hits

En pakkekalender med bismak.

💥 PANG! N starter det for alvor.

Jakta.
Jakta p billig skvip som skal pakkes inn i gavepapir, for noen 24 stk. For andre litt mer rutinerte barneprodusenter, 48 stk. For de som ikke har vett p klage p hodepine ved sengetid s er det 72 sm gaver som straks skal vre pakket inn og pent hengt opp p en sentral plass i huset. Ei venninne pakker i disse dager inn 144 sm gaver, for det skal faen ikke gjres forskjell p dine barn, mine barn, og vre barn i bonusfamilien. Hun fortalte meg grtende at hun hadde brukt 4300 kroner p prosjektet til n. 30 kroner per pakke. Et par sokker der (for det trenger de jo uansett!) og noen klistremerker der. Og noe godterier, viskelr og gavekort p apper p iPad-spill. 

Det er den samme debatten hvert eneste r, men vi fornekter oss ikke av den grunn. Jeg skrev om det i fjor ogs. Pakkekalenderjaget. Mdre ble i harnisk over slike som meg som poengterer at julegavebonansaen allerede er p ville veier FR selve julekvelden, og hatmeldinger ble sendt i min retning med at jeg burde ta meg sammen og ikke legge meg opp i hva slags koselige ting andre mdre gjr for barna sine. Jeg havna tilogmed i VG fordi pakkekalendermammaene gikk amok p tastaturet med CAPS LOCK og fy-ord. 
Jeg helgarderer meg mot hatmeldinger denne frjula i dette innlegget og poengterer allerede frst som sist - dette innlegget fr frem smilet hos dere som ikke  NYTER denne pakkekalender-gesjeften p denne tiden av ret!



I fjor tok jeg en tusj og skrev tall p brystene mine. Egen puppekalender til arvingen p 8 mneder. Selv fikk jeg kalender med en p-pille i hver luke av min mann. Han kjpte for egne penger en svindyr l-kalender til seg selv eter at jeg satt p riksdekkende TV og fortalte at det er hrreisende mye penger som blir brukt i julestria, allerede FR vi har begynt p gavene om ikke jeg skal bruke et par tusen kroner p kalendere ogs.

N er Maren 20 mneder, og livets julehytid nr.2 er i anmarsj. Jeg har enn ikke bukket under presset. Jeg sitter ikke p kveldene de siste dagene i november og pakker inn sokker med antiskli, drops, votter, fruktstang, viskelr, klistermerker og tusjpenner. I r er det forvrig estimert at vi kommer til bruke 1,4 milliarder (!!!) kroner p pakkekalender, og nettopp derfor meldte jeg meg ut av denne overddige tradisjonen for lenge siden.

Neida, jeg skal atter engang forske unng hisse p meg de tradisjonsrike mammaene som har gjort dette i resvis og syns det er s koselig og de som sier imot kan bare brenne i HELVETTE!.

Men:

Til alle oss andre som allerede har ftt store svetteringer som mtes p ryggen av datoen (den 1. desember) som nrmer seg i kalenderen - det er faktisk ingen grunn til panikk.

Som relativt fersk mamma har jeg innsett mine begrensninger for lenge siden. Jeg lager ikke fermenterte bokhveteknekkebrd til matpakka. Jeg trener ikke regelmessig. Og jeg sitter ikke i november pakker inn 24 smgaver til et allerede bortskjemt barn som er fdt og oppvokst i fantastiske, rike og trygge Norge. 

I fjor kom de velmenende tilbakemeldingene om en aktivitetskalender. Det er i utgangspunktet en kjempegod ide! Hvis man er jskla god p planlegging velogmerke, hvilket vi ikke er i denne familien. Kombinert med litt latskap og spontanitet s, ehh..!  Hver dag pner en luke og mamsen lover bake, dra skyte, mekke pepperkaker, dra i svmmehallen, lage snlykter, pynte til jul og dra p kino. Der har du aktiviteter for 7 dager. Hey, bare 17 dager igjen! De jeg kjenner som gjr dette har fornuftig nok lagt inn noen ikke vel s krevende aktiviteter en del av dagene - dette er med andre ord folk som har skjnt konseptet.

Med denne aktivitetskalenderen ser jeg med andre ord for meg at juleoppkjringa hjemme hos Familien Husby-Srensens ikke er annet en bilkjring, vrforbehold, stress, svette og logistikkhelvette - krydret med hjemmelagde, magiske julekort med trykkeopplag p niv med Jo Nesb`s siste bok. En evig kamp om holde hodet kaldt i 24 dager for f kalenderen til g opp. Muuuligens rets mest hektiske mned, og der skal vi alts banke inn 24 aktiviteter til ungene ogs! Juletrefester, juleoppvisninger, julegrantenning, juleavslutning, juleverksted, juleltesting, juleforestillinger og julebord. S ligger du der helt utkjrt p stuegulvet nr hovmesteren og Grevinnen ruller p kassa i bakgrunn og du har tredd julestjerna opp i rva for bjude et siste forsk p skikkelig julestemning i heimen. Nei, selv om aktivitetskalender var et godt tips s m jeg innrmme at jeg satte hjertet i halsen av all logistikkarbeidet jeg hadde fremfor meg. 

Rampenissen var forvrig et av de andre gode forslagene som trillet inn i den heite diskusjonen i fjor. En nisse som finner p rampestreker hver morgen, krever veldig lite men gledet visstnok stort. Bidro til holde overforbruket og kjpehysteriet nede - for alt du trenger er en rampete nisse og kreativitet!

Tilbake til pakkekalenderen, som i mine yne er et av de mest tysete tingene vi mammaer plegger oss gjre de siste dagene i november. Hvem tror du tjener p denne kjpefesten, egentlig? Og hvem taper? Hvem sitter igjen med en unge som har blitt pepret med gaver i hele 24 dager og minst like mange julegaver under juletreet? Dette overforbruket henger faktisk ikke p greip, folkens. Kan jeg sprre om hvilke andre land, bortsett fra verdens rikeste land Norge, de har denne tradisjonen med gi gaver hver eneste dag frem til julaften?

- Det er jo s koselig pakke inn 96 sm julekalendergavene til de 4 ungene vre sier mammaen og koser seg gjerne med en stor mensen-tekopp og julemusikk mens man holder p. Terapi sier andre. Tradisjon sier en annen og svetter bittelitt over hva man har begitt seg ut p. Det er selvsagt helt i orden - og jeg vil du skal fortsette med det om det gir deg en eller annen form for stimuli som trengs i en hektisk hverdag. (!?) Og del for Guds skyld i sosiale medier hvor flink du er, ellers er det jo ingen som fr vite hvor fantastisk mamma du er. For alle oss andre mammaer som ikke orker dette kalenderpakkejaget - det gr helt fint! Jeg ser bekymringene begynner melde seg allerede i oktober, og jeg har s lyst til holde rundt de mammaene som syns dette er slitsomt og si at det gr bra! Kjp en ti-kroners sjokoladekalender p nrbutikken, det er helt innafor! Det er nemlig INGEN BARN som har blitt hentet ut av hjemmene sine av barnevernet fordi de ikke har ftt pakkekalender i desember! Les et kapittel av en bok hver dag, send julekort til noen som trenger en oppmuntring eller brst stvet av adventslysestaken og syng sammen.

Jeg er helt sikker p at adventstiden blir koselig for barna vre uavhengig av om de fr hjemmelaget pakkekalender av mamsen sin eller ikke. Har du forvrig tid, energi og noen kroner til overs etter pakkekalenderbonansaen din, s finnes det ikke fullt s heldige barn i Jemen du kan redde livet til, hvis de fr mat og medisiner i kalenderluka si. Der dr det et barn hvert tiende minutt av sult. 

Du kan VIPPSE til 2272 og merke med JEMEN. Det tar ca 30 sekunder og du trenger ikke pakke det inn heller. Du gir du penger til Rde Kors som srger for at pengene havner hos de som virkelig, virkelig trenger pne en luke i desember. En luke med hp for fremtiden.

...og du? Det er du som bringer tradisjoner videre. Det er lov bruke huet! 

(OBS: Jeg har selvsagt ikke ftt betalt for opplyse om VIPPS-kontoen til Rde Kors)

Flg gjerne Supporterfrue p 👥 facebook og 📸 instagram! 🐤 Snap: linevictoriahus

TAKK alle barnehageansatte!

Det er rart hvordan jeg hele mitt voksne liv alltid har tatt barnehage for gitt. Bare tenkt at det er et tilbud de fleste benytter seg av. Jeg har faktisk ved et par anledninger fr jeg beskte en barnehage, tenkt at det er som en oppsamlingsplass for barna der tiden str stille mens foreldre er p jobb. Har egentlig aldri forsttt at det handler om mye mer enn passe barna. Holde de i live frem til foreldrene kommer henter klokken 16.30 liksom, liksom. 

Jeg har nok vrt i overkant heldig med valg av barnehage. Tidlig fikk vi indikasjoner p at barnehagen vi hadde satt opp som frstevalg var frstevalg for mange. N har jeg levert Maren fra meg der s mange ganger at jeg begynner forst hvorfor. 

Det males, tegnes, lages boller, danses, leses, synges, lekes, og klemmes. De gjr Maren til en trygg, morsom og pratsom liten person. Hun ankommer barnehagen med et jubelrop og roper NEI, HADE, NEIII! nr vi drar. Det er ikke s mange ord den kruttnna kan enda, men det er ganske penbart at hun slites mellom vre bde bestemt (NEI!!) og hflig! (HADE!) Hun er smekkfull av nye oppdagelser, nye impulser og vennskap nr hun kommer hjem. Og for hver eneste dag vi henter henne fler vi at hun har vokst enda litt mer i lpet av dagen. 

Det er ikke jeg som har gjort den lille frkna til den hun er idag, helt p egenhnd. Med s mange timer i barnehagen blir hun pvirket av andre mennesker, og jeg legger hnden p hjertet nr jeg sier dette - de har gjort en utrolig god jobb! Barnehagen er ikke bare en plass der de passer ungene vre, de passer p s barna fr en trygg start p livet som senere kommer til vre utfordrende enten vi vil eller ikke. De er der for barna vre i flere timer enn vi selv har ansvaret for de i vken tilstand i lpet av en hverdag. 

Mange av de tingene hun gjr n har jeg ikke lrt henne. Hun synger melodier og setter koppen p plass etter ha drukket opp. Hun kan sanger og spill og ord jeg definitivt ikke har lrt henne. Hun sier navnet til kontaktpersonen hennes i barnehagen. Hun vil gjerne klemme de flere ganger fr hun drar, alle foreldrene som er innom ogs, ogs lager hun er herlig mmmmm-lyd nr hun gjr det. Det har hun forvrig lrt av meg. Jeg lager alltid mmmm-lyd nr jeg klemmer. 

Det jeg skal frem til er hvor heldige vi er som fr lov til levere fra oss barna vre et sted hvor de tar vare p de magiske yeblikkene og srger for at de bde oppdrar og flger om barna vre p verdens best tenkelige mte - med kjrlighet og omsorg. 

Nr jeg helt oppriktig trodde at de som jobber i barnehagen bare har en jobb, s blir jeg s positivt overrasket over at de virkelig gjr sitt ytterste for ungene vre. Jeg hadde aldri klart gjre en s god jobb. Jeg har verken tlmodigheten, kunnskapen eller ehh.. barnetekket nok (!) til gjre alt det de gjr i lpet av en arbeidsdag. Dere lfter, brer, trster, lper, lager mat, skifter bleier... Det er vel ikke s veldig mange andre yrker man forbrenner like mange kalorier og fr slitasjeskader i knr og skuldre som en barnehageansatt. Med en luktesans som en sporhund s kan dere p mils avstand ogs snuse dere frem til HVEM som har kablet opp fiber i bleia ogs, uten engang vre i nrheten av barnet. Dere kan trke tre snrrneser samtidig i blinde, sjonglere et grtende barn, dytte en huske og fre en samtale med en to-ring SAMTIDIG som dere svarer en bekymret forelder stende fast i k p vei hjem fra jobb. Uten lage en eneste rynke mellom yebryna. Der er pur magi observere en barnehageansatt p avstand, litt som en tryllekunstner. Selv har jeg vanskeligheter med hndtere EN liten fis sine behov, s kanskje derfor jeg er s imponert?!  

Herregud s glad jeg er for at det er nettopp DERE som er der nr jeg selv ikke kan vre der. Jeg er s takknemlig for hva dere gjr for Maren og familien vr - jeg er nr ved selv kalle dere en del av vr utvidede familie. Ja, dere kan forvente julekort :-)

I vr aller frste foreldresamtale noensinne som foreldre, s koste jeg meg. Det er selvsagt STOR sjans for at foreldremtene blir annerledes nr hun bikker tenrene (!) hvis hun slekter p sin mor, men det var helt penbart at dere kjente Maren p samme mte som oss. Dere refererte til de sm tingene, de pussige ordene og artige grimasene som vi ogs kjenner igjen. Dere roste oss og gav tilbakemeldinger p hvordan vi kan fortsette den gode utviklingen. Dere rder, tipser og forklarer for oss rookie-foreldre..! Herregud s takknemlig jeg er som bor i Bamble med sine 14.000 innbyggere, trygge barnehager og fantastiske helsesstere! Jeg fler meg rett og slett bortskjemt!

Takk alle barnehageansatte som gjr den jobben det er gjre oss foreldre trygge p barna vre er i gode hender - en stor takknemlighetsklem sendes deres vei!

Hei (amme)sveis!

Det er frst n jeg fant til til skrive ned noen tanker. Huset ser bomba ut, jeg har ikke vasket klr p snart halvannen uke tror jeg og i forgrs kokte jeg pinnekjtt som bare har blitt stende i kjelen. 

Ammesveisen begynner omsider vokse ut, selv om det er et r siden jeg sluttet amme. Det er egentlig feil kalle det ammesveis, for ogs de som ikke ammer kan miste hret p utvalgte plasser p manken. 

Jeg ble tynn i vikene veldig kjapt, men ikke nok til at jeg kunne bry meg nevneverdig. Men da jeg kom i skade for stripe, farge, helbleke, avfarge, farge, og bleke igjen p en 4-dagers periode i august en gang, s mtte de stakkars fjonene mine nrmest ansiktet takke for seg. En allerede hormonskadet mankes mte med trasslugging fra en 1,5 ring og blekebonansa - det var visst en drlig kombo. 

Jeg har siden jeg var 18-20 r hatt helt hinsides tykt hr. Det hjalp litt p hrtykkelsen da jeg hadde punktextations og nappet ut intet mindre enn 200 punkter fra skallen med r makt. Da fikk jeg snn tynt og lettstelt hr som jeg nsket meg. (!) Men s man nye etter s var det som se en ribba hne nr du tittet etter i hodebunnen min. Jeg fr (selv etter iherdig jobbing av min frisr som har tynnet ut hret mitt i resvis) hrstrikket kun to ganger rundt hestehalen. Og etter at jeg skaffet meg en fin litta mammasveis (kortere) s trodde jeg det ville bli lettere styre med. Det gjorde det ikke. 

For siden hret mitt er tykt og tungt s fikk jeg etter ha klippet det i medium lenge en slags "hjelm-sveis". Dette er ikke frisrens skyld, men hret mitt som reagerer p denne mten. Uansett hva jeg gjr s blir hret mitt faktisk ikke skikkelig kult fr 3 dager etter at jeg har vaska det - men da er det s fett og rart at det kun ser kult ut i en hestehale eller knott p toppen. 

Det bringer meg til mitt store sprsml... Noen har nemlig sagt at det er mulig tynne ut hret mitt ved klippe ut chunks av hret under der det ikke sees uansett. Andre forteller at de har barbert striper imellom hrmanken, ikke s det synes nr du har hret lst eller opp - men det synes hvis du leiter etter de barberte stripene. Noen innspill fra folket der ute? Noen som har testet?

Her har jeg det jeg kaller "tynt hr" som jeg tror jeg skal ta sikte p igjen neste gang jeg avlegger saksa et besk..

(Er ei litta stund siden det her, her hadde jeg klippet fra dritlangt hr til dette - som jeg kalte medium lengde.. Deretter klippet jeg det enda kortere igjen, men det har vokst ut igjen og er skalt hjelmsveis n..!

Jeg har uansett ikke stresset s mye med sveisen min som jeg har etter at jeg klippet av meg halve hret. Man kan kanskje si at jeg angrer rlite grann p at jeg tok det laaaaange hret, men p en annen side s hadde jeg det bare i knott eller hestehale da ogs i grunn...! 

Helgens outfit har for det meste sett slik ut:

... (Du kan ikke sveipe opp for kjpe antrekket, det er vintage, lnt, brukt og stjlet.)

Ha en fin kveld videre! :-)

 

Marens frste barndomshjem. (!)

Idag er en trist dag. Lekegrinda har blitt brukt for aller siste gang, og vi takker av en fantastisk flgesvenn. Eller Marens frste barndomshjemmet om du vil. (Hh!)

Jeg har lyst til sl et slag for lekegrinda som n ryddes bort. Et helt fantastisk hjelpemiddel som dessverre har ftt rykte p seg av mammapolitiet vre et fengsel, en upedagogisk oppbevaring og en egoistisk boks der barna ikke fr utfolde seg. (Tro meg, jeg leser dette i en noe spesiell gruppe p nettet jeg kom over, der det mdre med lekegrind til barnet sitt blir uthengt som noen som egentlig ikke har tid til ha barn. (...og sammen med lekegrind-mammaene sveiper de ogs over mammaene som benytter barnehage, vanlige engangsbleier og middag p glass i samme negative ordelag ogs - med andre ord fler jeg meg riiiimelig malplassert i den gruppa. Som dere sikkert skjnner s er jeg ikke medlem av den gruppa for plukke opp tips, men heller observere p sidelinjen alle mammatabbene jeg i deres yne gjr.)

En del av meg er ekstremt takknemlig for at jeg p et srdeles tidlig tidspunkt tok i bruk lekegrind til Maren. Jeg mener helt oppriktig at Maren er et prakteksempel p at lekegrind er gudegave til foreldre OG barna. Jeg blir fryktelig oppgitt nr jeg leser om mdre som kritiserer hverandre for ta i bruk lekegrind. Noen har som sagt gtt s langt at de mener det er et fengsel for barnet og at utviklingen hemmes. Hey, supermamma! Ungen min reiste seg opp p to da hun var 5 mneder. Hun gikk da hun var 11 mneder. Hun har tilbrakt mye tid i lekegrinda (!!) som n ogs har vist seg vre hennes trygghetssone og "get away". I tillegg skal det sies at vi kun har en liten pode, jeg aner ikke hvor jeg skulle gjort av den ene ungen min om jeg hadde hatt mer henne  sysle med. 

Ikke f ganger har hun sttt utenfor lekegrinden og mast p bli satt oppi. Der sitter hun med bkene sine, leker og noenganger tv`en p i bakgrunn. Hun har ved noen anledninger lagt seg ned  sove i den utenom sovetiden hennes (den sniken!) og noenganger nyter hun noen hirsepinner, mariekjeks og en flaske melk oppi der. 

 

Vi bestemte oss tidlig for at lekegrinda aldri skulle benyttes som et sted sone en straff. Vi har med andre ord aldri satt henne oppi der grtende eller etter ha stoppet henne i noen hun ikke fr lov til gjre. Hun har med hnden p hjertet aldri felt en eneste tre i den lekegrinda tror jeg, riktignok har hun vist tegn til utlmodighet - og da har hun ftt kommet p gulvet istede. Hun har aldri vrt "p overtid" i lekegrinda, alltid ftt "slippe ut" nr vi har merket at hun vil gjre noe annet. 

 

Selv om huset i utgangspunktet er barnesikret har det vrt en drm for oss ha lekegrind. Hver eneste morgen nr vi str opp, starter hun faktisk dagen i grinda etter en god runde med koseoverdose i senga hos oss eller p badet. Om morgenen sitter hun pludrer for seg oppi der med lekene sine og ei flaske velling hun drikker opp. Peppa Gris i bakgrunn p tv`en og mamma og pappa fr ogs sin rolige morgenrutine med sine toalettbesk, nyhetslesing, sminking og et par kaffekopper i et behagelig tempo. 

Nr hun har herjet vrre enn vrst ute (vannspreder, ballek, andre unger, osv) s ser jeg p henne at hun finner roen og kreftene tilbake i lekegrinda. Da fokuserer hun p bkene sine, peker og trykker lydknapper. Hun ler av prompeboka hun har ftt av filleonkel Simen og sitter synger for seg selv i hennes lille verden. 

Alle barn og foreldre er ulike. Hadde Maren hatet lekegrinda s hadde vi ikke hatt den. Hadde jeg vrt opptatt av hva mammapolitet syns om lekegrind s hadde jeg revurdert det, og i vrste fall aldri turd skrive dette innlegget. Men jeg skal i aller hyeste grad ha meg frabedt av de som sier at lekegrind er fengsel og en styggedom for barnas utvikling. Noen foreldre har selvsagt sagt at "vi har klart oss helt fint uten" og det er jo veldig bra for de det gjelder, men for oss har den vrt lykken p jord bde for oss som foreldre og for Maren som trives s godt i den. Jeg ville aldri valgt anderledes, her i huset blir den lekegrinda stende til Maren ikke vil ha den her lenger eller hun bikker konfirmasjonsalder. Andre positive fordeler er at du har et sted samle alle lekene nr kvelden kommer. Du kan ogs vre trygg p at hun ikke havner i farlige situasjoner mens du er p do eller ute med spla. Jeg for min del vet at Maren kan snu hele huset opp ned om hun fr 5 minutter alene i etasjen vi oppholder oss mest, og jeg har ikke tid til rydde bort alle farlige situasjoner p 280 kvm fr jeg skal drite. 

Forvrig kan jeg ogs nevne som en veldig positiv side ved bruk av lekegrind at nr vi n har vrt ute med bt, s har reisesenga fungert optimalt som samme nytten. P de tidspunkter Maren vanligvis vil slappe av i grinda har hun kost seg i reisesenga med Peppa Gris p ipad eller med lekene sine. Nr vi var underveis til sjes i bten har reisesenga vrt en trygghet for henne, da hun har sittet/sttt i den. prve f henne til sette sjbein p drken i bten nr det blger er ikke et alternativ, og det hadde endt med at hun hadde blitt kastet inn i skott og gulv og skarpe kanter i bten nr bten gjr noen byks. (Gitt at hun ikke hadde sittet p fanget vrt da, slik hun ofte ogs gjr - selv om hun egentlig ikke har roen i bleia til det.) 

37787890_10156441140911411_5924595776364740608_n-1793310-5-1532544797285.jpg

I 23 knop stod Maren i grinda bak i bten og hyyyylte av glede med vind i hret p Rognsfjorden, der jeg satt ved siden av henne i stolen og passet p med en hnd i bndet p redningsvesten, som alltid er p nr vi er i nrheten av vannet. De f gangene hun ikke fikk satt sjbein og ble overrasket av en blge eller to s falt hun mykt p rompa eller de myke veggene i reisesenga. Helt suveren mom-hack til btfolket! Grinda satte vi ogs p land ved noen anledninger, s hun ogs fikk delta i morroa uten at vi mtte holde henne hele tiden pga bryggene. Neste r blir det nok litt anderledes, siden hun svidt begynner forst at det ikke er innafor sette beinet uttafor bryggekanten. 

Mine aller beste tips til bruk av lekegrind basert p egne erfaringer har jeg lyst til dele! Kom gjerne med flere lekegrind-tips i kommentarfeltet om du har!

🍼 Begynn s tidlig som mulig, og gjerne med en grind som kan heve/senke bunnen. De frste ukene og mnedene kan du da bruke babynestet oppi der og litt i hyden, slik at hu ikke m bye deg heeelt ned til gulvet i starten for plukke kidden opp. Fortsett gjerne med babygymmen der ogs, s du ogs slipper sitte p gulvet for leke med kiddoen. 

🍼  Ha litt forskjellige leker tilpasset barnets alder. Vi plukket av alt p babygymmen som knitret og lagde lyd, og lot det heller ligge lst i grinda nr det ligge p ryggen i babygym ble kjedelig. Etterhvert kan du supplere med litt pekebker eller trykke-spill. (De gamledagse der noe popper opp og m dyttes ned igjen)

🍼  Bruk ikke grinda som straff... ("Fy deg, n m du sitte i grinda mens mamma rydder opp/fikser det du har veltet") Lekegrinda ser jeg for meg br assosiere den med glede og trygghet.

🍼  La ikke kiddoen grte i grinda over lengre tid, ved ubehag/utlmodighet eller rett og slett at han/hun vil gjre noe annet, gjr noe annet. P den mten fler ikke barnet at grinda blir et kjipt/kjedelig sted vre. Rett skal vre rett, noenganger kan det hende at du bare m gjre ferdig det du holder p med eller gjre deg ferdig med et ssken eller to - men bruk sunn fornuft, du kjenner barnet ditt godt nok til merke hva jeg mener med "overtid"..!

🍼  Ikke overdriv tidsbruken, men bruk sunn fornuft! Maren kan fint sitte der i 2 timer om hun hadde ftt velge selv, men det blir jo etterhvert kjedelig for oss voksne ogs.. Jeg prver unng at hun "gr lei", men fler meg frem litt. Jeg avbryter ikke lek eller om hun er dypt inne i Peppa eller Vaiana...! 

🍼  Bytt ut lekene litt underveis s det alltid er noe "nytt og spennende" i grinda! Du trenger ikke kjpe noe nytt, bare la ting g litt p turnus!

🍼  La grinda st i huset mest sosiale del. Ja, den tar plass, men du blir vant til det. Vi har den plassert ved siden av sofaen slik at hun alltid kan ta tak i oss eller f yekontakt med oss der vi oppholder oss mest. Jeg kan se grinda fra bde kjkkenet, spisestua og begge stuene. 

🍼  Det er lov til sette p tv`n med Peppa eller noe annet fargerikt upedagosikk rl i bakgrunn ogs, som en digresjon/underholdning. "Alle" gjr det, mammapolitiet ogs. Hvorfor ellers tror du Drmmehagen har 10 millioner views p youtube?

👊🏼 Husk - det er lov til legge seg p sofaen og slenge beina p bordet ogs, s lenge kiddoen koser seg s er det lov til ta en velfortjent pause for mams og paps ogs!

Ha en fin dag videre, mens vi takker av en god, trygg og hjelpsom flgesvenn gjennom 19 mneder. 

 

Mammas galgenhumor.

Det er for lite besk p hverandres drer n for tiden, enn det var fr meldinger og beskjeder ble sendt mellom nettbrett og mobiltelefoner. Skal jeg lne noe av naboen s sender jeg melding p face, fremfor banke p drer. Jeg har aldri vrt plaget med unger som tigger godterier p dra hverken i oktober (Halloween) eller i romjula, nr kidsa gr julebukk. Jeg syns det er stas, jeg! S ethvert besk p dra p slike dager fr meg bare til fle meg inkludert og glad for at NOEN kommer p besk uten sende melding frst..!  

Men selv om denne dagen for veldig mange mennesker betyr unger speeda p sukker kledd ut som dende rekende rundt til langt ut p natten, s er denne dagen litt spesiell av en helt annen grunn for min del. 

For nyaktig 10 r siden hadde jeg grtt ut alle trene mine p denne tiden av dgnet. Mamma dde natt til denne datoen. Jeg satt med min nrmeste familie i sofaen i Krabberdstranda og prvde sortere tanker og flelser, husker jeg. Ikke en eneste unge banket p dra hos oss den kvelden for tigge godterier. Jungeltelegrafen hadde vel sikkert gtt bananas etter at bde sykebil, politibil og tilslutt begravelsesbil hadde rukket st p parkeringsplassen vr den dagen - s jeg regner med at de fleste foreldre hadde skremt opp ungene sine og fortalt at familien Husby ikke trenger besk av barn utkledd som dde og lik og spkelser med masse fake-blod over alt akkurat den kvelden. (Ja, jeg har galgenhumor p dette hvis du lurte..!) 

Uansett s prver jeg liksom se det positive i slike dager jeg da. For det er min egen fdselsdag og Marens bursdag som definitivt er aller tyngst for meg takle. Jeg fler liksom at jeg har mer stlkontroll p de merkedagene som er merket med en mrk og dyster tusj i kalenderen, fremfor de dagene med hjerteklistermerke og kakelys hvis du skjnner. Det er ikke p datoen mamma dde som er vondest - for det var en vond dag jeg helst vil vre foruten og nesten fortrenger. Men det er bursdagen min og Maren sin, fordi det er en snn dag jeg skulle nske hun var der fordi det i utgangspunktet er gledens dag. Veldig vanskelig forklare, merker jeg... Dette kan nok ogs skyldes fordi det bare er noen veldig f dager mellom tiden min mor ble mamma til sin datter (meg) og jeg ble mamma til min lille datter. 29. mars og 5. april. Jeg skrev litt om akkurat det i dette innlegget for en stund siden hvis du vil lese...!

Mamsen og meg p slutten av 80-tallet vil jeg tro..! I Krager :-) Gliset hennes ser litt annerledes ut der, tror ikke hun hadde vrt s bli om jeg publiserte det bildet av henne, hahaha! :-)

S bruke akkurat denne dagen til pynte med gjenstander for symbolisere dden, fles definitivt som en type humor jeg har arvet av min mamma. S galgenhumoristisk som det gr ann bli. "La oss markere mammas ddsdag med henge opp spkelser og kle oss ut som lik med blod i munnviken!". 

​10 r ja. Det fles som en hel evighet, men utrolig nok kan jeg fremdeles kjenne parfymelukta mamma hvis jeg lukker ynene. Og nr jeg hrer p en helt spesiell sang, s kan jeg fremdeles hre henne rope i bakgrunn at jeg m skru ned volumet. "Liiineee!!" 
10 r er lang, men kort tid. 

❤️

 

 

Sminke og party-dobbene P!

Helgen er over, og alt jeg egentlig lovte meg at jeg skulle gjre i helgen har jeg utsatt. Litt fordi jeg var ganske s sliten i kroppen i gr etter feiring av den 35. Ainadagen. Min beste venninne fylte r og lagde overraskelsesfest til seg selv, og det var fantastisk morsomt! S sndagen gikk egentlig med p bare kikke i taket for f det til slutte snurre, og bde Torben og jeg kubbet allerede fr 22.00, s det var vel litt svn som mtte taes igjen for oss begge i grunn.

Jeg lo godt da jeg gikk igjennom kamerarullen p mobilen min:

Det var jaggu fr og etter-bildet sitt ja! Bilde til venstre er fra rett etter at jeg vknet lrdag morgen. Bilde til hyre er med full sparkelrulling og partydobbene p senere den dagen! 

Jeg vknet 06.30 av meg selv idag tidlig, og kastet meg over mac`en for f unnagjort litt. Og nr en blogger sier hun skal ha unnagjort litt, s betyr det sjekke bittelitt mail, surfe p instagram, holde seg oppdatert p Rampelys-avdelingen p Kvinneguiden, og sjekke de siste brsnoteringene. 

Ellers skulle jeg nok gjort en hel del annet her i huset, men det ble det ikke tid til. Torben har skiftet 8 dekk da, det er jaggu applaus! Vi fant ut at det er mye penger spare p vre litt sen med bestille seg time til dekkskift, og dekkhotell har vi jo strengt talt ikke bruk for med all den plassen i har i huset. Et annet sparetips? Ln av naboene istedenfor kjpe! Rebekka som bor rett bak oss la ut p fjesern at hun lnte bort sofa og tepperenser idag..! Det skal jeg love deg det var behov for, for hvis jeg hadde sett skikkelig nye etter i sofaen kunne jeg nok telt et tyvetalls middager og like mange mellommltider. Men de forsvant inni vtsugeren med et suuuuup, s n gir vi stuemblene minst et halvr til. 

Jeg skulle gjerne lagt ut bilde av en ren og pen stue, men det kan jeg ikke av penbare grunner, du finner nemlig ikke delikate og rosabloggete bilder av stua mi p denne bloggen... (Vel, kanskje i morgen - da har Torben erklrt krig mot alt rotet - s da kan det hende at jeg kan by p en pent banket pute og et par duftlys for god stemning...!)

 DEEEEEILIGE HVERDAGSROT!!!

/Line Victoria - Supporterfrue

 

Diagnoser du ikke bad om hos legen.

Jeg knalla ta mi s inni granskauen hardt i drkarmen (karmen som gr oppover og ikke bortover liksom!) igr.
Mens vi hadde svigers p besk. Mens jeg l kavet p gulvet med trene strmmende ut av huet mitt, s kunne jeg HRE svigerfar prve holde latteren inne. Han er en snn fyr som begynner le nr noen slr seg, ikke fordi han er sadist og nyter det - men fordi jeg helt oppriktig tror det er en slags forsvarsmekanisme nr han ikke helt vet hvordan han kan bidra med trst.
S jeg hrte at hele ansiktet hans vrengte seg i lydls latter nr jeg l der og kjente smerten lang inn i ryggraden.

Det finnes ingen beskrivende ord for hvor vondt det er knalle tr inn i drkarmer. Og det morsomste er jo at alle vet hva slags smerte jeg snakker om. For alle har opplevd det. Men denne gangen var det s vondt at jeg faktisk nesten ikke fikk puste og siden smerten ikke gav seg s skjnte jeg egentlig at den antageligvis var knekt. 

Heldigvis har jeg venner som faktisk gadd g de 5 rene p medisinstudiet, s det var bare ta en telefon til bloggens bedriftslege. Siden han er den eneste i hele verden med printer hjemme ogs s hadde jeg tilfeldigvis gitt han en oppgave printe ut noe greier for meg, s det passet greit bare smette inn i kjippkjappene og skyte fart p Huindaien for litt akutt t-fiks og printer-jobb.

Haltende p 9 brukbare og en fucka t inn i det provisoriske blogg-legevaktkontoret p andre siden av fjorden.

Det var frst da jeg inns at jeg aldri NOENSINNE har latt noen (les: en mann) ta trne mine i nrmere yensyn enn det jeg var p vei til gjre n. Alle vet at i hst/vinter-halvret er det kanskje ikke tnegler som fr skinne mest p kroppen. Ikke akkurat den kroppsdelen som fr mest positiv oppmerksomhet, verken av saksa, klipperen, pensel eller ehh hvel. (Er jeg den eneste med noen f hobbit-fothr rett fr neglen starter?)

Tror du fasen ikke han skrur p full flombelysning i stua (hvilken syk jvel har flombelysning i stua, spr du meg..) og ber meg ta av sokken. Den litt kaldsvette sokken som skjuler de ulakkerte, bittelitt hrete, stinkende smbarnsmamma-fttene som ikke har sett verken fil eller fotkrem siden engang i Thailand da jeg ble hvlet ned to skostrrelser av en thaidame med -hold deg fast- EN SKALPELL. (Og er det en du ikke krangler med i et pedikyr-studio i Thailand, s er det en 120cm hy thaidame med skalpell som skriker - to much dead skin for the fishes, they overeat and DIE, woman! nr du er p vei ned med fttene i snn fiskeakvarium som skal spise dd hud fra fttene dine.

Nuvel. Opp i skinnsofaen med et stk stinkende ftter. Han pirker borti lilleta med fingeren sin. Ser ut som han kvier seg litt. Dytter litt. Jeg sier AU. Ikke fordi det faktisk gjr vondt, men det forventes liksom av meg. Han lager en snn: hmm-lyd og studerer virkelig lilleta mi. 

Jeg syns det er p sin plass informere lesere om at jeg har en veldig rar, liten og nesten usynlig negl p lilleta. Vanligvis nr jeg gjr vr-renoveringen, s pleier jeg faktisk klippe bort hele dritten. True story. Dessuten er lilleta mi s langt ut til venstre (eller hyre) at den klemmes flat i sko, og har derfor ftt en fasinerende bue inn mot t nr. 4 (den nrmest lilleta). Med andre ord kunne jeg egentlig bare klippet av hele lilleta, for den gir faktisk verken sttte eller har noen positiv funksjon annet enn at den bare er der s folk ikke skal sprre hvorfor jeg bare har 4 tr. Som en statist uten replikker. 

-Kanskje du har brukket den, sier doktoren. -Men jeg har en annen diagnose p deg ogs, sier han lavmelt mens han studerte den bittelille bl, innsltte neglen p lilleta.

-Du har neglsopp.

Jeg skal rett og slett innrmme at jeg ble dritforbanna. Jeg kjrte ikke bort til bloggens bedriftslege for f en neglsopp-diagnose basert p det som ikke engang ser ut som en negl etter ha blitt most inn i en drkarm. Jeg ville ha bekreftelse p at jeg slapp gjre husarbeid og mtte ligge med foten hyt p en pute i sofaen i dager fremover. Ikke beskjed om en spesialneglelakk. Jeg rsket papirene han hadde printet ut for meg og lte meg ut i gangen med den knekte sopp-befengte lilleta etter meg mens jeg freste til han: 

-Det kan du ikke mene? Det har jeg IKKE!

-Jo..jeg tror faktisk

-NEI! SJ! NEEEEI!!! Det har jeg ikke! G vekk! La meg vre i fred! 

Jeg dro frem mobilen der jeg satt med bare en kjippkjapp p meg og googlet fotsopp mens bedriftslegen forskte trste meg med at det var heeelt vanlig og man trenger ikke gjre noe dramatisk ut av det, men da var jeg allerede s langt inn i google-verdenen av forferdelig stygge bilder av tr jeg overhodet ikke kunne dra kjenselen p med min egen lillet.

Jeg smalt ekstra hardt med dra da jeg dro og lovte p tro og re at jeg aldri mer skal f noen i min vennekrets med 5 rs utdannelse innenfor medisin stille diagnoser p meg.

Diskusjonen fortsatte p Messenger da jeg kom hjem. Jeg pepret bedriftslegen med bilder av vrste karakter (neglebilder av noen som penbart hadde neglesopp) til langt ut p natt, og omsider fikk jeg til svar:

Ok, det kan hende jeg tar feil.

N er milliondollarsprsmlet: Gav han seg for slippe at jeg ble sret over neglsoppdiagnosen, eller gav han seg fordi jeg er verdens vrste pasient som nekter ta inn over meg at legen faktisk kan ha rett?

Uansett. N er jeg kvitt problemet.
Ikke bedriftslegen nei, men neglen.
Med kirurgisk presisjon som bare en rusten neglesaks kan srge for, klippet jeg av hele dritten av igr, s n er jeg tilbake til bare ha ni tnegler igjen tilsammen p to hobbit-ftter. Neglsoppdiagnosen ligger i spla med andre ord. 

Supporterfrue - Line Victoria

 

Info fra NHI: Neglesopp er en kronisk og hyppig forekommende tilstand som sjelden gir alvorlige symptomer. Forekomsten er kt ved hyere alder, hos idrettsfolk, hos personer med tett fotty, og hos immunsvekkede pasienter.

 

Katta ute av sekken.

Vi koser vrs i Grenland! 🤪

(Jeg og varaordfrer Janicke. Eller J-nick som vi ungdommene kaller henne) Forsiden i TA er rett og slett basert p at jeg har hengt litt med J-Nick og Kss the Boss (Ordfreren) den siste tiden.

Som noen har ftt med seg s har jeg jo blitt litt mer politisk engasjert n enn jeg har vrt tidligere. Vel, opptatt av politikk har jeg vrt litt hele tiden, men etter at man fr barn s skjnner man at fremtiden er viktig. Bde for min egen del og mine etterkommeres del. S var sprsmlet - skal jeg fortsette hyle etter endringer og forbedringer gjennom bloggen min og kronikker i nasjonal presse? Eller skal jeg ta steget ut forske vre der vedtak faktisk fattes og stemmen min blir viktig? 

Min tidligere politiske karriere har vrt noe ymse. Jeg var nestleder i Telemark Unge Hyre tidlig p 2000-tallet, og jeg mener bestemt at den strste debatten jeg tok der var om vi skulle ha gryterett eller pizza p rsmtet i 2001. Men jeg husker politikk som bde spennende og interessant, selv om kanskje ikke motivasjonen var helt p plass den gangen. Ikke var jeg i riktig parti heller. 

ra har gtt, og jeg har blitt litt klokere og eldre p min vei. Etter noen runder med meg selv har jeg forskt i jungelen finne partiet som treffer p mine verdier. Jeg noen ganger gtt til valg-urnene med hjertet, andre ganger med lommeboka. Som 35-ring har man rukket  stemt noen ganger ved valg! N fler jeg at jeg har landet i et parti jeg kan trives p grunnlag av verdiene mine, oppdragelsen jeg har ftt og ikke minst hvem jeg er mest enig i br drive landet vrt inn i fremtiden. 

Egentlig var det Hadia Tajik som vippet meg over. Jeg stod litt ensom i en storm der jeg langet ut mot Helsemistah Bent Hie om barselomsorgen. Ikke bare en gang, men to ganger. Det ble jo litt sthei. Jeg sa hyt og tydelig at min stemme rett og slett er "up for grabs" til den som kan berolige meg, lytte p mine innspill og forsvare min bekymring for endringene jeg s ble lagt p bordet. Hadia Tajik var frst p ballen. Hun ringte meg faktisk. Selveste nestlederen i et av Norges strste partier tok seg bryet verdt ringe en bekymret mamma i Bamble. Hun inviterte meg og Christina (Konatil) til et mte p Stortinget for hre mer om bekymringene vre. Det var utrolig hyggelig. Der mtte jeg forvrig flere herlige "kvinner p toppen" og jeg skjnte kjapt at de hadde et genuint nske som meg - bidra i diskusjonene fremfor skrike p seg sr hals fra sidelinjen. 

Da statsministeren stod i Stortinget og svarte p min bekymring om fdeplanen til Hie fra talerstolen, bestemte jeg meg. Hyre-Erna verken beroliget meg eller gjorde meg trygg p det hun sa. Jeg fikk flelsen av bli hysjet p av selveste Statsministeren. Bent Hie (Helsemista`h) valgte forvrig sende en talsmann for mte meg i tv-debatt fremfor stille selv. Hyggelig fyr det alts, men det var ikke han jeg hadde adressert min bekymring til!

Flere andre partier heiv seg etterhvert p ballen. Krf, Senterpartiet og Venstre. ta seg tid til lytte til velgeren fremfor messe et budskap ble alfa-omega for mitt valg av parti. Det var nemlig nestlederen i Arbeiderpartiet som var frst og ikke minst raskest til ta hnden min og lose meg igjennom bekymringene mine. I tillegg er jeg s heldig f jobbe med ordfrer og varaordfrer i nabokommunen, et engasjement som har gjort at jeg har kunnet stille de dumme sprsmlene til noen som virkelig kan svare for seg. Du vet, nr folk snakker om interpellasjon og du bare nikker og later som du veit, og s viser det seg at de fleste uansett ikke har peiling p hva det er for noe. N vet jeg det fordi jeg turde sprre. Skulle gjerne forklart, men det blir som forklare offshore-regelen p fotballbanen. Jeg har ogs lrt meg at man alltid adresserer "rede ordfrer" i by- og kommunestyremter etter ha vrt tilskuer, men jeg hadde ikke trengt gjre det i lunsjen, p lunsjmter eller i bilen da jeg bad han ta av til venstre i rundkjringen. "rede ordfrer, her er mitt stoppested. Adj." 😇

S da ble jeg ei Arbeiderparti-jente da. Med sterke meninger som helt sikkert ikke er 100% forenlig med partiprogrammet, men med verdier som i hvertfall er nrmest hva jeg nsker for hjemstedet mitt (og landets fremtid). Jeg starter der jeg ser det per idag som viktigst engasjere seg, i lokalpolitikken. Uten noen annet hp enn f lov til vre tilstede der vedtak fattes og vre en av stemmene som blir hrt. Ordfrer Hallgeir i Bamble Kommune har jeg blitt godt kjent med den siste tiden, han er en stdig kaptein og jeg hper p bli en del av hans mannskap. Bamble er jo tross alt verdens beste kommune, hvorfor skal jeg ikke engasjere meg for at vi skal fortsette vre det?

Jeg har nemlig lyst til fortelle min lille Maren at "Mamma var med p gjre Bamble til et trygt og fint sted vokse opp, s du kan leve og bo her, bli tatt godt vare p hvis du blir syk og vre trygg nr du blir gammel og gr." Det hadde vrt fint. 

Ha en fin kveld!

(PS: Jeg lover dere p tro og re at jeg ikke kommer til pepre denne bloggen med politiske andekdoter. Med mindre det er en og annen som trenger f hre det, riktignok. Helsemistah skal jo fremdeles sitte en stund til.. Eller?)

 

 

Du vet du begynner bli voksen nr folk blir gravide med vilje.

Reklame | Skrevet i samarbeid med Medicus

Det var min beste venninne som sa dette for noen r siden. Fr vi i det hele tatt vurderte selv bli foreldre s opplevde vi at mange i vennegjengen oppdaterte facebooken sin med bilder av boller i ovnen og yes, its a boy!-statuser. Vi lo litt av det. Sklte vel kanskje med et glass og tenkte at vr tid kommer sikkert etter at vi har bikket tredve engang. For ingen av oss s for oss at det skulle bli noe problem bli smelt p tjukka, eller hva?

(Bildet er fra M`s frste mte med et dyr, hsten 2017)

Jeg har vrt pen om at Maren ble til p frste forsk. Jeg tyser med det i foredraget mitt og sier ofte at jeg blir gravid bare vi vasker undertyet vrt sammen. Men denne erfaringen s har jo faktisk aldri sltt meg tidligere at det skulle vre noe annerledes enn de koselige historiene man hrer om de som plusser p pinnen raskt etter at avgjrelsen om utvide familien har blitt tatt. Jeg har jo bare hatt meg selv ta utgangspunkt i nr det kommer til erfaringer omkring det forske bli gravid, men heldigvis har vi tffe kvinner som pent forteller om den lange veien noen m ta for f barn slik at vi andre kan forst. Folk sier det er et tabubelagt tema og det gjr meg i grunn ganske trist. For mens familie og venner pusher p med at n er det vel snart p tide at det kommer en liten en? er det kanskje to forvirrede mennesker som str der og lurer p om kroppen deres er annerledes enn andres, du snakker til. 

Hvorfor ble det tabu fortelle at man er i en prveprosess? Og hvorfor er det s tabu innrmme at det faktisk tar litt tid for de aller fleste? 

Det er frst senere (i voksen alder) at jeg har oppdaget hvor mange som faktisk trenger hjelp til kartlegge og finne ut av hvorfor man ikke blir gravide i lpet av den korte tiden det forventes at man skal plusse p den tissepinnen. Grunnen til at man n kanskje er litt mer opplyst, er fordi terskelen for snakke om det har blitt litt lavere. Dette takket vre bde bloggere og andre som har pnet seg. Men jeg tilbragt tid med noen som har forskt i flere r f barn, og nr temaet har kommet opp rundt bordet har det ofte haglet med velmenende kommentarer om at dere m ligge sammen oftere vtt! eller en og annen tankels kommentar om jsses, vet dere ikke hvordan man gjr det eller, skal jeg vise dere?!. Jeg har sett hvordan mine barnlse venner har blitt knust av kommentarene som har kommet fra de som ble raskt gravide. Da er det jaggu ikke rart man nsker holde prvetiden privat, nr man mter p en slik holdning. 

Fruktbare kvinner og menn bruker gjerne intill et r fr spiren sitter. De aller frreste blir gravide frste natta prevensjonen ligger i spledunken og heldigvis har jeg i voksen alder mtt s mange som har delt erfaringer med meg og gitt med et annet perspektiv p dette med prveperioden. En prveperiode som burde vre gyal og spennende for mange, blir bde slitsomt og etterhvert trist for mange som virkelig nsker seg barn.

Jeg skal absolutt ikke fortelle mine lesere at alle m f sjekket fruktbarheten sin idag. For det skal ikke i utgangspunktet vre ndvendig sjekke at alt er p stell fr man hopper til kys med en drm om barn. Det blir som male fanden p veggen syns jeg.
Muligheten jeg skal fortelle dere om, gr til de som har prvd en stund og er bekymret for om det kan vre noe som i kroppen som er til hinder for at man ikke plusser p tissepinnen etter mange forsk. 

Derfor er jeg s glad for at det finnes steder som kan hjelpe deg og din partner, og at jeg har ftt oppdraget med fortelle dere om denne muligheten! ❤️  
For av alle fruktbare kvinner og menn er det faktisk s mange som 10% som vil oppleve at det tar tid bli gravide, og Medicus Fertilitetsklinikk i Trondheim og Stavanger pner drene for dere som har forskt en stund. Det er jo mange som oppdager at det ikke var like lett som det str i boka, og ved hjelp av en fruktbarhetssjekk kan man enkelt f kartlagt om Medicus kan hjelpe naturen litt p vei. Det er s utrolig mange som kvier seg for kontakte en fruktbarhetsklinikk, og jeg er s utrolig glad for hre at Medicus vil vre med gjre det enklere og mindre tabubelagt oppske en slik klinikk ved gjre dette gratis for de som behver svar! (Vanlig pris er 2900,-) 🙏
Dette gjr Medicus som ledd i en nasjonal kampanje for kt fokus p temaet, og klinikken pner drene 30. oktober i Stavanger og Trondheim. (De har forvrig ogs klinikk i Oslo, men det er i frste omgang Trondheim og Stavanger som tilbyr gratis sjekk av fruktbarheten til de som har prvd en lengre stund uten hell!) I lpet av testen vil man ved hjelp av leger, gynekologer og biologer f et godt bilde av fruktbarheten sin, noe som kan bidra til at man kan legge en slagplan videre med de dyktige menneskene p Medicus - eller om du kan senke skuldrene og diske opp med en romantisk aften nr dere kommer hjem. 😃

nsker du benytte deg av mulighetene for sjekke fruktbarheten gratis p pen dag i Stavanger og Trondheim den 30. oktober,

s kan dere bruke denne linken!

..og merk at dette er et gratis tilbud som gr til de som allerede har prvd f barn en stund. De som faktisk trenger vite etter et antall forsk p bli gravide. De som kanskje trenger f senket skuldrene og de som kanskje trenger litt hjelp p veien. 

Hper at du eller dere som kvier dere for be om litt hjelp til finne ut av hva det er som tar litt ekstra lang tid, nsker benytte dere av denne muligheten.❤️ Jeg s en veldig fin video p hjemmesidene til Medicus som handlet om dette med flelser omkring det fle at man ikke strekker til eller klarer f til dette p egenhnd. Det er derfor jeg blir s glad for at jeg fr lov til spre budskapet p bloggen min om pen dag p Medicus og gratis fruktbarhetssjekk, slik at de som behver en hjelpende hnd kan benytte seg av muligheten 30. oktober. 

Jeg blir veldig glad om dere hjelper meg spre dette, kanskje kjenner du noen som burde vite om denne muligheten?

Varm klem fra Line Victoria

PS: Til gjengen p Medicus - tusen takk for initiativet om pen dag med gratis fruktbarhetssjekk. Jeg vet allerede om noen som har bestemt seg for kontakte dere, og jeg er s takknemlig for at jeg fr lov til fortelle mine fantastiske lesere om dette. Krysser fingrene for at dere fr mte p mange fine, fremtidige foreldre hos dere den 30. oktober! 🍀

 

Bak enhver moderne kvinne finnes det en egenskap som kalles multitasking.

Det er gressenke-uke, og jeg har ettermiddagene alene med Maren. Ikke skal jeg klage akkurat, for hun koser seg best med bare g rundt og vimse med lekene sine uansett - s det er ikke akkurat utmattende vre alene med henne. 

Men noenganger m faktisk mor multitaske hvis man skal kunne kombinere jobb, sosialt og litt alenetid med det ha smbarn. S da:

1. Ungen i badekaret.

2. Bystyret i Porsgrunn Kommune p direkteoverfring, trygt plassert p bleiebtta.

3. En mamma p dass. 

(Rotet orker jeg ikke kommentere engang, det prioriteres ikke i gressenke-ukene mine)

Fler liksom at ordet "MULTITASKING" er et godt valg av ord i denne situasjonen. 

Det er heldigvis ikke s ofte jeg tar med meg bystyret p dass, men direkteoverfring er fine greier. Da er det forsvidt jvlig greit at det ikke var toveis-direkteoverfring, og at rdmann, varaordfrer og ordfrer slapp se hva tilhreren foretok seg i de tre timene det pgikk. Jeg stvsugde, spiste, surfet med mobilen, skiftet bleie og spilte puslespill med Maren underveis. Ved et par anledninger pekte hu p skjermen sa "Se!", men det kan jo vre fordi hun gjenkjente barnevaktene sine...! 😂

N blir det litt mer jobb fr jeg finner puta!

...bare for gy skyld - og siden dere er anonyme hvis dere vil svare, hva jobber de fine leserne mine med egentlig? Jeg syns ofte det er mer spennende finne ut av HVA slags folk som er innom her - enn hvor MANGE det er...! S bruk gjerne kommentarfeltet om du har lyst til fortelle, s fr jeg en feeling p hvem det er som sitter der ute! :-)

Ha en nydelig fredagskveld alle sammen!



Blogglisten