Å FUEL MED DIN GLEDE!

Reklame | Rabattkode på den superpopulære FuelBox`en!

Noen ganger bare oppdager man et produkt man legger sin fullstendige elsk på. Og når de spør om jeg har lyst til å fortelle om mine erfaringer i bloggen og gi bort ei rabattkode som kommer leserne mine tilgode – ja da var jeg jaggu ikke sen om å si JATAKK på vegne av leserne mine.

Jeg husker jeg ble introdusert for dette da jeg så reklamen for første gang. Jeg tenkte med en gang – SÅ KULT!! Noe slikt har jeg på en måte «etterlyst» sjæl! En mye koseligere variant av nødt eller sannhet – som uansett gjør at noen på et tidspunkt blir alvorlig såret eller må løpe naken rundt politistasjonen.

Denne lå under mange juletre i fjor. I alle mulige varianter. Vårt også! Jeg gav bort et par stykker i fjor i gave, og fikk veldig hyggelige tilbakemeldinger. Faktisk så vil jeg påstå at det var den fineste, og viktigste julegaven jeg gav bort, fordi den betyr så mye mer enn bare «her har dere noe å snakke om!»

I år er det enda flere som får FuelBox av meg, blant annet skal jeg gi bort den som heter Fuelbox Familie til noen jeg bryr meg veldig om. Litt fordi jeg vet at husets administrator har ønsket seg denne siden jeg skrev om den i fjor, men også fordi jeg vet at de kommer til å elske den.

Jeg vil også varmt anbefale den FuelBoxen for PAR. Selv om Torben gikk inn i dette med masse gutte-skepsis, så har vi fått utrolig nytte av denne fantastiske lille boksen! Jeg har lånt den bort ved et par anledninger også, og har måttet mase for å få den tilbake! 🤩

(Fuelboxen vår har blitt litt herjet med og er litt rufsete i kantene…!)

Mange av dere lovpriser denne fantastiske saken, den er så gjennomtenkt, varm og koselig – og sikkert derfor det har blitt min (og mange andres!) favoritt å gi bort i gave til både bursdagsbarn, jul og vertinnegave. Den blir satt enormt pris på, for alle har «hørt» om FuelBox – og jubler høyt når jeg gir bort et eksemplar! (Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har kjøpt og gitt bort til nå..!)

Jentene bak FuelBox har gjort et kjempeinntrykk på meg – jeg følger de i alle deres sosiale medier. De er gründere, oppdagere, skapere, engasjerte damer, jeg blir så stolt over at jeg får lov til å indirekte være med på reisen med å kunne videreformidle mine erfaringer med boksen! Om du kjøper en FuelBox så er du også med på å skape noe nytt, for er det en ting disse damene bruker som næring til å utvikle nye idèer til de gode samtalene på boks, så er det alle vi som har en slik og bruker den aktivt – akkurat som de håper! ❤️

Så hvordan «fueler» man? Vel, vi fjuler litt overalt. I bilen, i båten, på stuebordet og tilogmed i senga. 😆 Fjul is all you need!

Boksen inneholder 175 antall kort under 10 kategorier. I stemning for litt sexy spørsmål? Eller hva med å la samtalen dreie seg om familieforhold og oppdragelse? Spørsmålene er ikke laget for å starte en krangel, bare så det er sagt. Men en god samtale – eller tilogmed en heftig diskusjon, det kan du kanskje oppleve! Og jeg LOVER deg at boxen bjuder på både et unikt nærvær, engasjement, og ja – alt som er koselig å oppleve med noen du er glad i!

Nå har vi brukt vår boks i over et år, og vi trodde kanskje vi kom til å runde FuelBox og at det begynte å bli kjedelig. Men senest igår satt vi bilen og jeg med et par av kortene jeg har lagt i hanskerommet. Bilen er nemlig BESTE stedet å fjule, spør du meg. Noen FuelBoxer på hytta, på restaurant, eller i båten også – alle steder der du er sammen med familie eller kjæresten er suverene plasser å FuelBoxe.

Ok, men du – til de knallharde fakta. Dere vet nå allerede hvor mye jeg setter pris på denne kule boksen – hva med å gi den bort i julegave? Eller vertinnegave til jentejulebordet? Mange har også fortalt meg at de har fått den i bryllupsgave – DET er jo genialt!

Dette er en gave som tilbyr den gode samtalen, litt hjelp til å komme igang, hvis du skjønner. Det er en skikkelig fin gave som betyr mye å både gi bort og å motta. Du kan faktisk ikke gjøre feil med å kjøpe FuelBox i gave til noen du bryr deg om.❤️ Det lover jeg deg!

Bruker du rabattkoden min SUPPORTERFRUE så drar de av hele 100 kroner per boks!
Det er penger å spare – og kjøper du mer enn 1 boks så får du gratis frakt også! Jeg syns det er en veldig god anledning til å klikke seg inn HER å bestille FuelBoxer til å legge under juletreet, jeg har en god følelse av at disse blir like populære i år som i fjor som årets julegave! 🌲

Jeg håper du kjøper dette som gave til under juletreet, for jeg vet det er mange der ute som ønsker seg en slik! Selv ønsker jeg meg den for VENNER neste gang, så har jeg en suveren grunn til å invitere mine fine venner på en Fuel-kveld!

Håper dere benytter dere av rabattkoden min, jeg er så glad for at jeg får samarbeide med de som lager julegaver som virkelig betyr noe – jeg er veldig stolt av de herlige damene som er i ferd med å revolusjonere den gode samtalen mellom mennesker!

/Line

 

Noe på gang.

Etter vaskedugnad i barnehagen (ja, vi har en sånn dag en gang i året) så kom Torben med det famøse spørsmålet som bare de tøffeste menn (eller ennå ikke skadet nok av tidligere spørsmål i samme sjanger) kan spørre:

“Du Line? Er det uka di på gang snart eller?” 

Og jeg bare: “Hva mener du?”

Og han bare: “Nei, altså…”

Og så bare:

Ja, jeg har KLORT i meg gulrotkaka i kjøleskapet.

Så ingen kake til vaskedugnaden, med andre ord.

Og så førte vi opp tamponger på handlelista på kjøleskapet med et sukk.

/Line-pine

 

 

Housetour! Treningsrommet vårt.

Jeg har jo skryti uhemmet og uten skrupler av det faktum at huset vårt har eget treningsrom. Ja, og badstue og solarium og massasjestol. (True story. Du skulle bare visst hva en kvinne i ammetåka med fulladet kredittkort kan gjøre i kampens hete. Multitasking er virkelig vår greie.)

Du ser kanskje for deg et fantastisk hus med massevis av kule rom som er i bruk nesten daglig, slik jeg kanskje ville gjort om jeg var en sånn.

Vel. Eneste jeg kan innrømme er at treningsrommet ER i bruk daglig. Jada. Det ser slik ut:

Ser du hvorfor vi kaller det “treningsrommet”?

Se nøye…

JA! Der står det en spinningsykkel! Eller klesstativet, som Torben kaller det. Jeg kjøpte “klesstativet” av Mona da jeg var høygravid. Hadde store forventninger til barselpermisjonen, si!

Jeg begynte å rydde der idag, men gav ganske greit opp da jeg skjønte at jeg ikke kommer til å se gulvet på ukesvis uansett. Og helt seriøst, jeg tror kanskje jeg rydda her en gang før sommeren, kan du skjønne hvordan det kan bli så fort rotete igjen?

(Jeg tror jeg vet hvorfor. For hver gang vi rydder huset før vi får gjester, så slenges all slags mystifistiske ting inn på treningsrommet. Og så låser vi det. True story!) Når det er sagt så har jeg faktisk en plan med det. Jeg har allerede tenkt meg ut en farge jeg skal male vinylgulvet med og veggene. Jeg må bare leie en container først.)

Ja forresten – var jeg ikke fin på dette bildet?

 

Det tok litt tid før jeg ble vant til det nye selfielyset:

 

…og jeg ORKER ikke spørsmål om hvorfor det står en krukke jalapenjos på peishylla bak meg. Orker ikke.

Følg meg og mitt nye selfielys på instagram – jeg lover flere blinkskudd fra en helt vanlig hverdag.

Elsker dere. /Line

Takk for tipset, kjære leser!

Såå..

Det var et vennligsinnet menneske som kom med et godt forslag til å sjekke om Torben faktisk var allergisk mot katter, eller om han dro en liten hvit løgn for å slippe å øke innbyggertallet innenfor Baldersvei 3 sine fire vegger. Jeg og Maren har veldig lyst på katt, Torben også altså (tilsynelatende) men mener han er allergisk. 

Jeg fikk forslag om å ta en prikktest hos fastlegen for å få det formelt på plass – men et annet forslag fra en veldig oppfinnsom følger. 

«Ta katten og gni den i ansiktet hans, og så vil du fort oppdage om han er allergisk eller om det bare er tull.»

Så jeg bare… *gnikk-gnikk-gnukk*

Og han bare… “Atsjoh!”

Og jeg bare: «Ikke skap deg!!»

Også bare:

Katten er forøvrig hentet av sin fine eier nedi gata her.

Jeg gir Torben bittelitt rett i at han KAN være allergisk. Kanskje, muligens, kan hende, vi fårsepådetda.

Blindpassasjer i natten!

«-Hysj. Du må sove. Lukke øynene. Skal jeg kile deg på ryggen? Lukk øynene»

Det er egentlig mine ord. Det er sånn ca slik samtalen går når Maren skal gi seg hen til Jon Blund-støvet. Eneste nå var at det faktisk ikke var min stemme. Det var en 2,5 åring leeenge etter leggetid jeg hørte på babycallen. 

Det er ikke noe nytt at hun snakker i søvne, men da bleier det å gå i babbel og utrop. Ikke samtaler.

«Hysj nå. Skal jeg kile deg på ryggen? Da må du lukke øynene.»

Jeg tasser inn på rommet hennes og møter mer enn et levende vesen i senga.

Og for å poengtere noe veldig essensielt her – vi har IKKE katt!

Maren hadde da altså fått besøk i bingen. Det er å anta at katten har sneket seg inn på et tidspunkt og funnet roen i senga til Maren. Det var noe veldig fint å se Maren stryke på den bedagelige katten, mens hun febrilsk latet som hun sov for at mamma ikke skulle ødelegge kosestunden. 

Det måtte bli som det ble, jeg løftet den fine, rene og veldig tamme katten ut av sengen og bad Maren sove. Hun sovnet kort tid etter, så forhåpentligvis kan vi bare anta at hun i morgen våkner opp og tror hun har drømt om en sovende pus i senga si.

Jeg tok med meg katten ut i stua for å titte nærmere på den. En veldig velholdt, flott katt som noen åpenbart er veldig glad i. Tam og veldig kosete, rolig og frekk nok til å krølle seg opp i armene som bare verdens skjønneste kattepus kan gjøre. Jeg var solgt!

Men en så fin pusekatt er nok også veldig savnet av eierne sine, og jeg kan (dessverre) ikke bare stjele en katt. Jeg har også en mann som påstår at han er allergisk, så OM jeg hadde bestemt meg for å stjele den så hadde jeg ikke fått lov til å beholde den dessverre. (Finnes det allergivennlige katter man i såfall kan vurdere hvis jeg får Torben på gli? Og hvor mye koster en sånn prikktest for katteallergi, bare for å bringe det på det rene at han faktisk HAR allergi?)

Jeg er stygt redd jeg må prøve å finne eieren de neste dagene – ellers kan det se ut som vi har fått oss katt! Og da må jo Torben flytte ut.

Jeg finner på veldig mye gøy på Instagram, så følg med gjerne der også!

Den perfekte julegaven år etter år!

Reklame | 📸 inneholder rabattkode fra fotoknudsen!

Jaaa, tenk at jeg igjen har et fantastisk samarbeid med verdens beste fotoknudsen, og det drypper selvsagt en knall rabattkode på leserne mine også som gir opp til 40% på ALLE VARER på fotoknudsen! Både kalender og julekort (mine favoritter) får du 40% på med rabattkoden min!

(In a hurry? Rabattkoden er SUPPORTERFRUE – kom igang med julegavelagingen HER!)

Altså, en rabattkode som gir deg nesten halve prisen på julegavene som er like populære hvert eneste år! Det blir vel tredje gangen fotobok og kalender ligger under juletreet til Marens eldre fanskare i familien, og gavene blir ikke noe mindre populære! Jeg er så stolt over samarbeidet mitt med fotoknudsen, de har vært med å forevige så mange minner – og ikke minst fått frem så mange tårer hos meg når jeg har sittet å puslet med dette…❤️

Jeg ELSKER at det er ekstremt tidsbesparende, enkelt, billig og et perfekt resultat. Fotoknudsen leverer, og som dere vet har jeg testet mye forskjellige leverandører – og jeg skal med hånden på ❤️ innrømme at det er den tidsbesparende delen som gleder meg mest med denne julegaveshoppingen.

Så himla fin bok, jeg blir forelska når jeg blar i den! 😍😍

Å, forresten! Et VIKTIG argument for å velge fotoknudsen er at det finnes en Smart Assistent-valg i menyen når du skal lage fotobok. Trykk på knappen – BÆM! Ferdig! Da har bildene lagt seg inn i et forslag til en fotobok. De bildene med litt dårligere oppløsning legger seg som litt mindre bilder, og de med best kvalitet bankes inn i en helside. Så slipper du å være så innmari teknisk anlagt at du legger inn ett og ett bilde. Den knappen der er noe av det mest geniale som finnes – og jeg har ikke sett et mer lettvint OG velfungerende smart-system for tidsklemma før. STOR APPLAUS! I år testet jeg HVOR bra denne Smart Assistent er i fotoknudsen-programmet, og endret faktisk ingenting av bildene som ble automatisk lagt inn, bortsett fra at jeg skrev teksten Maren som tittel på boka. Boka ble forøvrig helt perfekt selv om jeg stolte 100% på Smart Assistent-knappen!

Jeg koser meg gjerne med dette, men har ikke tid til å sitte i mange timer. Kosen for min del er å finpusse med valg av forside, teste ut litt forskjellige farger og skrifttype på boktittelen og få de i posten kort tid etter at det er ferdig laget! 😍For det å slippe å velge ut et og et bilde og sette inn et og et, det sparer mye tid altså..!

Forøvrig – i fjor lagde jeg forøvrig verdens fineste fotobok til Maren. Jeg hentet mange bilder av min mamma og meg og lagde en stor fotobok, men også en mindre versjon som var lettere for Maren å se på alene. Jeg har et videoklipp der hun sitter og peker på bilder av familien min og sier «Det er mormor!» og «Det er onkel!» uten å ha noengang å ha møtt de. Det er da man skjønner hvor viktig det er å samle familien og ansiktene mellom to permer.❤️

Neste års kalender til familien er laget med de aller beste bildene på mobilen fra året som har gått. Det er minner fra en hverdag med Maren. Du finner ingen velregisserte, polerte, redigerte bilder i denne boka eller kalenderen – det er bilder som får frem følelser, minner, latter og kjærlighet – som jeg vil dele med de som setter pris på hjemmelagde julegaver med en herlig tanke bak. Jeg kan like gjerne innrømme for dere at jeg har en plan med årets julestri, det er rett og slett å bli ferdig med alle julegavene før vi fyrer opp julegrana nedpå Stathelle torv. På den måten kan jeg kose meg i desember og ikke uroe meg om julestria tar knekken på meg like før julaften. (Slik det ofte gjør, haha!)

Altså – denne rabattkoden kommer til deg i god tid før jul. Med rabattkoden SUPPORTERFRUE er det opp til hele 40% å spare på bestillingen din, det sier seg selv at det bare er å sette av en liten time i kveld – så har du alle julegavene du trenger til «de som har alt»! 🙌🏼

Rabattkoden er SUPPORTERFRUE og du bestiller HER! Bare så det er sagt – rabattkoden varer ikke evig, du må bestille før midnatt den 26. november! Rabatten gir deg opp til 40% på alt du finner på sidene dere, og det er mye å velge i!

PS: Husk at om du vil shoppe med mobilen så har fotoknudsen en egen app (søk opp fotoknudsen der du laster ned apper!) som tar for seg bildene på mobilen din også. Da kan du gjøre dette i ledige stunder på sofaen, i lunsjen eller mens du sitter på bussen. Fotoknudsen har gjort det så utrolig enkelt for oss mamser og papser i tidsklemma men som fremdeles liker å lage kalendere og fotobøker for å gi bort i julegave, takktakktakk!

Masse lykke til, jeg tar VELDIG gjerne imot tips til årets julekort som straks skal lages – jeg pleier jo å gå all inn på de! (Jepp, 40% på julekort får du også!)

/Line Victoria

 

Ekte Lindtein-genser! ❤️

Hvor utrolig kult er det ikke at Maren har fått sin egen influenserfavoritt-genser, Lindtein-genseren, strikket til seg..?! Og ikke bare det – men genseren er strikket med kjærlighet av selveste designeren selv, Tove Lindtein! 😍 Tove er nemlig «offshore-frue» med meg, siden mannfolka våre jobber sammen der oppe i cockpiten. Eller styrhuset, heter det kanskje..!

Tove ga nettopp ut bok (Lindteinstrikk med stil) og jeg er så imponert over hva hun får til med strikkepinnene sine! Jeg har bare gledet meg så til å se boka hennes, for selv om jeg ikke strikker selv så er det så mye fine oppskrifter å legge “tilfeldigvis” under juletreet til både Mimmi og Bestemor som har vist seg å være habile strikkere..! 🤩 Genseren Maren fikk er jo kjempepopulær, (Andrea Badendyck hadde den på seg i Farmen blant annet!) og jeg tror hun blir den kuleste kidden med den desidert mest originale Lindtein-genseren av de alle! 

Jeg skal få tatt noen fine bilder av henne ute med genseren på så dere får se skikkelig, Maren 2,5 var litt vanskelig å forevige idag, haha..!

Jeg har vært tydelig på at hjemmestrikk er det fineste jeg kan kle Maren i.. Hun er heldig som har både Mimmi, Bestemor, tante Gro og nå selveste Tove Lindtein som strikker til henne – plaggene er godt brukt og høyt elsket! (Og jeg er SÅÅ missunnelig!!!) 

Spørsmålet er jo… hva gjør man egentlig når kidden vokser ut av hjemmestrikket tøy? Jeg har jo ikke så lyst til å gi det bort, der skal jeg være ærlig. Jeg vurderer stede å ta vare på det og heller låne det bort – og spare det til Maren får egne barn som kan nyte godt av plaggene.. Hva gjør dere andre?

Line Victoria – også på instagram!

“Kommunestyret” – episode #1

Mitt aller første (ordinære) Kommunestyremøte.

Bakgrunn:

Line 36 år, småbarnsmor bosatt i Bamble, har ofte raslet med sabler og er ytterst svær i kjeften på bloggen sin. Valgt inn i Kommunestyret etter å ha gjort et hopp fra en nominert 12.plass til 5.plass (1.ordinære etter kummulerte plasser) takket være personstemmer fra kommunens noe ballsy befolkning. (Det må man være når man stemmer en blogger inn i kommunestyret!)

RECAP:

Det aller første konstituerende Kommunestyremøtet allerede i oktober kan egentlig sammenlignes med en spesiell hendelse som jeg gjorde for aller første gang i min ungdomstid. Det var grunn ganske sammenlignbart sånn sett, bortsett fra at ingen var nakne denne gangen. Spenningen var til å ta og føle på. Jeg hadde sommerfulgler i magen. Jeg hadde pyntet meg litt, jeg skjønte egentlig ikke hva som skjedde, folk snakket litt over hodet mitt, og det var ferdig før jeg i det hele tatt rakk å klage på noe.

Eneste forskjellen på min første gang i Vest-Bamble og min første gang i Kommunestyret var et par håndsopprekninger der det ble stemt over noe, noe jeg ikke kan huske ble gjort som på den festen jeg var på som 17-åring.

Det første kommunestyret var forøvrig et konstituerende kommunestyre med ordfører ikledd det nypussede kjedet sitt og noen av oss i pene dressjakker. Jeg med grøt på ermet og nubbete genser. Noen fikk verv og andre fikk applaus. Jeg fikk en iPad og en mailadresse som er like langt som en hel kommuneproposisjonsopplesning fra helvette: 

(*trekker pusten dypt:  [email protected])

Nuvel. Vi er alle enige om at jeg ikke kan regne med noen mail med det første. Det blir som å vinne i lotto å treffe riktig på alle de navna og bokstavene der. 

Så kom en periode med et møte før møte til møtet før Kommunestyremøtet.
Og i forrige uke hadde jeg mitt første ordinære Kommunestyre og da hadde det blitt sendt ut på iPaden en helt ekte saksliste! Nu jævlar! Faktisk var det så mye å lese meg opp på i sakslista at jeg fikk bare med meg et 7-tall øverst på innkallingen, så jeg trodde det begynte klokka 7 (19.00) men viste seg at det begynte klokken 17.00. Jeg var på plassen min 17.06, altså 6 minutter for sen. Bra start. Der er hun som ikke kan klokka, men bestemme hva milliardene i kommunens budsjett skal brukes på – det skal hun! Jeg tok selvkritikk, la meg flat, prøvde å skylde på andre – med andre ord gjorde jeg bare det jeg har sett politikere før meg gjøre. 

Jeg kom i skade for å se rett på den nyansatte Rådmannen vår som stod der oppe og messet forslag til kommunens budsjett. Det er mulig jeg er fryktelig paranoid, men jeg er helt sikker på at han blikket meg da jeg klemte meg frem mellom bordene relativt fashionable late. Er det en du ikke vil bli blikket av så er det Rådmannen. Jeg gikk rett i flat-posisjon igjen. Lagde dådyrøyne. Funket ikke. Han skal forøvrig ha terningkast 6 for formidlingsevnen sin. Jeg forstod faktisk hva han snakket om, og er det noe jeg har erfart fra kommune og politikk (og etater generelt!) så er det at språket ofte kan bli så avansert at jeg faller i staver og ser tomt ut i luften og lurer på om man kan sove med øynene åpne. (Kan man det?)

Min neste tanke om den nyansatte Rådmannen var forøvrig at han var da veeeeldig ung? Viser seg at han pusher 50-ish, så da sier jo det litt om hva man ansèr som ungt i en Kommunestyresal….! Begrepet “ung” viskes helt klart ut i slike settinger. Men jeg har sansen for han. Selv om han bor i Brevik.

Min faste kommunestyreplass er relativt langt bak i salen, sammen med resten av rampen fra Arbeiderpartiet. På andre siden av rekkene sitter de blå, også kalt opposisjonen. Det er ikke lett å skille oss fra hverandre sånn på utseende, men dette endrer seg når det nærmer seg vedtak og avstemming. Vi har navneskilt som er vendt mot oss i tillfellet vi ikke husker vårt eget navn. Alle har hver sin iPad, sponset av kommunekassa. Eller «kæssæ» som vi kaller den på folkemunne. 

Det er forøvrig den fjerde iPaden i husholdningen vår. Dessverre kan den ikke brukes til annet enn politikk, jeg har allerede prøvd å surfe på noen litt spreke nettsider der jeg må bruke visakort-nummer for å bekrefte at jeg er over 18 år, men iPaden steiler under forsøket. Kanskje likegreit –  vi glemmer aldri den gangen jeg hadde brukt den forhistoriske iPaden min på snusk, og hele søkerhistorikken og tilhørende nettvinduer dukket opp på rad og rekke på snuskepadden min i alles åsyn på delt storskjerm via Bluetooth og Airplay fra padda under et foredrag for Frelsesarmeen. Ble jeg invitert tilbake? Nei.

Under kommunestyrene kan du regne med at det blir plutselige pauser der noen går opp på talerstolen og ber om et gruppemøte. Litt som i sporten, når treneren går frem og ber om time-out for å samle lagene. Dette må ikke sammenlignes med en ordinær tisse/røyke/smørbrød-pause. Med kjeften full av tykke rundstykker måtte jeg holde kjeft under hele det spontane gruppemøte fordi jeg trodde spontant gruppemøte betydde et godt gammeldags friminutt. Og på vei inn stod rundstykkene finansiert av “kæssæ” på et bord. Der inne på rommet stod over halvparten av oss (Posisjonen eller Porsjonen, her er jeg litt usikker på ordlyden de brukte!) og var klemt inni et kott for å snakke hemmelig.

Et par av representantene går litt oftere enn oss andre opp til talerstolen. Vi har god tid, alle skal få taletid. (Jeg kommer til å vente et par kommunestyremøter før jeg foreslår at vi innfører taletid på maks 15 sekunder. Alle som har Instagram eller Snapchat vet at man får gjort og sagt mye på 15 sekunder hvis man bare vil det nok. De gjorde det i nabobyen Porsgrunn, dog 3 minutter taletid. Du rekker med andre ord nesten en hel Celine Dion-sang på den tiden ordføreren i Porsgrunn har kommet til poenget før han blir avbrutt av sitt eget vedtak om innført taletid. Wow, bitchslap! 👊🏻)

Ordføreren i MIN kommune er Hallgeir fra mitt parti, og varaordføreren er Torstein fra Senterpartiet. Så har du en hel haug med gruppeledere, utvalgsledere, opposisjonsledere og en drøss med andre voksne titler som er med på å gjøre oss til viktige mennesker de neste 4 årene. Selv er jeg kommunestyremedlem, medlem i miljø og teknisk utvalg, jeg TROR jeg er medlem i studieutvalget til AP fremdeles og hvis ikke jeg husker helt feil så er jeg 2. vara til Arbeiderparti-styret i Bæmble og 4.vara til Formannskapet. Ikke dårlig til å være kommunestyre-rookie, eller hva?! Nå er det viktig at ingen spør meg hva Formannskapet er for noe, for jeg har sett det skapet – og vet ikke når jeg kommer ut av det heller.

(Slik så pulten min ut etter en times tid. Og det var i det hele tatt før pausen.)

Rett skal være rett, jeg har en god følelse på at de neste fire årene blir like hyggelige som de blir lærerike. Jeg har hengt i skjørtekantene til ordførerene mine det siste året som digital kommunikasjonsrådgiver, men for å sitere en av kjedebærerene jeg har hengt med den siste tiden – «Jeg har ikke tenkt til å ta fra deg redningsvesten, men jeg tror du er i stand til å svømme på egenhånd nå, Line.»
Syns det var fint sagt av en som har litt peiling, så jeg har entret kommunestyret i Bamble med en innstilling om å overleve.

Læringskurven er bratt, men da er det godt at man i pausene kan be om litt ekstra bistand fra den andre fløyen til å senke de stressa skuldrene til småbarnsmorpolitikerbloggerkommunikasjonsrådgiverjournalisten!
Selv om det skiller stort på partiprogrammene våre, så skal Bård Hoksrud få min aller første high five for å ta godt vare på den nyankomne politiker`n i kommunestyret i Bamble, det til tross for at det de neste fire årene blir mye vi kommer til å være uenige om. Bård er nok den blideste i forsamlingen, og sånne folk er det vanskelig å ikke like i pausene! 🧡

Visste du forøvrig at alle kommunestyrer blir sendt live på kommunens hjemmesider? Det er jo nesten som om jeg er tilbake i TV-bransjen igjen! 🤩 På alle kommuners hjemmesider kan du se kommunestyret ha møtene sine.

Hvis ikke du gidder kan du bare følge med her, for i 4 år fremover skal jeg rapportere fra kommunestyret, på min måte.

33 mennesker i et rom.

Over en milliard kroner til fordeling

men bare en kommune

og ingen kan stemmes ut! 

Jeg er helt sikker på at dette er noe for TV3 Dplay hvis det slår skikkelig ann på kommune-weben. Du hørte det her først! 

Himmel og helvette!

Så fløy helgen fort forbi like kjapt som dukket opp…!

Lørdagen var satt av til litt sosiale festligheter med et vennepar av oss som fylte 40×2 år. Stikkord for festen var «Heaven or Hell» og det skal vel innrømmes at vi begge satt å tygde på hverandres armer for å komme opp med de perfekte kostymene. 

Vi avtalte å møte den største festligheten av de alle, Lise, på Festfabrikken i Brevik. Lise er en jeg har fremsnakket mange ganger, hun driver en herlig butikk i Brevik som tar for seg alle mulige festlige anledninger. Babyshower, halloween, jul, utdrikningslag, bryllup – ja, også 80-årsdag med tema i innbydelsen da. 

Og mens vi gikk rundt i butikken hennes med intet mindre enn 8000 (?) kostymer å velge mellom, så gikk hjernen på turtall. 

Jeg hadde egentlig en drøm om å kle meg opp som Paven og Torben som en liten, søt korgutt – men det finnes ikke politisk korrekt for fem flate øre, så vi lot den ligge. Så begynte jeg å tenke utenfor boksen. Jeg vurderte rett og slett min gamle Rugtvedt Skolekorps-uniform, fordi den var et rent lite himmel og helvette for meg. Himmel, fordi jeg var dødsforelska i både dirigenten og Rune K på trombone, men et helvette fordi jeg forbinder den tiden med aaaalfor mange år i aspirantkorpset. (Man er vanligvis i aspirantkorpset i 1-2 år før man går videre i hovedkorpset, avhengig av hvor flink man er. Jeg var i aspirantkorpset i nesten 4 år med kornetten min.) Jeg var faktisk på full fart inn i puberteten min da de skjønte at jeg vokste meg ut av aspirant-ullgenseren og de små korpsbuksene – så neste steg for meg ble mansjettknappe-jakka, slipset og den høye hatten med dusk i hovedkorpset. Ikke fordi jeg var drivende dyktig på kornetten, men fordi de ikke lenger hadde noe valg når jeg sprengte de små genserne og blå buksene. De måtte ta meg inn i hovedkorpset, enten de ville eller ikke. 

Ikke si det til noen, men jeg lærte aldri notene. Jeg spilte på gehør. Jeg hatet det når dirigenten da at jeg alene måtte ta en halvfjers F# sånn helt ut av det blå. Det var for å sjekke om kornetten var stemt. Jeg tøyt bare ut en lyd mens jeg så på han mens han skjærte tenner. Traff cirka 1 av 1200 ganger på nota han bad om. 

Neida, sååå… 

Plutselig slo det ned i huet mitt som et lyn! Jeg kan kle meg ut som flyvertinne! Nærmere himmelen kommer man sånn sett ikke, vel? Torben ble jagerflypilot og en felles venn av oss som tilfeldigvis ramlet innom Lises Festfabrikk i Brevik fikk vi overtalt til å ta en flykaptein-uniform. Sånn ja, luftens helter var klare for lørdagskvelden!

Her er jeg sammen med en annen som tenkte utenfor boksen, Dr. Andersen aka Dr. Død. ! 😉

Det ble vellykket, absolutt! Faktisk så vellykket at jeg dro på meg en 14 timers søvn-runde i etterkant! Sårt trengt, kanskje. Det var uansett ufattelig deilig å få logget et så langt søvnstrekk…! 

Lag dere en deilig mandag når den ankommer!

…og besøk meg gjerne på Instagram også! ❤️

Hold ut, mammaer – bobla sprekker! ❤️

Jeg har herved møtt meg selv i døra. Altså, bokstavelig talt – møtt en mini me som utfordrer meg.

Herregud, jeg er helt sjokkert over de siste måneders utvikling av språket hennes. Det er forklaringer, forståelse, hukommelse, en enorm fantasi og et frodig vokabular – jeg er mildt sagt imponert!

Det er ganske imponerende å se skuespillertalentet i henne vokse frem. Hun lever seg inn i historier, lager stemmer og forskjellige ansiktsutrykk, og – som mange, mange barn før henne – hun faker følelser for å manipulere den godtroende mora si! 😂 Her er både furteleppe, haka ned på brystet og gnissing med knokene i øynene – for en herlig dramaqueen, akkurat som sin mor!

Jeg må innrømme at jeg skulle ønske jeg visste alt jeg vet idag om den lille 3,6 kilos ungen som kom til verden for 2,5 år siden. Den gangen var jeg sjokkert, redd og ikke minst ufattelig lei meg fordi jeg ikke følte meg som meg selv i denne nye situasjonen – eller så noen ende på det å ha satt et barn til verden som var fullstendig avhengig av meg. Jeg klarte der og da ikke å se for meg at hun på et tidspunkt kom til å bli mer selvstendig. Jeg trodde jeg måtte bære henne, leke med henne, amme, passe på henne, løfte, trøste, kose, passe på – HELE tiden – resten av vårt liv. Og hey, jeg liker å kose, trøste og leke med henne – men man kommer til et mørkt punkt der man bare låser seg inn på badet for å få noen få minutter for seg selv. Og det skal du gjøre. Den timeouten er med på å mildne frustrasjon og bygge ny energi. De få minuttene kan kanskje redde deg fra å gå fra forstanden. Så tro meg, det er innafor med en timeout, jeg unner deg å innse det.

Grunnen til at jeg sier dette er at jeg hadde en fin prat med ei venninne som er i nettopp den fasen, nøyaktig den fasen som var så enormt overveldende for meg. Og jeg kjente igjen tankene og følelsene hun forteller om, for jeg har hatt den samme praten med andre venninner også.
Dette med at de ikke klarte se for seg at livet skulle bli sånn noenlunde normalt igjen i fremtiden etter å ha fått barn, uten disse uendelige mange oppvåkninger om natten, konstant søvnmangel, kort lunte, mas, skrik, lek på gulvet og så skal man faen meg prestere i jobb og som noens kjæreste også – altså TRO meg når jeg sier at jeg kjenner meg så igjen! Livet med de minste kidsa er ikke bare rosenrødt og hyggelig – det er tider man noenganger tar seg selv i å angre også! (Jeg sier det høyt, jeg. Har ingenting å tape på det! Og så skal det nevnes av sosiale medier er full av lykkelig, flotte, elskverdige småbarnsforeldre i lykkerus og sløyfebånd og tyll – så sikkert noen som er uenig med meg i dette innlegget også..!) 

Men så vokser de. Og blir mer selvstendige. Vil leke alene uten mamma. Plutselig sover de hele natten. Plutselig sier de noen ord og dere kan kommunisere med annet en dikkedakke. Plutselig spør besteforeldrene helt spontant om de kan passe den lille arvingen, og du har plutselig en hel lørdagsformiddag på å lande kroppen! 

Plutselig en dag kjenner du at du har mer kontroll og blir tryggere – ja, faktisk begynner du å bryte ut av den bobla du har vært i de siste to årene og når den lille poden kommer bort til deg på sofaen, stryker på deg og sier – «Jeg vil gå å sove i den lille senga, natta mamma!» – Ja da føler man at man har erobret verden. Velkommen! 💕

…frem til hun ikke vil ha på pysjamasen, virker demonisert av det ikke blir lørdagsgodterier på en onsdag eller den store krisen det er at den røde fargestiften faller på gulvet. Eller at du bruker over 10 minutter på å få henne inn i bilstolen når vi har dårlig tid om morgenen, fordi hun skal KLARE DET SELV!!!!!!

This ain`t over, folks! 

Line

 

PS:

Tusen takk for de beste tilbakemeldingene på innlegget tidligere denne uken. Hver gang jeg åpner meg opp om slike ting så får jeg alltid en hel haug med nære og personlige tilbakemeldinger fra de som leser det – og jeg skal vel innrømme at mange av de meldingene er med på å finne felles trøst, men også perspektiver. Perspektiver fordi det er så mange der ute som har det vondt på grunn av savn. I lang, lang tid – selv om man lever helt fint videre. Jeg er takknemlig for at dere åpner dere for meg, det betyr enormt for meg – og jeg er heldig som har så fine som dere! ❤️