Rampenisse-tips!

Advarsel!

Det har dukket opp noen veldig gode råd og tips i forbindelse med Rampenissens besøk i disse tider. Maren har møtt han, og vi har allerede gjort oss opp noen erfaringer jeg vil dele!

Mitt aller beste tips er at Rampenissen ikke viser hva slags rampestreker han har funnet på før utover dagen! På den måten slipper du at arvingen våkner tiiiidlig om morgenen og vil ut av senga/rommet mens det fremdeles er natta. Dette var et tips vi fikk av noen som i 24 dager måtte stå opp med en ulende unge i senga klokken 04.30 fordi kilden var nyskjerrig på hva Rampenissen hadde gjort i løpet av natta. Vi lar Rampenissen gjøre ugang mens vi er alle ute av huset på dagtid – og nissestrekene åpenbarer seg når vi kommer hjem fra barnehagen.

Dette bringer meg til neste punkt – hold det low key hvis du ikke har all verdens av tid til forberedelser. Ja, jeg blir utrolig imponert over mange av dere som virkelig slår på stortromma når det gjelder kreativitet, men   den gode historien og engasjementet ditt som er faktisk mest effektivt!

Idag kom Maren hjem og løp bort til Rampenissedøra i veggen. “-Han er ikke her!”. Så hørte hun musikken fra rommet hennes. Der hadde Rampenissen invitert alle lekene og bamsene hennes til fest i teltet! Maren var i ekstase!

La mer enn gjerne kommentarfeltet her flomme over av supre, enkle rampe-tips til dagene fremover! Jeg samler opp og legger ut ei liste i om et par dager!!

Her har favorittbamsen Bevrus blitt hengt opp på veggen! (Bittelitt traumatisk. “-BEBBUUUUUSS!!!!!!! NEIIIIII!!!!!!!!”)

Rampenissen har bakt en kjeks mens Maren var i barnehagen. Og han hadde ikke ryddet opp etter seg!

Fest i teltet!

Gi meg de beste rampestrekene, folkens! Del broderlig! ❤️

/Line Victoria

Slutt å skam deg – det enkle er ofte det beste!

Dette har dere venta på, tenker jeg! For en gang i halvåret skriver jeg nemlig om mat. Det skjer jo ikke så altfor ofte, si. 

«Jeg klarer ikke sette hjemmelaget mat fra bunnen på bordet hver eneste dag, jeg har verken tid eller lyst!»

Dette var en melding jeg fikk under runden jeg hadde på Instagram da jeg spurte om hemmeligheter. Jeg må si meg enig i den personen – jeg er nemlig likedan. 

Da jeg fikk barn så var jo amming et durabel prosjekt for meg å naile. For i starten av Marens liv hadde jeg så elendig selvtillit at amming – ja, det skulle jeg HVERTFALL få til! Vel, det ble jo en historie med utfordringer det der, men anyway – ungen gikk ikke sulten og det til 20 i stil! 😉

Da Maren bikket 4 måneder ble det fort grøt, mosa avokado og mosa banan. Så ble det brød duppet i melk da hun bikket 7 måneder fordi jeg angsta på at hun skulle sette noe i halsen – og nå 2,5 år senere spiser hun det meste hun får servert. 

Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle bli en sånn mamma som gikk all inn med maten jeg serverer. Jeg listet opp grunnene:

  1. Jeg har ikke tid.
  2. Jeg syns det er kjedelig
  3. Jeg syns det er bortkastet tid jeg heller vil bruke på annet, som for eksempel perle med datteren min mens frossenlasagnen steker i ovnen.
  4. Med så mange fantastiske alternativer butikken kan bjude på i forhold til næring og pris, så er jeg overbevist om at mye «rask mat» faktisk kan sammenlignes med maten jeg lager ved komfyren når jeg står der timesvis.OBS: Rask mat er ikke fastfood. Rask mat er måltider jeg lager på under 10 minutter.

Jeg ser ikke noe problem i å servere barnemat på glass fremfor å lage den selv. ALDRI føl skam ved å kjøpe mat på glass. Når jeg ser næringsinnholdet og sammensetningen av mye av det som selges i den hylla, så blir jeg imponert! Vegansk, økologisk, ingen kunstig tilsettninger – nærmere hjemmelaget får du strengt talt ikke uten å dyrke både ku og spagetti i din egen hage!

Jeg innså tidlig at noen har gjort det for meg – i seksjonen for barnemat i butikken. Så fra tidlig av gikk jeg dit for å hente ut middagsglass til kiddoen min mens jeg selv lagde meg brødskiver eller frossenpizza.

Grøt er en sikker vinner. Alltid. Brødskiver også. Med leverpostei eller noe annet pålegg du har. Alt som kan stekes er populært i dette huset, både blant små og store beboere. Du kan ta ketchup på alt og det er lov å ha samme middagen to dager på rad. 

Jeg tror vi noenganger GLEMMER at det enkle som regel er det beste! 

Jeg har ca 2,5 time ledig sammen med Maren når hun kommer hjem fra barnehagen. Av de 2,5 timene har ikke jeg lyst til å styre en time med middagen. Det er det sosiale rundt måltidet som verdsettes i min verden!

Jeg serverer både pizza, pasta, taco, kylling, fisk (sushi er favoritten) og pommes frittes. Jeg disker opp med lasagne fra frossedisken (meeeget populær!) og serverer gjerne hvitløksbaguetter ved siden av. Alt som kan serveres med en dæsj ketchup på, er gull her i heimen! 

Det er ganske utrolig, faktisk. For man får en følelse når man surfer på sosiale medier så er alle så opptatt av sunn, næringsrik og økologisk hjemmelaget mat. Jeg bare: “ehh, nope!”
Og når jeg forteller dette til vennene mine, så sier de akkurat det samme  -«Nope, no can do, har ikke tid – her er det frossenlasagne og mat på glass!»

Verden har jaggu forandret seg med tiden, for de færreste har strengt talt tid til å lage mat fra bunnen i disse tidsklemma-tider, og da bør ikke matlaging være noe du bruker opp all energien din på. Det du får i butikken nå er masse god mat med sunne ingredienser. Så føl ikke skammen, folkens! Og en shoutout til dere med barn som har allergener – I salute you for tiden dere bruker på å lage maten fra bunn av fordi det ikke finnes rimelige alternativer til matvarene alle vi andre finner til lavpris i butikken. 

Og forøvrig – all ære til de som liker og har tid til dette med matlaging – der er den store forskjellen vår. Tid og lyst er noe jeg mangler i forhold til dette og har derfor innsett at de dagene jeg HAR lyst og tid, så slår jeg gjerne på stortromma. Jeg tror at man må både ha interessen og gleden i å bruke masse tid på slikt, så vår familie har gjort en greie av tiden vi har sammen rundt bordet stede. (Joda, noen klarer begge deler også!)

Igår hadde vi pommes frittes med keppsjupp.

Jeg bare sier det. Det er faktisk lov!

Bekmørkt.

Det ble et sent blogginnlegg i kveld. Jeg har prøvd å roe reka litt, så i morgen blir det hjemmekontor på denne frøkna og ikke ute i felten. Det er til alles beste, for den nysing, snufsing og klaginga på at jeg er “tett i huet” er ingen tjent med! 😉

Jeg koser meg litt med bloggen for tiden. Den er en slags pause og min lille terapi. Samme med Instagram egentlig, det er altfor lett å dele hverdagen og tanker i små snutter på 15 sekunder – det trodde jeg ikke da jeg først ble aktiv på Instagram. Blogg har liksom blitt plassen for de litt mer gjennomtenkte innleggene – men Instagram er så lett å fiske frem og gå bananas med in the heat of the moment. Samme med snapcat egentlig, der er det enda lavere takhøyde! 😆

Jeg har den siste tiden jobbet med noe veldig gøy som jeg både tror og håper kan bli moro. Et stort steg bare å bestemme seg for gjennomføre det, og selv om det krever endel av meg så er jeg forberedt på naile det. Merkelig med det der, jeg føler nesten at jeg har utsatt det i det lengste – men fikk en slags åpenbaring etter en (flere) samtaler med noen som gav meg det berømte sparket i ræva. Jeg gleder meg enormt til å avsløre hva jeg går svanger (!) med, men det er hvertfall ingen familieforøkelse – bare for å ha det helt klart!

Idag har jeg hatt en sang på hjernen. Vera Lynn med “We`ll meet again”. Den må være fra 30-40 tallet tror jeg. Vi spilte den i begravelsen til mamma, og det er kanskje derfor den bringer frem litt fukt i øynene når jeg hører på den. Også er det noe med den teksten som er veldig godt forklart hvordan jeg tenker meg livet og finner trøst i ordene: “Vi møtes igjen, vet ikke hvor, vet ikke når, men jeg vet vi sees igjen –  en solskinnsdag.” ilu

Gosj, til å være en humorblogger er det jaggu BEKMØRKT her nede i dypet når jeg graver meg ned! 🤣🤪 Skal vi bare bli enige om at “funny-Line” er bedre enn “Emo-Line”? Jeg skal skjerpe meg. Bare trenger noen timer på å klatre opp på stolen min igjen der jeg hører hjemme.

I den anledning syns jeg det er på sin plass å poste et bilde av meg på mitt aller mest badass:

Rart å tenke på at jeg ikke revnet på tvers over navelen der, egentlig…!

 

 

 

Søndagsvideo! 🤩

Reklame | Rabattlink på The Solution på 65% for en testpakke!

Hallais folkens! Se – jeg har laga video til dere, jeg! Jeg har jo som regel endel på hjertet når jeg skal fortelle om kosttilskuddet jeg tar, The Solution fra Oslo Skin Lab – så da tenkte jeg at jeg rett og slett river i en vlog, som det så feiende flott heter!

 

Godtfolk – jeg smeller ikke ut en vlog for å bare preike litt –  jeg vil også få klemt ut et godt tilbud fra Oslo Skin Lab for å kunne gi videre til dere – har du lyst til å teste så klikker du deg inn HER  og får 65% på første pakken. (Det er 199,- kroner for en pakke, bare sier det!)

Da får du testet i ro og mak – og blir du medlem så får du 30% på videre forsendelser.  Og du – det er både ingen bindingstid eller oppsigelsestid på abonnementet, og angrer du så er det 14 dagers full angrerett!

Fremmed tilbakemelding.

Jeg akte meg til Brottis, det lokale kjøpesenteret vårt, i går ettermiddag. Stappet Maren inn i bilsetet med en hel haug med perlekjeder på seg og prinsessekåpe (ja, vi er i den perioden nå…) og stappet lommene fulle av fruktsmoothies i lomma. (Perfekt å kjøpe seg tid med!)

Maren var trygt plassert i handlevogna da jeg trillet rundt for å finne lyspærer på Clas Ohlsson og for å kjøpe meg ytterligere tid mellom reolene med Osram, dimmable, smokey og LED – så gav jeg henne mobiltelefonen min med YouTube-appen i fullskjerm. 

Et par damer tuslet forbi mens jeg instruerte Moren til å trykke vekk reklamen på skjermen (!) og jeg tenkte stille i mitt sinn at «Nå tror de jeg er en sånn dårlig mor som gir barna iPad og iPhone for å få fred». Og ja, det er jeg jo – terskelen er lav for å fiske frem iPhonen når mor må bruke tid mellom reolene..! Ikke en dårlig mor, men en mor med sine teknikker for å få frihet til å sondere det enorme markedet med lyspærer.

«-Sånn, da var barnevakta på plass!» fortalte jeg til jentene som gikk forbi meg mens de tittet oppi handlevogna, jeg sa det nok litt skamfullt for å unnskylde meg selv. 

«Ja, hvis du finner løsninga på hvordan skjermen holder seg fast på en video når du gir henne den, si ifra – her sveiper kilden bare vekk skjermen!» Jeg ble så overrasket. Det finnes flere av meg! 🤩 Det finnes mammaer som like lav terskel for bruk av hjelpemidler for den lille fristunden i løpet av dagen! Jeg lo og fortalte som sant er at det FINNES faktisk en funksjon som gjør at skjermen låser seg på videoen. 

«-Det må du skrive om i bloggen din, det er viktig!» parerte hun kjapt. 

Jeg elsker det når jeg blir «konfrontert» med bloggen min. Jeg glemmer jo at folk leser den, jeg tror jo noenganger jeg kun skriver for meg selv til tider. 

Plutselig ser den andre av damene (jenta!) på meg å sier de magiske ordene som gjorde dagen min så uendelig mye lysere. 

“-Asså, den bloggen din har redda meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om ikke det fantes et ærlig alternativ til alt det rosa der ute.” 

Sånn ca på dette tidspunktet skjønner jeg at jeg gjør -noe- riktig. Vel, ofte får jeg tilbakemeldinger på nettopp det, men denne jenta var så tydelig og raus med ordene sine at det gikk rett inn i hjerterota på meg! ❤️

Jeg blir altså så stolt og glad for å høre slikt. Litt innbilsk også, selv om jeg stod i min skitne bukse og digre genser. For anledningen uten undertøy, siden det var ukeslutt og jeg ikke har hatt noen date med vaskemaskinen på en stund. Håret i en knoll (alltid!) og null sminke. Har du noengang tenkt på hvor heldig jeg er som får slike tilbakemeldinger fra leserne mine? At jeg, som hver eneste dag lurer på om jeg egentlig gjør ting rett, om jeg er god nok eller om jeg egentlig burde-burde, får servert verdens fineste  skryt mellom reolene på Clas Ohlsson på Brottis av fremmede jenter. Jeg er så jævlig bortskjemt! 

Det gir meg inspirasjon til å bare ture frem som jeg gjør. Hvis en mamma får bedre samvittighet eller oppdager at hun ikke er alene med tankene sine ved å sveipe innom bloggen min eller mine andre sosiale medier – så er det faen meg verdt hver eneste time jeg legger ned i denne bloggen på fritiden min. Og det gjør jeg fordi jeg møter så mange fine, herlige damer (og menn!) som heier på meg, og da er jeg verdens mest bortskjemte blogger i mine øyne!

Takk for at jeg får lov til å gjøre dette!

Og forresten – til det viktigste: 

Du kan deaktivere taster og områder på skjermen – altså markere områder på skjermen som ikke skal registere berøring! Sjekk ut «begrenset tilgang» på Ipaden/Iphonen under innstillinger – eller google det, så blir du litt klokere! Da klarer ikke kilden å sveipe vekk videoen eller trykke seg inn alle andre steder! Når du har bestemt deg for hvor stor del av skjermen som skal låses så husker iPaden den begrensingen, så neste gang trykker du tre ganger kjapt på «hjem»-tasten (den lille runde knappen) når du har videoen oppe så husker den begrensingen – og så kan du gi den fra deg! HURRA!

/Line

Forøvrig så har jeg “Fortell meg en hemmelighet” på Instagram nå. Utrolig fine, rare, voldsomme, triste, morsomme og vonde hemmeligheter – det er veldig fint å være “tømmebøtta” deres, helt anonymt. Ville bare si det, siden det er mange av dere som deler så mye av dere med meg. ❤️

 

Å FUEL MED DIN GLEDE!

Reklame | Rabattkode på den superpopulære FuelBox`en!

Noen ganger bare oppdager man et produkt man legger sin fullstendige elsk på. Og når de spør om jeg har lyst til å fortelle om mine erfaringer i bloggen og gi bort ei rabattkode som kommer leserne mine tilgode – ja da var jeg jaggu ikke sen om å si JATAKK på vegne av leserne mine.

Jeg husker jeg ble introdusert for dette da jeg så reklamen for første gang. Jeg tenkte med en gang – SÅ KULT!! Noe slikt har jeg på en måte «etterlyst» sjæl! En mye koseligere variant av nødt eller sannhet – som uansett gjør at noen på et tidspunkt blir alvorlig såret eller må løpe naken rundt politistasjonen.

Denne lå under mange juletre i fjor. I alle mulige varianter. Vårt også! Jeg gav bort et par stykker i fjor i gave, og fikk veldig hyggelige tilbakemeldinger. Faktisk så vil jeg påstå at det var den fineste, og viktigste julegaven jeg gav bort, fordi den betyr så mye mer enn bare «her har dere noe å snakke om!»

I år er det enda flere som får FuelBox av meg, blant annet skal jeg gi bort den som heter Fuelbox Familie til noen jeg bryr meg veldig om. Litt fordi jeg vet at husets administrator har ønsket seg denne siden jeg skrev om den i fjor, men også fordi jeg vet at de kommer til å elske den.

Jeg vil også varmt anbefale den FuelBoxen for PAR. Selv om Torben gikk inn i dette med masse gutte-skepsis, så har vi fått utrolig nytte av denne fantastiske lille boksen! Jeg har lånt den bort ved et par anledninger også, og har måttet mase for å få den tilbake! 🤩

(Fuelboxen vår har blitt litt herjet med og er litt rufsete i kantene…!)

Mange av dere lovpriser denne fantastiske saken, den er så gjennomtenkt, varm og koselig – og sikkert derfor det har blitt min (og mange andres!) favoritt å gi bort i gave til både bursdagsbarn, jul og vertinnegave. Den blir satt enormt pris på, for alle har «hørt» om FuelBox – og jubler høyt når jeg gir bort et eksemplar! (Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har kjøpt og gitt bort til nå..!)

Jentene bak FuelBox har gjort et kjempeinntrykk på meg – jeg følger de i alle deres sosiale medier. De er gründere, oppdagere, skapere, engasjerte damer, jeg blir så stolt over at jeg får lov til å indirekte være med på reisen med å kunne videreformidle mine erfaringer med boksen! Om du kjøper en FuelBox så er du også med på å skape noe nytt, for er det en ting disse damene bruker som næring til å utvikle nye idèer til de gode samtalene på boks, så er det alle vi som har en slik og bruker den aktivt – akkurat som de håper! ❤️

Så hvordan «fueler» man? Vel, vi fjuler litt overalt. I bilen, i båten, på stuebordet og tilogmed i senga. 😆 Fjul is all you need!

Boksen inneholder 175 antall kort under 10 kategorier. I stemning for litt sexy spørsmål? Eller hva med å la samtalen dreie seg om familieforhold og oppdragelse? Spørsmålene er ikke laget for å starte en krangel, bare så det er sagt. Men en god samtale – eller tilogmed en heftig diskusjon, det kan du kanskje oppleve! Og jeg LOVER deg at boxen bjuder på både et unikt nærvær, engasjement, og ja – alt som er koselig å oppleve med noen du er glad i!

Nå har vi brukt vår boks i over et år, og vi trodde kanskje vi kom til å runde FuelBox og at det begynte å bli kjedelig. Men senest igår satt vi bilen og jeg med et par av kortene jeg har lagt i hanskerommet. Bilen er nemlig BESTE stedet å fjule, spør du meg. Noen FuelBoxer på hytta, på restaurant, eller i båten også – alle steder der du er sammen med familie eller kjæresten er suverene plasser å FuelBoxe.

Ok, men du – til de knallharde fakta. Dere vet nå allerede hvor mye jeg setter pris på denne kule boksen – hva med å gi den bort i julegave? Eller vertinnegave til jentejulebordet? Mange har også fortalt meg at de har fått den i bryllupsgave – DET er jo genialt!

Dette er en gave som tilbyr den gode samtalen, litt hjelp til å komme igang, hvis du skjønner. Det er en skikkelig fin gave som betyr mye å både gi bort og å motta. Du kan faktisk ikke gjøre feil med å kjøpe FuelBox i gave til noen du bryr deg om.❤️ Det lover jeg deg!

Bruker du rabattkoden min SUPPORTERFRUE så drar de av hele 100 kroner per boks!
Det er penger å spare – og kjøper du mer enn 1 boks så får du gratis frakt også! Jeg syns det er en veldig god anledning til å klikke seg inn HER å bestille FuelBoxer til å legge under juletreet, jeg har en god følelse av at disse blir like populære i år som i fjor som årets julegave! 🌲

Jeg håper du kjøper dette som gave til under juletreet, for jeg vet det er mange der ute som ønsker seg en slik! Selv ønsker jeg meg den for VENNER neste gang, så har jeg en suveren grunn til å invitere mine fine venner på en Fuel-kveld!

Håper dere benytter dere av rabattkoden min, jeg er så glad for at jeg får samarbeide med de som lager julegaver som virkelig betyr noe – jeg er veldig stolt av de herlige damene som er i ferd med å revolusjonere den gode samtalen mellom mennesker!

/Line

 

Noe på gang.

Etter vaskedugnad i barnehagen (ja, vi har en sånn dag en gang i året) så kom Torben med det famøse spørsmålet som bare de tøffeste menn (eller ennå ikke skadet nok av tidligere spørsmål i samme sjanger) kan spørre:

“Du Line? Er det uka di på gang snart eller?” 

Og jeg bare: “Hva mener du?”

Og han bare: “Nei, altså…”

Og så bare:

Ja, jeg har KLORT i meg gulrotkaka i kjøleskapet.

Så ingen kake til vaskedugnaden, med andre ord.

Og så førte vi opp tamponger på handlelista på kjøleskapet med et sukk.

/Line-pine

 

 

Housetour! Treningsrommet vårt.

Jeg har jo skryti uhemmet og uten skrupler av det faktum at huset vårt har eget treningsrom. Ja, og badstue og solarium og massasjestol. (True story. Du skulle bare visst hva en kvinne i ammetåka med fulladet kredittkort kan gjøre i kampens hete. Multitasking er virkelig vår greie.)

Du ser kanskje for deg et fantastisk hus med massevis av kule rom som er i bruk nesten daglig, slik jeg kanskje ville gjort om jeg var en sånn.

Vel. Eneste jeg kan innrømme er at treningsrommet ER i bruk daglig. Jada. Det ser slik ut:

Ser du hvorfor vi kaller det “treningsrommet”?

Se nøye…

JA! Der står det en spinningsykkel! Eller klesstativet, som Torben kaller det. Jeg kjøpte “klesstativet” av Mona da jeg var høygravid. Hadde store forventninger til barselpermisjonen, si!

Jeg begynte å rydde der idag, men gav ganske greit opp da jeg skjønte at jeg ikke kommer til å se gulvet på ukesvis uansett. Og helt seriøst, jeg tror kanskje jeg rydda her en gang før sommeren, kan du skjønne hvordan det kan bli så fort rotete igjen?

(Jeg tror jeg vet hvorfor. For hver gang vi rydder huset før vi får gjester, så slenges all slags mystifistiske ting inn på treningsrommet. Og så låser vi det. True story!) Når det er sagt så har jeg faktisk en plan med det. Jeg har allerede tenkt meg ut en farge jeg skal male vinylgulvet med og veggene. Jeg må bare leie en container først.)

Ja forresten – var jeg ikke fin på dette bildet?

 

Det tok litt tid før jeg ble vant til det nye selfielyset:

 

…og jeg ORKER ikke spørsmål om hvorfor det står en krukke jalapenjos på peishylla bak meg. Orker ikke.

Følg meg og mitt nye selfielys på instagram – jeg lover flere blinkskudd fra en helt vanlig hverdag.

Elsker dere. /Line

Takk for tipset, kjære leser!

Såå..

Det var et vennligsinnet menneske som kom med et godt forslag til å sjekke om Torben faktisk var allergisk mot katter, eller om han dro en liten hvit løgn for å slippe å øke innbyggertallet innenfor Baldersvei 3 sine fire vegger. Jeg og Maren har veldig lyst på katt, Torben også altså (tilsynelatende) men mener han er allergisk. 

Jeg fikk forslag om å ta en prikktest hos fastlegen for å få det formelt på plass – men et annet forslag fra en veldig oppfinnsom følger. 

«Ta katten og gni den i ansiktet hans, og så vil du fort oppdage om han er allergisk eller om det bare er tull.»

Så jeg bare… *gnikk-gnikk-gnukk*

Og han bare… “Atsjoh!”

Og jeg bare: «Ikke skap deg!!»

Også bare:

Katten er forøvrig hentet av sin fine eier nedi gata her.

Jeg gir Torben bittelitt rett i at han KAN være allergisk. Kanskje, muligens, kan hende, vi fårsepådetda.

Blindpassasjer i natten!

«-Hysj. Du må sove. Lukke øynene. Skal jeg kile deg på ryggen? Lukk øynene»

Det er egentlig mine ord. Det er sånn ca slik samtalen går når Maren skal gi seg hen til Jon Blund-støvet. Eneste nå var at det faktisk ikke var min stemme. Det var en 2,5 åring leeenge etter leggetid jeg hørte på babycallen. 

Det er ikke noe nytt at hun snakker i søvne, men da bleier det å gå i babbel og utrop. Ikke samtaler.

«Hysj nå. Skal jeg kile deg på ryggen? Da må du lukke øynene.»

Jeg tasser inn på rommet hennes og møter mer enn et levende vesen i senga.

Og for å poengtere noe veldig essensielt her – vi har IKKE katt!

Maren hadde da altså fått besøk i bingen. Det er å anta at katten har sneket seg inn på et tidspunkt og funnet roen i senga til Maren. Det var noe veldig fint å se Maren stryke på den bedagelige katten, mens hun febrilsk latet som hun sov for at mamma ikke skulle ødelegge kosestunden. 

Det måtte bli som det ble, jeg løftet den fine, rene og veldig tamme katten ut av sengen og bad Maren sove. Hun sovnet kort tid etter, så forhåpentligvis kan vi bare anta at hun i morgen våkner opp og tror hun har drømt om en sovende pus i senga si.

Jeg tok med meg katten ut i stua for å titte nærmere på den. En veldig velholdt, flott katt som noen åpenbart er veldig glad i. Tam og veldig kosete, rolig og frekk nok til å krølle seg opp i armene som bare verdens skjønneste kattepus kan gjøre. Jeg var solgt!

Men en så fin pusekatt er nok også veldig savnet av eierne sine, og jeg kan (dessverre) ikke bare stjele en katt. Jeg har også en mann som påstår at han er allergisk, så OM jeg hadde bestemt meg for å stjele den så hadde jeg ikke fått lov til å beholde den dessverre. (Finnes det allergivennlige katter man i såfall kan vurdere hvis jeg får Torben på gli? Og hvor mye koster en sånn prikktest for katteallergi, bare for å bringe det på det rene at han faktisk HAR allergi?)

Jeg er stygt redd jeg må prøve å finne eieren de neste dagene – ellers kan det se ut som vi har fått oss katt! Og da må jo Torben flytte ut.

Jeg finner på veldig mye gøy på Instagram, så følg med gjerne der også!