I-landsproblem for alle oss som ikke har ledige lommer eller lommebok:

(For de som mot formodning IKKE kjenner seg igjen i dette – dette er noe vi kvinner som oppbevarer bankkortet i bh`en opplever hver eneste kveld…! 😉 ) 

Oh, herlige folk! Takk for tålmodigheten, jeg har surret rundt og gått meg vill i hagen vår i går kveld. Jeg husket plutselig at jeg faktisk hadde plantet noen løkær og sånt som jeg kjøpte på halv pris i høst, og fikk det plutselig for meg at det måtte sjekkes om det var noe liv i hagen. Og joda, det var det jo – problemet er jo bare at jeg verken husker HVOR jeg plantet eller HVA jeg plantet. 

Jeg aner IKKE hva som dukker opp her, det blir spennende med tiden..!

Jeg husker da jeg plantet det i høst at jeg hadde en ganske morbid humor mens jeg holdt på. Mens jeg plantet alle løkane så tenkte jeg at «hvis jeg dør i løpet av vinteren så ville hvertfall Torben ha en hage med blomstring på de mest merkelige stedene rundt om i hagen den påfølgende våren og sommeren.» Faktisk vurderte jeg å plante løk med teksten «Jeg ser deg!» i et stort bed – men jeg droppet det. Det er ganske absurd humor, sånn får man jo ikke lov til å tenke, gjør man vel? Det minner meg litt om da det var julegaver fra mamma under treet selv om hun døde i slutten av oktober. Det var ganske rart å åpne julegaver fra noen som ikke akkurat forutså at hun kom til å dø sånn plutselig. Hun hadde jo ikke engang ryddet vekk røykpakka si (hun hadde egentlig sluttet..!) da hun gikk å la seg den kvelden, og vi pleier alltid å si at den som ble mest overrasket over mammas død var henne selv..! Hun døde av hjerneblødning mens hun sov, sånn for alle som pleier å spørre når jeg skriver om mamma.

Herregud, det var helt far out av hva jeg egentlig hadde tenkt til å skrive om! Sorry for en ørlita digresjon der altså! Skal ta meg sammen!

Vi har fått oss trampoline. Det er liksom først når den ble rigget opp i hagen man faktisk måtte innrømme at vi ER en barnefamilie nå. Du vet – den fasen i livet der du ikke tar hensyn til estetikk eller arketonisk opplegg i hagen, du bare skrur sammen noe ruver 3-4 meter opp i lufta (pga sikkerhetsnettet) i blått, sort og tilhørende et høyt støynivå av barnelatter og rop. Vi er naboenes skrekk nå. Tok frem grillen også, bare for å gni det inn liksom. Campinglivet i hagen ass. 

Utfordret Torben til å ta i bruk julegaven sin også, en elektrisk uhhmm… dekkskiftemaskinpistol. Eller noe.

Nei, nå er det på med joggeskoa og gjøre seg klar til ei lista gogge-økt! (Jeg kaller det gogging, fordi jeg veksler på å løpe og jogge.) Tenkte jeg skulle smelle ut oppskriften på supersunt brød etterpå – jeg har fått fullstendig dilla på det og Desiree har mer enn godkjent alle ingrediensene også – tror faktisk hun var i overkant imponert over hva jeg presenterte for henne, haha!

Her er sneakpeak på gårsdagens bakst!

Reklame | inneholder annonselenker - LYKO

Det siste (h)året har jeg fått daglige spørsmål om hårfargen min. Vel, det er så lite hokus-pokus med den fargen at jeg nesten har kviet meg for å fortelle hemmeligheten – for det er så utrolig mange der ute som bruker mange, mange tusner av kroner på å få den blondfargen jeg bruker i snitt 100 spenn på i måneden. Så here it goes!

Jeg har sagt til frisørene mine at jeg ikke ønsker at de bruker den «korreksjonsshampoen» mange bruker etter striping av blondt hår. Ikke fordi jeg ikke tror på de når de sier det er bra å gjøre håret kaldt jevnt over, men rett og slett fordi håret mitt SUGER til seg fargen (minicolor?) de setter i håret og det ender opp med å bli en veldig rar, blass gråfarge. Joda, det vaskes gradvis ut, men for meg som vasker håret maks en gang i uka, så tar det for lang tid å vaske ut gråtonen. Da kan de like gjerne la vær, for jeg kjenner håret mitt så godt – og jeg har eksperimentert i typ 20 år nå – så jeg vet nå hva jeg må (og hva jeg ikke må gjøre!) for å bli kvitt oransje og gule striper..!

Mitt blonde hår blir som sagt gult etter en stund. Sånn pissegult, liksom. Og jeg har prøvd ALT som er på markedet for å korrigere det gule/orange i håret, men har endt opp med to produkter jeg absolutt ikke kan leve uten. 

(Flasken jeg holder i er en 0,5 liter med Loreal Professionel Silver Shampoo.)

For det første blander jeg verdens beste lillashampo (Linken er flaska som er dobbelt så stor som den jeg har her, til bare 205,- 😍) med min vanlige shampoo. Denne lillashampoen er så effektiv at jeg risikerer lillaskjær i håret om jeg bruker for mye av den eller har den i for lenge. Veit at MANGE blondiser der ute sverger til denne, så tipper dere blir fornøyd med halvannenlitersflaske til 269,- her! (Den koster jo vanligvis oppunder 700 kroner!)  🤩 Fordelen med det er at jeg har en sånn pumpeflaske i et år, og DET er bra for lommeboka! (Gjerrigknarken i meg bevrer!)

Slik ser som regel håret ut før vask, skittent hår – men det er jo ikke så gulaktig siden jeg bruker de produktene jeg gjør ukentlig.

Og så, over til rosinen i pølsesnabben! 

En ting er hva sjampoen gjør (og hvor billig du får den nå) – en annen ting er det mest geniale kjøpet ei relativt gjerrig blondine kan kjøpe – nemlig DENNE!:

Den er akkurat hva det står på flaska. Den gir white platinum hår (altså, mine gule/oransje foliestriper blir hvite) og den fungerer som både farge, kur og balsam i et. Lykken var da jeg fikk denne av ei venninne som sa jeg MÅTTE begynne å bruke den for halvannet år siden, og jeg har aldri sett meg tilbake. Denne holder i 10-12 hårvask, med andre ord i 3 måneder for min del. Den farger ikke håret liksom, men korrigerer det oransje/gule i stripene. Finnes her til 189 –  og jeg har dessverre ikke funnet den i butikk ennå for de som liker å se på og føle flaska, hvis du skjønner…! Men hey, det er fri frakt ved kjøp over 100 penger!

Den har fargepigmenter og fungerer som en hårkur i samme slengen (hallo spart tid!) og her har jeg akkurat skylt ut:

Hadde ikke tid til føn/rettetank, jeg lot det lufttørke fordi det er som regel det eneste jeg har tid til…! Har åpenbart ikke tid til å vaske speil heller, ser jeg…!

OG SE HER A! (Jeg blir faktisk litt overrasket sjæl hver gang jeg vasker håret, det er jo luksus når man ser så enorm forbedring!

 

På med mammaknollen! 

Du trenger ikke være redd for at hele håret blir platina-hvitt liksom..! Men stripene dine kan fort bli det – hvertfall hvis de har gulnet eller blekingen/stripingen gikk litt skeis. (Altså – been there!) Jeg har altså denne i håret en gang i uka i ca 4-5 minutter-ish og jeg kan ikke fullrose den nok. Den koster 189,- og det er FRI FRAKT ved kjøp over 100 spenn. 🤑 Finner du mer spennende i nettbutikken som det ikke er supersalg på, så bruker du koden 15all så får du 15% på ordinære varer! Er forresten litt funny hvor stort utvalg de har til lave priser, og nå har de fasen åpna fysisk butikk i Oslo også, DET gledes – den butikken må på besøkslista!

Har du en annen farge enn mitt på håret som trenger en «oppfriskning», så finnes disse bombene for mange andre hårfarger også, ta en titt på alle cocktail-fargene de byr på HER. 

Håper dette gav litt forklaring til alle som spør om hvordan jeg holder håret anti-gult selv om det er ihjelbleket! Et billig tips er det jo også, hvertfall hvis du gjør som jeg gjør og gnier på shampoomengden og antallet hårvask..! 🤩

Sånn. Håper ikke jeg gjorde X antall frisører arbeidsledige fremover….! Du må fremdeles klippe og stripe, det har jeg lært the hard way er viktig å overlate til proffene. Dette er bare for å bevare resultatet mellom hver gang man har tid til å gå til frissan!

Håper du likte det! 💙

/Line Victoria – Supporterfrue.

 

 

Første uke med jogging er unnagjort. 

Og hva tenker jeg? Vel, jeg tenker at dette er jo faktisk noe jeg får til. Litt fordi det er gjennomførbart for alle i hvilken som helst form og farge, og da bruker jeg meg selv som et helt eget testpanel. Om JEG klarer det så vil jeg anta at svært mange har mulighet til å gjennomføre løupeskolen. Og ikke glem at du kan joine løpegruppa vår inn HER (helt gratis, det er en lukket facebookgruppe!)  

Løpeøkten jeg følger gir deg en følelse av mestring. Det er kanskje den eneste og beste følelsen jeg søker etter når jeg skal prøve meg på noe sportslig. For uansett hvordan man vrir og vender på det, så må det være en sjans for at jeg faktisk klarer det. Jeg opplevde det samme med dykking, spinning og tildels innebandy – alle andre sportslige aktiviteter har jeg ikke forstått eller klart – og dermed valgt bort. Og jeg tror at hvis DU også gir dette en sjans, så kan du også få glede av den enkle oppskriften jeg legger ut her. (Noen etterlyste hele programmet, så here it goes:

UKE 1 med litt inspirasjon finner du HER forresten! 

Denne uken er løpetreningen den samme som i forrige uke, hvilket betyr at jeg nå får et sammenligningsgrunnlag tidsmessig. Det blir min 4. økt totalt og det blir spennende å se om jeg klarer å korte ned rundetiden! 

Enda gøyere er det jo å se hvor mange som følger meg! Alt fra de som vinker og tuter, men også de som sender meg slike snapper:

(det er min joggevenninne og nabo Maria som er ute å jogger uten meg! Det ble vel litt vel mye klaging sist hun hadde med meg på slep..?)

Åh, forresten! Jeg kan jeg glede dere med å fortelle at JEG har bakt et brød som setter ting i gang i kroppen, for å si det sånn. Brød for meg har ofte vært en sånn «go-to» i skapet når jeg er både sulten og fysen, gjerne med pålegg som kanskje ikke står på den grønne listen over sunnere matvarer. Jeg tenkte at jeg ville ha et brød liggende på benken som metter noe helt vannvittig, som setter fart på systemet (brød har en tendens til å bremse opp morgenrutinene mine, hvis du skjønner hva jeg mener…!) og så er det pissenkelt å lage! Så JA – jeg har bakt brød i helgen! (Nå går svigermor inn i sjokktilstand om 3…2….1….) 🤪

Den skal jeg dele senere idag, må bare komme meg ut å løpe litt! 

…og veit dere hva? Jeg fant omsider den manglende løpeskoene min i farger som gjør meg glad. Så nå har jeg ingen unnskyldning. 

Hjemmekontorsjølfie.

Dere aner ikke hvor utrolig hyggelig jeg syns det var å lese igjennom alle de hyggelige meldingene som strømmet min vei etter blogginnlegget mitt. Jeg innså ganske raskt at jeg faktisk ikke har noe å tape på å være ærlig, verden har nok av noen å se opp til – mammaer trenger noen å relatere til!

Jeg avsluttet blogginnlegget mitt med at jeg skulle lage mange hyggelige minner med Maren og kose meg i påsken. Plutselig løsnet det litt på skrivesperre min, og jeg kom plutselig på at jeg ville dele med dere en utrolig koselig, så godt som gratis, ting å gjøre med kidsa i påsken hvis du har anledning!

Jeg tar dere med tilbake til mine gode, fine barndomsminner fra 80-tallet og velkommen TROLLDEIG!

 

(Bildet over er trolldeig med gullglitter. Syns ikke så godt på bildet, men glitret veldig!)

Hadde jeg visst hvor enkelt, billig og gøy dette var, så hadde jeg gjort dette mye oftere!

Jeg har faktisk vært så gæærn at jeg har oppgradert oppskriften litt også, for hvis du har noe hvitmaling (vannbasert) stående, så er tiden inne for å blande den inn i trolldeigen, så får du kritthvit trolldeig!

 

Kostnad: Rundt 30 kroner og masse fantasi! (Salt koster 7 kroner for en kilo og mel koster kanskje 20 for en kilo? Da har du for trolldeig juleverkstedet også!)

Oppskrift:

1 kopp salt

2 kopper mel

1 kopp vann

(Bruk samme koppen til å måle med, så forholdene blir likt!)

En dæsj hvitmaling hvis du vil, jeg brukte kanskje en 1/3`s kopp. Litt og litt knar du det inn, litt gris – så denne delen er voksenarbeid!)

Bruk forresten samme koppen til å måle med, så forholdene blir likt! Du kan lage trolldeigen på forhånd, men husk å pakke inn i plast og legg i kjøleskapet, så holder den seg “fersk”.

Trolldeig er fine greier, og dette er helt ypperlig når man har besteforeldre som tar imot alle hjemmelagde gaver med glede. Mitt beste tips er å stappe inn en binders, så kan det henges opp – enten i tråd som pynt eller på en spiker på veggen. Et annet tips er å ta en tannpirker eller spisepinne og lage trolldeigfigurer man kan sette i en blomsteroppsats. (Påskeliljer, kanskje? Billig og veldig koselig å få!)

Her kan du lage julepynt, påskepynt, dørskilt, lysholder, avstøpning av hånd eller fot, eller bare lage firkanter som man kan male på. (Husk binders for oppheng!) Gode tips å ta med seg er å forme trolldeigfigurene rett på bakepapiret så man slipper å flytte over.

Jeg testet også å blande inn noe glitter jeg hadde liggende, og vi brukte pepperkakeformer. I tillegg prøvde jeg å være sykt kreativ med saks (!) og lagde pinnsvin..!

Deretter skal trolldeigen inn i stekeovnen på 70-80 grader. Der skal de tørke i laaange tider, faktisk lot jeg mine ligge i 3-4 timer på ettermiddagen. Ikke snu de hvis de skal på veggen, for da kan de heve og “bule” ut og det blir ikke flatt..! Så er de klare til å males og dekoreres, og det var vel her 2-åringen fikk bruk for sin kunsteriske frihet.

Bruk det man har i skapet for å lage trolldeigfigurer, her trengs ikke mer enn litt god fantasi!

 

Fint å dele hverdagstips du ikke trenger å blakke deg på! Og du – gavene dere lager kan dere pakke inn i litt silkepapir og gå på besøk til venner, familie og naboer – alle elsker hjemmelaget!

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Jeg syns det er fair av meg å si at uken ikke har vært tipp topp skrivemessig. Jeg sliter med en underlig skrivesperre jeg ikke blir kvitt. Vanligvis er skriving ekstremt lystbetont for meg, men akkurat de siste dagene så har jeg sikkert startet på 8-9 utkast uten å fullføre. En gang sa noen lesere til meg i kommentarfeltet at «du behøver ikke finne opp kruttet hver eneste gang, Line.» På slike dager jeg har hatt nå så prøver jeg å innfinne meg med at det er andre ting som trenger min oppmerksomhet enn å hoste opp humoristiske, navlebeskuende, ironiske kåseri-aktige innlegg hver eneste dag. Idag er en sånn dag. Føles litt som jeg skriver fra hjertet, og ikke den humoristiske og kreative delen av hjernen som hjerne får flyte over i blogginnleggene mine. 

Selv om jeg er 36 nå, så blir jeg fremdeles påvirket av alt rundt meg. Hvertfall sosiale medier og hva mange deler fra hverdagen sin. Gjennom sosiale medier er veien utrolig kort fra å være fornøyd med den man er, før man plutselig ser at det er så utrolig mange der ute som er både bedre, penere, tynnere, finere, morsommere, lykkeligere og mer vellykket enn deg. Selv om jeg er 36 år så har jeg fremdeles for liten selvtillit til å takle sammenligningen. Uansett hvordan man vrir og vender på det så føler jeg meg som et mye dårligere menneske enn mange andre jeg ser i sosiale medier. Jeg ser lykkelige familier ferdigpakket på vei til påskefjellet. Ikke et eneste hint av sure unger som ikke vil ha på seg lue eller sko eller aggressive tenåringer som må knebles og stappes med makt inn i bagasjerommet for å få de med på hytta. Jeg ser heller veldig lite til spagetti på vegger og i taket, som er en klassiker her hjemme. Jeg forstår ikke hvordan en mor kan lage så mange flotte måltider, ta bilde av de og spise de med god samvittighet og fremdeles passe inn i skinnyjeansen. Jeg skjønner ikke hvordan hun får tid til trening, negler, hår, sminke og shopping i tiden mellom jobb og barnehagehenting. Og jeg skjønner ikke hvorfor i alle dager jeg går rundt å innbiller meg at DET er noe å strebe etter?

Etter at jeg tok en runde på sosiale medier med disse tankene i bakhodet, så innser jeg at jeg selv problematiserer dette mye mer enn jeg burde. Jeg burde gitt faen, men får det ikke til – så vet du hva jeg gjør da for å skåne meg selv? Jeg trykker unfollow. Idag gjorde jeg det med noen som i flere år har (trodde jeg) inspirert meg, men heller gjort det motsatte. Hvorfor i alle dager skal jeg bruke noen som inspirasjon til å nå mål fra andre som har et helt annet utgangspunkt enn meg? Hvorfor skal jeg følge Bianca Ingrosso (dont ask!) på 24 år med sin plettfrie hud, fantastiske karriere og spennende og barnløse/single liv når utgangspunktene våre er totalt forskjellige? I går satt jeg å så igjennom en videoblogg med henne, og hun fortalte at fryktelig mange hadde spurt hvordan hun fikk så «snyggt» hårfeste. Hvorpå hun fortalte han hun hver dag NAPPET hårfestet sitt nesten daglig. Det var da jeg innså at hun ikke gir meg inspirasjon, men en merkelig form for demotivasjon i hverdagen. Jeg kan helt seriøst ikke sitte å nappe hårfestet mitt for å bli fornøyd med meg selv.

Jeg klarer heller ikke holde tritt med alt som virker å forventes av en «helt vanlig» mamma heller. Heldigvis har jeg fått et litt mer nyansert forhold til mammarollen med tiden, tror jeg. Jeg vet nemlig at virkeligheten for utrolig mange er så langt ifra det perfekte vi følger og lar oss inspirere av. Jeg har trykket unfollow på noen som gir meg indirekte mammaskam. Noen mammaer gav meg dårlig samvittighet, helt sikkert også uten å være klar over det. 

Jeg vet nemlig at det idag er en mamma som har sin 6. nattevakt i strekk og kun har sett barna sine om morgenen før barnehagen.  Jeg vet at det er en mamma der ute som ikke har råd til å dra på påskeferie med barna sine. Jeg vet at det er en mamma der ute som sitter på en plattform i Nordsjøen og går glipp av 3-åringens bursdagsfeiring. Jeg vet at det er en mamma som sitter sønderknust i sofaen fordi det er pappas uke. DET er virkeligheten for mange, mange der ute. Virkeligheten er faktisk ikke det man oppsøker på sosiale medier. Og tro det eller ei, det finnes mange mammaer der ute som ikke har tid til å nappe hårfestet sitt! 

Men jeg vet også at det er en mamma som lar datteren spise middagen fra middagsglass eller oppvarmet rester fra gårsdagen fremfor et instavennlig bilde av en delikat, næringsrik tallerken med alle grønnsaker representert. En mamma som pøste på med saftis og iPad for enkelt å sjonglere styremøte og ingen tilgjengelig barnevakt. Jeg vet også om en mamma som ikke fikk vært på påskefrokosten i barnehagen idag fordi hun var i en annen by på det tidspunktet. Det finnes en mamma som er glad for at vi tar de to vanlige dagene i barnehagen til uken, og er letta over at flere foreldre gjorde det samme. Jeg vet også om mammaen som glemmer både lue og sko(!) til barnehagen, og som glemte å legge den uunnværlige bamsen Bevrus i armkroken når to-åringen skulle sove. Det er den samme mammaen som ikke har planlagt noe annet denne påskehøytiden enn å bare være sammen og forsøke å bli kvitt den dårlige samvittigheten jeg har opparbeidet meg.

Jeg kjenner henne godt, for det er meg.  

Heia alle mammaer, de som føler at de ikke strekker til og de som ikke har tid til å nappe hårfestet. Vi klarer oss veldig godt, selv om vi serverer middagsglass, saftis og iPad.

 

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

💥Jeg er vanvittig støl idag etter den ørlille løpeøkten min i forrigårs. Jeg skal jo ut å løpe litt igjen i dag, og med ganglaget mitt i morgen vil jeg anta at noen vil tro jeg har rømt fra et sted med polstrede vegger. Men ja, jeg er klar. Alltid. 

💥Jeg har blitt avhengig mandelmelk. Det er ganske kjipt, for det er drita dyrt. Jeg har faktisk ikke råd til å leve så snobbete, jeg. Så nå har jeg redusert til en mandelmelk-kartong per dag. Det er ca tre store kjøkkenglass per dag. Jeg aner ikke HVA det er godt for, men jeg føler meg litt stilig liksom. Litt som en Bamble på Grunerløkka som ber og dobbel americano med steamed soyamelk og kanel til 90 spenn. 

💥På tale om kaffe i Tigerstaden, så ber jeg alltid om «svart kaffe». Verken mer eller mindre. Her om dagen ble jeg spurt om HVA slags svart kaffe. Sødme? Fyldig? Lakrispreget? En eim av bjørk? Godt lagret og filtrert gjennom et vegansk og spiselig truseinnlegg ganske? Hva skjedde med VANLIG kaffe på kanna, 25 kroner, takk skal du ha, velkommen igjen? Neida. De gir seg ikke. Etter alle bruduljene jeg lager i køen på jakt etter vanlig svart kaffe, så spør deretter om jeg vil melk? Lettmelk? Skummet? Hel? Soyamelk? Steamed melk? Sukker, kunne det vært noe? Brunt? Hvitt? Økologisk? Vil jeg ha suketter, kanskje? Hva med rørsukker fra Nigeria? Kan det friste med kanel, kanskje? 

💥Når jeg er gressenke så glemmer jeg å fylle drivstoff. Nå har det stått «0 km» i flere dager i dashbordet. Jeg sparer sinnsykt mye penger på at det er Torben som fyller, men nå tror jeg snart jeg må krype til korset. Evt rulle til bensinstasjonen. 

💥Jeg pleier å ha olje i vannet når Maren bader. Problemet er at når jeg skal ta kveldsbadet mitt etter at jeg har lagt henne, så er det så sleipt der at jeg deiser ned i spagaten i badekaret. 

💥Jeg har begynt å bite negler igjen. Det hadde jeg egentlig sluttet med for fire år siden. Det ser ut som jeg har gjøre hendene mine nedi en blender. 

💥Jeg kan alle introene til alle barneseriene på Netflix utenat og jeg skammer meg faen ikke engang. 

💥Hele denne uka jeg har vært alene har jeg latt Maren sove til nesten 09.00 så jeg kan ha morgenstunden min i fred. Jeg skammer meg ikke over det heller.

Jøss, av alle rantene mine over er det faktisk ikke et eneste positivt spor å finne! Jaja, da er overskriften litt villedende. 😂

 

Når du ber naboen være fotograf og ta et flott bilde av deg:

Sneiks!

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

Okey, da er jeg i gang. Til morgenen idag møtte jeg opp hun som to dager tidligere hadde gitt meg romperaketter over disk på Brottis, for å lære å løpe litt. Ja, jeg veit – det er små forhold i Bamble. Her jogger man med de samme som anbefaler deg mageregulerende noen dager tidligere.

Jeg prøvde meg selvsagt med å sno meg unna den laaaaaange bakken opp til selve “jogge-løypa”, men hun mente at det var god oppvarming. Jeg mente at det var en kraftanstrengelse og treningsøkt i seg selv, og vi ble tilslutt enige om at vi skulle GÅ opp den laaange bakken, og starte joggingen på 1 minutt derfra.

Alt i alt: 2,2 km på 20 minutter. Ikke noe å rope hurra for nei, men husk at den ene bakken opp er seig som fy! Jeg bestemte meg faktisk for at bakken heretter skal utelates fra løperutinen jeg nå skal ha på plass, klokka skal faktisk ikke startes før jeg er i toppen av bakken, flat mark og runde rundt Dammane (Egentlig Dammene, men på grunn av språklig forurensing så sier vi Dammane på ekte Bamblisk)

Jeg så i speilet at jeg faktisk ikke så så himla teit ut i løpeoutfit. Faktisk kan jeg strekke meg til at jeg syns jeg nesten så konturene av noe jeg kan like å se ut som! Det er utrolig hvordan sykt trange løpeklær holder mage/rompe, lår, kneskåler og pupper på plass i noe som kjennes som det er limt på kroppen.

Dog må jeg innrømme at jeg ble tatt litt på sengen av engasjementet deres folkens! Herregud, så latterlig moro! I løpet av kvelden igår hadde jeg intet mindre enn 4 stående invitasjoner fra folk som bor i nærområdet om de kunne bli med å jogge dagen etter! Nå ble det Maria jeg tok turen med idag, men jaggu skal du se at vi plutselig blir flere!

Og veit dere – jeg gjennomførte! Det gikk aldeles strålende og jeg må innrømme at jeg kjente litt på den stoltheten etterpå! Det var da så himla motiverende å faktisk KLARE det, selv om de fleste kanskje tenker at – “ehh… 1 minutt løping, 3 minutter rask gange – det er ikke akkurat maraton du er igjennom ass..” Men det driter jeg i, for min kropp har aldri vært motivert for løping, før NÅ! Plutselig skjønte den og huet mitt at det faktisk er håp der langt inni skrotten!

Nå tror jeg kanskje jeg må plastre meg fra topp til tå med Compeed, for nå som jeg har fått ferten jogging så høres det ut som rett hylle på apoteket å legge pengene sine fremover. Maria fortalte om en gnagsårstift eller noe, jaggu har verden gått videre siden siste jeg hadde på meg joggeskoa! 🤪

Ikke glem å melde deg inn i løpeklubben til Desiree (og meg!) Over 9000 medlemmer, det er mye tights og fargerike joggesko samlet på en plass, det!

Dette var det fineste bilde jeg fant av meg selv etter løpeturen:

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

 

Tenk om – i fremtiden, at jeg tar på meg løpesko, klistre på meg gnagsårplaster og trer på meg treningsbukse og roper på vei ut av døra – «jeg bare tar meg en løpetur, jeg!». Det har sånn ca aldri skjedd, for all løping for meg tilsvarer en hel del uffing, selvmedlidenhet, syre i beina, i så lavt tempo at de hofteopererte på Ekstrand tar meg igjen med rullatoren sin. 

Tenk deg å bare jogge i 5 eller 10 kilometer med musikk på ørene helt uten stopp. Og komme tilbake og faktisk LIKE følelsen av å ha brukt kroppen aktivt i 20-30-40 minutter, og ikke kveile seg sammen nede hos lillesøster i gata nedenfor fordi jeg gruer meg til hjemturen. 

Tenk å være en av de som finner glede, motivasjon og lykke i å jogge disse få kilometerne, for så å kjenne på den gode følelsen «alle» snakker om etter en treningsøkt. Ahh..

Jeg har aldri vært noen jogger. Dels fordi jeg har hatt så store pupper at det rett og slett ikke tar seg ut, men også fordi motivasjonen svikter etter 200 meter fordi jeg faktisk ikke er godt nok trent til å tåle belastningen. Hvor mange ganger har jeg ikke kastet meg ut døra for så å segne om i bunnen av bakken av utmattelse? Da har jeg altså løpt 300 meter i nedoverbakke! Ikke gjør det godt for kroppen – men verst er det for psyken. Er jeg SÅ dårlig på å gjøre noe alle i utgangspunktet kan fra 2-års alderen? 

Så min utfordring til Desiree er å fortelle meg hvordan jeg kan lære meg å jogge. Og vi må starte så forsiktig at det nesten burde vært ulovlig å kalle det jogging. Jeg må ha en oversikt over hvor mange minutter (sekunder?) jeg skal gå og hvor mange minutter (sekunder!) jeg skal jogge lett. Så jeg kan lære meg, helt fra starten av, å jogge. 

(Sorry for elendig bilde! Det ble mobilkamera denne gangen!)

Jeg snakket med Desiree om dette da vi trente sammen på torsdag. Hun sa noe utrolig lurt som man bare må innsé først som sist. 

«Følger du et program som tar deg fra null til hundre, så vil du omsider nå målet. Men det kreves at du jobber deg trygt mot målet og ikke kaster deg ut i det fra dag en på nivå 12 liksom!»

Jeg skjønner hva hun mener. Hun mener at jeg må starte forsiktig og gradvis utfordre meg litt og litt. Jeg kan ikke forvente å løpe 5 km i morgen i et strekk. Men jeg kan sette meg som mål at jeg skal klare det et gitt tidspunkt. Innimellom der krever det at jeg FØLGER planen slavisk for å få den riktige progresjonen. 

Kan man lære seg å jogge OG like det? Kan jeg bli en av de som setter av 20 minutter for litt joggings etter lunsj? HAR DU LYST TIL Å JOINE MEG?

I såfall er det verdt et forsøk. For uansett hvor mange øvelser jeg tar her hjemme i fristundene mine, så har jeg ikke den samme «åh, det var skikkelig godt for kroppen min!»-feeling som jeg tror alle joggere har etter en løpetur. 

Desiree har et genialt løpeprogram jeg har utrolig lyst til å teste ut. Der starter man heeeelt i bunn. Faktisk starter man med hodet, og deretter beina. En sakte, men sikker progresjon hver eneste dag. 

Første uke ser slik ut, og dette er en plan for uken jeg er helt sikker på at selv -jeg- får til og som du husker, kan jeg, så kan du også! (Oppskriften over har jeg fått lov til å låne av e-boka til Desiree som du kan kjøpe HER – (koster 99,-)  så hvis du vil laste ned hele “Knekk Løpekoden”-boka, så er den der! Der kan du, hvis du er litt bedre trent enn meg, hoppe rett til uke 3-4, men jeg har bestemt meg for at jeg faktisk må starte fra scratch for å få motivasjonen og prestasjonsgleden det gir meg å klare uke 1 og 2. Det er en god start, syns jeg.

Desiree har en løpegruppe jeg har blitt medlem i nå. Der har jeg lyst til å møte likesinnede som kanskje også er heeeelt på bunnskalaen av det som er mulig når det kommer til erfaring innen jogging. Jeg har utrolig lyst til å invitere dere inn i den gruppen (fått velsignelse av Desiree!) og bli med meg fra 0 til 100 med joggesko! Så klikk HER for å bli medlem av Facebook-gruppa som Desiree har laget for de som vil knekke løpekoden, og bli gjerne med de motiverte og fine folka der! Jeg GLEDER jeg meg til å ta fatt på joggingen med dere! Jeg starter i morgen, når starter du?

/Line Victoria – Supporterfrue

Vil du ha ujålete oppdateringer fra Supporterfrue? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!

 

For nøyaktig et år siden våknet jeg opp til meg selv på forsidene av riksavisene. Jeg hadde skrevet et innlegg med adresse til «vår egen» Helsemista`h Bent Høie, med en enorm bønn om å faktisk høre på oss det angår og ikke sitte der å knote med kalkulatoren sin. Jeg var trist, lei meg og ufattelig forbannet over hans visjon om et fast-track i barselomsorgen – der han fremsnakket det å sende kvinnen ut av barselsenga 6-8 timer etter fødsel for å spare penger på barselkvinnene. Å redusere liggetiden for barselkvinnen for å kutte kostnadene, mente han var en god idè. Mannen som ikke har født et eneste barn og har utdanningen sin fra hotellbransjen. (Jeg har selv jobbet i hotellbransjen og er enig at effektivitet er viktig, men i dette tilfellet må du lytte til fødekvinnen, leger og helsepersonell, – ikke diplomet fra Hotellhøyskolen og kalkulatoren din, Bent.) 

Jeg opplevde et stort engasjement rundt blogginnlegget mitt, omkring 800.000 mennesker leste innlegget og saken i VG. Helsemista` Høie sendte både pressepolitisk talsmann etter meg og fikk mamma-Erna til å tale i Stortinget og si «det vakke sånn vi mente det, daa..». Ingen forklarte Christina eller meg hva de eeegentlig mente, så mye klokere ble vi ikke.
Så ble det lagt lokk på fra de blå. Vi hørte liksom ikke mer om den saken, og ingen ville garantere at planen ikke var å få barselkvinnen ut 6-8 timer etter fødsel. Målet til de blå var fremdeles det samme, kortere liggetid for barselkvinner, kommunene skulle overta ansvaret få timer etter fødsel. Jeg kneip beina sammen, for ikke faen om jeg skal ha flere barn når Bent Høie står å lurer i korridorene for å telle antall timer jeg bruker på å hente meg inn etter fødsel. (Det er derfor fødselstallene du er så bekymret for går ned, Erna. Jeg er en av de som ikke tør å få flere unger så lenge du sitter på taburetten med Høie i din regjering.) 

Eneste jeg ønsket meg var noen som kunne GARANTERE at vi, hvertfall førstegangsfødende, kunne bli i 3 dager i barselsenga vår på sykehuset – uten at noen i det hele tatt skulle dra i lakenet vårt og kaste utålmodige blikk på klokka. Selv fikk jeg tre fantastiske døgn på Sykehuset Telemark med all den hjelpen jeg kunne få, men med alle de meldingene og historiene jeg fikk i etterkant av fødemammaer gjorde at jeg skjønte at jeg var en av de ytterst få som var så heldig å føde en plass der Bent Høie`s mailer havnet i søplepost når han bad personellet om å stramme inn kostnadene på liggetiden til barselkvinnene.

Christina (Konatil, som også engasjerte seg med dette innlegget) og jeg ble invitert til Stortinget for å møte Hadia Tajik i Arbeiderpartiet. Hadia både ringte og mailet meg kort tid etter at jeg la ut mitt ett første blogginnlegg – fordi hun ville vite mer om denne saken som opprørte oss kvinner så voldsomt. Tiden rundt bordet på kontoret til Hadia ble brukt til å drikke kaffe, prate om såre brystvorter, barselomsorg og gryende fødselsdepresjon – men først og fremst ble vi lyttet til og det ble gjort notater. Å i det hele tatt bli hørt av noen som faktisk kan gjøre noe med saken, var uendelig fint. Det var en felleskapsfølelse jeg aldri har kjent maken til. Tenk at våre erfaringer og tanker kan være med på å endre noe? Garantere noe, kanskje? Christina, jeg og 55.000 andre fødekvinner det året, ønsket oss nemlig garantier for at det ikke skulle bli som Bent Høie og kalkulatorene hans mente det skulle bli. 

Jeg har hørt så vonde historier det siste året. Mange av historiene handler om kvinner som ikke tør å si ifra at det føles galt å dra hjem med nyfødt baby kun timer etter fødsel, og kvinner med barn som de første levedøgna har hatt problemer som enkelt ville vært plukket opp i en trygg barselseng på sykehuset. At noen følte at de ble jaget ut for å gjøre plass til «noen som har det verre». Førstegangsfødende vet ikke bedre, vi lytter til de som gir oss beskjeder de dagene der. Vi er i grunn ikke i stand til å kjempe for å få ligge de dagene vi faktisk trenger for å føle oss trygge. Hvis noen ber oss om å dra, så gjør vi det. Dessverre. Vårt mål har vært å bli hørt når vi sier at kvinner ønsker seg garantier på at vi kan få bli i opp til flere døgn, slik at vi kan være så trygge vi bare kan når vi går ut av sykehusdørene med den førstefødte. Noen klarer nok Helsemista`h Bent Høie sitt mål om å spankulere ut dørene 6-8 timer, men poenget er at vi ikke ønsker det presset på oss! Det er ikke mer enn noen tiår siden mødrene våre ble liggende to uker på barsel, nå snakkes det plutselig om et mål om timer! 

Men idag rundt klokken 10.00 vedtok Arbeiderpartiet dette på Landsmøtet sitt:

• Førstegangsfødende som ønsker det sikres minimum 3 dager på barselavdeling eller sykehushotell etter fødsel.
• Det er stor variasjon mellom sykehusene i Norge hvor lenge man blir værende på barselavdeling etter fødsel. Behovet for oppfølging av jordmor, lege og støtte de første dagene er viktig for mor og barns helse og bør styrkes. 

 

Dette, min fine lesere og andre 55.000 kvinner som føder hvert eneste år, er grunnen til at jeg nå forstår at det faktisk FUNKER å si ifra når Helsemistah Bent Høie og regjeringen hans rasler med kalkulatorene sine. At det er faktisk er mulig å engasjere seg politisk og ikke minst at man kan klare å bli hørt når man tør å si ifra at ting ikke er greit. At disse to setningene står i manifestet til Norges største parti betyr intet mindre enn at Christina og jeg, mammabloggerne fra distriktsnorge, ikke bare har blitt lyttet til over en kaffekopp – men også blitt hørt når Arbeiderpartiet skriver ned alt de står for! 

Dette er i mine øyne intet mindre enn fantastiske nyheter! 

Kjære Christina, vi klarte det! Norges største parti har vedtatt at de skal kjempe for saken vår, som omfatter 55.000 kvinner hvert eneste år. 

Og til deg, Bent Høie. Et år har gått og jeg har fremdeles ikke hørt fra deg. Eneste jeg ønsket meg var at du skulle slå på tråden å berolige meg, som min Helstemistah. Men idag, her fra Bambles solkyst, står jeg å ser nordover mot hovedstaden og viser styggefingeren min til din elendige barselomsorgspolitikk. Nå kommer det snart to slitne småbarnsmammaer med et helt Arbeiderparti i ryggen og rydder opp etter deg Helsemistah. Det må jo være litt flaut. 

 

Hadde en skikkelig bra, etterlengtet økt med Desiree idag. Jeg trengte noen veldig enkle øvelser jeg kan gjøre hjemme, for nå begynner jeg å bli lei av planke og Jumping Jacks – som i grunn er de eneste øvelsene jeg husker når jeg står der i tightsen. Men idag ble jeg introdusert for STRIKK! Asså – hvorfor har jeg ikke skaffet meg dette tidligere? Hvorfor har jeg ikke brukt et par hundrelapper på et så utrolig genialt produkt tidligere? Mulighetene med strikk er jo enorme, man kan i utgangspunktet bare lage sin egen øvelse med strikk hvis man vil!

Idag gjorde vi…(nå må jeg holde tunga rett i munnen)… Vi gjorde 6 ulike øvelser 3 ganger. Tror jeg. Jeg husker egentlig ikke, for jeg blacket ut et sted mellom oppvarmingen og Desiree sin stemme laaaangt der borte i tåkesynet…: “-Er du klar for første øvelse?”.
Jeg trodde faktisk oppvarmingen var godt nok for et blogginnlegg, jeg. Men hun er faktisk blodseriøs. Hjelp.
Vi jogget litt frem og tilbake, men fant ut at det var så vanskelig å prate høl i huet på Desiree samtidig, så vi måtte gå den ene veien og jogge forsiktig tilbake, frem og tilbake sånn cirka noe som kjentes ut som timesvis. (Det var fem minutter, jeg er bare helt dryg på overdrivelse.)

Så utrolig godt å få litt spark i ræva av Desiree idag. Jeg innrømmer gjerne for henne at jeg er lat og lager unnskyldninger når det kommer til trening. Av en eller annen grunn så mister jeg motivasjonen veldig lett hvis utviklingen går for sakte. Så nå endrer vi litt på rutinene mine, som vil igjen endre litt på innstillingen min – slik at jeg faktisk ser en raskere forbedring. Jeg må faktisk sette meg ned å finne en milepæl jeg vil nå i løpet av relativt kort tid. Milepæler på milepæler er fremgang! ❤️ Jeg har gjort meg opp noen tanker og sparret med Desiree om det, så jeg skal skrive litt om det i morgen, tenkte jeg! 🙂

På tur med Peter i morgen må jeg nok ankomme flyplassen i rullestol, for det merkes godt i ræva, armene, magen, ryggen, sideskinkene, hoftene, akillesen, hælen, nakken og jaggu kjente jeg stramma i kneskålene når jeg skulle sette meg ned i stad også.

Desiree har lovet å vise øvelsene jeg gjorde med bilder, og vet du – det var snakk om 20 minutter med trening og en absolutt fullverdig økt. 20 minutter vil jeg faktisk innrømme at jeg har tid til en eller annen gang i løpet av døgnet. Jeg har liksom alltid tenkt at styrkeøkter må gjennomføres på senter med alle manualer og slikt tilgjengelig. Det stemmer jo faktisk ikke! Styrkeøkter kan du gjøre i ditt eget hus, og de jeg gjorde idag med det berømte strikket jeg fikk, var helt genialt! Tenk om jeg kunne lært meg å gjøre disse øvelsene før jeg hopper i badekaret på kveldene for eksempel? Jeg gleder meg til hun har skrevet innlegget, for det var virkelig enkle øvelser jeg er sikker på at alle får til!

I morgen skal jeg som sagt møte Peter på flyplassen. Stakkars, han vet virkelig ikke hva han begir seg ut på. Har noen av dere skjønt hva eller hvor vi skal? Jeg har jo ikke gitt så veldig mange hint, men her er noen få hint til Peter så han kan ligge våken i natt og lure. Du kan jo lese siste blogginnlegget hans, så skjønner du kanskje at han er i overkant stressa..! 🤪

Peter, du kommer ikke til å kunne trekke deg, for da ødelegger du faktisk alt. Det er mange som skal møte oss der vi skal, mange av de får betalt for å være der og kan ikke deale med noen som ikke vil være med på dette. Jeg har faktisk gått god for deg! Jeg skal sitte ved siden av deg hele tiden. Og jeg kommer til å se FÆBILØS ut, bare så du vet det. 

HEhehehehehe!!!!!

Vil du ha mer ujålete oppdateringer? ⭐️ Følg meg gjerne på Instagram her og Snapchat: linevictoriahus – 
eller for de daglige oppdateringer på FACEBOOK her!