Såå.. Er det fjerde året? Ja, det tror jeg det er. Jeg er like lojal til fotoknudsen som jeg er til alt annet jeg elsker og ikke vil bytte bort. Jeg har bestilt alt på fotoknudsen opp igjennom tidene – bryllupsinvitasjoner, takkekort, dåpskort, fotobøker i gaver og den SELVSAGTE julegaven – fotokalender – som jeg har laget år etter år etter år sammen med fotoknudsen! 🧡 

I år igjen har jeg rabattkode som gir deg 40% på julekalendere! Koden er LINEGAVE og du må forte deg, for koden er bare gyldig til midnatt – 10.desember! Trykk HER for å komme gang!

Rabattkoden LINEGAVE gir deg altså nesten halve prisen på på fotokalender om du vil lage i julegaver du også, fra sofaen! Og det er mitt aller beste tips hvert eneste år, for du bør ha de på lur til gamle tanter, besteforeldre eller den skikkelige gode naboen din som har stilt opp for familien din. En fotokalender er noe av det mest inkluderende man kan få, syns jeg! 

Ingenting er som å gi bort – og å få fotokalender. Det er rett og slett verdens hyggeligste gave, og her hjemme er det besteforeldre og oldemødre som får den. Som i fjor og i forfjor! De vil jo ikke ha noe annet, og jeg må innrømme at det er så koselig å vite at den henger på kjøkkenet hos svigers og på veggen i stua hos Olla. Fine minner fra året som gikk. De fleste med Maren, men med koselige familiebilder også. 🧡

Fotoknudsen gjør denne jobben veldig enkel for deg. Mitt beste tips er å kose deg med å plukke ut de 12 (eller flere!) bildene du vil bruke fra mobilen din, og klinke de inn i kalenderen på nettsiden deres. Det ligger mange forskjellige layouter der – så du finner garantert noe som passer din stil! Bilder tatt med mobilen er virkelig mer enn nok, det er lenge siden man MÅTTE bruke bilder fra digitalkamera eller speilrefleks. Ingen heftige fotoshop-kunnskaper trengs heller, alt er så utrolig enkelt i programmet til fotoknudsen!

Okey, så ble det et overtall av bilder av Maren i denne kalenderen. Men jeg vil gjerne komme med noen gode tips til andre temaer du kan ha i kalenderen din som kan være en morsom gave – ikke bare til svigers og tanter!

😂Lag din egen humoristiske pin-up-kalender basert på årstider! Husker en singel kompis lagde dette, det var akkurat passe tacky – men herreguuuud så morsomt, jeg lo så jeg skreik!

❤️ Lag en minne-kalender, kanskje til noen som savner noen eller har mistet noen? 

😎Hva med å lage en morsom kalender til kollegaene dine, med bilder fra tiden dere har jobbet sammen?

💃…eller gjør som flere venninner har gjort… Lag en sexy kalender til din bedre halvdel, men sørg for at den gies før julekvelden da, så slipper du å gi hjerteinfarkt til øvrigheta rundt juletreet…! 

Pokker ass. Nå er jeg nesten keen på å bruke min egen rabattkode og lage en variant av alle de tipsene over. 😅
Hva med en litt tacky minnekalender med sexy bilder fra arbeidsplassen. (Jeg dåner! Hvor gøy hadde ikke det vært?!)

HAHAHHAHA, det hadde vært noe! I am on it.

Jeg har forresten finni genial julegave til sjefen min på fotoknudsen – det blir denne:

(Nå sitter jeg her å ler så jeg griiiiner altså!! Herregud så mye gøye julegaver man egentlig kan lage?! KLAR, FERDIG, KJØR PÅ!

KLIKK HER for å bruke koden LINEGAVE – og bruk dine 40% på fotokalendere nå, så har du noen av julegavene klare i løpet av et par slurker Pepsi Max eller rødvin i kveld!

(Dere som tør å lage en kalender utenom det vanlige – vær så snill å del med meg – jeg elsker å se kreativiteten deres!) 

Reklame | / utfordring gitt av Byggma og Huntonit veggplater

Er dere KLAR over hvor vanskelig det har vært å la vær å avsløre husets desiderte BESTE rom å oppholde seg i, den siste tiden? Alle treningsselfiene, alle de kule bildene – og ikke minst all masinga fra dere om hvordan treningsrommet ble seende ut? Og etter at jeg la ut videoen så har det bare ramla inn en drøss med spørsmål!

Mine ladies and herremenn – SE PÅ DETTE!!!

Før:

Etter:

Treningsapparatet jeg hadde før: (Ja, det er en sykkel inni der…!) 😂

❤️…og sykkelen ble byttet ut med en mangeårig drøm – TREDEMØLLE!

La oss si det sånn, det forhatte rommet uten noen som helst kjærleik de siste 40 årene har faktisk blitt AKKURAT det jeg ønsker meg av et rom i huset. Det er lunt, det er godt og det er inspirerende. Og best av alt – jeg har fasen i meg gjort ALT SAMMEN sjæl!

Det mest inspirerende med dette rommet er at jeg faktisk fikk det til. Jepp, når jeg går inn så ser jeg hva jeg, kvinne 37 med ikke-så-veldig-mye-kunnskaper om Huntonit veggplater har klart å få til på noen ettermiddager. 

Veggene var SÅ lett å få opp. Du vil ikke tro meg – men det er fullt mulig for den minst handye å få til. Det eneste jeg har behøvd er målebånd, stikksag og en skrutrekker. (Fortrinnsvis en elektrisk, for det er noen skruer som trengs!) Bare å få opp veggene tok faktisk bare et par ettermiddager, og selv om jeg kløna bittelitt innimellom (fordi jeg ikke tenkte meg om, ikke fordi det var vanskelig!) så brukte jeg minimalt tid på dette. Det jeg FAKTISK brukte tid på var å vente på elektriker og male taket.
Hadde jeg visst at Huntonit også leverer takplater så hadde jeg virkelig valgt den løsningen istedenfor å male taket 12 ganger for å få det pent. Plater ville med andre ord tatt en kveld og ikke 12 lag med kvist og sperregrunn. Nuvel, da har jeg lært!

Fargen “soft menthol” passer perfekt på et rom som skal inspirere til aktivitet og velvære, og den fantastiske designveggen ble helt RÅ når den kom opp! (Mange forskjellige å velge mellom!) 

Dere tror kanskje at Torben har hjulpet til, men jeg vil presisère at unge Husby-Sørensen har saget, målt, støvsugt, malt, tilpasset, rettet, fylt inn, og puslet sammen veggene helt på egenhånd. Med bare noen små, ubetydelige ulykker underveis..! 😂

Den store karamellen I dette prosjektet er at jeg så utvikling og forbedring fra minutt til minutt – det er faktisk veldig motiverende!

Her var jeg igang…!

…og la oss ta et minutts stillhet for da jeg ikke klarte å sette sammen et puslespill på fire brikker: 😂

MEN SEEE HVA JEG FIKK TIL!

Jeg malte linoleumsgulvet med gulvmaling (tre-stjerners gulvmaling) og jeg har satt inn de to tingene jeg ønsket meg mest – ribbevegg og tredemølle. (Kjøpt brukt!) TV’n på veggen ble hentet på soverommet (hvem trenger 42 tommer på soverommet, egentlig?!) og massasjestolen fikk jeg da jeg var høygravid og klaget min nød.

Jeg vil først og fremst takke Byggma og Huntonit Veggplater som gav meg denne utfordringen. Jeg hadde faktisk ikke gjort det om dere ikke gav meg et spark bak! Hadde jeg visst hvor lett det var å renovere rom med Huntonit veggplater, det enorme utvalget og ikke minst – den helt sinnsykt kule designveggen som kom opp som rommets høydare, ja da hadde jeg gjort dette for LENGE siden!

Jeg håper at dette inspirerer dere andre til å ta tak. Selv, alene eller sammen med noen. Å få det fint rundt seg uten at det skal koste all verdens er utrolig stas, og ikke minst er det en selvtillitsboost av de sjeldne å klare å gjøre dette helt selv! Jeg vet at det dirrer i flere damehender der ute, og jeg har bare en ting å si: Gjør det, gjør det, gjennomfør det!

Hvilket rom skal jeg ta neste gang, montro…! 😂

Her er innlegget da jeg kastet meg i gang med prosjektet – og her er innlegget jeg la ut underveis i oppussingen!

… og vi blir ALDRI lei av videoen vi laget – KOS DEG MED DENNE! 😍

Reklame | stolt Fodoora-ambassadør!

Jeg har frekventert Porsgrunn i uka som var. Og ja, så fort jeg var over kommunegrensa så var min første tanke: Jeg skal bruke Foodora-appen og bestille meg mat fra en ny restaurant som skal få pengene mine! Å få lov til å nærmest være Foodora-ambassadør i Grenland – altså, dette er nok et av mine stolteste samarbeid! 😍

Jeg er riiiimelig ærlig på at jeg ikke har noe interiørhode. Jeg sikler på andres flotte hus og hjem, sluker inspirasjon – også klarer jeg ikke helt å ta de samme modellbildene for å skryte på Instagram – men fuck det! Jeg har vært frivillig nærmest innesperret i helgen, så jeg har benyttet anledningen til å fargelegge huset vårt.

Første tanken var å gjøre dette billigst mulig, for jeg hater virkelig å blakke meg på spontaniteten min. Og siden jeg er aleine med Maren så måtte dette times til fingerspissene, for ingenting er mer frustrerende en maling og tapetlim spredd rundt i hele huset i et lite våkent øyeblikk, eller løping med skalpell og whitesprit på avveie. Nuvel – slik ble det:

Denne “ekstra-gangen” med garderober har vært et HAT siden vi kjøpte huset. Som du ser så samler det seg bare skrot der. Og det er NULL system i garderoben, der er jakker og sko (og søppel!) stablet opp etter i høyden. (Som i alle hjem har jeg hørt rykter om)

Jeg rasket med meg en tapetrull jeg fikk til halv pris, fordi det var tatt noen meter med prøver av den. Den er riiiimnelig ballsy, men jeg likte den!

Jada, jeg gikk tom for tapet som du ser – men jeg hadde litt maling i fargen Treasures som jeg kladdet på – og det matchet perfekt. Så syns jeg faktisk at den delte opp gangen litt, så man ikke fikk en lang korridor! (Jeg ELSKER forøvrig de fargerike glassene, jeg kan ikke noe for det! De som tar ut de når de pusser opp tar en hel tidsepoke ut av huset! (Noen som vet hvorfor eller når slike fargede glass ble så poppis?!)

Det er ikke så lett å se, men det er blader og litt orange/brun i grenene. Tapetsering var forøvrig dritenkelt!

Neste del var det hersens vindfanget som er første gangen når du kommer inn dørene. Jeg malte der for 4 år siden, men det ble nuppete og vablete – og værende slik i 4 år.

Det er ALDRI ryddig der fordi vi er så dumme å ha knagger og litt oppbevaringsmuligheter der – så det ender bare opp med å bli fylt opp med jakker, sko, og alt annet som ikke finner veien helt inn i huset.

Jeg slet av gammel tapet, sparklet og malte med fargen Adventure – og i tillegg tok en dristig avgjørelse om å male døra med Shipolin SUPERBLANK maling som pappa bruker på seilbåt. (Grunnet først!) Jeg mangler et strøk og har ikke fått på plass dørklinka ennå – men ey, for en forandring!

Maleriet som kom opp på veggen er det min farfar som har malt – endelig kom det til sin rett!

Helt ærlig så var både tapeten og fargen i vindfanget et lite snev av overmodighet. Jeg er vant til å være forsiktig i fargevalg, men det dreit jeg i nå. Jeg måtte ha litt farger inn i livet mitt!

Forøvrig – om du ikke følger meg på instagram må du gjerne gjøre det. Når det tar litt tid mellom innleggene her på blåååååggen altså..!

Line Victoria on fire. (!)

Reklame | rabattkoden Line35 gir deg 35% rabatt på verdens fineste VeggenMin!

Line ❤️ VeggenMin

Dere vet godt at jeg er veldig glad i lokalt næringsliv… Lokale aktører som sørger for arbeidsplasser og omsetning i nærmiljøet. Så da jeg var på jakt etter fine plakatbilder å henge på en ellers så ufattelig, dørgende kjedelig trappeoppgang, så tenkte jeg at det måtte jo være noen som drev slikt lokalt, og ikke bare plakater fra det store, upersonlige utlandet liksom? Jeg fant noe så herlig som VeggenMin, som definitift slår knockout både prismessig (og hvertfall med rabattkoden min Line35!), miljømessig og ikke minst med tanke på det store utvalget som hele tiden blir fylt på nettsidene deres! JEG ER FORELSKA!

Da jeg pakket opp bildene så kjente jeg at jeg ble så STOLT over at jeg i Bamble, kan handle LOKALT, billig og med superrask frakt i Bergen av noen som utfordrer markedet med noe jeg verdsetter så høyt – lokalt næringsliv! Jeg har jo i lange tider fremsnakket fordelen med å bruke lokale, norske butikker der det er mulig – og disse bildene er kortreiste og sendt med tonnevis av kjærleik! Både plakater og rammer er produsert og trykket i våte Bergen, og VeggenMin er også elsket for sin suverene kundebehandling! Dette heier jeg såå på, dette er jo helt i min gate å få lov til å tipse dere! ❤️

Jeg følte meg litt crazy som gikk for noe litt anderledes enn det jeg har sett på veggene til andre veggeiere på insta! Jeg er jo ingen interiør-babe akkurat, jeg kjøper bare det jeg syns er fint jeg! Eller noe som gir meg godfølelsen! Tanken var å sprite opp veggen i trappa med litt nåstalgi, da vøtt!

…sånn så den stusselige trappeoppgangen vår ut i hele fire år før jeg fikk fingern ut!

Og SLIK ser den ut nå! ❤️

..og den fineste av de alle, jeg som har ønsket meg så uendelig en fødselsplakat med Maren, som jeg har tenkt på såå lenge! (Verdens beste gavetips også, forøvrig!)

…legg merke til den beste detaljen…(Ser du det?) 😍

Også har jeg ønsket meg noen fargerike, noe litt drømmende – og nesten litt ekelektisk (er det det det heter?!) ved siden av det eldgamle speilbenken i gangen… –  og det ble jo nærmest…. ja, nesten som tatt ut av et magasin spørru meg!

Det er svært kort leveringstid og de har ENORMT med utvalg å boltre seg i. Du burde virkelig ta en sveip innom nettsidene deres, jeg ble helfrelst! Og du skal få ta med deg en rabattkode som gir deg hele 35% rabatt på ALLE plakater!

Da jeg åpnet esken fra VeggenMin fant jeg en koselig, skrevet hilsen, og de hadde rammet inn alt på forhånd for meg.. Altså – for noen herlige folk! (Må innrømme at jeg fikk vite i ettertid at dette var noe de gjorde for alle som bestiller med rammer, men altså – jeg syns fremdeles det var helt nydelig!)

Her er bilder fra Instagrammen til VeggenMin – de er hakket flinkere til å style, heheh! (Trykker du på bildene, så kommer du til instagrammen deres!)

Dere må rett og slett sjekke ut VeggenMin sjæl altså, og blir du like inspirert som jeg ble, så knaller du til med rabattkoden min som gir deg 35% på ALLE plakatene!

De har også sånne sort/hvitt-bilder av kjente personligheter, og det blir på min neste shoppingrunde hos VeggenMin – jeg tenker at Marilyn Monroe skal få en hedersplass der jeg ser henne ofte, i fremtiden! Kanskje på treningsrommet, heheheheh!

Jeg vet at mine følgere er prisbevisste og miljøbevisste – og flertallet av dere vil i tillegg handle lokalt. Værsegod, her får dere pose og sekk i fineste VeggenMin i Bergen!

Ikke glem å bruke rabattkoden da –  Line35 ❤️ for 35% rabatt!

(Kjære dere herlige, fine mennesker som driver dette koselige firmaet i Bergen – jeg ville bare si tusen takk for kjempe fine produkter, men også takk for at dere er så utrolig gode på kundeservice og ikke minst pris. Etter å ha lest alle de fine tilbakemeldingene dere får fra de andre kundene deres, så kjente jeg at jeg ble veldig stolt over å få lov til å samarbeide med så herlige og flinke folk!) 

Reklame | ❤️ Parweb

Japp. Parterapi. Sånn. Da var det sagt!

Jeg har tenkt til å slå et slag for noe litt tabubelagt, jeg. Det burde virkelig ikke være tabubelagt, men jeg det er ikke mange som snakker åpent om at man går i parterapi. For der vennegjeng og familie uten problemer snakker om datenights, getaways, kjærestehelger, pleie forholdet på spa osv, så er det et fåtall som snakker om parterapi. Parterapi er jo et skummelt ord. Det burde ikke være det, men om man sier høyt er det nesten som man kan høre vennegjengen rasle med skilsmissepapirene i bakgrunn. Jeg ser den. Parterapi er jo det siste man tester før man går fra hverandre. Eller?! Så.. Vi har faktisk fått teste ut Parweb – parterapi på nett!

(Bildene er fra heeeelt i starten av forholdet vårt – for 7 år siden!)

Faktisk var det ikke før jeg leste kollega Kristin Gjelsvik sitt innlegg i våres at jeg forstod at dette handlet om noe HELT annet enn «siste utvei» før det var kroken på døra for herr og fru. Faktisk innså jeg at ALLE jeg kjenner kunne hatt stor nytte av parterapi i alle mulige former – og spesielt nå i 2020 der kanskje de vanlige, små gnisningene i forholdet blir mye større innenfor husets fire vegger.

Er du i et parforhold? Er absolutt alt på skinner og på stell? Krangler dere aldri? Har dere stålkontroll på alt og elsker hverandre så dypt og inderlig og det ikke finnes noen skjær i sjøen der inni boblen deres? I såfall – så bra da! 😆
Men for ALLE oss andre, og tro meg – vi er flere enn du aner har jeg oppdaget, så er det faktisk svært lite som skal til for å rette opp litt grums i grunnmuren som tilslutt kan ende opp med å rase helt når man når toppene. 

Jeg har ingen problemer med å si at Torben og jeg har et normalt forhold med det som hører til av hverdagslig uenighet. 

(Vi giftet oss i 2016!)

Noen dårlige dager. Kanskje noen dårligere dager enn gode dager i perioder. Også tar man det liksom bare skure å gå. Enten går det over, eller så eksploderer det. Ja, det gjør det jo innimellom – så ærlig kan vi jo være å si! Torben er ikke så god på å prate om uromenter, mens jeg kan være direkte ufyselig og sårende i måten jeg snakker til han på. Torben er klippen som husker på alt, holder orden og planlegger men irriterer seg grenseløst over min spontanitet som ofte ender opp med rot, uferdige prosjekter eller tom bankonto. 

Vel, etter å ha diskutert det med Kristin (og Torben, haha!) – så kvinnet jeg meg opp og forhørte meg om det fantes muligheter for å teste ut Parweb vi også. Det føltes nesten som å krype til korset, helt til jeg oppdaget at dette faktisk ikke var noe å grue seg til i det hele tatt. Hva er det værste som kunne skje, liksom? At vi ble BEDRE på å være hverandres ektefeller? 

Jeg lovet på tro og ære å komme med en tilbakemelding på hvordan vi opplevde Parweb, og den lovnaden skal jeg holde. 

Først: Takk. (Fra oss begge!)

Takk for at dere gjorde det helt uproblematisk og trygt å logge seg inn første gangen for å investere i parforholdet. Vi bestemte oss for at dette var en god anledning til å skulle bli bedre på det vi trodde vi kanskje var ganske gode på – å holde sammen i tykt og tynt. Vi valgte oss «den gule stien» – og vi endte opp med å smile mye underveis. For det aller meste av psykologen vår sa  – kjente vi oss veldig godt igjen i, men når det følges opp med forklaring på nettopp HVORFOR det var slik – og i tillegg verktøy til å håndtere det, ja da satt vi der som tente lys begge to! Terapeuten som loser deg igjennom i video og oppgaver er Andreas Løes Narum – og det er svært tydelig at han har jobbet mye med dette (og slike som oss) – både som psykolog og parterapeut, for han veit virkelig hva han snakker om! 

Flere av temaene traff oss nok mer enn vi kanskje trodde. Kranglemønster (krangling og reaksjoner), uvaner og personlighet var av de stiene jeg virkelig kjente at jeg fikk fylt på kompetansebanken. Stien «Personlighet» gav meg faktisk veldig mye, fordi jeg rett og slett fikk muligheten til å se meg selv litt fra utsiden.. Altså, fra Torben sin side. Det er jo faktisk litt viktig at jeg også forstår hvordan Torben har det når jeg endte opp med denne ekstremt treffende personlighetsrapporten:

Og etter å ha lest denne ekstremt treffende rapporten på min egen person – så må jeg innrømme at jeg higet etter ALL den hjelp jeg kunne få av verktøy og hjelp på Parweb for at Torben skulle kunne takle meg litt bedre. For ja, jeg har altså skjønt at dette ekteskapet ikke bare dreier seg om meg og mitt, men også at jeg skal være spiselig for han som faktisk lever livet sitt med meg, også! 😅 

(Jeg ville bare si at det satt veldig langt inne å dele den rapporten over, men jeg følte det var veldig viktig for at man skal forstå hvor ekstremt treffende (og viktig!) Parweb oppleves – og ikke minst hvor grundig det er. Det er ikke noe opplegg med «tenn stearinlys, hør på Enya og hold hender mens dere ser hverandre dypt inn i øynene-hippiekurs».)

Du kan bruke både mobil også – det demonstrerer Torben her! 😉

Det finnes mange stier i Parweb å utforske. Både en gul sti som er for sånne som oss, som trenger en ekstra dytt i riktig retning. Men også en rød sti der man får nødhjelp ved større kriser i forholdet.  Alle de viktige temaene i et parforhold er på menyen, og Torben ble overrasket over den stien som kranglemønstere. Der var det hans tur til å få en liten aha-opplevelse…! Mange par (blant annet oss!) kan krangle og gnage i lange tider om noe – og tilslutt handler det bare om hvem som har rett eller hvem som gir seg til slutt. La oss si det sånn – når Andreas forteller om «Osteklokka» – så får man verdens beste «ahaaaaa!!» opplevelse. Og så får man et genialt triks til hvordan disse veldig, veldig vanlige kranglemønsterne man havner i kan opphøre. For å sitère Torben: – Akkurat det DER er dritbra, det ER oss han snakker om!» 😂 (Oss, og mange tusner av andre par vil jeg bare anta!) 

Jeg vil varmt anbefale dere Parweb. Ikke fordi jeg nødvendigvis tror at dere trenger det, men fordi jeg vet at vi aller fleste har godt av å vite at det finnes en mulighet til å få de verktøyene (og forklaringene) som skal til for at man styrker og bedrer forholdet. Og nei, det tok ikke lange tiden før vi hadde en stor fremgang og forbedring etter at vi startet. Det føles nesten som… ja, trygt og fint å gjøre sammen! ❤️

For da vet jeg jo at vi begge vil gjøre de enkle grepene som skal til for at vi blir enda litt bedre på det vi trodde vi var skikkelig gode på – å være hverandres partnere!

Jeg vil som alle andre som har testet Parweb på nett, anbefale det på det aller varmeste! TAKK! ❤️

Tenk. 

Det er idag 12 år siden jeg lå sammenkrølla i superhelten min sitt fang og gråt hjemme på Stathelle. Der man vanligvis som 25-åring gråter over gutter som er idioter eller jentedrama i venninnegjengen – så gråt jeg denne oktoberdagen over at mamma min plutselig, helt ute av det blå, døde av hjerneslag mens hun sov. Jeg skriver ofte om disse mørke dagene i kalenderen, og jeg ser av blogginnleggene mine gjennom årene at sorgen over å miste mamma tidlig i livet aldri egentlig blir noe bedre. Jeg takler det kanskje annerledes, litt fordi det tross alt forventes etter 12 år – men det blir ikke bedre hvis du skjønner. Hvertfall ikke etter at jeg har blitt mor selv og mamma skulle vært mormor. 

For snart 4 uker siden opplevde jeg nesten en reprise av det samme marerittet igjen. En ekstrem vond beskjed uten noen formening om hvordan det kom til å gå. Og denne gangen kunne jeg ikke krype oppi fanget hans for å få trøsten jeg alltid vet at jeg kan krølle meg oppi når jeg trengte det. Og akkurat det er jeg så ufattelig redd for i fremtiden. Hva skjer den dagen jeg ikke kan krype opp i fanget til min store, trygge superhelt – som jeg har gjort i 37 år? 

Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg tør å snakke om døden. Både med fremmede og med de nære. Vanskeligst er det nok å snakke med de som aldri har opplevd slike ting i livet selv, rett og slett fordi de ikke forstår sorgen på samme måte. Men så møter man noen som kan relatere. Og da er vi som regel enige om en ting – dette er noe man rett og slett ikke kommer over, men må leve videre med. Som Trump ville sagt – «it is what it is». Det kan ikke reverseres og det kan ikke bøtes på. Men vi er heldigvis enige om at minnene er gode å leve på, selv om det er en mager trøst selv 12 år senere. 

Maren og jeg snakker mye om mormor. Det har jeg gjort hele livet hennes. Idag snakket vi om mormor i himmelen. Maren lurte på om mormor var en måke. Jeg gav opp, og sa ja.

Jehovas Vitner ringte meg idag også. De har siden lockdown antageligvis sittet å bevret etter å skrape på ytterdører nå som de vet at de aller fleste holder seg hjemme. Nå har de altså begynt å ringe, og joda – som bestilt ringte de idag i mitt lille Armageddon mellom 15.45 og 16.15 – tiden fra du drar fra jobb akkurat i siste lita fordi du måtte få noe ferdig – og barnehagen som stenger. Med andre ord – denne tiden kaller jeg da altså Armageddon. Jeg er oppdratt høflig, så jeg forklarte med mild og hyggelig stemme inni Huyndaien at jeg følte at min tro er en privatsak og at jeg har min måte å pleie barnetroen min på. Utrolig nok gav hun seg ganske greit på det – og selv om jeg ser i etterkant at samtalen varte over 5 minutter – så er en ufattelig god treningsøkt å forholde seg både hyggelig og tålmodig under Armageddon. En prøvelse kanskje, men på en annen side så var det fint å kjenne at det er greit å gi beskjed på en hyggelig måte også. Hvertfall akkurat IDAG.

Å snakke om Gud er vanskelig for meg på slike dager. For Gud sin del vil det være best om han blir nevnt i lystige lag eller når gode ting skjer – ikke på beksvarte dager som dette. Jeg har riktignok mast MYE på Gud de siste fire ukene, og siden mine bønner sånn sett har blitt hørt så bør jeg egentlig holde meg inne med han selv på dager som dette. 

Nå er det bare to timer til denne dagen er over, og jeg kan krype ut av det mørke hullet jeg har vært i idag. 

Tenker på deg hele tiden, mamma. Hver gang jeg ser på Maren så er du den første jeg tenker på – fordi jeg skulle så inderlig ønske at du kunne blitt kjent med barnebarnet ditt. Hun er kliss lik meg, forresten. Og ja, takk for at du sendte superhelten min ned igjen ved Perleporten. God avgjørelse. Det var ikke hans tur denne gangen heller. Hils Gud og si takk. 

Lille Mulen.

Reklame | jeg bygger treningsrom sammen med Byggma / Huntonit Veggplater!

Døgnet har jo bare 24 timer. Så jeg har gjort en innsats på treningsrommet natterstid, jeg! Nå høres det ut som jeg har trent, men det er ikke tilfellet. For en liten stund siden bestemte jeg meg jo for å gjøre alvor av å få på plass et skikkelig fint treningsrom i underetasjen. Med meg på laget fikk jeg Byggma som har Huntonit veggplater i sortimentet sitt for å kunne vise dere hvor lett det er å «plate veggene» i et rom der du er drittlei veggene eller rett og slett bygger hus for den saks skyld! (Sjekk ut innlegget her – der jeg har planen klar!)

Her er fra før jeg begynte – men etter at jeg rydda! 

Lite visste jeg at den største jobben ble å male det forbaska taket…! Plating (sette opp veggplatene på veggen) med Huntonit var faktisk det enkleste med hele jobben – så hadde jeg visst bedre så hadde jeg jo bare droppet maling av tak og gått rett på plating av veggene! 😂 MALING ER TAKK ER KJEDELIG SÅ DROPP DET HVIS DU KAN! (og malingruller er tunge når de faller fra taket fordi du er gjerrig og bruker teip til å feste den på rullestanga…!)

Og klarer du alikevell å gjøre feil, ja da kan du skru av platene og prøve igjen!

Men jeg skal innrømme noe for dere, jeg klarte ikke å løse et puslespill på fire brikker når jeg skulle sette opp designveggen..! 😅😂

Du skjønner, fire av platene danner et bilde. Jeg glemte meg helt og klinket de opp på vegget etter å ha tilpasset de i høyden. Med de andre veggplatene fra Huntonit uten design så spiller det jo ingen trille hvilken rekkefølge de kommer opp, eller om jeg må snu de på huet for at de skal passe –  men her skulle de jo danne et bilde og det var viktig at de havnet i riktig rekkefølge. Og så stod jeg å beundret jobben jeg hadde gjort, pusset tenner og la meg for kvelden. Plutselig kom jeg på det like før jeg sovnet…. Var det ikke noe litt rart med det ene treet som fikk litt vel korte greiner? Så da lusket jeg meg inn igjen i natten og slo på lyset. JAGGU! Ikke en eneste av de fire platene hadde havnet på riktig plass! HAHAHAHHA!

Ser du feilen? (plata til venstre er ikke skrudd på – den siste var ikke skrudd i da jeg skjønte at puslespill ikke var min greie!)

De fire veggplatene skal forøvrig – etter et raskt googlesøk se slik ut:

En stikksag, skruene som Huntonit anbefaler og et målebånd er i grunn det du trenger! (kjøp med deg ei litta pose dyckert-spiker også, så du kan jukse litt der du ikke får skrudd!

Du måler enkelt høyden på platen og kapper. Jeg har sjekket hele rommet og høyden er den samme overalt. Så kapper jeg med stikksaga – ferdig!  Jeg fant en veldig fin «hvordan sette opp Huntonit-veggpanel» på YouTube, selv om det faktisk også følger med bruksanvisning med platene. For akkurat i hjørnene så må man bruke huet bittelitt, for der skal man ikke «klikke» de inn – men det er alikevel så enkelt at selv du med 12 tommeltotter klarer det! Det er faktisk veldig enkelt, mye enklere enn du trur!

Her er jeg i full gang, og når man først kommer igang – ja da går det jaggu fort!

Venninnen min Huntonitifiserte akkurat hele stua si på en helg! Hun hadde riktignok ikke et tak som måtte males 13 ganger først, så hun kom meg i forkjøpet. Jeg kan forøvrig ta på meg litt av æren, siden det var mitt forrige, entusiastiske blogginnlegg som gjorde at hun gikk for de ferdigmalte veggplatene jeg anbefalte..! (Hun gikk for en annen farge og litt annen struktur – det er MASSE av kule valg – ta en titt HER!)

I løpet av de neste ettermiddagene er det kosearbeid på rommet mitt..! Det skal støvsuges, vaskes og males gulv. Tenkte jeg skal gå en runde med akryl for å finpusse noen litt dårlige…ehh… ja, noen millimeter med litt bommålinger. DET ER LOV!

Herregud så gøy dette er, og ikke minst terapeutisk i en litt hektisk hverdag! Litt musikk, litt saging og du nærmest BYGGER din egen oase! Dette vet jeg at du får til! 🔨

Siste innspurten nå og noe jeg har kjøpt som skal få hedersplassen skal straks flytte inn!! 😍 SE så fint det blir!!! OG JEG HAR GJORT DET HELT ALENE!!!!!!

(Følg gjerne utviklingen på instagram altså – det går unna der også og da får du litt behind the scenes!)

Finnes det egentlig noe som heter strukturerte hverdager, eller er det bare meg som tenker at det høres dørgende kjedelig ut?

Jeg har jo i grunn alltid vært et slags skippertaksmenneske. Og det har egentlig fungert helt greit når jeg har hatt tid til å være skippertaksmenneske. Men etter å ha fått barn – og ikke minst litt mindre ego-tid, så har jeg faktisk slitt litt med å få dagene til å gå opp, rett og slett fordi jeg er – litt lite strukturert  for tiden og har mindre tid til skippertak. 

Slik som bloggen for eksempel… alle mine tanker og tekster jeg pøser ut her har blitt nedprioritert. Litt fordi bokskrivingen har krevd sitt, men også fordi jeg ofte har prioritert ganske feil den siste tiden.! 

I forrigårs hadde jeg en pep-talk med en som liker litt strukturerte dager. Han heter Tore og kan oppfattes som en kreativ vims til tider, men er totalt avhengig av struktur i den litt vimsete hverdagen sin. Han fikk meg til å gjennomgå i hodet og på papiret hvor mye tid jeg kaster bort på noe som ikke gir meg noe. Jeg har dessverre en tendens til å jobbe litt på dugnad og sier «ja» til litt for mye noenganger. Det har jeg faktisk tatt tak i nå..! I går sa jeg for første gang nei til et arrangement jeg vet kan gi meg våkenetter på grunn av arbeidsmengden, reisevei og forberedelser. Jeg kjente at jeg virkelig ville – men jeg har lovet meg selv og andre å prioritere mer riktig. Det ironiske er jo at jeg heiv meg rundt og sjekket om jeg kunne dobbeltbooke, overlappe, tvinge inn den reisen for å få det til – men visste når jeg så kalenderen min at – vet du, det er MÅTE PÅ hvor mye som kan tvinges inn i en timeplan med bare 24 timer! 😅

(Noenganger skulle jeg ønske jeg kunne klone meg selv for å være alle stedene jeg blir bedt om å være!)

Også all den tiden med tidstyver da. Scrolling er en av de. Plutselig kan jeg ha brukt 2 timer på kvelden på å bare surfe på telefonen. Samtidig som jeg vet det brenner i mailboksen min. Det er en elendig bruk av dyrbar tid! Jeg BURDE brukt en time på mail, en halvtime på fysisk aktivitet og en halvtime på å rydde kjøkkenet! Og hvorfor har det tatt 5 uker å bestille time hos tannlegen for å lime på den tanna igjen, når du har brukt 2 timer daglig på å bare scrolle på mobilen! 😂

Det er også dumme tidstyver å handle 10 ganger i uka på butta fordi du tenker at du ikke har tid (!) til å ukeshandle. Eller hva med alle gangene man utsetter klesvasken og sleper seg igjennom vasken/brettingen i slowmotion rett før leggetid? Og mitt beste tips jeg fikk av noen som vet hva de snakker om – gjør de mest gnagende oppgavene tidlig på dagen eller tidlig i uka – som eksempel regnskap (sorry regnskapsfører, jeg skal bli bedre!) eller bestille tannlegetime (sorry tannlegen, jeg vet du har sett at jeg burde ringt deg for lenge siden!).

Hvorfor er det sånn at jeg er så klar over problematikken, men har lett for å glemme hvor raskt jeg kan hive meg rundt å frigjøre tid! Det er jo egentlig ganske enkelt! Bort med tidstyver og det som ikke gir deg noe – og innfør effektivitet i hverdagen! Da vil det plutselig vise seg at man får tid til litt fritid inni der også håper jeg! 🥰

Sånn – da var det bestemt!

Reklame | inneholder noen referanser til en reklame for Hoff Opphøgde Potteter! ❤️

Nå sitter jeg på en sprell ny Mac og skriver. Forrige uke var rimelig kaotisk for meg, så jeg visste i grunn ikke opp eller ned på det som ramlet inn i livet mitt, men da jeg omsider kom meg inn der de har postpakke-utlevering, så gikk det opp for meg. I hånda stod jeg med en MacBook pro. De som løste dette ved å regelrett kaste dere rundt og hoste opp denne herligheten og sende den i ekspressfart til Bamblelandet, dere vet hvem dere er. Det er åpenbart noen som sitter å trommer med fingrene og vil at jeg skal gjøre meg ferdig med boka mi snart, haha!

I helgen koste jeg meg med en av mine favorittsamarbeidspartnere, Hoff Opphøggde potteter. Både som middag og kveldsmat, men også ved å lage en video jeg mildt sagt nærmest gruet meg til å legge ut..! 😅 Har du sett den på Instagram? Du skjønner, jeg tok nemlig Hoff på kornet når de sa jeg har “frie tøyler”. Når en samarbeidspartner av Hoff sitt kaliber tør å gi meg den friheten det ligger bak ordene “frie tøyler” – ja, da kan jeg jo ikke dvele ved det. Jeg gikk all in. Jeg gikk i modus. Jeg tok på meg gale-hatten og ville gjøre noe annet enn alt annet jeg har sett. Ja, og tilbakemeldingene ble jo mildt sagt… positive! Jeg tror rett og slett jeg sjokkerte litt, og det var digg! Og for de som lurte – jeg tror Hoff koste seg med husmora i aaaaltfor liten glitterkjole leve ut sin popstjerne-drøm! (Det er rimelig å anta at Hoff har like sær humor som undertegnede – takk for et jæskla gøy oppdrag, det er en fryd å leke med dere!! 😍)

Og hey, som jeg ELSKER tilbakemeldingene deres på Instagram og facebooken min på denne videoen. Det er en SELVFØLGE at LocoLine Wack-toria ikke kommer til å slutte med dette!

Det er nærliggende å tro at naboene fikk seg et stort sjokk da husmora i nummer 3 hadde full flombelysning, kort glitterkjole og stumpen hengende utenfor –  midt i natten på kjøkkenet. 😂 Tilogmed svigermor var redd for nabolagsryktet mitt etter å ha sett den videoen!

(“Hei, du som jobber her! Kan du ta et bilde av meg, vær så snill?!”)

Når det er sagt, det er faktisk sykt stas at den klassiske og nostalgiske (jeg er oppvokst med opphøyde pottetere!) posen fra fryseren nå finnes i 2,7% fett. Den smaker likegodt som den vanlige, faktisk har jeg ikke merket noen forskjell. Det er litt store potetpommesfrittes, så jeg får nesten litt restaurant-chips feeling over de. Plutselig ble poteter på tallerken gøy igjen! Jeg har airfryer og hiver ofte oppi ei pose der, ellers gjør jeg det også ganske enkelt og greit inn i stekeovnen. Det er liksom ikke mer hokus-pokus enn som så. Spis med dipp, ketsjup eller sennep – eller server med pølser, biff, fisk og ALT annet det er innafor å servere med poteter. Og dere vet jo hvor enkelt jeg må ha det for at det i det hele tatt skal komme mat på bordet i denne familien! 😉 Jeg er så GLAD for at 2020 er året det er innafor å servere opphøyde potteteter til fisk! 😍 (Vi serveres de også til både lasagne og suppe også – just sayin! Mer allsidig, lett potet- middagsvenn skal du leite lenger etter!)

Jeg lover å huske å ta bilder hver gang jeg lager disse, for det er ikke så rent sjeldent. Det får komme neste gang! 😉

Og du – hvis du vil følge mine krumspring er du velkommen til å joine meg på Instagram! 

Line Victoria