hits

Headerbilde

JEG SA HOPP, KJRRING, HOPP! (Btlivets gleder)

  • 25.05.2018     14:20

Endelig er den satans bten ute av hagen! Ah, fy fader ass - samme stresset hvert eneste r. Pakke den ut, rydde, vaske, klargjre, pusse, polere, bunnstoffe, f p propeller, gjennomfre servicer og helt til slutt, finne frem de helvettes fortyningstauene man bare VET ble liggende igjen rtne p brygga i fjor, fordi noen sa de skulle sveipe nedenom fr hststormen kom dela foryningstausene som ble liggende ute. 

Anyway, n er skipet ute og ligger trygt i havna. 

N vet jeg hva som er i vente denne sommeren: 

Den virker ikke lenger. 

 Den er delagt. 

 Vi m kjpe nye slike og de koster 12.000 kroner. Per stykk."

 Hvor la vi grillen?

Har vi GLEMT redningsvestene igjen? 

 Hvorfor lukter det septiktank p badet? 

 HVA ER DET BRUNE SOM LEKKER FRA DASSEN?.

Har vi husket betale medlemskapet i redningsselskapet?

Hvor er ungen?

 

..og s har vi jo kommunikasjonen vr som alltid blir s himla mye drligere nr sola steker eller regnet ser ned.

 Du m for faen HOPPE nr jeg sier det! 

 Har du glemt ta med deg tauet i land? 

 DREGGEN! STOPP! BAKK!! med tilhrende stygge blikk fra de nyrike med blankpolerte skrog og ikke s mye som en negleripe p dekk. 

 Dere kan ikke ligger her, for vi har holdt av! 

 400 kroner i havneavgift? SERIST? Kom Line, vi drar ut p holmene istede. I stormen. 

Legg ut fendere p styrbord side. Babord side. Det er babord ja, VENSTRE SIDE! DIN HYRE SIDE! 

Jeg skal drepe deg. 

Funfact: Jeg har forvrig lrt noe nytt denne sesongen. Sjrverflagg! Har man sjrverflagg i masta eller p bten s viser det andre sjfarere (eventuelt advarer, om du vil!) at Her er det unger - STYR UNNA!" eller Her er barn som kan leke med andre barn - Kom gjerne hit! Det visste jeg faktisk ikke! 

Den gode stemningen fortsetter som regel til langt ut p natt. 

Luka str pen din dust!

Herregud, vinterdyner i 40 varmegrader

slippe en bnne i en s liten bt med tette skott er jvlig urimelig gjort av deg, din sadistiske faen. 

IKKE TA P MEG!
(For vi husker alle veldig godt hva som skjedde forrige gang du tok p meg ombord i bten: )

..og slik fortsetter det helt til bten omsider er p land igjen og vi sier til hverandre at neste r skal vi skrape enda bedre, bunnstoffe enda bedre, kjpe nye propeller, f fiksa flotte fortyningstau, kjpe p-piller og prve f bort den jvla spagettiflekken p den hvite drken. Og hpe ekteskapet varer.

Jeg elsker btlivet alts. 

Supporterbtfrue er p facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Endelig tatt inn i varmen igjen!

  • 23.05.2018     23:59

Jeg har vrt ptvunget en Porsgrunns-pin de siste mnedene. Stolt har jeg riktignok brt den, men med ei litta bismak - for jeg har vrt vel vitende om at det sitter en annen ordfrer i min egen kommune (Bamble) bevrer etter sette sitt kommunevpen p meg han ogs. (Eller i hvertfall liker jeg tro det, da...!) 

Jeg fikk uansett formidlet mitt nske, via litt god gammeldags interkommunal sladring, at jeg nsket meg en ordfrer-velsignet pin med Bambles logo.

S BLE det omsider min tur da. Til merkes for livet. Med kommunevpenet p hjertesiden av antrekket mitt kan jeg n stolt ta inn over meg at jeg har blitt ekte bambling igjen. Skatter til Bamble, bostedsadresse i Bamble, og dr sannsynligvis glamourst som 94-ring nettopp i Bamble. (Jeg ser for meg at jeg griner til meg en snn mopedbil av Hjelpemiddelsentralen, og at jeg fremdeles ikke engang som 94-ring har lrt meg rundkjrings-reglene utenfor Brottis.) Hallgeir ville nok kanskje at kommunemerket p jakka mi skulle ta plass sammen med en viss pin med rose-logo, men tiden fr vise kjre Ordfrer. 

Og for en merkedag det ble for undertegnede da! Man kan jaggu ikke bli annet enn litt ekstra glad i kommunen sin nr ordfrereren vr str vifter med byvpenet i pin-form, ikledd kapteinslua si! (Veldig dobbel betydning tror jeg, siden byvpenet i Bamble er et ror, Hallgeir styrer skuta) Tenk, han her, og 14189 andre knallfine mennesker flyttet jeg hjem til. ❤️ 
Fra ti r i Oslo, tre r i Porsgrunn og endelig p plass i Bamble kommune som jeg har bde elsket og hatet gjennom et 35-rig liv. Hatet litt fordi dialekta satte sitt preg p min finpolerte Oslo-dialekt jeg mtte konvertere til i min tv-tid, men akk s godt komme hjem til noen som sier "skven", "kjrka" og "Fyttehelvetteeee" nr spoiler`n p Volvo`n datt av p Salensletta. Elsket litt, fordi det finnes ikke mennesker som Bmblingr noe annet sted enn nettopp p Solkysten i Grenland. Eller, du finner et par av de i pensjonert utgave i det store landet Syden riktignok, men la g.

For et par r siden skrev jeg faktisk en unnskyldning til Grenland, og mitt elskede Bamble. Jeg syns teksten egentlig passet veldig godt n som jeg har blitt tatt inn i varmen igjen p ordfrerens kontor.

❤️❤️❤️

Oslo, juni 2005:

-Jeg skal aldri mitt liv bo i Bamble igjen, jeg skal bo her i Oslo resten av mitt liv! ropte jeg og slo ut med hnden. I den andre hnda satt jeg med en skinny americano med soyamelk. Eller no. Jeg husker diskusjonen veldig godt. Jeg satt der med tre Oslo-venninner og snakket om fremtiden. P en hipp caf p trendye Grnerlkka med min perfekt tempererte soyakaffe snakket jeg nedsettende om hjemstedet mitt, som hadde gitt meg en trygg og fin oppvekst samt gode minner.

Jeg var 22 r og hadde allerede bodd i tigerstaden i 3 r. Som 19-ring var jeg innom Bergen og Trondheim et rs tid, fr jobbmuligheter i tv-bransjen trakk meg til Oslo. Og det var ingenting jeg var mer bestemt p  - enn at jeg aldri skulle dra tilbake og bosette meg p hjemstedet mitt, Bamble.

Av en eller annen merkelig grunn s hadde jeg lagt hjemstedet mitt for hat. Jeg la igjen grenlandsdialekta hjemme p pikerommet og snakket perfekt Oslo-bokml uten a-endelser. De eneste a-endelsene i sprket mitt jeg tillot meg var pappa, villa og visa. Jeg glemte ogs om det het p Stathelle eller i Stathelle nr jeg en sjelden gang refererte til hvor i Bamble jeg kom fra. Kanskje jeg sa i Stathelle fordi det hrtes mye finere ut. Det var ogs p et tidspunkt viktig for meg gjre et stort poeng ut av at jeg IKKE var fra Grenland, for det var som banne i kirken hvis man nsket gjre et positivt inntrykk p noen innenfor ring 3 i Oslo. 

rene gikk, og jeg begynte nrme meg 30 r. Den bermte 30-rs krisa. Jeg frekventerte fremdeles de kule caf`ene og hadde nettopp betalt flere millioner for en leilighet med renoveringsbehov p kun 41 kvm. Men hey, den l jo p ultrakule Grnerlkka - det kosta vre trendy! 

Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde utslaget. Snn helt uten videre sa jeg opp jobben min i TV 2 og la ut leiligheten med alle mblene mine inkludert, for salg. Det kan ha vrt min 142. gule parkeringsbot p frontruta p bilen min. Det kan ha vrt at jeg mtte betale 124 kroner for en 0,4 l p et utested. Det er mulig at det utslagsgivende var at jeg mtte ta taxi hver eneste meter jeg skulle forflytte meg p kveldstid, grunnet den voldsomme overfallsblgen Oslo hadde det ret. Eller s var det rett og slett de uendelige lange bilkene som gjorde at jeg jeg resolutt pakket sammen resten av tingene mine og gav nkkelen til ny eier av leiligheten.

Arbeidsledig, singel og dels hjemls satt jeg p Gardermoen juni 2013 etter ha reist p en jorden rundt-reise for finne meg selv p overskuddet av leilighetssalget. Jeg hadde sett s mye av verden at jeg var helt utslitt. Jeg hadde ogs rukket fylle 30 r i lpet av reisen, og n var 30-rs-krisen i full blomstring. Pappa plukket meg opp p Gardermoen midt p natten og spurte hvor jeg ville bli kjrt til. 

Kjr meg HJEM! Og s kjrte vi hjem til Bamble.

Det fltes litt som et kultursjokk flytte fra verdensmetropoler som Kuala Lumpur, Bangkok og Kairo og s rett hjem til Bamble. Pappa og min bonusmamma hadde et hus tilgjengelig for meg p Sandya. Jeg tenkte at det var eksotisk nok for en stund, og tok med meg flyttelasset ombord p ferja til Sandya. Da jeg var ung trodde jeg forvrig at Sandya var et sted man sendte folk som ikke klarte oppfre seg. Jeg trodde vel kanskje Sandya var litt som Basty. I flge Wikipedia er Basty en y i Oslofjorden som opprinnelig hadde et skolehjem for slemme gutter. Det er litt flaut innrmme, men jeg trodde faktisk Sandya var et slikt sted, helt frem til jeg faktisk skulle flytte dit selv som 30-ring. Bortsett fra at jeg n skulle gjre Sandya til et sted for single, barnlse, arbeidsledige kvinner i sin vrste/beste alder med min adresseendring.

P mitt aller minst glamourse, med hret i en deilig palme p huet, usminket i joggebukse og med en ryk i begge hender, knakket det vennlig p bilruta i ken p vei ombord p ferja. Matrosen Torben. Min gamle barndomsforelskelse fra 15 r tidligere tvang seg inn gjennom bilruta og gav meg en stor klem. S hyggelig at du er p hjemlige trakter, Line! Dette er stas! 

Det var virkelig ikke p denne mten jeg hadde sett for meg mte min fremtidige mann. Istedenfor champagne og 5-retters p en dyr restaurant, bestod vr frste stevnemte av 3 liter billig rosvin p terrassen med Postgirobyggets Sommer p jorda fra hyttaleren p telefonen til langesundsgutten Torben.

Jeg glemmer aldri tekstmeldingen jeg sendte til venninnen min i etterkant. Jeg har rket p en smell med ferjefyren, n kommer jeg meg aldri av den ya her! 

Det tok ikke lang tid fr jeg kjente at det i grunn var utelukkende positive sider ved flytte hjem igjen. Nrheten til sjen. De overkommelige boligprisene. At folk vinker og smiler nr du kjrer feil i rundkjringen, og ikke viser den midterste fingeren p hnda. Konsertene p Wrightegaarden. Turomrdene. Btlivet. Familien min i gangavstand. At ingen hever yebryna nr du har p deg slippers og joggebukse p butikken. At de p vinmonopolet passer p bestille opp mer av den billige rosvinen nr det nrmer seg bursdagen min, og at de p KIWI spr om jeg ikke snart er tom for vaskepulver - for det er jo en stund siden jeg kjpte den forrige pakken.

Overraskelsen var ogs enorm da jeg fant ut bamblingene tilogmed har ftt ynene opp for sushi og ftt egen sushi take-away! Hva er det egentlig Oslo har som ikke Bamble har n? Bilk? Overentusiastiske parkeringsvakter p provisjonsbasert lnn? Overpriset, perfekt temperert skinny kaffe latte med soya? Det er absolutt ikke noe jeg savner! Det smakte jo dritt, uansett.

S dette, kjre medbamblinger, tolk dette som min unnskyldning til dere. Jeg er lei meg for at det mtte ta 10 r i Oslo fr jeg oppdaget hvilken perle Bamble er. Jeg har egentlig savnet dere, og jeg har kommet for bli.
Borte bra, men hjemme best.

Edit:

Selv noen r etter at jeg skrev denne unnskyldningen til mine medborgere, har jeg om mulig blitt ENDA mer entusiastisk bambling. Jeg elsker mine 14186 medborgere i denne vidunderlige kommunen. 

Min-pin-sin! 😍

Bamble-supporter; Line Victoria. 

 

Og vipps! S ble plutselig sjampagnedagsfylla byttet ut med varm brus, smokk og gnagsr!

  • 21.05.2018     13:51

Alle disse 17.mai`ene i livet mitt - de har vrt champagnefrokoster med dertilhrende fylla, det har vrt arbeidsdager i TV-ruta (av fri vilje, jeg elsket jobbe 17.mai) og det har vrt dagene der jeg har brukt skarptromme-takta til la den pulsere i takt med hodepinen etter x antall 16.mai-fester. I fjor ble den noe redusert siden vi hadde en to mneder gammel baby og jeg var livredd for ta henne med ut i dagslys. 

Men i r!? I r utfrte jeg litt foreldremagi om jeg fr skryte av meg selv, for jeg tror vi intet mindre enn TRE tog p tre forskjellige steder. Jeg bakte kake og kokte kaffe, satte ut flagg og var klar til tiden. Og for toppe heile driden s fikk jeg fasen i meg p meg bunaden min ogs! (S helt sprengt ut med ammepuppene hengene over fronten, men hey - jeg fikk den p!)

Dagen startet dagen fr dagen, da jeg plutselig kom p at jeg i vrberuselsen hadde tatt p meg kakebake/kaffe-oppdrag for velforeningas arrangement i rundkjringen der vi bor. Som om ikke det var nok s var jeg jaggu frekk nok til proklamere at det IKKE skulle vre en snn langpannekake nei, det skulle komme skikkelige greier fra husmora i nr. 3 p Eik Asvall! Er det muuulig. S mens jeg svingte et par poser med ferdig kakemix og ferdigglasur (hvem er det jeg prver lure liksom, sukk...) oppdaget jeg plutselig at det manglet EN viktig ingridiens i gulrotkaka. Jepp, du tippet riktig - gulrot! Ass, jeg trodde liksom snne ferdigposer bare skulle blandes med vann og olje, men der tok jeg grdig feil. 

6 raspa nyinnkjpte bensinstasjons-gulrtter senere og jeg stod der og tenkte stille i mitt sinn at det var fryktelig dumt IKKE nske seg kakefat eller langpannestekeplate til jul eller bursdagene tidligere. S jeg mtte lage gulrotkake til hele boligfeltet i...hold deg fast... sm lasagne-former. Dekket med slvfolie, s s det hvertfall sykt hjemmelaga ut..!

(Det frste) korpset kom forbi huset vrt klokka 09.00 - og vi stod parate. Maren var ikledd sin nystrikkede Vestfoldbunad, gjort p 5 dager av verdens beste (og raskeste) tante Gro! Jeg elsker rett og slett strikkede plagg, og jeg er evig takknemlig for at jeg har bde en svigermams, bonusmamma, tanter og filletanter som strikker plagg til diktatoren.

Jaggu mtte vi Brannbamsen Bjrnis i tog nr. 2 ogs, snn apropos skal ikke JEG klage p varmt antrekk denne sommerdagen - haha!

Under ser du forvrig bilde av aspirantkorpset til Stathelle skolemusikk som startet dagen vr. Deretter toget vi opp til rundkjringen/lekeplassen der det var en hel haug med gode naboer, kaffe og (gulrot)kake. 

Da vi satte snuta mot Stathelle og barndomshjemmet mitt for se nok et tog og spise en bedre lunsj, og Maren var i sitt ess. Foten trampet i takt med korpsets stortromme, stor stas!

(Liker ikke legge ut bilder av ansiktet til Maren, men ville vise de fine detaljene p bunanden hennes.) Slja er fra kolleksjonen til PiaogPer, og jeg mener oppskriften p bunaden er Sandnes Garn sin. (Strikket i strrelse 2 r)
Skjorten (skjorte/body i ett) og kysen er fra NameIt, bunadsskoene husker jeg ikke hvor er fra... (Pony eller noe?) 

Det finnes jakke til bunaden ogs, men den mtte vi drye litt med - siden det kunne bli litt i varmeste laget for diktatoren..! 

Etter tog nr 3 med dertilhrende kaffe og kake i Langesund kapitulerte bde mor og barn, og mamsen kjrte hjem i bare strmpebukse og skjorte. Maren p sin side takket av festen i vogna og hadde sovende nachspiel frem til dagen etter. Ikke i vogna velogmerke...!

De neste dagene i pinsen har vi egentlig bare latt oss styre av vret. Vi har rigget opp badebasseng til diktatoren p terrassen og gjort unna btpussen. Jeg har gtt bananas med blomsterbudsjettet og murt opp igjen blomsterbeddet som drlige venner har kjrt inn i til stadighet. 

(Dere skal f se etter-bilde nr jeg fr ladet kameraet mitt...! Jeg M bli bedre p bruke det fancypancy-kameraet mitt ass!)

N blir det gjre seg ferdig med en oversikt og ukesplanlegging, jeg skal bli flinkere p litt mer rutiner og planlegge bedre for meg selv. Trening, effektiv arbeidstid og kvalitetstid med Maren er av de tingene jeg vil bli mye flinkere p faktisk ha ordnings p. Jeg orker ikke leve litt snn...spontant. Jeg blir faktisk litt sliten av det!

Forresten - finnes det en smbarns/familieapp der man har felles kalender (evt en kalender som lar meg dele kalenderen min med mannfolket) der man ogs kan dele oppgaver og huskelister og handlelister og slikt? Tar gjerne imot en fiffig mom-hack-app hvis noen vet om noe! :-)

Snakkas! :-)

😵 h, auuu! Rva mi. Armene mine. Selvtilliten min. Auu! 😲

  • 16.05.2018     00:28

Det er tirsdag, og jeg kan allerede logge TO treningskter denne uka. Jeg mtte nemlig melde meg ut ei litta periode av kurset denne vren, rett og slett grunnet et par uheldige rsaker og grunner i hverdagen som tok litt mer plass enn jeg trodde. Det var ikke snn jeg ville at det skulle vre. Jeg jobbet hardt de frste 7 ukene, men s opplevde jeg ei litta krise og mtte legge kurset litt p is. Det tok litt mer tid og energi av meg enn jeg hadde regnet med, s det endte med at jeg pauset kurset litt mentalt og lot det skure litt de neste ukene. Men i forrige uke bestemte jeg meg for at jeg faktisk m tenke p meg selv frst og fremst - og forskte resonnere meg frem til hva som skulle til for at jeg fler meg bedre. Mange av tingene p lista mi handlet mye om selvflelse og mestring. Selvflelse i forhold til hvordan jeg fler meg mentalt handler mye om hvordan jeg fler meg fysisk ogs. jeg har ikke vrt fink til trene eller vre i aktivitet, og det gr mneder mellom hver runde p spinningsykkelen. Den bermte drstokkmila satt JVLIG lang inne!

(Dette var egentlig det peneste "se s sliten jeg er etter trening"-bilde jeg fant... Sannheten var faktisk mer som dette:)

("Du er s fiiiiiiin nr du er undervinkla og skjeler ass!")

S ja, jeg vasket favorittreningstyet mitt og brukte tymykner med god lukt. Jeg fant frem de rosa spinningskoene mine som l i en btte i garasjen (!). Der har de ligget siden jeg var 6 mneder p vei med Maren og jeg tenkte at bekkenlsning heeelt sikkert blir bedre av litt spinning. (Tok feil, bare sier det.) 

Fine uniformen min. Og som Torben s fint proklamerer - "Flott med stretsj da, den logoen til Paragrafrytterne har jo faen aldri VRT STRRE!!!" 

Det velkjente jomfru-gnagsret i rassen meldte sin ankomst ganske tidlig. Trengte ikke mer enn ett par trkk p sykkelen fr jeg kjente at to stykk blemmer p innsiden av skinkene gned seg frem og tilbake p det dobbeltpolstrede sykkelsetet. Ikke bare var setet polstra med et gel-sete jeg har med meg hjemmefra som jeg trer over sykkelsetet, men jeg har ogs polstring (bleie) i rassen for f en smuuuuud overgang fra sofarv til sykkelrumpe. Jeg mtte faktisk st-sykle store deler av timen, for det fltes som jeg hadde hadde glemt igjen et sandpapir mellom rva p et tidspunkt. Har du hatt skikkelig rassgnagsr? Da vet du hva jeg snakker om. Akkurat n sitter jeg pent p hemorroide-puta mi (en slags badering) og lar rva hvile med en skinke p hver side av ringen s kotelettene ikke kommer nr hverandre. 

vre sr i rven etter spinning er en ting, men ei treningskt gav meg akkurat det jeg hpet p heldigvis: Etterlengtet ENERGI i hverdagen. S hva gjr jeg nr jeg kommer hjem fra spinning? Jo, jeg gr igang med polere faenskapet ute i hagen. 27 fot (8 meter - og to sider!) med gr-skitten bt skal vaskes, rubbes og vokses - deretter poleres. Armene mine har ikke blitt lftet lengre enn bort til fjernkontrollen de siste mnedene, s denne voldsomme veivingen (eller poleringen som man kaller det) med armene over huet langs skutesiden tok voldsomt p, og hele dagen kan i grunn kalles en enorm syrefest for bde rass, bein og tilslutt da armer. For man str faktisk med armene OVER huet og polerer nr bten str i hagen og gardintrappa bare byr p problemer. Jeg trenger vel ikke mtte g i detaljer p hvordan armene mine fltes etter mandagens kt, for det skulle nemlig bli vrre dagen etter.

Jvla bt. Nr kommer selvpolerende bter? Takk, jeg tar en.

Stl, men full av pgangsmot bare ei smbarnsmor med kaloriunderskudd og lavt blodsukker kan ha - s dukket jeg opp p kursdag OG trening idag ogs. Jeg hadde bare ikke ftt med meg at det var TRX/slyngetrening for hele kroppen som stod p treningsmenyen, hadde jeg visst det hadde jeg lagt meg p parkeringsplassen utenfor og latt meg rulle over av en av Bamble kommunes sopebiler, for det ville faktisk gjort akkurat samme nytten.

Jeg gyv ls p de jvla hndtaka som hang ned fra taket. Dro meg selv opp en - to - tre? Diser med rva frst i parketten og kjenner det brenner i gnagsret mellom rompeballene etter den overraskende smellen, det brenner i henda etter ha lftet noensttikilo fra bakken og opp etter armene p pur vilje og ikke absolutt ikke styrke. Jeg trodde armene ble hengene igjen i ringene mens resten av kroppen datt ned, i hvertfall fltes det snn ut. At jeg bare l p gulvet og s armene mine dingle fra slynga, armer som n var blitt hele 32 cm lengre. At jeg toppet hele driden med gnagsr p fttene, en brekt negl og en kontaktlinse som hadde funnet veien bak i yehulen min hjalp jo selvsagt ikke p formen min heller da. S jeg satt der hvilte i ganske nyaktig 3 repetisjoner fr Hilde bitchet meg opp p beina igjen for flere pullups og derretter planken med beina festet i seler. (Hadde jeg ikke hatt p meg treningsklr, men Evas frie drakt s hadde jeg sett ut som et kadaver i en sexslynge - og det bildet vil jeg at du rister ut av huet ditt med EN jvla gang.)

Ok. S sitter jeg her n da, klokka akkurat bikket midnatt og jeg skal slepe armene etter meg og lfte tannbrsten opp til kjeften. Deretter skal jeg sette albuen p vasken for f sttte nok til at den elektriske tannbrsten pusser hver eneste sesamfr og gojibr ut av mellomromma mine. S skal jeg forke smre rassen med den samme bedvelseskremen som jeg fikk rett etter fdselen, jeg har nemlig spart ei ekstra tube til slike anledninger.

God natt, my ass. (Bokstavelig talt) 🎈

💩 Ei lita historie fra gamle dager - Russ 2002 (OBS: Kan virke opprrende p mfintlige mager)

  • 13.05.2018     09:58

Russetiden. Kjre akk og vene, det er mange r siden.

Jeg var Russ 2002, med andre ord var jeg russ nr dagens ungdom gikk i bleier og sa BAAH til alt. Ikke s ulikt dagens russ egentlig, bortsett fra russedressene er s trange at det knapt er plass til bleie lenger og istedefor si BAH til alt s sier de tsje, spchpaa og hukke. 

Jeg vet at jeg gledet meg over evne til denne tiden, og var i fyr og flamme da jeg kunne ta p meg den altfor store, rde snekkerbuksa med frynsete bokstaver som ikke ville sitte godt nok fordi jeg var for rask med strykejernet. P russelua mi stod det Hyre-Vimsa, fordi jeg var i Telemark Unge Hyre (jeg SA det var lenge siden) og jeg var et skikkelig vimsehue.

Jeg ladet opp med sanger som I wanna fuck you in the ass og Blow my wistle, bitch", som seg hr og br for en jomfruelig (ehh.. fail) russ p 19 r. Bilen var en Citroen med hyt tak som vi kjpte for 9000 kroner av kontordama p kjreskolen vi alle hadde tatt frerkort ret i forkant. Citroengen ble malt med signalrd bengalakk som kostet oss en formue, og etter ha rsket ut seter og omplassert disse til en lounge for 6 pers (og 3 plasser foran), ble det lagt et brukbart gulv av flott eikeparkett som en av oss hadde ftt billig av kjresten. Da alt stod ferdig oppdaget vi at vi manglet lyd, s vi brukte en tusenlapp p en basskasse vi plasserte under settet. Derretter ble det rosa plysj, hnsenetting og nakne barbier og Kens hengende rundt. Vi fikk ogs tak i mannefrisrhoder fra en spledunk uutenfor som ble hengt opp som trofeer p veggen i bilen. S manglet bare navnet p bilen.

HORE P SPORET! 

Vi var ni jenter. 8 fra dramaklassen og ei fra musikklassen. Klare for erobre verden. 

Frste natten i russetiden og Hore p sporet stod parkert halvtrygt i svingen der jeg bodde. Jeg bodde nemlig lengst unna, og hadde som jobb plukke opp alle jentene p vei til skolen.Den natten ringer Brni (naboen) p hustelefonen (jepp, det er S lenge siden jeg var russ!) og kunne informere om at han hadde sett noen romstere rundt i russebilen vr midt i natten. Jeg skreik til. Ikke FAEN om noen skulle delegge russetiden ved ramponere Horebilen vr, og jeg la selvsagt skylda sporentreks p blrussen p Brekkeby VGS, den jvla drittskolen med konomi, administrasjon og han kjekke med sideskill og lugg til nesten haka. 

Jeg vekte hele huset og pappa lp ned gata natterstid med, hold deg fast, en KS! Verdens mest sindige srlending med ei KS i handa, faktisk.. Mamma ringte politiet og de sa at vi ikke trengte vre bekymret. Mamma svarte forvrig politiet at det ikke var Horebilen til dattera (!!) hun var bekymret for, men det faktum at hennes rasende ektemann var p vei ned i svingen med en ks med avbrutt nattesvn.

Vel, tjuvraddene var borte da vi ankom. Og etter en rask gjennomgang manglet basskassa vr. Vi gikk slukret tilbake til huset og la oss til sove.

Man skulle kanskje tro at historien endte der. Men neida. N kommer det sre.

Trtt som ei strmpe loffet jeg ned til Horebilen tidlig om morgenen for sette av halvannen times reisevei for plukke opp resten av jentene. Horebilen stod der skinte rdt i morgensola og var allerede blitt gloheit innvendig. Jeg putret oppover veien, over brua og frste stopp var Eidanger for plukke opp Aina, min beste venninne. (Bde da og fremdeles, forvrig. Hvertfall ble vennskapet vrt betydlig forsterket etter det jeg skal fortelle)

Vi satt i bilen og jeg fortalte hva som hadde skjedd i lpet av natten. Vi syns det var utrolig ekkelt at noen hadde vrt inni bilen vr og romstert, det var et brudd p privatlivets fred og vr atmosfre kom vi frem til. Vi var sinte som lemmen og fyrte hverandre opp. Hvem? Hvorfor? og Fii faan, var vel de ordene vi brukte mest i lpet av kjreturen.

Jeg svinger ut p E18 og vi lukker vinduene for slippe at det blafrer s nr vi etter laaaaang tid nrmer oss 60-70 km i timen med doningen som egentlig gr raskest i fritt fall fra et stup.

Aina ser p meg fra det borteste passasjersetet. (Det var tre seter foran) Hun pner vinduet forsiktig. Trekker nrmere vinduet. Skuler p meg. Stillhet.

-Du Line??

-Ja?

"-Har du bsja p deg?

Jeg ser p henne mens jeg har det andre yet p E18 der jeg omsider er i ferd med bikke 70 km etter ha brukt litt over 1,5 minutt p komme meg opp i hastighet med Horebilen.

Eh..nei..?

Jeg ble plutselig redd for om jeg hadde soilet med selv i lpet av den hye diskusjonen de siste minuttene. Men nei, jeg hadde ikke bsjet p meg, nei.

-Det lukter bsj her. konkluderer Aina. 

Aina snur seg og ser gjennom gitteret som skiller de fremre setene og titter inn i den store kassedelen bak. Hun snur seg tilbake og lager et ansiktsutrykk jeg ikke har sett p henne siden jeg viste henne bilde av en fyr jeg ville hun skulle date noen mneder tidligere. Et ansiktsutrykk av skuffelse, opprrhet og grensen til sinne. 

-Ehh.. jeg tror du m stoppe. sier Aina. 

-Jeg kan ikke stoppe her, vi er p E18 og...

"-STOPP DEN JVLA BILEN", skriker Aina med redsel i stemmen. 

Ndblink p, gire ned, bremse, kjre inn til siden. 

Jeg ser p Aina og hun ser p meg. En vond stillhet, og det eneste jeg hrer er blinklyslyden fra ndblinken som tikker. Jeg ser blodrene i panna til Aina pulsere i takt med ndblinken.

Vi gr begge ut av bilen og jeg flger henne bak bilen. Bilen, som har to store drer bak som et slags dobbelt kjleskap, str bare venter p bli pnet. Jeg pner og begge drene blir sltt ut p vidt gap. Vi str der, to jenter p E18 og fr fullstendig overblikk nr dagslyset feier over den lekre parketten vi har brukt mange, mange timer p legge p gulvet. Og midt der p dansegulvet ser vi det... Vi har sett det begge fr, men aldri p en slik plass. Det virker helt underlig, og nesten litt utenomjordisk ut. Vi str der bare og ser p den. 

En diger menneskebsj midt p parketten. 

En bsj man ser at man M ha mttet bruke dopapir p etterp, fordi den har en snn spiss i den ene enden som viser at bsjen bare falt ned fra noens slappe rumpehull.

FYYY FAEN.

-Noen har DRITI p parketten vr!!!
Aina skriker. Jeg skriker. Trailere passerer oss mens vi skriker i blsten av asfaltstv og bsjepartikler som sprer seg ut av den gloheite horebilen. Og s begynner vi faktisk grte. Salte trer over at noen kan vre s slemme at de regelrett BSJER p den fine parketten vr inne i russebilen vr som vi har brukt 9000 kroner p. Akkurat p den plassen i bilen vi hadde planlagt legge soveposene vre nr vi skulle sove av oss russerusen etter festligheter i Lundedalen eller p Olavsberget. FY faen. 

-Den m ut, og den m ut N. proklamerer Aina, og ser seg rundt etter noe som kan brukes. Hun tar rollen som en slags hrfrer som beordrer krig. Mot menneskelig avfring.

-Burde vi ikke tatt vare p den, snn DNA-messig i stedsgranskning og etterforskning? spr jeg og ser for meg at jeg putter en stor bsj i en pose og m levere den inn p politistasjonen. Og jeg tenkte hvordan jeg skulle klare oppbevare den bsjen frem til jeg hadde fritime klokken 13.10 senere den dagen. Det er faen meg over FEM timer med en fremmed menneskebsj i ranselen, det. Jeg bare sier det!

Vi besluttet etterlate restene av tjuvraddene p den veiskulderen p E18. Aina fisket frem en av de fine plysjputene noen av jentene hadde brukt vinteren p sy til Horebilen, la puta opp og drooooo bsjen langs parketten og ut drene bak. Bde puta og bsjen ble liggende p utsiden av bilen. Dette etterlot seg selvsagt, etter ha ligget smeltet litt i en glohet varebil den morgenen, en fin brun stripe som vitnet om Ainas krig mot Bruno.

Vi lukket dra og s p hverandre. Vi ble enige om veien videre. Russetiden ble plutselig gravavorlig for oss, og det var her hemmelighetene ble forseglet over en dsj med bsj og en rosa plysjpute i veikanten, og en brun signatur p parketten i Horebilen. 

-Det her snakker vi aldri om igjen.

Supporterfrue som var russ i gamle dager er p facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

🚩 50 sprsml med svar - PUH!

  • 09.05.2018     00:13

Jeg tar den 4 r gamle bloggutfordringen, 50 sprsml med svar! Bring it!

1. Hvor gammel er du?
35! 

2. Fler du deg ung eller gammel for alderen?
Purung!

3. Hva ville du bli da du var liten?
Tannlege. Det vil jeg egentlig fremdeles bli i grunn. Jeg har fremdeles speil, priker`n og litt ndkompositt i tillfelle et sykt bra nachspiel liksom. (Alltid noen som har vondt i en tann p nachspiel.)

Selv liker jeg best ta selfier og sminke meg som ei hore nr jeg er hos tannlegen penbart.

Eller fjase rundt med alle instrumentene.

Eller be tannlegen min bruke spennende og nye instrumenter p meg.

Eller teste ut noe som ligner et instrument gynokologen min bruker.

Eller ha p seg tiiiiiidenes korteste skjrt nr verdens beste tannlege skal rote med hla mine. Sitat: "-Jeg tr ikke legge deg lenger bakover, for da ser jeg mer enn jeg trenger." 

Gammelt blogginnlegg om et av mine tannlegebesk finner du HER!

4. Hvor mange ssken har du?
Jeg har en bror fra mammas frste ekteskap, og tre bonusssken som jeg fikk i fanget av min bonusmamma da hun giftet seg med pappa. De er bare f r yngre enn meg, s da ble jeg plutselig storesster! Min bonuslillesster bor rett nedi gata her, s det blir kort vei til den kule tanta nr Maren m rmme litt om noen r.

5. Hvem har du vrt sammen med minst to timer i dag?
Torben, noen kollegaer, Maren, resten av familien p Srensen-siden i anledning bursdag senere idag. Det blir en relativt folksom dag!

Edit: Bilde fra bursdagen!

(Maren har samme prompehumor som mamman sin, huu!)

6. Hvor hy er du?
171 tror jeg, men i passet mitt str det 170 cm.

7. Hvem ringte du sist?
Hahah, selveste ordfreren. Han tok ikke telefonen, dog. Men det er jeg vant til. Jeg tror hans ringetone p meg er lydls.  Han pleier dog ringe meg opp nr han ser x antall ubesvarte anrop fra masekoppem i Bamble s?.:

8. Hvem ringte deg sist?

?da var han p trden ca 10 min senereHan er et levende wikipedia, og han er enklere sprre enn Google. Jeg hadde 4 sprsml og fikk svar p de alle. I tillegg fikk jeg svar p en hel masse annet jeg ikke spurte om ogs, men det er jeg ogs vant til. Nr det kommer til politikere s m man sile ut litt. Eller legge fra seg mobilen, mute og ta en trall nr han er dypt inni valgdeltagelse og deponidebatter. Han merker ikke at jeg ikke lytter uansett.

9. Hva slags ringelyd har du p telefonen?

Det vet jeg ikke, for jeg har alltid p lydls og vibrering!

10. Hva stod det i den siste sms'en du mottok?
"Kan du ringe nr du er p vei hjem?" Det var Torben som mtte ha noe p butikken...!

11. Hva liker du best - ringe eller sende sms?
Som regel enklest f svar av meg p sms, men jeg liker godt ringe om jeg har tid til det. (I bilen som regel) Problemet oppstr nr JEG ringer andre som liker best sende sms, da har vi et lite dillemma! Jeg har jazzet meg opp for en god prat p telfen, og s svarer de ikke eller ringer tilbake 10 minutter senere nr jeg er i full sving p telfen med nummer 7  nedover p lista...

 12. Hva er ditt favorittsted?

P do eller i badekaret. Det er Linetid, og de strste avgjrelsene gjr jeg rett fr trking. 

13. Hvilket sted liker du minst?

Jeg trives faktisk ikke s godt p hotell. Det er f steder som er mer upersonlige, jeg har kun vrt p noen f hoteller jeg kan fle et snev av hjemmeflelse. Strkne laken og plastglass er liksom ikke my cup of tea. Jeg er nok mer camping,hytte i demarka eller btmenneske da ass..

14. Nr s du moren din sist?
Hun s jeg helgen fr hun dde for snart 10 r siden. Da var vi p jentetur til Berlin!

15. Hva drikker du helst til frokost?
Kaffe! 

16. Eier du dyrbare smykker?
Ja, det gjr jeg faktisk. Overraskende kanskje? Jeg har en diamantring med en stein p over en karat med flere andre diamanter rundt. I tillegg har jeg gifteringen som er en trestens diamantring. Det er hvertfall de jeg bruker til daglig. De er egentlig ikke s flashy, og den store diamanten er faktisk litt anonym..! Greia er at mange tror det faktisk ikke er ekte...!

17. Nr snakket du sist med en fremmed?
Mtte p ei superst jente med ei datter p samme alder som Maren som OGS het Maren! Det var i Skien igr. Jeg prater ofte med fremmede jeg, for jeg syns det er hyggelig nr fremmede snakker med meg. Ofte kan det gjre dagen min hvis noen smiler uoppfordret til meg, sier hei eller gir meg hyggelige komplimenter for noe. Men p Herkules i gr s tok jeg iniativet til snakke med en fremmed, og n chatter vi p instagram faktisk..! Nye bekjentskaper og nye impulser gir meg veldig mye glede, jeg er (og blir fort) veldig glad i mennesker. Jeg snakker mye i ker ogs, og jeg prver oppfre meg fint til folk som i utgangspunktet kanskje har rffe dager p jobb. Funfact - ringte kommunen bortafor for sjekke opp i ei parkeringsbot jeg hadde ftt purring p. Vanligvis ville folk flest vrt griseforbanna og vrt ufin (utifra hva man hrer av hva folk forteller) men jeg lo nr jeg forklarte, sa at det kunne godt hende at det var jeg som var vims - og damen p andre siden av rret lo og tyset tilbake. Endte opp med at jeg hadde betalt inn alle (!!) parkeringsbtene samtidig, men at bare en var blitt registrert! Fikk 500 kroner tilbake jeg og avsluttet med at "Det er jaggu ikke ofte jeg ringer parkeringsvaktene for finne ut at DE skylder meg penger!" Og s lo vi begge to. Mennesker som har jobber der de m tle mye kjeft og sure folk fortjener bli behandlet med respekt og man kommer veldig mye lengre med en god tone og et smil. Men grensa mi gr ved de som ringer "fra Microsoft og vil ha kredittkortnummeret mitt". For to-tre dager siden kjrte jeg tidenes "Go fakk jrself"-tirade til de utenlandske svindlerene. Det gjr min sindige, srlandske pappa ogs. Lrt av de beste!

18. Hva hrer du p akkurat n?
Torben som barberer seg nede. Ikke nedentil der alts, men maskinen durer i der i underetasjen. Fra badet. (!) Det blir feil uansett hvordan jeg skriver det, ser jeg. 

19. Hva har du alltid i vesken?
Mobil, sminke, nkler, mac, lader, og hrstrikk. Ofte finner jeg en smokk, bamse, koseklutt, ammeinnlegg, nesespray, og et tykt lag knust, gammelt pudder. 

20. Er foreldrene dine gift eller skilt?
j, vanskelig forklare - men mamma og pappa var gift frem til mamma dde, og n er pappa gift igjen. Uten vre skilt da. Enkemann burde vrt et alternativ i sprsmlet :-)

21. Nr str du opp i hverdagen?
Vkner nr alarmen vekker meg snn i 07.00 tiden. Maren str opp 08.00-ish med Torben. Da har jeg allerede dratt p jobb!

22. Nr str du opp i helgene?
Rundt 10.00 - avhengig av hvem som har sovedag..! (Men Maren sover jo til 08.00-ish da ogs, noenganger enda lengre ogs. S med "sovedag" s er det ikke snakk om s veldig mye lengre enn til vanlig. S det er ikke synd p oss, vi fr mer enn nok svn i denne familien..!

23. Sover du p en spesiell side?
Ja, jeg sovner kun p venstre side i sengen. Det er fordi jeg ser p serie til jeg sovner, beste sovemedisinen!

24. Hva kan holde deg vken om natta?
Torben som snorker, men det gir seg som regel nr jeg sparker han i leggen?! Tanker og bekymringer kan ogs holde meg vken, det er ganske slitsomt. Jeg kan ogs holdes vken av redsel for ikke f nok svn den natten, haha!

25. Hva var det siste du spiste?
En baguett-greie med bacon og egg. Digg var det faktisk!

26. Hva var det siste du drakk?
Kaffe :-)

27. Har du noen gang vrt forelsket?
Flere ganger. Noen sterkere enn andre, men likevell forelsket. Min frste forelskelse var Rune K i klassen. Torben har jeg vrt forelsket i to ganger, en gang da jeg var 15 og s 15 r senere igjen.

28. Hvor mange steder har du bodd? 
Stathelle, Bergen, Trondheim, Oslo, Brevik og s Stathelle igjen. Og s har jeg bodd flere steder i utlandet det ret jeg var p reise da?!

29. Hva har du nrmest deg n som er rdt?
De skitne sokkene til Torben.

Nei vent, rdt? Det m vre seilbten pappa har laget som str i vinduet ved siden av meg.

(S ikke at det stod noe rdt fr jeg skulle korrekturlese..!) 

30. Fortell noe du aldri har fortalt kjresten din?

At det er jeg som har delagt muren utenfor nr alltid bommer nr jeg skal runde hushjrnet med bilen. (Det er et snt "blomsterbed" med mur rundt som har klosser som.... AH, fakk it - her er bilde fra mrket nr jeg lp ut for knipse bilde n nettopp:)

JA, jeg tror det er jeg som har gjort det. Jeg har bare ikke fortalt Torben det, jeg har lagt skylda p pappa, kompisene hans, elg, ja - det meste. Men jeg tror det er meg. Og jeg tror jeg m ha gjort det ganske mange ganger utifra hvordan det ser ut..!

31. Hva har du hatt av kjledyr?
Katt: Leif Torsteinsen, Lise Karsen, Ove Karlsen (dv) og Steinar. Hund: Guro. Marsvin: Brd Georg, Shankly, Ntte og Vera. Nymfeparakitt: Even Evensen.

32. Nr er Norge p sitt beste?
Juli. Jeg elsker sommeren.

33. Hva er drmmejobben din?
Gode kollegaer og arbeidsoppgaver jeg trives med. Gjerne hektisk, og at man fr kjenne at man er nyttig. 

34. Nr var du i kirken sist?
Hehehehehe??. veldig srt, men jeg var i Brevik kirke for noen uker siden. Da var det en egen deponi-gudstjeneste. (Det er mulig det blir lagt et deponi til brevik, noe mange selvsagt er negative til) Jeg var der med den nevnte ordfreren fordi han inviterte meg. Og nr ordfreren spr om du vil vre med p gudstjeneste, s kan du takke faen p at man ikke kommer opp med en god nok grunn til takke nei p relativt kort tid. S da ble jeg med. Og det var veldig bra. Gud og deponimotstandere i skjnn forening. Bedre start p en hellig sndag finner du ikke. 

35. Hvor drar du nr du er trist?

Til godterihylla p KIWI. 

36. Favorittfarge? 

Gul og mintgrnn.

37. Hva var det siste du kjpte?

Bunadsstsj til Maren, og det siste jeg tok med meg fra shoppingsenteret var en gave til Maren fra meg - en barneslje. Jeg begynte grte inne p gullsmeden, for jeg har s utrolig fine minner med Pia&Per-smykker.

 38. Hvilken bok leste du sist?
Perlessteren av Lucinda Riley. Jeg liker den godt, men har ikke klart bli helt ferdig med den enn...! 😜

39. Kan du bytte olje p bilen?
Ja, det kan jeg! P bten ogs!

40. Har du noen gang vrt i kontakt med politiet?
Mange ganger! Hahaha, huff. M sies at eksen min var politimann ogs da. Men sist gang m ha vrt i bryllupet vrt, da de trodde det var tidenes arrangement p brygga til pappa - hvilket det forsvidt var, men de var kule da de skjnte at det var bryllup. Begge gangene. Hahahaha.

41. Hva nsker du deg mest akkurat n?
Er det lov si at jeg nsker at alle mine dager fremover blir meningsfylte, fine og kjrlige? At jeg nsker meg mennesker rundt meg som motiverer, inspirerer og gleder meg, og at jeg kanskje kan gjre det samme for de? Og s m jeg f slenge med at jeg gleder meg til et prosjekt sammen med en fantastisk bloggerkollega som gir meg nettopp det jeg nsker meg mer av i hverdagen jeg ikke fr nok av - HUMOR! Fasen, jeg gleder meg!

42. Har du tatoveringer?
Ja, jeg har skrevet Mamma p hndleddet. Litt srt hedre mamma med en tattis, med tanke p at hun hatet tatoveringer. Men jeg liker den veldig godt og angrer ikke!

43. Hvilken yenfarge har du?
Grnne!

44. Hvem er din favoritt p snap?
j, vanskelig si. Jeg liker veldig godt de som ikke bruker en haug med filter. (moro-filter er greit, men snne jeg er s st som kanin nr jeg lager trutemunn er utrolig kjedelig. Jeg syns humor er viktig ogs. Jeg liker Pappahjerte og Konatil. Jeg kjenner meg godt igjen nr de raller p snap. Men litt fordi jeg liker de som personer ogs. jeg heter forresten linevictoriahus p snpp om du vil flge meg! Ellers lager jeg mye faen p instagram ogs - den finner du HER.

45. Hva gruer du deg til?
Jeg gruer meg til ta avgjrelser som blir avgjrende for meg fremover. Jeg liker egentlig forutsigbarhet, og hater ta sjanser uten vite utfall. Det er jo derfor jeg ikke tipper i Lotto, for jeg blir s eitranes forbanna nr jeg ikke vinner! 

46. Hva gleder du deg til?
Jeg vet ikke om det er lov si, men jeg gleder meg til Maren begynner i barnehage. Hun begynner virkelig bli klar for det n, snn skikkelig liksom. Hun ELSKER andres selskap og nye ting som skjer, og lar seg ikke pvirke av at mams og paps forsvinner ut dra, for hun er i de beste (nesten bedre!) hender sammen med andre som gir henne mentale utfordringer. (Hrtes litt rart ut, vi gir henne jo mentale utfordringer - men det er godt med litt nytt, haha!) Jeg tror ogs at det kan vre bra at andre aktiviserer henne til tider, slik at tiden jeg fr med henne blir 100% kvalitet, og at jeg ikke trenger bekymre meg for om utviklingen hennes stopper helt opp i det sekund jeg m sette henne i lekegrinda for se litt p tv. Jeg vet ikke hvordan det er med andre smbarnsforeldre, men jeg M ha noen minutter for meg selv innimellom. Hun elsker grinda si da, og noenganger str hun sliter i den fra utsiden for komme oppi. For i grinda har Maren sin alene tid der hun kan holde p med sine ting uten at mamma styrer med lekene hennes, flytter rundt p henne eller roper "nei, nei, nei" nr hun tasser mot noe i stua som m veltes, brekkes eller gnages p. Hun er fri for alt maset mitt i grinda si, haha!

47. Hva var det siste du skriblet ned p et papir?
Ha en fin dag p jobb! ogs et hjerte og en L, helt til jeg kom p at det kom kanskje til se litt vel spesielt ut hvis noen andre s den som ikke skjnte at det er snn jeg faktisk gjr til folk jeg bryr meg om, s den ble krllet sammen og slengt i dunken under skrivebordet istedet. Ellers skrev jeg et bursdagskort istad da, men det var et kort og ikke et papir!

48. Hva var det siste du grublet p?
Jeg grublet p fremtiden og hvordan jeg nsket at den skulle se ut og hva jeg kan gjre for at den blir slik jeg nsker at den skal bli. Og s tenkte jeg p de jeg bryr meg om og er glade i, og hva jeg kan gjre for at de skal ha det bra. 

49. Hva er det siste du skal huske gjre i kveld fr du legger deg?
Jeg skal huske skru p flightmode etter klokken 22.30. Jeg gjr s utrolig sjeldent det, men noenganger m jeg bare gjre det for f ro i sjela.

50. Hva skal du gjre nr du er ferdig med dette innlegget?
Legge meg!!

Snakkas!

But first, lets take a selfie.

  • 07.05.2018     13:31

Jeg trenger srt selfietips.

Lag dere en deilig dag, folkens.

Hilsen undervinklet Supporterfrue med dubbelhake og er litt skeivt blikk i selfiemode p mobilen.

Men det skjer jo ikke oss...?

  • 05.05.2018     14:25

Gud forby at det noengang skulle skjedd min fine, lille Maren noe. Jeg tror ikke jeg kunne tilgitt meg selv om noe skjedde henne p min vakt. Jeg har voktet henne i over 13 mneder allerede, og vet at jeg ikke p veldig, veldig mange r kan leve et bekymrigslst liv nr det kommer til frkna mi. Mine strste skrekker som kan gjre at det gr frysninger over hele kroppen bare av tanken p det er brannskader, fall ned trapp og sette noe i halsen. S har man pkjrsel, bilkrsj, drukning og fall fra store hyder som kan skremme livskiten ut av meg bare jeg tenker p det. Jeg gjr s godt jeg kan, og kan ikke si at faren alltid har vrt langt unna. Den kaffekoppen, trappeporten som ikke er lukket eller det uoppmerksomme yeblikket hun putter det runde lille batteriet hun har funnet p bakken i munnen. Skrekken er at det skal skje, og at jeg ikke vet hva jeg skal gjre.

Det er frst etter at jeg fikk barn selv at jeg kan ane og fle bittelitt av det min far opplevde da jeg var tre r. En overarbeidet pappa med ekstremt svnunderskudd etter ha jobbet mange, mange nattevakter og bygget hus p dagtid, sjonglere en ivrig 3 ring samtidig siden mamma var p jobb. 

I et rlite yeblikk gikk han inn i huset for gjre noe, men glemte at jeg, lille Line p 3 r, lekte p brygga med traktoren min. Uten redningsvest. P vren med rundt 4-5 grader i vannet. Og det varte og rakk, for min slitne pappa ble oppholdt inne i huset. Det var jo meningen at det bare skulle vre et kort yeblikk, men s ble det ikke snn.

Det tok lang tid. Selv i ettertid er pappa usikker p hvor lenge han var borte. 

Han kom plutselig p at hans eneste datter lekte nede p brygga. Han gikk ut av huset og ned til brygga og s at traktoren min som jeg syklet frem og tilbake p brygga med, var veltet. Selv da tenkte han at jeg kanskje hadde gtt over til nabodamen som jeg var s glad i, s han gikk over plenen og i retning naboen. Men han valgte heldigvis g langs brygga fordi han hadde en drlig mageflelse som bare bekymrede pappaer kan ha.

Jeg l p bunn i fjorden noen meter ned. Pappa skimtet svidt den rde dressen jeg hadde p meg. Pappa hoppet uti og fikk hentet meg opp. Jeg var bl og pustet ikke ikke da pappa fikk meg til overflaten.

Pappa startet livredning allerede i det iskalde vannet. Absolutt ingen tid miste. Innimellom innblsninger og hjertekompresjoner s fikk han ropt etter hjelp og naboen fikk varslet ndetater. Men ndetater brukte dengang (som idag) dyrbar tid p komme seg til Krabberdstrand. Pappa satte seg ikke ned for vente p hjelp. For meg som l i armene hans i vannet og ikke pustet, ble pappa mitt eneste hp og mulighet til overleve.

Pappa reddet livet mitt fordi han kunne frstehjelp. Et kurs som i utgangspunktet er lett gjennomfre, ikke tar lang tid men som kan srge for at barnet ditt, din kollega eller mamma overlever en drukningsulykke, en brannskade eller fall fra hyde. Eller hjerteinfarkt, eller blodpropp eller sette noe i halsen. Det skjer hver eneste dag, og det skjer med hvem som helst. Det skjer ikke bare pappa som var uoppmerksom og glemsk, det skjer tilogmed den mammaen som har barnet i bnd med hjelm og tannbeskytter. Det skjer den trtte mammaen som glemte kaffekoppen p bordet. Det skjer den uoppmerksomme bestemoren som har glemt lukke grinda foran trappa. Det kan skje absolutt alle, og ingen er uddelig. Vi hrer skrekkhistoiene og tenker at det skjer ikke meg. Men vet du, da tar du feil. Og hva gjr du nr du oppdager at det skjedde deg og sine?

Rde Kors har laget en film som stakk meg i hjertet. Vi m ALLTID ta oss tid til lre hva vi kan gjre nr uhellet er ute. Kanskje du tror du vet det? Vel, tro kan du gjre i kjerka som min svigerfar sier. Du m vite, og frste leksjon er: Vet du hvor lett det faktisk er lre seg de mest basic frstehjelps-kunnskapene som skal til for redde liv?

For noen r siden havnet jeg, sammen med mine flotte kollegaer i TV 2, i en grusom brannulykke p kontoret vrt fr juleavslutningen. En biopeis (fy fader som jeg frykter biopeiser) eksploderte ved pfylling av bioetanol, og flammene stod i hele rommet. Verdens tffeste kollega Habbi, hev seg over min kollega som stod i flammer. Det tok kanskje et brkdels av et sekund fra ulykken var et faktum til han faktisk forstod hva han mtte gjre. Han heiv seg over med jakke og gardiner for slukke flammene som slukte kroppen hennes. Han tvang henne med hele sin styrke ned p gulvet og pakket henne inn i tepper. Britt ville bare lpe og skrike (forstelig nok) men han visste at flammene ville bare fortsette brenne siden hun var dynket i bioetanol (pfyllingstanken eksploderte p henne) og oksygenet ville bare gi mer nring til flammene p kroppen hennes om hun fortsatte lpe rundt. Da han lftet p teppet var klrne hennes smeltet inn i huden hennes. Han beordret vann. Og vi lp i skytteltrafikk med vte klr som vi stappet i do ved siden av for f vte klr til fukte henne. Der det var mulig fikk vi kledd av henne klrne hennes. Hun l p det vte gulvet mens vi helte vann p henne. Brannvesenet var der etter 10-15 minutter, laaaange minutter. Jobben Habbi gjorde var redde kollegaen sin. Selv oppdager han lenge etter at han selv har bde 2. og 3. gradsforbrenninger p kroppen selv, spesielt p hendene han hadde brukt for sl p flammer og holde rundt sin brennende kollega i et teppe. I mange lange minutter l vi p gulvet med Britt og trstet. Det gr fint. Pust. Hold deg vken. Min jobb ble berolige henne med at skadene ikke var s store og at grunnen til at hun ikke kunne se var pga alt vannet. Selv s jeg at yepippene hennes var smeltet sammen og hun hadde brannsr p kroppen der jeg kunne se rett inn i kjttet hennes. Det sykeste er at jeg fortalte Britt at n fr du ikke rynker Britt, dette er som en syrebehandling for ansiktet ditt, ikke bekymre deg - det ser ikke s ille ut som det gjr vondt, jeg lover! Britt har alltid vrt dukka vr som var opptatt av se flott ut. Hun brukte dyre fuktighetskremer og jeg flte at det var viktig fortelle henne at dette kom til g bra. 

Britt overlevde med et ndskrik. Hadde Britt vrt alene hadde hun ddd den dagen p kontoret. Hadde ikke Habbi gjort som han gjorde, hadde hun ftt s store skader at hun enten hadde ddd av det eller ftt uopprettelige skader som ville vansiret hele kroppen hennes for retsten av livet. Og nei, kroppen hennes har store, tydelige merker etter hva som skjedde den dagen. Bde hudtransplantasjon, tykkhud, tynnhud, vabler, streker, og merker etter klr som har brent seg inn i kroppen hennes. 

Heldigvis har disse to historiene lykkelige slutter. Det ble et langt sykehusopphold p p meg da jeg var 3 r. Pappas hjertekompresjoner og innblsninger reddet meg, i kombinasjon med at det var kaldt i vannet og at det var "brakkvann". (En blanding av ferskvann og saltvann). Jeg hadde ekstremt lav temperatur og det reddet meg fra hjerneskader, sies det.  Og for Britt som vknet fra koma flere uker etter jul, s var hennes frste ord: Hvordan gikk det med de andre? Jeg m hjem, jeg skal ha julaften hjemme hos meg. Da var det februar.

Kan vi alle vre enige om at vi alle har tid til g frstehjelpskurs? Hvorfor utsette lre seg noe som redder liv? Du ville ikke utsatt redde et liv. S hvorfor utsetter du lre deg frstehjelp? Skaff deg livsviktig kunnskap om frstehjelp i dag!

Pappa har gjort det, Habbi har gjort det - og jeg har gjort det. N hper jeg du ogs gjr det.

Her er link til Rde Kors sin hjemmeside der du kan melde deg p kurs der du bor. Du vil dessverre raskt oppdage at det vil vre verdt det.

(Dette er ikke betalt innlegg. Det er et innlegg jeg har skrevet fordi jeg er s heldig kunne n ut til noen der ute som behver vite dette, og jeg nsker hjelpe spre budskapet. Se videoen under, og del veldig gjerne)


 

 

 

☀️ Jeg MTTE ha litt solskinn inn i klesskapet mitt n...

  • 03.05.2018     17:23

Reklame | NELLY (Annonselenker)

Lnna kommer i morgen. Jeg merker allerede at det bevrer og rasler i bankkortet mitt, for jeg fler meg alltid s jvla rik rett fr lnna ramler inn p kontoen. Noen ganger lever jeg litt i nuet og koser meg med flelsen av vinne i lotto den samme datoen hver eneste mnede, s i dag tok jeg rett og slett mot til meg og kjpte hjem noen kjoler jeg tror kan f meg i godt humr.


 

Den knallgule kjolen til venstre finner du HER (annonselink) // Den sennespgule kjolen i midten finner du HER (annonselink) // Den gule kjolen helt til hyre finner du HER (annonselink)

Ironisk nok er det faktisk ingen av disse utrigningene som faller umiddelbart i smak ved frste yekast, men jeg er helt r med bde synl og et par snne sikkerhetsnler. De frreste har riktignok s fantastiske kjolekropper som de modellene der -  for jeg er en av de som fr spader av se s fine kjoler p s pene damer - men jeg har bestil disse kjolene i en relativt stor strrelse (nr jeg sier relativt s mener jeg alts at jeg har gtt for det vre sjiktet av strrelsesskalaen. Faktisk sprengte jeg den ene skalaen, for vre sikker p at daiene, lra, magen og overarmene fr plass inni de gule tystykkene. S JEG har trua!!!

I utgangspunktet er det faktisk bare fargen jeg falt for, nr jeg tenker meg om. Jeg trenger litt farge inn i klesskapet mitt n - fler jeg. Og jeg er grn nok til g med knallgule farger. Tenk deg ei skinnjakke og et par raffe boots? (Bruker noen under 50 ordet "raffe" forresten? Jeg gjr det.)

Sorry ass, men jeg mtte bare skryte litt av mine noe litt crazy kjp idag! Det skjer nemlig ikke s ofte at jeg kan huke av "annonse" p innlegget mitt om klr jeg har kjpt til meg selv, nesten s jeg syns det er litt stas alts! ?

Tata! / Supporterfrue som sitter venter ved postkassa!

 

 

💥 Basarhelg! 💥

  • 30.04.2018     16:31

Fiflate. Jeg var p basar i helgen og koste meg med godtfolk - bde kjente og ukjente. Den sedvanlige hangoveren man ofte opplever etter en basar-tur var selvsagt p plass sndag morgen, men til forskjell fra mitt tidligere liv som barnls og sndagssofasliter, s mtte jeg FAKE at jeg sov som en stein da Maren kvitret til i 08-draget. Jeg l muuuuuuusestille og hpet at han ved siden av kanskje trodde jeg var gjenglemt p er nachspiel eller noe, og kunne omsider trekke pusten da han huffet seg ut av senga for hente M.

Det er et par ting som er hellig for meg, og en av de tingene er se p serier om morgenen i bakrusens grep. S det gjorde jeg. Og passet selvsagt p at jeg ikke var ute av senga fr M skulle ha sin daglige 3-timers dupp. Jeg benyttet da anledningen til dra kroppen min ut p sofaen, kun avbrutt av en tur i dusjen og en sveip innom kjleskapet.

Men alts - en srt trengt og virkelig koselig kveld ble det i gr, med de fine og dype samtalene (Jeg eeeeelsker Irish Coffee ass!!! og den sedvanlige 00.30-samtalen: "Du Line, selv om jeg ikke kjenner deg s godt s er jeg utroooolig glad i deg ass.") Pussig hvordan et par l og klokka fr frem flelsene i samtalene. Jeg for min del elsker bde mennesker og irish coffe, s jeg hadde det som plomma i egget der jeg ass - klager ikke!

Sndagen gikk forholdsvis greit, for etter et kjapt regnestykke s kom jeg frem til at jeg faktisk kun fikk i meg 4-5 halvlitere og en irish coffe fordelt p noen timer. S jeg inns kjapt at hodet ikke ndvendigvis trengte fles som en hjelm, at at kroppen kanskje bare var innstilt p vre i bakrus uten ndvendigvis vre det. S da kom jeg meg opp og ut for se p vrsola. Og rakk noen timer fr det jaggu var kveld igjen..! 

Idag vknet jeg med et rdt ye. Gotta love it! Snn herlig linse-ye man fr nr man har vrt lat og ikke pilla ut linsene for kvelden - det er s jvlig dumt. Og nei, jeg lrer aldri. S med solbriller p satt jeg p kontoret mitt idag og prvde fokusere.

Det er bare et problem:

Jeg ser ut som noe 1982 har spydd ut.  🐽
Raybans, hvit dressjakke og sort forvrig. Og gullkjede i halsen.
Alts - ser jeg meg ikke i speilet fr jeg tar turen utenfor Baldersvei liksom?

For gi dere et bilde p mitt lille "pink eye" s knaller jeg til med dette lekre bildet:

Det er s SYKT vondt!

Jepp, har ftt medisiner. 

Nope, det har ikke hjulpet enn, for jeg m fremdeles ha p meg linsene mine og de gnager p den sre hornhinnen min. 

/Supporterfrue Line Victoria

 

I min nye rolle som alenemamma har jeg bare en ting si...

  • 26.04.2018     11:57

FY FADER!


Jeg har ftt en rliten smak p hvordan livet hadde vrt som alenemamma denne uka. Jeg har ftt en ny respekt for damene som sjonglerer barn (gjerne flertall) med barnepass, barnehage, kjring til/fra, mating, handling, bading, leking, soving, trilletur, egentid -  krydret med svnlse netter og fulle arbeidsdager. 

Makan!

Jeg er glad jeg ikke fikk barn alene. For selv om jeg har barn som sover gjennom natta, er (litt i overkant) tillitsfull til en relativt ukjent nabopappa i pappaperm som har sagt seg villig til ha barnehage hjemme i stua si, og i tillegg et arsenal av folk rundt meg som stiller opp p litt under 3,5 minutt - s skal jeg vel innrmme at jeg har hatt litt styre med denne uka som Torben har vrt i Liverpool. 

Det starter faktisk allerede nr jeg vkner! For de siste mnedene med Torben i pappaperm s har jeg bare latt begge sove nr jeg drar p jobb klokken 08.00. Det vil si at jeg har hele morgenkvisten for meg selv, lese aviser, drikke kaffe og sminke meg.

Som alenemamma gjorde jeg nyaktig det samme som jeg har gjort, helt til jeg str der med jakka p og bilnkkelen i hnda og plutselig oppdager?:

EY, jeg har visst barn, jeg!

S da hadde jeg ganske nyaktig 12 minutter p meg p vekke Maren, skifte bleie og snt, finne klrne hennes, gi frokost, pakke baggen hennes, p med sko og lue (rett skal vre rett, glemte lua) og ut i bilen med en mac, unge, stellebag og en mobil som begynte kvikne til. 

Maren ble egentlig slengt litt snn oppi armene til supernabopappa med bare EN viktig beskjed: "Hun har ikke bsja enn.
Hun er som sagt verdens mest tillitsfulle unge, behandles hun pent av deg s ser hun ikke noen grunn til ikke legge sin elsk p deg i lpet av noen brkdels sekunder. 

Jeg fikk bilet meg avgrde til jobb, og spratt inn p kontoret i Grevens tid til f med meg siste updates. 

Arbeidsdagen er n en ting, men passe tiden for plukke opp Maren p hjemveien er vanskelig for en som Torben mener konsekvent ikke klarer forholde se til tidspunkter. Skal si meg enig i han dog, og denne uken har ikke klokka vrt p mitt lag, for si det snn! Ramlet inn dra hos nabopappaen, og finner ungen min i fullt firsprang over gulvet. Hun ser meg, smiler og ler - og gr bort til nabopappaen og holder rundt beinet hans mens hun ser p meg med et lurt smil. Ass, what? Jepp - ungen min foretrekker nabopappa fremfor mamsen sin.

Jeg fikk pakket sammen ungen min med beskjed fra nabopappa om at "det neste gang kanskje kunne vre en id pakke litt mer ndvendige saker hun faktisk trengte..?  For jada, jeg hadde glemt bde ekstra skift, bleier, deler av drikkekoppen hennes, og jeg glemte legge igjen telefonnummeret mitt (Null stress ass - kona hans har det, s det hadde ikke vrt noen biggie liksom, men dog) 

Deretter turer vi hjem for litt etterlengtet kos og lek og en powernap i bingen:

...fr jeg plutselig kommer p at jeg har takket ja til en middagsavtale i Porsgrunn og m atter engang pakke baggen hennes. Og to sekunder fr avreise kjenner jeg den mistenkelige lukten av brunt bleiefyll, og jeg ser p klokken at jeg skal vre RIMELIG kjapp med bleieskift for kunne rekke middagsavtalen i noenlunde tid uten f bsj i hret. S med kirurgisk presisjon pirker jeg av kode: BRUN, samtidig som jeg ringer for si jeg blir litt forsinket, s forsvinner en mysommelig enhnds-pakket bleie ned i bleiebtta.

Ungen blir s stappet inn i bilen (fremdeles uten lue) og jeg kommer p at jeg er tom for melk og brd - s et kjapt stopp p butikken fr middagsavtalen er hyst ndvendig. Kan man la Maren sitte i bilen pludre mens mor fikser det kjapt? Nope, sier mammapolitiet og jeg m bre den n litt frusterte diktatoren inn i butikken p jakt etter brd som m i brdskjrermaskinen og 3 liter H-melk, men oppdager plutselig at jeg BURDE tatt en snn handlevogn, men det gjorde jeg alts ikke. 

Jeg lar Maren g rundt selv og forville seg bort i reolene mens jeg durer rundt med oppskjrt kneip og tre liter melk p sken etter min 13 mneder gamle kid som elsker andre mennesker og gjerne blir med de hjem om hun fr sjansen - og DER finner jeg henne ved frysedisken der hun str sleiker p det kalde vinduet. Er du trst, kanskje? og hun ser p meg med ynene sine som ber instendig om litt melk som en trrfisk i Sahara.

Jeg kommer med ett p at de nyvaskene drikkekoppene hennes fremdeles str p benken hjemme, og strener bort til hylla for kjpe en ny, og vel ute av butikken mikser jeg en drink av melk i flaske i baksetet p bilen til tonene av en jvlig trst unge - og akkurat da merker jeg fort at stressnivet til nd kunne vrt et PAR hakk lavere for bevare hodet kaldt.

Nuvel, tilbake bak rattet og min eneste barnesang jeg kan gr p repeat. Hode, skulder, kne og t, kne og t, synger gauler jeg for Maren i baksetet mens jeg hrer heftige klask taktfast nr hun treffer hodet sitt med flate hender nr hun har kommet til ordene hode og kinn og klappe p, etterfulgt av litt sutring fordi hun rett og slett oppdager at klaskene er litt i overkant entusiastiske. 

Parkerer i oppkjrselen til middagsavtalen og lar Maren underholdes av en ganske stor og gammel katt mens jeg hiver meg over tacoen som str p bordet. Mens dette pgr har Maren oppdaget livretten p bordet, og tallerkner med ost, mais og guacamole flyr veggimellom. Min middagsavtale kan blygt fortelle at han har hatt storrengjring den samme dagen, jeg tar hintet og legger meg p gulvet for demonstrere med en klut flyvende over parketten for ta unna vrste gulv-tacobonansaen. Han burde egentlig visst, for han er trebarnsfar sjl, men penbart glemt at all mat som blir gitt en ettring ikke forsvinner inn i det store hullet mitt i fleisen men p gulvet. S fikk hun tak i et glass sukkerholdig brus ogs, og da er jaggu helvette ls. 

Vi rekker bde lek, kaffe, kake, mer lek og prat fr jeg merker p Maren at hun har mitt lynne nr det kommer til perioden rett fr man m g legge seg til lading. Jeg brer diktatoren ut i bilen uten lue, stropper henne fast og BM - der sovnet hun. Rasker sammen tingene mine i en hndsveip, kaster ut beskjed gjennom den halvpne bilruta og delvis med bilen i revers (og fart) at alt jeg har glemt har jeg uansett dobbelt opp av hjemme, og unngr ved et ndskrik den store, gamle katten deres som har lagt seg i dagens siste solstrler p grsplassen. (TAKK FOR RYGGEKAMERA!!!!)

Vel hjemme konkluderer jeg med at vi kan st over badingen for denne gang, og snupp kaster seg over grt og fr gledestrer nr kosepleddet kommer frem. Etter ca 30 sekunder med to lange mmmmm-lyder s ser hun mrket i det fjerne og vinker med hnda for si takk for idag, god natt fr det hvite i ynene hennes kommer til syne. 

?og jeg?

Jeg blir liggende p sofaen med kidden p meg ei god stund sjl, for hente meg inn litt krefter fr jeg vet jeg m gjyve ls p bde oppvask, stvsuging, klesvask og bleiebttetmming. Og s rekker jeg takke hyere makter for at dette ikke er en helt vanlig dag for meg. Det gir meg perspektiver! Fy fader, alenemammaer og alenepappaer burde ftt en medalje!

Sndagssysselerier og tanker.

  • 22.04.2018     12:03

Ass, hvordan gr det egentlig?

Du, jeg har pdratt meg en forkjlelse som ikke ligner grisen! Jeg hoster opp nyrene (eller kan det vre deler av blindtarmen som dukker opp i hostepapiret noen ganger ogs egentlig) og det brenner hele veien nedover ned til knrne fles det som. I tillegg tett i nesa, tett i ra og tett i huet generelt, s dette hadde jeg riktignok ikke kalkulert med. Kroppen er slow-mo og jeg likes. Ja, ogs den mrke wiskey-stemmen da. Skremmer livskiten ut av ungen min stakkars. Men snn utover det? Nja, det gr greit. Jeg mtte til Oslo tildigere denne uken, og jeg m innrmme at jeg nok egentlig burde holdt senga i strre grad enn jeg gjorde - men jeg hadde render som ikke kunne flyttes p. (Som ikke var jobbrelatert, s da kunne jeg ikke utsette eller droppe det..) Uansett s forsker jeg etter beste evne holde hodet over vannet, og jeg har funnet ut at jeg uansett ikke orker mer enn jeg klarer, s fr jeg bare innrette meg etter det. 

Om jeg plutselig har blitt himla politisk aktiv eller noe?

Nah, regner med at det hentydes til mitt engasjement for barselomsorgen. Jeg skal innrmme at jeg vet fint lite om politikk - men at jeg engasjerer meg der jeg ser at det trengs en stemme syns jeg er viktig. Nr det er sagt s har jeg den siste tiden ftt enormt med meldinger om saker lesere og flgere mener jeg br engasjere meg i, og det er ingen tvil om at jeg kunne hatt kronikker/blogginnlegg og debatter i massevis om jeg hadde satset p et slikt type engasjement. Men jeg har ingen plan om mene veldig mye om alt for yeblikket, det er hjertesakene mine som fr mitt fokus, og jeg har dessverre ikke anledning til ta s mange andre kamper fremover. Men fortsett veldig gjerne tipse meg, for det er jo slik jeg holder meg oppdatert i samfunnet!

Du, hvordan gr det med trening og kostholdsendringen? 

Bah. Jeg har vel ikke hatt det strste engasjementet for kroppen min de siste ukene, s kanskje ikke s rart den tar igjen med bli hinsides sykdomsbefengt denne uka?! Kanskje dra p meg den legendariske Stathelle Sharks-trya mi som jeg har mottatt denne uken!? (Fullverdig medlem, men med bare EN trening bak seg da...!)

Du m f flere bilder i innleggene dine, sa folk!

Ja, det er jeg helt enig i. Jeg har et flott og fancy kamera liggende, men har ikke vrt god p bruke det. Blir ofte for enkelt bruke mobiltelefonen. Nr man har et fancy kamera s blir bildene s SYKT detaljerte, og mine kunnskaper i redigering er heller labre, s det ender med at pizzafleis og kviseguri fr hovedrollen p bildene. Nr det er sagt s er jeg ikke akkurat personen som har for vane pynte p sannheten da, s here it goes:

Jeg trooor vi kan se over hovedrsaken til min sykdomsbefengte uke. Solskinn som lurer deg til tro at det er varmere enn det faktisk er, og pen hals. Not a winner. 

Og bildet over har jeg ftt rtiprti ganger p face, melding, snap, insta.... Men vit at jeg ler likegodt hver eneste gang! Apropos kort liggetid i barselomsorgen, liksom!

Mine to-do`s den kommende uken:

🚩Holde meg oppegende p to bein, og la vr holde nysen inne nr den kommer. Sakte men sikkert kutte ned p nesesprayen og smertestillende. 

🚩Starte motoren p bten for dobbeltsjekke at alt er ok etter vinteren. (Srt sette p lista kanskje, men det er forhpentligvis med p gi meg ro i sjela. Den bten m snart ut p sjen og ikke bli stende i hagen frem til fellesferien slik som sist!)

🚩Prve f brukt kameraet mitt mer flittig og faktisk legge ut bilder. 

(Og, midt i innlegget mitt n fikk jeg nden over meg)

Her er mitt ikke s stvfrie hjem, representert med et bilde av vr hvite (!!! Burde ikke vrt lov ha hvit trapp nr man ikke har stv p hjernen!) trapp som ikke har sett snurten av stvsugeren p en stund... 

Ei litta selfie i speilet i gangen har man alltids tid til....Legg merke til hvor skittent speilet er...!

Prosjektet under -  jeg skal overlate dette til tante Gro med pinnene! Og som seg hr og br er jeg selvsagt sykt seint ute som vanlig. Strikket Vestfoldbunad til Maren, det er s stas!

...og ja, nei ass - her er det BOMBA dgnet rundt, s dette ser faktisk ut som det pleier her hjemme. Med andre ord er dette et slags glansbilde, for noenganger er det yougurt og grt opp etter den hvite veggen p andre siden der. 

Bildet under var egentlig et bilde jeg tok for teste lyssettingen, men som du ser s syns jeg det representerer godt hvordan livet som smbarnsmor er for tiden. En hy hel, en bleie (ubrukt) og et telefonrr (!) slengende rundt. Livet ass. Gotta love it!

Nei, p tide komme meg ut av bloggbobla og ta fatt p litt husarbeid. Jeg mener det faktisk!

🍕 Flg Supporterfrue p Facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus 

 

 

La oss snakke om silikonpupper.

  • 19.04.2018     21:28

Puppene mine. Brda. Muggene. Jugsa. Ballongene. Kanukasene. 

Mine fine, store pupper som dukket opp over natten da jeg var 13 r og full av humrsvingninger og hormoner. Noen ganger pakket inn i en grell adidasjoggedress (det var sykt hipt skal du vite) og andre ganger gjemt under en spagettistroppa magetopp som overlot lite til fantasien. De ble strre og strre, og fikk masse fokus fra like hormonelle gutter i tenrene. Puppene som gjorde at ogs -jeg- ble bittelitt poppis i ungdomstiden. Bittelitt. Gikk fort over dog.

Dette innlegget har jeg postet fr. Men jeg bde tror og hper det br snakkes om, igjen og igjen og igjen. For n er det 10 r siden jeg fikk det for meg at det var en god id ta silikon, og nyaktig 1 r siden jeg inns hvor jvlig dum jeg hadde vrt. (Egentlig visste jeg hvor dumt det var p et mye tidligere staie ass, men det var for et r siden jeg inns hva slags kjipe og lite gjennomtenkte flger det valget fikk for meg.

Puppene mine har endret strrelse hele mitt liv. Da jeg gikk opp i vekt endret de seg og de endret seg enda mer da jeg sulteslanket meg i begynnelsen av 20-rene. Da ble det lefser. Tomme sokker. De pekte nedover. Tyngdekraften tvang meg til aldri kunne kunne vre fortrolig med  g uten bh. Den gangen var det min strste sorg at puppene p en s sulteslanket kropp ikke stod i stil til alt arbeidet jeg hadde gjort med resten av kroppen ved g ned i vekt. Puppene struttet ikke naturlig lenger, og jeg hadde dessverre penger nok p kontoen til kjpe meg en quick fix. Kjpe meg litt stolthet. Kjpe meg en justering. Kjpe meg noe som bare gav ytterligere nring til et forvridd selvbilde.

S jeg gjorde det jeg antageligvis kommer til bruke resten av livet mitt p angre p. Jeg var s dum at jeg la inn silikon i de fremdeles store, men relativt tomme og nedadpekende puppene mine. De ble riktignok kjempe fine etter operasjonen. Og de var dyre. Og apropos dyre, det ble en dyrekjpt erfaring, viste det seg i senere tid. De kom til kanskje koste meg mer enn bare pengene. De var bare flotte i noen f r. For nr jeg kom p bedre tanker hva gjelder kosthold, s kom ogs de tapte kiloene tilbake p kroppen. Da endret puppene endret seg ogs. Igjen. Fra store til enorme. Tunge. Passet egentlig veldig drlig til resten av kroppen, for n tok puppene mye mer fokus enn jeg noengang kunne sett for meg. Ingen visste egentlig at det var silikon i de. Jeg hadde jo alltid hatt store pupper. Og n enda strre. Ikke snne falske struttepupper som glamourmodellene hadde, for den evinnelige tyngdekrafta tvang dem i feil retning. Normal retning fr man vel si. Ingen bh`er, bikinier eller klr var pent p kroppen med de tunge puppene. Jeg arvet farmors gamle bh`er, for de hadde brede stropper og god sttte. Og ja, de S ut som noe besteforeldre kjper til seg selv. Hudfarget. Komfortable. Ikke spesielt sexye. 

En dag for f r siden oppdager jeg en kul i hyre bryst. Ikke en kul som var i forbindelse med silikonen. En litt knudrete fy-sak som tok fra meg nattesvnen. Jeg lovet p tro re at jeg n skulle prve ta vare p kroppen min, mens jeg googlet brystkreft og s bilder av kvinner som har mttet fjerne brystene fra kroppen sin. Helsevesenet konkluderte noen uker senere at kulen ikke var ondartet. Puppene mine fikk en ny sjans, flte jeg. Jeg ble plutselig stolt igjen av mine digre sekker av noen kladdeiser der under genseren og farmors gamle BH. 

S forandrer kroppen seg vektmessig for andre gang i lpet av livet i starten av 30-rene. Jeg begynner p livsstilskurs og fr smaken p trening. Jeg gr masse ned i vekt den p den sunne mten! Puppene har n ftt kjrt seg skikkelig igjen og peker ikke oppover med mindre jeg str p huet. 

Brudekjolen var nydelig, for jeg stappet puppene nedi og hadde en kledelig overdel over. Nr jeg trente var puppene i veien. Og ingen treningsty-sett selges med strrelse 38 i underdel og 44 i overdel. Ikke underty heller. Eller bikinier. Jeg var ikke lenger rak i ryggen, jeg var krokyd som flge av tunge bryster. To, noenganger tre, trange treningstopper mtte hjelpe meg holde stellet p plass. Lping? Nei, da fikk jeg to store blveis. 

S ble kroppen gravid da. For tredje gang i livet skal kroppen igjen endre fasong. Og n skulle puppene f sin viktigste hovedrolle i musikalen "Livet". Det skulle bli matfat. Kan man amme med silikon? Har jeg delagt muligheten til kunne gi mitt eget barn mat? Har min idiotiske og ekstreme selvopptatthet i 20-rene delagt for meg?

Puppene vokste i takt med resten av kroppen under graviditeten. Jeg googlet, skte og sendte meldinger til venninner med silikon som hadde ftt barn. Kan man amme med silikon? Noen svar var nedslende. Melkeganger var kuttet av, andre slet med lagringskapasiteten. Noen slet med komme igang med selve ammingen og gav opp etetrhvert. Andre gikk rett p morsmelkerstatnng og flaske for skne seg selv trbbelet. Andre klarte seg helt fint og merket ikke noe forskjell.

Jeg var (er!) aldri redd for at selve ammingen delegger formen p puppene mine. Jeg er nok stygt redd min egen egoisme i 20-rene har delagt de allerede. At jeg kunne vre s dum at jeg betalte i dyre dommer for delegge og legge meg under skalpell og tukle med naturen. Jeg latet som jeg ikke brydde meg om jeg fikk ammet eller ikke. Jeg lata som jeg syns det var helt greit f flaskebarn som fikk morsmelkestratning nr de som visste spurte. Ikke noe galt med de som flasker opp barna sine, s definitivt ikke - kan man ikke, eller vil man ikke amme, s er det en avgjrelse som er opp til mammaen selv. Men her var ikke sprsmlet om jeg ville amme, for det ville jeg - men jeg var s redd for at jeg hadde latt forfengeligheten min rde s sterkt at jeg hadde delagt noe fint jeg kunne bidra med for barnet mitt! Den ene jvla tingen jeg visste jeg egentlig burde kunne klare med glans, den absolutte hydaren og hovedoppgaven til puppene mine - den eneste grunnen til at vi kvinner i det hele tatt har ftt utdelt bryster - kunne de levere til forventningene etter alt jeg har pint de igjennom?!

Et par uker fr fdselen oppdager jeg plutselig.. RMELK! DET KOMMER RMELK UT AV PUPPENE MINE!! (Det er gult, og som regel bare noen f drper) Jeg grt. herregud som jeg grt der jeg satt i badekaret og klemte ut noen drper rmelk. De fine, store, delagte, sprengte, hengete, biopsi-poka puppene mine har taklet mange rs rovdrift. Men de viser antydning til fungere enn! De LEVERER!

Resten er som dere har lest fra tidligere, historie. Jeg ammet som normalt, med noen f hjelpemidler for f topp produksjon riktignok. Bde medisiner, pumper og mitt entorage av lege og helsesster fikk kjrt seg av maset mitt. Redningen ble tidvis bruk av en handicap-pupp som du kan lese om HER. et skalt hjelpebryst. Det tok forvrig tre dager etter fdsel fr melkeproduksjonen min kom igang. Tre fryktelig lange dager med intensiv amming, klemming, pumping, melking og trer og barneskrik. Det endte med at jeg mtte ty til spesielle tiltak, som du kan lese om her. 

Det er ikke -jeg- som kan ta kred for at ammingen fungerer. Det er de stakkars, fine puppene mine. h, som jeg har herjet og kddet det til, og s overrasker de meg med gi meg en enorm glede i kunne mate en liten arving med min egen kropp. Det er forvrig ingen grunn til tro at brystopererte kvinner ikke kan f til ammingen, det er stor sjans for at man fr det helt fint til som med andre ikke-opererte kvinner. Men om jeg ikke hadde ftt det til og det var silikonens/operasjonens skyld, s hadde jeg blitt veldig lei meg over den idiotiske avgjrelsen jeg gjorde for mange r siden. 

Jeg har forvrig aldri skrevet eller innrmmet offentlig tidligere at jeg har silikonimplantater. Det er nemlig ikke noe jeg har vrt stolt av. Denne innrmmelsen kommer som et hp om at man tenker seg nye om hvis man nsker fikse p puppene i ung alder (jeg var faktisk 25 r) fr man fr barn. Da jeg gjorde det var ikke tanken min i nrheten av se for meg at de en gang skulle gi nring og mat til et fremtidig barn. Jeg var bare opptatt av hvordan jeg s ut naken og hvordan kjolen satt p kroppen. Og hvor mange fikk gleden av se de dyre puppene mine egentlig? Svrt f. De f som har ftt se brda mine tror jeg helt oppriktig jeg kan innrmme gav faen i hvilken retning puppene mine pekte. Jeg skal gi dem den kred`en. Hadde jeg mtt en mann som var like opptatt av det, som jeg var den gangen, hadde han ikke vrt noe spare p uansett. Jeg har med andre ord ikke vrt sammen med en mann som har vrt like forfengelig som meg selv. 

Jeg gjr det for min egen del og egen selvflelse! sier folk nr de skal forsvare at de gjr en brystoperasjon som verken livsviktig eller mer kosmetisk enn at man nsker de strre eller penere eller mer struttende. Jeg kan vre rlig: Jeg gjorde det KUN for min egen del, h herregud s egoistisk jeg var! Det innrmmer jeg gjerne! Ikke bare har jeg kjpt meg en falsk selvflelse, men jeg har jaggu kjpt meg et problem. Kjre vene, jeg skulle nske jeg ventet med legge meg under kniven til jeg hadde ftt litt mer vett og fornuft banket opp i skallen. Og du - selvsagt skal du f lov til ta silikon p 18-rsdagen om det er det du vil, men det er lov tenke litt fremover ogs -  kanskje snakke med noen som har gjort det og angret, for se litt flere sider av saken?

Nr tiden er inne og jeg er bestemt p ikke f flere barn, nsker jeg fjerne disse to fremmede plastikkposene bak huden min p frontpanelet mitt. Og du - puppene mine kommer ikke til bli spesielt penere av fjerne silikonen, det er vi alle enige om - men de er hvertfall mine igjen. Og tmt for fremmedlegemer. Jeg tror puppene mine kommer til takke meg. Da kan de pensjoneres med stil! 

I dag er jeg veldig stolt av puppene mine. Ikke for hvordan de ser ut, men for hva oppgaven deres er og hva de har ftt til. For hovedoppgaven var ikke strutte og lage symmetrisk og perfekt bul under genseren eller kjolen. De er der faktisk for en veldig hyggelig grunn og jeg hper alle som har lyst til amme fr muligheten til oppleve det!

(Til de jeg vet kommer til sprre meg s tar jeg kortversjonen: Jeg var 25 r, jeg gjorde det p en anerkjent klinikk, prisen er hemmelig og det ble lagt inn noen hundre gram med hyprofil for f puppene litt opp fra bakken de f rene DET varte. Og ja - jeg angrer. Andre medisinske sprsml om silikonpupper m du ta med en lege eller kirurg!)

Viktig ogs presisre at silikonimplatater ikke ndvendigvis hindrer deg i amme. Men for min del har det gitt meg noen bittesm utfordringer i forhold til strrelse og lagringskapasitet. Det eneste positive jeg kan trekke frem er at puppene er s store at jeg kunne DRA de utover madrassen nr jeg ligger p siden, og i grunn ha ganske stor og trygg avstand til Maren nr jeg ammet...! ;-)

HER finner du et supert innlegg fra Ammehjelpen om amming for brystopererte kvinner. Det har hjulpet meg MASSE! 

..og du, jeg syns det er fint dele med deg andre ting enn bare humor og latterlige innlegg p bloggen. Jeg syns det er fint vre litt rlig innimellom ogs. 

Nr ungen din nailer snapfilteret...

  • 17.04.2018     16:31

Jeg har aldri ledd s hyt som nr Torben tester ut dagens outfitfilter p Maren!

...and she nailed it!

BTW - p Snapchat heter jeg linevictoriahus !

Om jeg vil bo i Skien? SERR?

  • 17.04.2018     12:06

For et par r siden var vi p husjakt. P nskelisten stod utsikt, mange soverom og garasje. Jeg huket av p sk i annonsene og mye rart dukket opp fr jeg brakk det ned til Stathelle/Langesund. 

I den anledningen s har det seg slik at mine sk p finn.no ble lagt merke til, og har du vrt s evneveik at du har meldt deg p et og annet nyhetsbrev eller huket av p husk mitt sk s kan du takke faen p at det ramler inn ymse i mailboksen din fra eiendomsmeglere som skal prakke p deg et hus eller fler.

Jeg lar det ofte g sport i faktisk svare p noen av henvendelsene jeg fr, som hos vanlige mennesker vanligvis bare ville blitt lagt i slett-boksen p mailen, for noenganger kan jeg fyre meg opp av? ja, i grunn ingenting. Som for eksempel da en eiendomsmegler mente det var p sin plass tilby meg et hus i SKIEN nr sket mitt penbart var innen en radius p typ 500 meter i Bambleland. Joda, Skien ligger ikke langt unna, men her m man kjenne sin beskelsestid, tenkte jeg.

 

 

"Viser til interesse om et hus i Skien!" REALLY, Torgeir, really? Torgeir M f et svar. Merk at jeg p dette tidspunktet, 6. januar 2017, er hygravid og full av skumle hormoner som kunne utryddet menneskeheten om jeg kunne ftt fritt spillerom. 

 

 

 

Rett skal vre rett, jeg fikk en veldig hyggelig mail tilbake fra eiendomsmegleren som takket for fredagens latterutbrudd. Ikke s galt at det ikke er grnt for noe! Forvrig kan jeg opplyse lesere utenfor Grenlandsomrdet om at kvinnen som det er referert til ved bilde i mailen er Hedda Foss Five, som er ordfrer i Skien. 

Skiensfolk, ass. 

PS: Skien ligger innerst i Langesundsfjorden. Der kaller de Langesundsfjorden for Skienselva. Halvveis ned Langesundsfjorden kaller Porsgrunnsfolk elva for Porsgrunnselva. Porsgrunnsfolk kaller Skien for Nordbygda og "byen innerst i Porsgrunnselva" og litt lenger ned i elva kaller Stathellefolka elva (som n har i grunn blitt til en fjord) for Frierfjorden og vi kaller porsgrunn for "der borte". Ved havet munner Langesundsfjorden ut, og der ligger Langesund og der vet de ingenting. 

 

Les mer i arkivet Mai 2018 April 2018 Mars 2018 Februar 2018
Design laget av Silje Lien Design