Kun JUICE i 7 dager! Hva skal det være godt for?

Jeg lovet meg selv at jeg på behagelig vis skulle ta imot utfordringen til Peter på en cool måte. Litt sånn, “Ok, I dont care”-måte bare mammaer med spysjuke kan gjøre. Jeg leste akkurat innlegget hans.

Hjemmelaget JUICE i 7 dager. Skjønner han egentlig hva han begir seg ut på? EN JUICEFEST i ei hel uke??? Det høres så sykt hippie ut at jeg veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg!

Du skjønner, dette er ikke noe han bare har tatt ut fra lufta serru. Jeg og Peter diskuterte dette for en stund siden, dette med juice-faste og detox-juice-kur. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til alt som har et trend-stempel på seg. Jeg klarer ikke se for meg at et menneske kan bli så mye sunnere og friskere av å kun drikke juicen fra det du finner i frukt og grønt-avdelingen på KIWI. Og for å være ærlig, jeg har juicet masse før – skjønner han hvor mye rot, gris og faenskap det blir når jeg skal erstatte 6 måltider med hjemmelaget juice?

Men hey, jeg tar selvsagt utfordringen – for på denne måten kan jeg bruke den neste uken på å bli drittlei banan, spinat, ingefær og appelsin – og tenke litt på hva slags hevn jeg kan introdusere han for når det blir min tur.

For Peter er dette ramme alvor, for han mener faktisk at å juice i 7 dager er bra for kropp, sinn, immunforsvar, psyken, huden, håret, tarmene – ja, alt. Vel, startsutgangspunktet mitt kan jo ikke bli værre enn det er idag, så jeg gleder meg til å se forandringen Peter lover meg! (Jeg er full av sunn skepsis som vanlig…!)

Hvis juice klarer å fikse slaktet ovenfor så fortjener du Nobelpris, Peter. Jeg gleder meg! Forøvrig kommer jeg ikke til å legge restriksjoner på verken arbeidskapasitet eller treningsrutiner, det er pysete!

…Nå må det googles hva slags juicer jeg bør satse på for smakens skyld – noen tips der ute? Jeg er (foreløpig) glad i ingefærsmak, eplesmak, myntesmak, sjokoladesmak, pizzasmak, iskrem….hmm.. hva var det vi snakket om?

 

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

 

Troll i ord, Fit for Fight, og avlyst bursdag.

Hahaha, det gikk jaggu troll i ord – som jeg regnet med. Jeg kom ikke lenger enn inn i gangen med handleposene før det braket løs. Posene ble stående i gangen som et bevis på mitt akutte behov for å bare slippe alt jeg hadde i hendene, så både melk, iskrem og smør overvintret i gangen den fredagen.

Ikke så galt at det ikke er godt for noe, for jeg fikk meg tidenes lengste søvn-strekk på sofaen. Der lå jeg og veltet meg i min egen elendighet mens både Senkveld og Nytt på Nytt surret i bakgrunn. Da jeg våknet var jeg langt inni natt-reprisene Tv2 har kjøpt til spottpris, så jeg bare rullet meg rundt til den andre siden og fortsatte å syns synd på meg selv.

Lørdagen innså jeg at slaget om en trippelbursdag (alle tre i familien fyller år innenfor 2-3 uker!) var tapt. Man sender ikke en haug med mennesker i alderen 6 måneder til 88 år inn i en bakteriebombe av et hus, så jeg sendte flittig rundt sms`er for å forklare at det verken ble bløtkake eller ballonger denne søndagen, men klorin-nedvask og en vaskemaskin på full guffe gjennom hele dagen.
Lørdag kveld kom jeg forøvrig på at jeg måtte sende avgårde en mail innen midnatt. og så på klokka mens jeg kjempet for livet for å holde rett vinkel på nakken. Mailen ble sendt 23.50, og oppleves nok som avsender (meg) var enten dypt inni en rødvinsflaske eller fryktelig overmodig. Jeg hadde lyst til å merke mailen med “fasjonabelt sent, men fremdeles innafor”, helt til jeg skjønte at jeg faktisk har glemt hvordan man staver fasjonabelt – og retteprogrammet på mobilen ville så gjerne endre ordet til “fascistisk” og da ville nok ikke mailen blitt tatt så godt imot er jeg redd.

I helgen har Peter (min kjære bloggkollega) styra på med noe i Fit for Fight-prosjektet vårt. Vi har definitivt ikke lagt det brakk, men vi skal vel begge innrømme at det ble så overveldende stor respons at vi ble litt sjokkerte begge to. Vi har hatt masse telefonmøter siste uka, og kastet ball. Det er jo ingen hemmelighet at ting skjedde veldig fort med kroppene våre, og vi ble vel ganske overrasket begge to. Og det faktum at en enkel tanke om å komme i bedre form skulle omfavne så mange mennesker gjorde oss faktisk litt redde, for det ble et voldsomt engasjement! Peter og jeg kjente at vi trengte å ta dette til et next level. Vi kan ikke bare sitte å fortelle om klær som plutselig passer, maten vi lager eller hvor mye vi trener. Vi ønsker at denne våren skal by på humor, glede og litt pute-tv. Så med det så har Peter sagt at han i løpet av denne søndagen skal diske opp med ei heidundrade utfordring til meg den kommende uken. Jeg gnir meg selvsagt i hendene og tenker at dette blir spennende. Eller vondt. Eller dødelig. Jeg aner faktisk ikke.

I morgen tidlig skal jeg få en handleliste av han, og jeg er spent på om turen går til apoteket, kondomeriet eller nærbutikken. Den mannen er til tider ikke helt riktig klok, så jeg er egentlig spent på hva jeg har takket ja til.

Utover det – jeg håper jeg overlever dagen med etterdønninger av omgangssyke. Til å være en som aldri blir sjuk har jeg altså rukket både influensa, to uker med antibiotika og omgangssyke på halvannen måned, noe som må være rekord for min del. Føler meg veldig ferdig med å være syk, og ironisk nok har jeg ikke tatt ut en eneste sykedag heller. Det er gleden med å kunne utføre mye jobb med en pc i fanget uansett hvor man sitter.

Er jeg den eneste som går å funderer på hva det er Peter koker i hop nå? Vel, her er hvertfall bilde av meg og kona hans, det var det mest riktige bildet å bruke syns jeg. For de bildene jeg har som er tatt av Peter og meg sammen er fra den fotoshooten til Fit for Fight vi aldri mer skal snakke om. På ekte, liksom.

Vil du ha flere ujålete oppdateringer fra en helt normal mamma? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Status akkurat nå.

Nå er jeg, akkurat i dette sekund, den friskeste av oss.

Men jeg vet det endrer seg innenfor tolv timer. Først Maren, så Torben nå – og til tross for at jeg bar badet i anti-bac det siste halve døgnet, så har nok viruset klart å trenge inn hos meg snart også og gi meg samme behandling. 

Og det er ganske kjipt å sitte å skrive og bare vite at det er gørrstille før stormen. Du kan nesten høre sirissene liksom. Maren sov til 09.30 idag siden hun ikke skulle i barnehagen. Så hun logga 14,5 timer i natt, men det tør jeg nesten ikke si høyt –  for på søndag sov hun til 10.30 og da fikk jeg tonnevis trøtte mammafjes-pekefingre mot meg på snap…! (Fullt forståelig. Mangel på søvn ER faktisk fremdeles et torturredskap i noen familier og bittelitt dårlige miljøer innafor, så å fortelle folk at når vi ikke vekker Maren for barnehage så sover hun faktisk til langt ut på formiddagen er litt som å hisse på meg 98% av alle småbarnsforeldre med poser under øya. Og det beklager jeg. Venninna mi sier at jeg må slutte å si det høyt, ellers kommer hun til å dumpe vennskapet vårt.)

Jeg har dessverre ingen tips å gi. Hun har vært sovebaby fra hun var 3 dager gammel. Så ta aldri råd fra noen som aldri har hatt problemer med noe slikt. For vi vet faktisk hva det handler om når man snakker om søvnunderskudd. 

Alle lurer forøvrig på når vi legger henne, og det er alt mellom 19.30 til 20.30. Alt ettersom hvordan dagnappen hennes har utartet seg, egentlig. Igår sovnet hun i tv-stolen sin 19.15, så da var det bare å bære henne inn på rommet hennes.  

Nå sporet jeg litt av, merker jeg. Nå ligger det et slakt på sofaen her og Maren sitter på rommet og leker. Sånn sett er jeg takknemlig for at hun er såpass selvstendig at hun vet å underholde seg selv! (Ellers er det ganske mye barnevakt, kjærlighet og kos i en iPad også, høhø!) 

Nei, jeg skal jaggu holde dere orientert! 

Tata!

Line Victoria

FLATTIS PATTIS.

Herlighet, for en koselig dag!  Litt mye å henge fingra i, så jeg logget meg ikke inn på bloggen før nå. Noen er kanskje innom fordi de tenker at jeg har lagt ut det blogginnlegget jeg har gått svanger med noen dager, men jeg blir ikke ferdig. (Jeg skrev om det på instastories hvis ikke jeg husker helt feil?…) Jeg bare kjenner at jeg må ha alt på plass før jeg trykker publisèr, for jeg vil ikke være hun som skrev før hun tenkte seg om..! 😉 (Story of my life, for å være helt ærlig..!)😳

Igår hadde jeg flattis-pattis. Det er det stilen heter når jeg er uten bh. Morsomt det der, de er nesten usynlige under genseren når jeg ikke har på meg bh, men rullet oppi en brystholder så må jeg fremdeles bruke arve-bh`n jeg fikk av min farmor som hun kjøpte hos….hold deg fast… BANDASJIST eller hva det heter, en sånn derre spesialbutikk for proteser, bandasjer, plaster, støttesokker, blodpropp-belte og da åpenbart gæmlis-bh.
Du vet der det er sånne hemper på ryggen? Vanligvis 2-3 hemper, MULIGENS 4 hemper om det er bh for brystopererte eller litt større størrelse enn i glossede magasiner? Vel – hold deg fast igjen: 12 hemper og de er FORAN for å gjøre det lettere å ta på bh`n. Dere må se den bh´n ass. Den er skandaløst stygg, men akk så behagelig. 💛

Jeg skal finne den frem ved en hyggelig anledning, elsklinger.

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Stjel stilen! Bestill et jordskjelv.

Eh.

Jeg ryddet og vasket badet igår. Dette fordi jeg hadde vært hos svigermor, og lukten av rent og ryddig bad ble så overveldende at dette var noe jeg ville teste på hovedbadet vårt. Jeg kom riktignok ikke så langt at jeg rakk å vaske det, for det tok så HIMLA lang tid å bare rydde det!

Uansett da. Badet er vel kanskje det rommet det er mest gjennomtrekk på. Inn, ut, fikse, hente, sitte, pusse, klippe, tørke… ALT gjøres på badet. Jeg blogger faktisk ganske ofte fra badet. (Sug litt på den pastillen, du!)

Jeg har vanskelig for å tro at det berømte jordskjelvet har rammet Eik Asvall i Langesund, men det tok ganske nøyaktig 9 minutter å få denne fantastiske stilen på hovedbadet vårt:

…og da har jeg ikke engang vist dere hvordan baderomsbenken ser ut! 😉

Men hey, vi er vant til å leve med matrester og leker rundt oss vi – for la oss ikke glemme:

Ja, det er brødskive med smør og saltpølse. Overalt.

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Torbens beste innlegg – Gravid mann.

For rundt to år siden veldig snart så lot jeg Torben få lov til å ta kontroll over bloggen min. Jeg var utslitt preggo liggende som et slakt på sofaen, og Torben hadde noe på hjertet. Kos deg med Torbens beretning om hvordan det er å være mann og gravid.

MANN (36) DIAGNOSE: GRAVID. (Februar 2017)

Jeg har faktisk blitt gravid jeg også. Nå syns du kanskje det er rart at en mann på 36 år har blitt gravid, men det er faktisk ikke noe unormalt med det. Når man bor sammen med noen andre gravide, så er det dette med den syklusen jeg har lest meg opp på som gjør at det gjelder for alle under samme tak. Drage-kona klager noenganger så høylytt, at jeg trur kanskje tilogmed marsvina våre har blitt litt gravide. Det skal sies at det var mitt værst tenkelige tidspunkt å bli mannegravid på, for når Dragen helt tydelig har gjort beslag på diagnosen selv, så er det veldig vanskelig for henne å se at andre er i samme situasjonen. Og jeg lider skikkelig.

Her er de åpenbare grunnene til at jeg kan gi meg selv diagnosen “MANN 36 – GRAVID”

Jeg har lagt på meg rundt 10 kilo. Det meste rundt magen. Liverpooltrøyene mine glipper litt opp over liverpooljoggebuksa mi. Jeg er akkurat litt for sliten til å ta i bruk det fine treningsrommet Dragen har stelt i stand i kjelleren, jeg kjenner bare at jeg ikke har energi til det. Når kona attpåtil har tjyvlånt sykkelbuksa mi, så er det lite som frister å ta på seg den sprengte sykkeltightsen. Logoen på den har faktisk aldri vært større i bredden.

Jeg har fått utrolig dilla på potetgull. For noen uker siden var det 10 kroner per potetgullpose på Europris og jeg kjøpte nesten to kasser. Nå har jeg bare tre poser igjen. Det går mest i paprika-smak, men for den med løk og sånn brekker jeg meg av. Men jeg har spist den også, man lar ikke mat gå til spille bare fordi jeg brekker meg av lukta.

Drage-kona har fått en sånn gummiball til å sitte på. Den har jeg brukt masse. Jeg tror det er veldig bra for bekkenet mitt. Nå kan det hende jeg som mann ikke har noe bekken, men hvis jeg forteller deg at det gjør godt i ræva og lysken å sitte på den, trur du meg da?

Når Dragen pingvinstabbet seg avgårde på jobb her om dagen så tok jeg den lilla gravidpølseputa hennes og flyttet over til min side av sengen. Den var i grunn ganske god å ligge på, kunne dytte den tykkeste delen av pølseputa mellom knærne, og det kjentes ut som murringen nederst i korsryggen slapp litt. Jeg har begynt å bruke den puta i spisestuesofaen også, og jeg føler meg med ett mye bedre. Når hun maser om at hun trenger den så ber jeg henne gå ut å hogge litt ved å bære det inn, så da stopper masingen med en gang.

Du vet han naprapat-fyren hun går til? Jeg fikk meg en time hos han jeg også. Det skal ikke være noe forskjell på oss, syns jeg! La oss si det sånn; jeg skjønner godt hvorfor felleskontoen vår blir tappet litt og litt hver eneste uke til fordel for denne mannen. Jeg for min del likte godt å la meg pine litt av han, for det hjalp veldig godt på mannegravidplagene mine. Det hjalp litt at jeg fikk litt sympati av han også, han har jo tross alt møtt på kona min flere ganger, så det var åpenbart at han hadde medlidenhet med meg og mannegravidkroppen min. Jeg skal vel innrømme at jeg var litt skeptisk til denne svenske mannen som hu skrøyt av til alle venninnene sine i en sånn mammagruppe på fejs, og nå skal alle venninnene hennes gå dit også. Jeg er ikke i det minste skeptisk til at han er en veldig hyggelig mann med store muskler og svensk tale som klemmer på og oljer inn alle undertøyskledde venninnene til Dragen, så lenge jeg slipper å gjøre det. (Eller vent litt, hva takker jeg egentlig nei til nå??!!)

Jeg tror også jeg har et lite snev av fødseldepresjon. Da Liverpool spilte 2-2 mot Sunderland så kjente jeg på nederlaget. Det var akkurat som om jeg ikke følte noenting for fotballen lenger, men bare i et brøkdels av et sekund da. Jeg er jo tross alt supporter. Og jeg elsker Liverpool høyere enn jeg elsker både kona og hjemmebrygget øl. De sier at man opplever en enorm kjærlighet for laget sitt når de scorer og vinner, og det vet jeg så inderlig godt. Det skal bli så godt å se en ny kamp i morgen.

Vi var på en sånn undersøkelse på fødeavdelingen nylig. Da var det riktignok kona som fikk all oppmerksomheten mens jeg satt der med ryggplagene og kvalmen min. Uansett hvor mye jeg klaget på vondter i ryggen, så var det HENNE de gav all oppmerksomhet. Nå er det et par av de undersøkelsene jeg er glad jeg slapp da. Spesielt den med det spetelet. Vet du hva et spetel er? Det er noe som ført går inn, og så går den ut i bredden. Da fødselslegen raslet med det så så jeg hvor ENORM den kan bli i bredden. Da tenkte jeg at kona mi kan slutte å klage på fredagskveldene. Det hjalp dessverre ikke at jeg lo meg gjennom hele den undersøkelsen og ble hysjet på av jordmor. Og jeg måtte jo informere om at jeg fikk så vondt i ryggen av å le, og i tillegg klarte jeg pådra meg en skikkelig hoste når de holdt på – og DÆVEN det var vondt for ryggen min! Jeg så det illsinte fjeset til kona, og jeg kunne ikke fatte at hun ikke hadde mer medlidenhet for meg der hun lå med beina i været i en sånn stol som bare er forbeholdt torturkammere. Ærlig talt. Jeg svarte på alle spørsmålene som ble spurt med stor entusiasme. “Er vannavlatningen ok? Kjenner du noe nedpress? Kjenner du liv? Har du kynnere?” Jeg svarte JA på alle spørsmålene, men det viste seg at det ikke var meg de ville ha svar fra. Selv om jeg ikke visste helt hva kynnere var, så forklarte jordmor meg at det er sammentrekninger i livmora eller noe. Jeg for min del har jo som kjent ingen livmor, men hvis det kan sammenlignes med tiden rett før du skal drite, så svarte jeg JA på det. Jeg spurte når de ville ha meg koblet til et sånt hjerteapparat, men de mente det ikke var nødvendig. Særlig ass.

Ofte pleier kona å dytte på babyen i magen for å erte babyen opp så hun sparker tilbake. Ungen asså, ikke kona. Det kjenner jeg provoserer meg litt. Så i det siste så har jeg hver eneste gang jeg fersker henne i å dytte på magen, kastet meg over henne og trøkt hånda mi opp i trynet hennes. Jeg prøver å få kona mi til å forstå at det ikke er noe hyggelig å bli dyttet på av en hånd som er større enn ditt eget hode. Som om ikke det var nok så kunne hun visstnok kjenne hodet på toppen av magen sin, og mente at den “sklei” litt frem og tilbake under huden. Jeg tenke bare stille i mitt sinn at kona mi har blitt gæærn.  Det høres ikke så veldig anderledes ut enn den gangen jeg lå på sykehuset med blodforgiftning og ikke hadde driti på 6 dager. Jeg kunne også kjenne mitt eget avkom øverst i magen, og det var ingen som koblet meg til en haug med maskiner av den grunn. Jeg fikk en sprøyte med lakserende virkning jeg. Og jeg LOVER deg at resultatet av den sprøyta var vel så etterlengtet. Sånn apropos fødsel liksom. Been there på Royal Liverpool Hospital Trauma Ward 5, liksom.

Nå i ettertid har det blitt bevist at det ikke var huet til babyen som lå øverst men ræva hennes, som kona i tide og utide klemte og dyttet på. At kona mi tar feil av ræva og hodet til babyen vår lover definitivt ikke godt for barseltiden og nyfødtperioden. Jeg ser for meg en bleie over huet på den nyfødte og gulpekluter mellom beina hennes.

Nå har det blitt sånn at jeg må sette igang med litt husarbeid denne lørdagen. Jeg gjør det litt på trass, men siden jeg skal drikke øl i kveld så må jeg vise meg fra min beste side et par timer. Å drikke øl er heldigvis en av gledene ved å være mannegravid, det er min måte å smertestille meg litt denne lørdagskvelden.


Det skal være likt for alle par-gravide. Koselig kysse-magebilde er en selvfølge.

Hilsen Torben.

 

 

 

 

Det de glemte å fortelle meg etter at jeg fikk barn. #1

Hele graviditeten hadde jeg vidunderlig, tykt og flott hår. Aldri har jeg brydd meg om verken kurer eller dyre shampooer, fra naturens side var bare håret mitt i generelt jævla god stand. Flotte greier, har jeg alltid tenkt.

Ammehår, kalles det. Men det kommer ikke av amming i det hele tatt faktisk. Det er hormoner i forbindelse med graviditet og hormoner som gjør at håret blir annerledes enn man er vant til fra før man sprika med beina. Så selv de som har flasket opp kidsa sine kan få ammehår. Men de kaller det noe annet. Flaske-fleis? Jeg merket det egentlig ikke. Kjente det ble ei litt tynnere hestehale, men følte ikke noe på det. Det var jo bare deilig at det ble litt tynnere, for da var det lettere å sette opp i den behagelige knotten.

Ganske mye tynnere i vikene ble jeg etterhvert, men det var virkelig ikke noe jeg hang meg opp i. Men når det vokste ut igjen, ja da kan jeg love deg at det har bydd på en og annen utfordring!

For se på dette!

 

Det er ingen sjans i verden for å temme den løvemanken som nå er på vei ut av hodet mitt. Jeg trodde det kom til å bli bedre eterhevrit som den har blitt lengre, men som dere ser på snap så spretter den ut sånn i 13.00-draget når jeg har glemt å ta frem tannbørsten med hårspray. (Japp, en tannbørste og litt hårspray har gjort susen til nå)

Mange har bedt meg anskaffe lugg, men med mine Husby-virvler i frontpartiet så setter det meg RETT tilbake til 80-tallet, så det kan jeg ikke ha – for da ser jeg 10-15 år eldre ut enn jeg egentlig er.

Så nå blir jeg faktisk regelrett tvunget til å ha håret løst litt oftere, for nå har det såvidt begynt å blende seg inn med resten av det lange håret. Vet du hva DET betyr? Det betyr at jeg blir tvunget til å pynte meg litt i hverdagen!

Down, hair, DOWN!

Noen med dårligere hårdager enn meg?

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Gir videre stafettpinnen!

Arg, jeg klarer jo knapt å bevege meg!

Til de som fulgte meg på snap igår så så dere at jeg sleit meg igjennom alle beskjedene jeg fikk underveis i løpet av dagen, av Desiree. Jeg skal innrømme at mange av oppgavene hun sendte meg burde i utgangspunktet være en lett match, men det merkes på kroppen at jeg har brukt muskler jeg ikke vanligvis trener. Dette var en veldig godt oppstart etter sykdomsperiode, så å kjenne at man er støl gjør bare at jeg vet nå hvilke muskler som trenger litt ekstra utfordring.

Foran på låra er definitivt værst, jeg sleit med å gå opp og ned trapper idag. Ellers merker jeg det i armene og leggene. Ja, og magen. Uff, nå har jeg kanskje nevnt hele kroppen – så ja, hele kroppen trenger ei skikkelig økt 4-5 ganger i uka heretter. På ekte liksom.

Jeg har lyst til å sende stafettpinnen videre, og håper selvsagt at Peter nå er klar til å være bitchen MIN! På tide å få inn litt hverdagsaktivitet hos unge Kihlman, så på med treningstøyet i morgen – Peter, i morgen er du min lille slavegutt! 😍

Nå venter litt mer rydding. Også holder jeg på med et blogginnlegg jeg tror vil skape et aldri så lite jordskjelv. HAHAH, neida. Joda.

Noen spørsmål, forresten? Jeg pleier alltid å starte foredragene mine med å gå opp på scenen, takke for at jeg fikk komme og spørre salen om det er noen spørsmål. Da ler alltid folk, en fin idcebreaker før jeg begynner å snakke om fødetiss og mammasjokk.

Snakkas!

(Har du spørsmål er det selvsagt bare å komme med de i kommentarfeltet! Det hjelper alltid på å få litt inspirasjon til hva jeg kan skrive om!)

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Random bilde:

 

Idag bestemmer Desiree!

Huff, dagen idag har jeg gruet meg litt til. Jeg har nemlig latt Desiree få full kontroll på dagen i min, ved å beordre meg rundt som hennes bitch. 

Vi snakket nemlig sammen tidligere i uka der jeg hardnakket påstod at jeg ikke fikk tid til den hverdagstreningen hun snakker om, du vet – den treningen der man legger inn øvelser der man kan og velger de bedre alternativene som trapper istedenfor heis for å få litt dreisen på hverdagsaktiviteter i en ellers så stillesittende arbeidsdag. Hun var selvsagt uenig og ville utfordre meg til å tenke at det kun handlet om prioriteringer. 

Så idag kommer Desiree til å pepre meg meg aktiviteter som tar max et minutt av min hverdag – og som i løpet av en dag kanskje tilogmed tilsvarer en hel treningsøkt! 

Beskjedene til Desiree vil komme når jeg minst aner det, enten jeg er i butikken eller i møte – så dette blir jo i overkant spennende hvordan det vil utarte seg. Det vil ramle inn sms i både tide og utide! #hverdagschallenge

Jeg skal forsøke å få dokumentert alle øvelsene også, så følg meg gjerne på snap (linevictoriahus) eller instagram for å se hvordan dette går! 

Kanskje dere vil joine også?

PS: Gammelt bilde under, det er SÅ sprek jeg vil bli igjen!

Ready, set, GO!!!!

⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!