So far, so good.

På parkeringsplassen må jeg holde henne igjen i hetta så hun ikke føyk avgårde blant alle bilene på isholka. Det var ikke populært det heller. Hun vrei seg unna. Hun legger seg ned på ryggen igjen for å demonstrere. Jeg ser furteleppa vrenge seg nedover haka og jeg bøyer meg ned til den lille dundress-bekledde ungen min på 2,8 år. 

Øynene hennes er lukket. Jeg tenker at dette har jeg jo egentlig ikke tid til, men gir det en sjans. Jeg setter meg ned på huk og sier forsiktig til henne;

«-Mamma elsker deg.»

«-Nei, jeg vil ikke at mamma skal elske meg. Jeg er lei meg.»

Plutselig innsér jeg at det er et par dårlige egenskaper som ikke har blitt videreført i dna’et hennes! Jeg jubler litt inni meg.

«-Vil du fortelle mamma hvorfor du er lei deg?» 

Hun rører litt på kroppen i den digre orange utedressen sin mens hun fremdeles ligger på rygg og titter opp i himmelen. 

«-Ja. Jeg må hjem å sove. Jeg er trøtt.»

Ikke bare har hun tidenes fineste måte å takle motgang på – men hun har jaggu åpenbart fundert på hvorfor livet var litt surt akkurat nå også og løsninga hun kom frem til fantes hjemme blant kosedyr og puta si. 

Jeg har åpenbart uendelig mye å lære av Maren, 2,8 år. Håper hun fortsetter å takle dårlig humør og en dårlig dag på den måten, ikke lær av mora di, Maren!

Happy Lucia, folkens! ❤️

1 kommentar
    1. For en fantastisk unge. For en fantastisk mamma. Du koblet deg på henne, og lyttet til hennes behov. Og for en jobb du har lagt i henne for at hun klarer å uttrykke seg på denne måten! God helg 🌟

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg