hits

Headerbilde

"Kan vi passe Maren?"

  • 18.06.2018     15:17

Igr brukte jeg snapchatflgerne mine som en tips/hjelp-tjeneste. Mange som flger meg p snap flger meg jo ogs p bloggen, og jeg fikk et veldig fint tips fra ei! Hun mente at jeg burde fordele bloggertiden min litt bedre, slik at jeg ikke brna alle de beste historiene/meningene/ytringene i et eneste blogginnlegg en gang i uka, men heller fordelte det litt utover..! La det dryppe litt fra Supporterfrua hver dag liksom...

Jeg er jo faktisk litt enig, jeg setter meg noenganger litt vel hye krav nr det kommer til innhold og lengden p teksten p bloggen - noenganger burde jeg egentlig bare sette meg ned skrive akkurat hva jeg tenker (eller ikke tenker) - selv om det bare blir noen f setninger. S da skal jeg faktisk gjre det!

Here it goes:

I dag fikk jeg tilfeldigvis barnevakt. Da jeg fikk meldingen s takket jeg og skrev tilbake p en avbalansert og balansert attitude: "Det var hyggelig, ja det setter vi pris p, tusen takk!" Mens etter at jeg hadde lagt fra meg mobilen s bare: (Trykk plaaaay!)

 
S idag har jeg vrt noen timer p jobb og ftt unnagjort litt. Som dere s p snapchatten min (linevictoriahus) s la dere kanskje merke til at jeg var helt alene p kontoret, hvilket srget for at jeg ikke hadde noen andre prate med, tyse med, drikke kaffe med, osv. S med andre ord en ekstrem effektiv arbeidskt. Alene. Jeg mtte faktisk ut lufte meg ei litta halvtime, da de i bygget rett nedenfor spurte om jeg ville ha kapselkaffe og litt kakerester. Og s fikk jeg hilst p de to nye vikarene i lokalavisa etterp og ... ja, det var i grunn det mest sosiale jeg pdro meg i lpet av arbeidsdagen. 
 
N er diktatoren trygt plassert i senga si og sover dagduppen, hun vekker jeg senest klokka 15.15 for i det hele tatt f noe ut av dagen sammen med henne - s det er nedtelling n. Og siden jeg har ftt jobbet litt idag og vrt litt Line, s gleder jeg meg vilt til ettermiddagen med min lille frken! 
 
/Line Victoria 
 
 

 

Hvordan str det til med kroppen?

  • 17.06.2018     13:57

Jeg fikk sprsml i forrige uke p snap om hvordan det gikk med trennng og kosthold. Kan nok ha noe med at jeg la ut et bilde av meg selv p tredemlla, hvilket ikke skjer s ofte - verken i sosiale medier eller i det ekte livet. Sannheten er at jeg trengte en liten pause i Daniel Tiger og Duplo-bygging, s i mangel p litt ekstern hjernefde for Maren, s tok jeg henne med til barnekroken p treningssenteret. Jeg har ikke benyttet meg av den muligheten noe srlig, for jeg har vrt flink til bruke dumme unnskyldninger for ikke trene - men n var faktisk lysten p alenetreningstid strre enn treningsvegringen min! 

S ja, jeg overlot diktatoren til ei superst jente i barnekroken som ikke hadde andre barn i kroken den dagen - det var jo helt gull for Maren f full fokus! Selv brukte jeg 10 min p en kaffe, 10 min p bestemme meg for hva jeg skulle trene, 10 minutter prat og BM! 30 minutter med trening p mlla. 

Det var utrolig digg blse ut ra med musikk headsettet og nynne p noe annet enn 5 sm aper og hjulene p bussen gr rundt og rundt. Det er faktisk kleint innrmme, men jeg hrte p Dr.Alban og noe techno fra ungdommen..!

Det beste med trene p mlla er at jeg blir fint lite stl, og dermed ikke m lide for mine spontane eskapader dager derp. P den mten fr jeg en glidende overgang fra fullstendig utrent til fremdeles fullstendig utrent, men med en mllekt p samvittigheten. Kroppen? Joda, den er klar for sommeren den, jeg er nemlig av den oppfatningen n i min mer voksne oppfatning av kroppshysteriet, at kroppen min er en helrskropp. S selv om den ikke ser ut som den gjorde da jeg var 23, s klarer den seg igjennom denne sommeren ogs. 

Her er den, for spesielt interesserte. Magen alts. Min sommermage, der ingen kommer til legge merke til om jeg gr opp 5 kilo eller ned 5 kilo. Og det er i grunn ganske greit hvis man har tenkt til kose seg litt. 

N tror jeg nok jeg finner frem joggeskoene mine og tar meg en liten sving i de dype skoger for f opp blodpumpa litt. Det blir godt bevege seg litt igjen, og det gleder meg at jeg begynner finne tilbake til bevegelsesgleden min igjen. Selv om jeg ikke gr like hardt inn for det som jeg gjorde for 3 r siden, s hadde det vrt deilig ftt litt bedre samvittighet for helsa mi enn slik jeg har herja med den de siste rene. For snn egentlig er det hodet mitt jeg gjr det for, og ikke for f ruter p magen og passe inn i mine 12 r gamle bikinier. 

Line Victoria

"Livet er komplett! Vi er s lykkelige!"

  • 15.06.2018     13:25

Jeg var faktisk ikke lar over at barnehagestart var et s flelsesmessig ladd tema for meg. Jeg har tenkt mye p det denne uken, ogs litt fordi jeg har vrt p mitt aller frste foreldremte - EVER. 

Faktisk satt jeg litt i bilen fr jeg gikk inn portene p barnehagen. Jeg trakk pusten dypt og visste at fra og med august kom noen "fremmede" til ha ansvaret for diktatoren, og det ble noen andres oppgave veilede, sttte, trste, glede og underholde store deler av hennes vkne tid. Jeg flte vel nesten at jeg snart kunne fle meg litt mer Line igjen, og ikke bare mamma. For det er ikke til skyve under en stol at de siste 15 mnedene har vrt en sjokkerende opplevelse for meg. Og er fremdeles!

Sjokkerende fordi jeg ble s overrasket over at det f barn plutselig ble s altoppslukende! At ingenting kan planlegges og at du selv forfaller litt mentalt, fysisk og verbalt (!) idt du m dele tiden din med noen andre som regnes vre det viktigste. For jeg har jo vrt pen om mine frste mneder som mamma, at alt ikke var s jvla rosenrdt som man leser p noens instagram. At "livet og lykken plutselig er komplett", har jeg lest at folk sammenligner det med. Jeg klarer verken vre enig eller uenig. Men jeg kan hvertfall signre p at vi alle er forskjellige, og vi alle har forskjellge oppfatninger av det bli foreldre. For min del handlet det om overleve sjokket de frste ukene. Og det tok ikke lang tid fr jeg begynte savne rutinene bde trening, jobb og sosialisering gav meg fr jeg fikk barn. N bare stod jeg der, i min egen lille verden som jeg flte ingen andre forsto seg p - for alle rundt meg var jo s jvla lykkelige, med sine flate mager, strkne hus og velstelte negler der de trillet rundt p ungen sin og fortalte at dette var livets strste happening og en magisk permisjonsperiode man bare skulle nyte. 

Jeg kan i hvertfall vre rlig. Og snakker kun av min egen erfaring. Jeg sier ikke at jeg er normal og alle perfekte mammaer er unormale. Jeg sier bare at det oppleves som vanskelig ikke klare sammenligne meg med alle glansbildene sosiale emdier byr p i mammarollen. Jeg syns det var (og fremdeles er) et ork med barn! Ikke fordi vi sover drlig eller har et barn som plages med noe - men fordi huet mitt sier fremdeles etter 15 mneder at "dette er ei boble, en drm og du vkner snart fra den". Jeg fler meg litt hypnotisert, hvis du skjnner? Det fltes de frste mnedene som om noen hadde trykket p den knappen p fjernkontrollen som gjr at man hopper over en episode eller flere - og ramler rett inn i en episode der livet har gtt videre, men du ikke har hengt med p alt som har skjedd. At du har lyst til spole tilbake for se hva det var du gikk glipp av, men m bare ta til takke med flge bedre med for hente deg inn litt!  Det er beste mten forklare at man har ftt barn p for min del. Selv etter 15 mneder syns jeg det er helt sykt kalle meg selv mamma og skrive under p papirer for foresatte for Maren. Jeg fler fremdeles at det er en unge jeg har stjlet fra sykehuset, akkurat som nr jeg satte henne inn i bilen for frste gang nr vi skulle hjem etter tre dager p barsel.

Nr det er sagt, s er jeg relativt fornyd med utfallet forelpig da! Hahaha, hun er jo superkid`en min - men jeg vet til dags dato ikke om det er gener og arv som har gjort henne slik, eller om jeg har undervurdert mine egenskaper som mamma de 15 mnedene. I dag tok vi henne med til barnehagen hun skal starte i for mte lekekameratene sine for fremtiden. Jeg har aldri vrt i tvil p om tiden er inne for Maren begynne i barnehagen, og ble vel ikke veldig overrasket da hun sprang bort til den minste avdelingen og begynte med en eneste gang "kommunisere" og ske oppmerksomhet fra de andre barna. Verken Torben eller jeg var noe interessant for henne etter at vi slapp henne "ls", hun enset i grunn ikke oss i all leken. S selv om mor sjl ikke har vrt trygg i mammarollen sin hele tiden, s har hvertfall dattera utviklet seg til bli et sosialt og trygt lite vesen som sker sparringspartnere i lek og ikke tviholder i skjrtekantene vre, og det var utrolig deilig se. (Edit: Rett skal vre rett, det er ikke negativt om kidden henger i skjrtekantene vre, det er verken unormalt eller dumt. Men hun er som sagt en veldig trygg og glad unge, og det ville derfor vrt UNDERLIG om hun plutselig skte til buksebeina eller skjrtekanten vr n, siden det tilhrer ytterst sjeldenhetene...! Bare til info s ingen med buksebein-pheng fler seg sttt av at jeg syns det er flott at hun er spass egenrdig at hun ikke gjr det. Og noenganger kan jeg faktisk savne ha en kid som lper til mamma s jeg kan f anledning til trste litt... Men hun er ikke en snn type kid liksom. Men alt kan snu, haha!)
Veldig fint se var ogs de flotte menneskene som jobbet der! Et ye til hvert eneste barn, ofte brende p noen som trengte litt ekstra oppmerksomhet fra en voksen - og ikke minst med p bde lek i sandkassa og dans foran hyttaleren. Jeg har alltid tenkt at de som jobber i barnehage har det som et kall, og ikke som en helt vanlig jobb. Og jeg tuller ikke nr jeg sier at Maren antageligvis har det mye bedre med dedikerte (og utdannende) voksne i barnehage og lek med jevngamle dagen lang, samtidig som hun har en mamma som rekker savne lillediktatoren i lpet av dagen. Jeg fler jeg snart fr to av de beste verdener som gjr meg til et fullverdig menneske - et god arbeidsdag p dagtid og en dedikert mamma etter arbeidstid. :-)

...og n skal jeg ogs vre nye p  si at jeg aldri heller kan se for meg IKKE vre mammaen til Maren resten av mitt liv! Jeg elsker den lille personen s hyt at det gjr vondt i margen min, og jeg ville ikke byttet henne ut med et barnefritt liv - bare s det er sagt! Men jeg skulle nske jeg var litt mer forberedt, eller tilogmed yngre! At jeg ikke hadde opparbeidet meg et s egosentrisk liv der alt dreide seg om meg og mitt dagen lang, hvis dere forstr. For da ville overgangene vrt mer glidene, fler jeg. 

Etter at diktatoren fikk utfolde seg i barnehagen en times tid skulle barna spise og vi satte nesa hjemover. Maren kubber i 12-tiden, og da er det veldig greit ha en seng tilgjengelig. Det sovedyret der ass, vi stiller klokka etter henne liksom. 

...og jaggu, 12.01 er bildet tatt, og M har latt Jon Blund ta over. Jeg har forvrig ikke vane for sette slyfe i hret hennes, men noen ganger gjr jeg det s jeg slipper f sprsml om hun er en gutt eller jente...! Idag var det riktignok jeg som har kledd p henne, men nr Torben har ansvaret har hun (Liverpool) fotballtrye og shorts og caps, og da er det forstelig nok litt vanskelig se at det egentlig er ei snuppe under pbel-capsen..! 

...Og hey, n begynner hret hennes vokse i rekordfart! Det er ikke etter Husby-slekta, for si det snn!

Jeg lover blogge oftere enn jeg har gjort denne uken, men som dere skjnner har det vrt litt av noen milepler for bde mor og barn... tror jeg bare trengte litt tid p fordye alle flelsene ogs!

Supporterfrue - og (en litt drligere mamma enn insta-mammaene, men sykt mye rligere) mamma, Line Victoria. 

Jeg slr et slag for at mammalykken er komplett for min del nr det er barnehagestart! HER kan du flge meg p instagrammen min! ;-) 

Der er han. Mannen som faktisk reddet skolegangen vr.

  • 11.06.2018     13:58

Det finnes de lrerene som setter s dype spor at man fler en enorm takknemlighet i etterkant. Etter 22 r er det jaggu p tide takke!

Min venninne og jeg gikk lang tur som barnevognmafia p tur. En dobbeltvogn, en glorete vanlig vogn og med en 2,5 ring p sparkesykkel i hlene patruljerte barnevognmafiaen Langesunds gater bde p kryss og tvers. 

(Bildet er fra en tidligere anledning i mangel p et bilde av hovedpersonen selv)

Da vi er ivrige tidligere korpsentusiaster begge to, fulgte vi lyden av et korps som vde i hagen til et utested vi har ved flere anledninger hengt (ligget) over bardisken p i vre ungdomsr. 

Der stod han i lys levende live. Ketil. Lreren vr fra barne og ungdomsskole-ra p Rugtvedt skole. Veivende med en hvit pinne i hnda som seg hr og br nr en dirigent instruerer korpset sitt.

Min tidligere skolevenninne og senere det som bde ble forloveren og bestebarselvenninne og jeg stod som fjetret (alltid drmt om bruke det ordet!) og det m ha blinket litt i ynene vre. For min venninne Iril sin del blinket det kanskje litt ekstra, da ordet svnunderskudd passer godt n som hun kan telle antall timer med svn p ei hnd i lpet av den siste uken. 

Der er han! hvisket jeg til Iril. Jeg s p henne og s at hun ogs med et ble 12 r igjen med rde kinn og svette hender.

Ja, der er han jaggu..., hvisket Iril tilbake.

For min del handlet det om en barnslig lrerforelskelse og for Iril handlet det om den lreren som har brent seg fast i hjernebarken med tittelen verdens beste lrer. Vi var nesten litt rrt, begge to - for vi var ikke forberedt p bli satt s lant tilbake i tid i lpet av noen korte sekunder.

Der stod vi p noen meters avstand betraktet mannen som ikke bare var ekstremt faglig dyktig som lrer men som ogs hadde det glimtet i yet som gledet flere enn bare Line 12 r sitt hjerte. Det er faktisk mange flelser holde styr p, p en gang, det!

Mens alle sommerfugler slo koldbtte i magen vr samtidig, spurte Iril det uunnvrlige sprsmlet vi begge lurte p der vi stod badet i barnevogner, yougurtflekker, solkrem faktor 50 og bananbiter som ikke hadde funnet veien inn i kjeften p vre sm - men alle andre steder:

Tror?.Tror du han kjenner oss igjen?

Jeg tittet p Iril. Jeg lurte i grunn p om hun leste tankene mine. Der stod hun i sin fine olashorts med hyt liv og hret i en flott mammadott helt verst. Hy og slank har hun alltid har vrt, hun var i grunn kun avslrt som en del av mammapatruljen av de fornuftige skoene fra Birkenstock nederst p beina. Selv hadde jeg de samme Birkenstocksa, som har blitt et tilskudd til mammauniformen p varme sommerdager. Jeg hadde shortsen min dratt s hyt opp av jeg fr den typiske mamma-rva. Den som er poppis blant ungdommen - men som ikke blir like kul p en 35-ring som drar bukser og shortser himmelhyt p livet p grunn av komfort og ikke trend. Iril hadde kanskje ikke forandret seg mye p 20-22 r, men det hadde jeg. Jeg kikket i samme retning som puppene mine peker (nedover) og trakk pusten dypt fr jeg tok noentyve rs mot til meg og kikket bort p korpset og dirigenten mens jeg hang nonsjolant over vogna med mammarompa og skrapte med en brekt negl p en yougurtflekk som hadde strknet p kalesjen.

Idt sprsmlet ble hengende i lufta snur lrer og dirigent Ketil seg mot oss og vinker. De to 35-r gamle ex-fjortissene neddynket i gulp og smoothie (som i utgangspunktet er de samme flekkene da de smaker det samme, dont ask!) kjenner det nesten svimler for de. Iril ble satt rett tilbake til skolebenken og kunne plutselig gangetabellen og alle grunnstoffene i det periodiske system p rams igjen. Line kjente hjertet dunke bak gulpe-toppen, vi var nemlig tilbake til 1995, Rugtvedt skole og Rednex p bndopptakeren. 

Favorittlrer Ketil hadde ikke forandret seg det grann siden tiden i klasserommet der han stod oppe ved tavlen p musikkrommet og fikk oss til synge en egenprodusert sang vi laget i forbindelse med at vi skulle vre med p et sprre-radioprogram for 5.-klassinger. (Fem p) Han var seg selv lik der han stod like entusiastisk som han gjorde da vi hadde Klassetoppen og mtte ha med egne kassetter, ferdigspolt til riktig sang, for stemme frem den beste lta. Han var akkurat like kul og rolig (og forstelsesfull) som han var da han mtte dra tannregulerings-bylen min ut av kinnet mitt etter ei rliten fight med Kim i paralellklassen, der Kim kom i skade for rske ut reguleringsbylen min som gikk RUNDT huet mitt og den ene kroken festet seg i kinnet mitt og jeg skrek og siklet og ropte om hjelp fordi jeg trodde reggisen min hadde lagd grillspyd-hull i kinnet mitt i fighten. Han var den samme som jeg husket da jeg skrev I LV KJETIL i dagboka mi og hrte p Forelska i Lrer`n med Ole I`Dole fra dengang kun et tir tilbake. Ironisk nok var han ikke bare lreren min, men han var ogs dirigenten i Rugtvedt Skolekorps, og til min fars STORE sorg som skiftarbeider, var det kornettspilling til alle dgnets tider i min tid som aspirant. En lyslugget aspirant som hadde rekorden i antall r i aspirantkorpset fr jeg ble tatt inn i varmen i hovedkorpset. Jeg var faktisk hele 3 r i aspirantkorpset. Vanligvis er man ca 1 r der, for lre noter, men jeg var helt penbart verken var strukturert, koordinert eller konsentrert nok til klare.

At han vinket til de n to gamle kjrringene som stod og gledet oss over barndommens forelskelse og evig takknemlighet over at nettopp Kjetil var lreren vr,  ble vi kjapt hentet tilbake til virkeligheten da hele jvla korpset tittet p barnevognmafian som kom ramlende inn midt i vingen for ta vr gamle flamme i nrmere yensyn. Alle blikk mot oss. 

j. Si noe da, Iril! hvisker jeg og aner et lite hp om at hun kan hjelpe meg ut av transen og redde det noe pinlige yeblikket.

Uhm.. mumler Iril.

T-skjorta di er gjennomsiktig og puppene dine har blitt trkt over bh`n din.

Drittkjrring.

Men ja, jeg ble brtt kastet inn i virkeligheten igjen nr Maren i den glorete vogna kauket i en tydelig sur Longa (kryss for) #F. (Ja, jeg husker faktisk noe fra min tid i korpset. Longa er en veeeeeldig lang tone, og # for en note kan p godt norsk kalles en sur (eller trist om du vil) tone som er mellom to vanlige toner. En halvtone, var det det?) 

Fifan. 

Ketil hadde ikke forandret seg et dugg selv om han snart pushet de legendariske 50, men hans to tidligere elever har sett tidens tann, for si det mildt. Typisk mannfolk ikke bli preget/skadet/plaget av graviditeter, fdsler og smbarnsliv. Mannfolk lever liksom bare videre uten et eneste spor av strekkmerker eller graviditetshemorroider som aldri egentlig forsvinner, de.

S der stod vi da. Iril og jeg. Og sakte men sikkert snudde vre trailer-barnevogner, beordret inn bataljonen av kids og loffet videre i vre Birkenstocks. 

Se? Skal vi begynne spille i korps igjen da eller, Iril? fniste vi p vei ut av barndomsbobla vr der i hagen i Langesund.

Kjre Ketil, hvis du leser dette - jeg husker fremdeles ordrett teksten (og melodien!) p 5-p sangen klassen vr lagde da vi skulle vre med i den sprrekonkurransen. Her er bevis:

Vi skal vre med, i konkurransen fem p.
Vet du hvorfor det? Fordi vi gr i femte klasse n.
Vi er Rugtvedt skole, klasse 5 A.
Vi er fra Bamble og vet du hva?
Vi leser og skriver og sier hurra, for vi skal vre med!

Ref: Vi kommer i fra Bamble, kommunen ned ved vannet, her trives vi kjempe godt!
Rugtvedt det er plassen, 5 A det er klassen - femteklasse er trinnet vrt.
Vil du bli med heie p oss, kom ja bli med vi liker sloss,
om poeng og sjarme, vi psyker dem ned, for vi skal vre med!

PS2: Jeg vil ogs f presisre at jeg husker den gangen vi hadde en kjempediskusjon om hva som var starten p teksten p Klassetoppen da Rednex med Cotten Eye Joe vant. Vi sang "Fddntmin fr cttn ei jw", og n som internett har kommet til Bamble s kan jeg avslre for deg at starten er: "If it hadn`t been for Cotten-Eye Joe?"

PS3: Du er verdens dyktigste, flotteste og lrer. Jeg er usikker p om du fortsatt jobber som lrer, men vit at du med din medmennesklighet og lrerskills var med p gjre skoledagen for veldig mange elever bde spennende og inspirerende. S jeg hper p et vis at du fremdeles jobber som lrer, for skolene vre trenger slike som deg.
Det ble forresten folk av bde Iril og meg, og du er nok den vi snn sett har takke litt for det.

"Fddentmin fj Ketil Klingberg..."

Kjre mammapoliti - legg vekk gevret og ta dere sammen!

  • 07.06.2018     23:07

Jeg har mttet fordye alle de fine tilbakemeldingene jeg har ftt av dere p at jeg gleder meg til Maren skal begynne i barnehagen...! Hadde jeg VISST at jeg ikke var helt dnn alene om alle disse tankene om permisjonstiden og barnehagestart, s hadde jeg innrmmet det for dere for lenge siden. For dere skjnner, jeg har vrt livredd for mammapolitiets harde klubber og sterke skyts i min retning, for jeg har trudd at det ikke har vrt innafor glede seg til litt fri fra kidden.

Nr jeg sier at jeg har vrt redd for Mammapolitiet, s er ikke det helt uten grunn. Mammapolitiet er overalt, og jeg er SKREMT over hva de fr seg til skrive til hverandre. Jeg hadde faktisk regnet med kommentarer som gikk p at jeg var en drlig mamma som gledet seg til barnehagestart. Jeg har vrt medlem av en litt.. ekstrem (?) gruppe mammaer som tar pedagogikk, tilknytning og barneoppdragelse til et niv jeg aldri har sett maken til.  Etter ha vrt medlem i den gruppa noen mneder s har jeg flt meg som en elendig mamma fordi jeg bruker ordet "NEI!" til Maren, og ikke setter meg ned og forklarer med ord hvorfor hun ikke fr lov til leke med skuffene som jeg vet ender med at hun klemmer de sm knubbete fingrene sine og setter i gang et primalhyl jeg ikke har nerver eller tlmodighet til lytte til. Da tenker jeg at "NEI!" er et bedre ord enn "du m unng  leke slik, for fingrene dine blir klemt og konsekvensen er at du fr vondt - se her, du kan heller leke med bamsen mens mamma synger en svrt pedagogisk korrekt sang for deg." Jeg hadde som sagt forventet meg tidenes tirade fra disse mamsene i kommentarfeltet, men det kom aldri. Utrolig nok.

Apropos! Har dere sett Daniel Tiger? Det er en tegnefilm som durer gr mye her hjemme. Jeg blir nesten klin grn av den serien. Den tror jeg m ha hatt tidenes kvalitets-sjekkerunde hos en haug med psykologer, barnevern, mammapoliti, TIO-foreldre og spesialpedagoger fr serien ble lansert. "-Hvis du er sint, si det med ord" blir det messet nr klassekameratene til Daniel Tiger gr i klinsj med hverandre. "-Voksne kommer alltid igjen!" synger Daniel Tiger nr mamma Tiger og pappa Tiger er ute av huset og Daniel Tiger har barnevakt. Hvis du lurte p hvordan et hjerneslag og hjerteinfarkt og migreneanfall og siklestump fra helvette fles samtidig, s tror jeg det faktisk det kan utlses av 2 eller 3 episoder med Daniel Tiger. Og for alle dere som engang foreslo Drmmehagen som en serie til Maren? Dere kan brenne i helvette alle sammen. Jeg ville gitt flere av mine lemmer for slippe bli introdusert til Ninkinonk og resten av den psykedeliske syre-gjengen der. Torben trodde faktisk en stund at han var hypnotisert nr han s det. Klarte ikke lsrive seg. Helt fullstendig pleietrengende mens Drmmehagen durte p tv`n i stua.

Hey! Tilbake til mammapolitiet! Selv om jeg ikke fikk en eneste sint kommentar p at kidden min antageligvis kom til f traumer av starte i barnehage, s ser jeg dog at andre mammaer fr s det klasker av pisken til mammapolitiet andre steder. I en gruppe jeg er medlem i, diskuteres det ofte sikkerhet i bil og sikring av barn i bil. Og ja - jeg er i utgangspunktet for at vi sikrer barna vre s godt vi bare klarer, uansett pris og ubekvemmelighet. Jeg er, om det noengang skulle vre noen som er i tvil, aldri slepphendt nr det kommer til sikkerhet - men jeg er ogs bare en mamma som gjr s godt hun kan.
I gruppen stilte en mamma sprsml om hva man gjorde med bilstol til treringen sin p turistbuss i Syden. Svarene var mange, og tipsene handlet vel frst om fremst om ta med egen bilstol p reise. Men diskusjonen eskalerte voldsomt da noen spurte: "Men tar dere med dere egen bilstol til 3-ringen overalt p busser i Norge ogs?"

Alts, jeg skal ikke ta parti med noen her - men her er utdrag fra hva den unge mammaen mtte hre fra en annen mor:

"Slutt utsett barnet ditt for fare. La meg vre den som endrer tonen din, og ikke det at snnen din dr fordi du ikke tok vare p han. Den dagen hans lille kropp ligger vridd, blodig og dd i fanget ditt komemr du ikke til tenke "jaja, det var pes for meg sikre han, s dette mtte bare bli snn". Det er fullt mulig ha bilstol med seg, og srlig hvis du har vogn uansett. Det handler om finne lsninger."

"Er du virkelig s kort og arrogant at du ikke forstr at dette handler om holde barnet ditt i live? Det er ene og alene snakk om din uvilje til holde barnet trygt. Som sagt; den dagen du har tatt livet av barnet ditt med ignoransen di, hjelper ikke arrogansen deg f barnet tilbake. Hvordan klarer du leve med deg selv?"

 

Dette, mine damer (og herrer) m jo vre Nordeuropas mest ufine mte snakke fornuft til folk p! Jeg er i utgangspunktet enig med debattanten (som jeg flgelig har valgt gjre anonym, da selv moderator gikk inn i diskusjonen for moderere utspillene hennes) men jeg er et menneske jeg ogs - s kjente selvsagt det stakk i hjertet selv om kommentarene ikke var til meg..! Jeg tenker at man p et tidspunkt m sl seg til ro med at noen nsker gjre det annerledes enn andre, og at det selvsagt er HELT greit fortelle hva man BR gjre - men formidlingsevnen til denne debattanten skar helt ut i veikanten og dela en ellers s lright (og viktig) diskusjon. 

Flere hev seg inn i diskusjonen og kunne fortelle at det komme med to stykk barnestoler i tillegg til vogner til sine 3-rige tvillinger p bussen i Oslo, hyle hyt p bussjfren og si - "vent litt med kjre da, jeg m feste isofixen og setet til 2-punktselen her frst, tar bare 5 minutter ass!" var hyst usannsynlig for flesteparten som tok med seg barna sine p bussen uten egen bilstol. Barnehager tar heller ikke med bilstoler ombord p buss heller, jeg sier ikke at det er greit - men i mange tillfeller har man faktisk ikke noe valg..!
Jeg for min del har enn ikke tatt buss med Maren, s jeg veit faktisk ikke hva jeg hadde gjort. Men jeg er statistikk-misbruker, og en saklig debattant kunne henvise til SSB sine statistikker over "barnedd (0-7 r) i bussulykker i Norge siste 25 r" som var = 0. Det er forvrig et tall jeg nsker skal fortsette vre 0, og tallet br ikke utfordres ved at man tar sjanser selvsagt. 
Men da forstr jeg i grunn de som velger enkleste lsningen, selv om jeg forstr ogs at det er mange som IKKE tar den sjansen ogs. Det betyr ikke at noen mdre er mer glad i barna sine enn andre, det er viktig tenke p. Det jeg IKKE forstr er mten man forteller andre mdre hva som er rett og galt i mammaverden. Jeg har alltid vrt pdriver for at man skal sikre barna sine best mulig, og det var heller ikke diskusjonen i dette tillfellet. S nr jeg stakk hnda inn i det jvla vepsebolet, s fikk selvsagt jeg ogs hatten min pskrevet nr jeg kommenterte den ufine mten snakke til folk p.
Det er forvrig verdt nevne at denne litt ugreie debattanten ble moderert av admin fortlpende, men kommentarene ble stende lenge nok til at mange mammaer satt med hjertet i halsen og flte seg som verdens vrste mamma fordi de kanskje var en av de som sendte barna avgrde med barnehagen p tur uten bilstol, eller tilogmed hadde treringen p fanget nr man tok bybussen til og fra butikken. 

Hvorfor er det slik? Hvorfor er andre mammaer vre vrste kritikere? Hvorfor finnes det en selvutnevnt elite av "verdens beste supermammaer som aldri gjr feil" som setter kniven p stupen vr og forteller oss alt vi gjr galt? Hvorfor har det ha ftt et barn eller fler gjort deg til en jvla verdensmester, liksom? 

Jeg har ftt hre mye rart, og det har vrt flere "p" meg allerede fr Maren ble fdt. Jeg kunne knapt poste et bilde uten at et eller annet ble kommentert at jeg gjorde feil. S derfor var jeg livredd da jeg la ut innlegget om at jeg gledet meg til barnehagestart, for jeg visste at noen satt der ute og ristet p huet og syns det var idiotisk at jeg skaffet meg barn nr jeg uansett ikke hadde tid til ta meg av henne. (Jepp, det var det de sa!) Men n ser jeg at vi er mange, mange mammaer som sttter hverandre - og jeg er s evig takknemlig for at det virker som det snur litt. Og re vre moderatorer som tar til orde og sletter innspill som gr LANGT over streken for hvordan man fomidler tips og rd i en forumgruppe. 

Hva gjorde jeg med diskusjonen?

Jo, jeg skrev meldinger med hun som fikk s rene flagret og sendte trstende ord og styrkeklemmer. For jeg visste selv hvor utrolig godt det er nr noen gir meg oppmuntring nr jeg er i villrede (eller blir skutt p av mammapolitiet) - og er takknemlig nr mange gir meg tommel opp selv om jeg velger gi Maren mariekjeks og nugatti nr hun er syk, at jeg bruker vtservietter p henne (og ikke de dyreste, skal du vite!) og at hun sitter i lekegrinda og ser p tv mens jeg har meg ei etterlengtet pause fra de pedagogisk riktige sangene jeg m synge for henne. Og ja, "worst mom ever" gleder seg til barnehagestarten - det var jeg IKKE alene om gjre har jeg skjnt!

Takket vre mange av dere mammaene der ute som har kommentert, sendt melding og snapper til meg gjennom alle mine frustrasjoner p bloggen, s fler jeg meg som en "helt innafor mamma" p mamma-barometeret n! Jeg er dere evig takknemlig for det! Og la det aldri vre noen tvil, jeg vil heretter fortsette vre ganske pen om alle mine feil og mangler p dette omrdet, for kjrleiken og heiaropene jeg fr av dere overskygger hele jvla mammapolitiet som opererer p nettet - den perfekte mammaen finnes ikke, men fy faen s gode vi er allikevel! 

Takktakktakk! Supporterfrue - Line Victoria (bruker ikke tannbeskytter p dattera si nr hun leker i hagen)

 

 

 

 

 

 

 

Permisjonslivet, ogs kalt "Barselferie".

  • 05.06.2018     10:34

Jeg har full forstelse for de som simpelthen elsker vre hjemme med barna sine. Hele tiden. Ogs langt utover de mnedene man fr dekket gjennom vre helt fantastiske ordninger med foreldrepenger. Hvis man elsker det livet, s m det jo vre helt optimalt f vre hjemme i lange tider med sin lille kid og f kontantsttte etter det om man nsker vre ytterligere lengre hjemme, som bidrar rlitegrann p konomien.
Jeg er ikke helt der, og har i grunn ikke vrt s veldig glad for vre hjemme i s lang tid som jeg har. Jeg har flt meg utiltrekkelig fra dag n i den nye situasjonen jeg havnet opp i for ganske nyaktig 14 mneder siden, rett og slett fordi jeg flte meg som den eneste i verden som ikke visste opp ned p verken ungen, bleier eller signaler. Jeg lrte meg det etterhvert, og ting ble rutine. Og er det EN ting jeg i utgangspunktet ikke er spesielt fan av er det nettopp - rutiner. Men det mtte til, selv om jeg ble helt robot av det.

Da jeg gikk hjemme med Maren var jeg mest opptatt av finne p noe for f tiden til g. Det var shopping, trilling, besk hjemme og det var da jeg oppdaget noe som senere skulle bli min strste fiende - butikkkjpte kaker med lang holdbarhetstid. Fy fader, hvis du lurer p hvorfor du ikke raser ned i vekt nr man ammer, s ta en titt p bordet foran deg nr du ammer?! Det kan hende det er en synder der, haha! 
For min del var det s mye sjokolade, smkaker, butikkkjpte kaker i plastikk og ikke minst - LEFSER, som gikk ned p hykant. Ei mor m jo for pokker spise! Ironisk nok veide jeg det samme 4 dager etter fdsel som jeg veide 8-10 mneder etter fdsel og det skjedde ting da ammingen ble faset sakte men sikkert ut. Om noen skulle vre i tvil - jeg elsket denne delen av g hjemme i joggebukse og knaske p karbohydrater i bde fast, luftig og flytende form! 

Jeg har alltid skammet meg over at min permisjonstid ikke var fylt med lykke, egenprodusert barnemat, egenstrikkede klr, nyvaskede gulv, sunne middager og rosa slyfer i fjonene til Maren. Nei vet du - de 9 mnedene jeg var slitsomt mentalt fordi praten ofte ikke dreide seg om annet enn farge og konsistens p avfring og tips til f kidden til sove. Det siste hadde jeg jo ikke noe bidra i samtalen med, jeg har jo vrt vesignet med et barn som sover som ei dukke man rsker ut batteriene ved leggetid og smetter de inn igjen klokken 08.10. (Fremdeles ikke hatt en vkennatt, nei!) Men man blir faktisk helt tom i huet av ikke f den samme utfordringen og pvirkningen som man fr nr man str opp for g p jobb, tilbringe tid med kollegaer og arbeidsoppgaver, og fundere i bilen p vei hjem hva det er som tar kortest tid lage - plser i brd eller fiskeboller i hvit saus. Helt serist fles det som om hele min permisjonstid var i en diger boble jeg egentlig lengtet etter skulle sprekke.

S kan alle smbarnsmdre som elsker hjemmetilvrelsen ta ladegrep om gevret sitt og sette lpet mot meg for det jeg skal si n..:

JEG GLEDER MEG VILT TIL BARNEHAGESTART!!!!!!!!!

Herreminhatt, jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg, faktisk. En del av meg rett og slett lengtet etter f sendt Maren avgrde i barnehagen. Hun har bikket 14 mneder n, og jeg syns det er ALTFOR lenge ha henne hjemme frem til hun er 16-17 mneder. Det er hvertfall vr oppfatning, for det merkes s utrolig godt at hun virkelig trenger den barnlige mentale pfyllingen av aktivitet og sosiale oppdagelser det er mte barn som kan utfordre henne litt. Dessverre for oss var det ikke mulig f plass tidligere, men snn er det for noen. Vi har lst det veldig fint ved god hjelp av en paps som har hatt ekstra lang pappapermisjon med ferieuker, samt besteforeldre, naboer og kusiner som har hjulpet til med f kabalen til g opp. 

Hun er tff som toget, og frykter veldig lite. Hun knytter seg til alle hun mter, og ikke rent sjeldent opplever jeg at hun holder rundt beinet og vil kose seg opp av den som gir henne litt oppmerksomhet. (Kose seg opp - betyr at hun strekker armene opp mot deg og vil kose og borre ansiktet sitt ned i skulderen din)  Hun er tillitsfull og veldig lett glede og underholde - s jeg bde hper og tror at barnehagen vil vre et utrolig godt sted for henne f knyttet nye bekjentskaper og mental stimuli som vi ikke kan tilby henne.

Vi har ftt plass i den barnehagen som var frstevalget vrt, og bde Torben og jeg er relativt klare for levere henne der 1. august for lage oss en ny hverdag. Hente, bringe, middag, lek, kos. Srge for at jobb er jobb nr hun er i barnehagen, og at tiden etter barnehagehenting er remerket Maren. Legge fra seg bde mobil og mac klokken 16.00 blir utrolig godt, for slik det er n veklser vi p hvem som skal f lov til dra p jobb fles det som. Jeg gleder meg uendelig mye til at de ansatte i barnehagen skal forelske seg i henne slik vi har gjort, og med magiske, pedagogiske og viktige kunnskaper, skal skape en fantastisk spennende hverdag for Maren i barnehagen. Jeg vet allerede at barnehagen Maren skal vre i er en trygg, fin og utrolig hyggelig sted vre - med faglig dyktige ansatte og utrolig fine omgivelser. ❤️ Jeg er ikke bekymret for fem flate re! Jeg er bare takknemlig for at Maren skal f lre masse nytt av dere i tiden som kommer!

N skal Torben straks tilbake p jobb etter pappapermisjonen sin, s de to neste ukene m jeg ha litt alternative arbeidstider. Litt hjemmekontor og litt korte dager p kontoret - men det er ikke noe problem -  s lenge jeg vet at det venter seks ukers ferie sammen alle tre, etter de to arbeidsukene?! Veldig usikker p hva det er vi skal finne p i alle de ukene - men vi skal nok f kost oss maksimalt!

Jeg kommer nok ogs til jobbe litt innimellom - jeg har blant annet en Oslo-tur p trappene og et par konferanser jeg m sveipe huet mitt innom - men ellers blir denne sommeren ganske behagelig for undertegnede. 

(Slike dager som dette ser jeg for meg i sommer!)

..og S kommer barnehagestarten som sparker oss inn i en helt ny epoke av livet vrt!

GledermeggledermeggledermegS!!!!

Ukens frustrasjoner fra notatblokka mi!

  • 03.06.2018     22:57

Buhuu! Som om ikke jeg har vrt gretten nok fordi jeg ikke har ftt tilbringe tid med dere p bloggen denne uken, s kan du takke fader p at jeg har irritert meg over en hel haug med annet FJAS! Uken har riktignok vrt superbra, for jeg har ftt jobbe med noe veldig spennende - men det har jo tatt hele dager fra 08.00 til utp kvelden, og straks vi er ferdige s m morgendagen forberedes igjen. S jeg har rett og slett ikke hatt tid til blogge, selv om jeg har bevret etter gi lyd fra meg! Men guess what!? It`s a wrap! Det fantastiske crewet vi har hatt besk av den siste uken dro hjem idag, og n er det tilbake til hverdagen igjen!

(Litt usikker p hvorfor jeg bare har sminket det ene yet. Pussig greier den smbarnsmor-tka som kommer sigende...!)

Jeg har jo oppdatert litt facebook i pausene innimellom da, og lagt ut en artig liten snutt der Torben filmet meg i graviditeten - det var morsomt se hvor mange som kjente seg igjen der jeg gikk fra glede, grt, sorg, frustrasjon og latter p under to minutter. Hvis du vil er du velkommen til flge meg p facebook som du finner HER eller p instagram eller snapchat: Linevictoriahus

Snn! Nok selvskryting - snn kan jeg ikke holde p vtt, vi m hoppe til det jeg har p hjertet... 😅

Nemlig litt frustrasjon jeg har notert meg ned p mobilen hver gang det bikker litt over for meg! Noen sier jeg m telle til ti, men jeg bare skriver ned p mobilen - og nr det er mye nok p notatblokka, s passer det legge ut som et blogginnlegg. Her er ukens frustrasjoner!

💣 Jeg syns det er veldig underlig med folk som selger mobiltelefonen sin og skryter av at plastikken p skjermen fremdeles er p glasset. Mobilen er da alts brukt i nesten ET R med plastikk p skjermen. (?) Alle vet da for pokker at telefonen er nyttesls bruke berringsskjermen nr beskyttelsesplastikken er p, s hvorfor prver du lure meg til tro at du har tatt s sykt godt vare p den? Dette var faktisk noe jeg irriterte meg over for mange r siden ogs, da mobilen hadde bare en liten skjerm og ikke noe berringssgreier. Da lp folk rundt med en veldig frynsete blank lapp p skjermen og skryt av at plastikken fremdeles satt p. Jeg kjpte faktisk engang en BIL jeg, der eieren ikke hadde tatt av plastikken p setene - selv om bilen hadde gtt 12.000 kilometer i lpet av et r. Da snakker vi. Hvem prver disse menneskene imponere? Hva oppnr man egentlig med vre...eh, ja - p grensen til gal?

💣 Nr vi er inne p kjp/salg-sider. Jeg elsker kjpe brukt, for det er ofte penger og milj spare. Men nr folk selger plagg og ting for 5 kroner per stykk, s tenker jeg at det m da vre utrolig mye hyggeligere heller gi de bort til veldedighet? Alts, gi de bort til Fretex eller putte i en snn UFF-boks? Kanskje fylle p i bytte-teltet p splefyllinger? Man blir jo ikke rik av rydde is skapet p denne mten, og de som leter etter klr for 5 kroner per plagg kan jo heller f det gratis..?! Er man enig her, eller er jeg helt p viddene? Jeg bare spr!

💣 Emballasje er noe forbanna drit. Vrst er det nr man har kjpt ny saks fordi man trenger det, og ironisk nok trenger saks for pne emballasjen rundt saksa. Oh, the irony! 

💣 Mammapoliti. Ferdig snakka. De burde hatt seg en real smekk p fingra. Jeg gikk faktisk til det steget sende en chatmelding til ei som fikk s rene flagra av et medlem av mammapolitiet som ikke klarte fremme sitt (faktisk) gode budskap om sikring av barn i bil, p en normal og respektfull mte. Jeg sendte melding til offeret som satt p andre siden og fikk s rene flagret av en besservisser i kommentarfeltet, og bad henne om lukke rene for de stygge og hetsende kommentarene som kom i hennes retning av denne "ene ridderen av en perfekt mamma som gjr ALT rett". Etterp slang jeg meg med i diskusjonen og bad instendig om at man veldig gjerne m fremme og fortelle viktigheten av sikring av barn i bil, men kommentaren(e) hennes var s ufint formulert at jeg brakk meg litt.  fortelle om erfaringene sine om hvordan man br sikre barn i bil er SUPERVIKTIG, men man skal utvise forsiktighet nr man er uenig og hvordan man ordlegger seg. Heldigvis gikk moderator inn slettet mange av kommentarene hennes - jeg mener bestemt at engasjement er viktg, men fremtoning er om mulig enda viktigere.  Jeg hper alle mammaer sker svar og erfaringer et annet sted enn hos mammapolitiet! Nr raseriet mitt har lagt seg s blir det nok et og annet blogginnlegg om snne folk. Jeg blir helt svett!

💣 N M alle lre seg sette tilbake handlevogna, for jeg fr fullstendig spader nr jeg er p butikken! Det er absolutt ingen grunn til la den bli stende ved kassa, p parkeringsplassen - eller vre s teit at du triller den til inngangen der det forvrig IKKE er noen oppsamlingsplass for de. Og nei - du er ikke innafor selv om du setter handlevogna di inn i en annen lat faen som ogs har satt vogna si midt p parkeringsplassen. JEG SER DEG! Og les gjerne blogginnlegget mitt om handlevognene HER - det blir aldri gammelt nytt, for folk lrer jo fasen ikke!

Vet du, n m jeg nesten stoppe fr dere tar meg for vre ei skikkelig heks - jeg er ikke det ass. 

N skal jeg legge meg med de rette beina og st opp med det til hyre. KOSEMOSEOVERDOSE! ❤️

Supporterheksefrue - Line Victoria

 

 

 

 

JEG SA HOPP, KJRRING, HOPP! (Btlivets gleder)

  • 25.05.2018     14:20

Endelig er den satans bten ute av hagen! Ah, fy fader ass - samme stresset hvert eneste r. Pakke den ut, rydde, vaske, klargjre, pusse, polere, bunnstoffe, f p propeller, gjennomfre servicer og helt til slutt, finne frem de helvettes fortyningstauene man bare VET ble liggende igjen rtne p brygga i fjor, fordi noen sa de skulle sveipe nedenom fr hststormen kom dela foryningstausene som ble liggende ute. 

Anyway, n er skipet ute og ligger trygt i havna. 

N vet jeg hva som er i vente denne sommeren: 

Den virker ikke lenger. 

 Den er delagt. 

 Vi m kjpe nye slike og de koster 12.000 kroner. Per stykk."

 Hvor la vi grillen?

Har vi GLEMT redningsvestene igjen? 

 Hvorfor lukter det septiktank p badet? 

 HVA ER DET BRUNE SOM LEKKER FRA DASSEN?.

Har vi husket betale medlemskapet i redningsselskapet?

Hvor er ungen?

 

..og s har vi jo kommunikasjonen vr som alltid blir s himla mye drligere nr sola steker eller regnet ser ned.

 Du m for faen HOPPE nr jeg sier det! 

 Har du glemt ta med deg tauet i land? 

 DREGGEN! STOPP! BAKK!! med tilhrende stygge blikk fra de nyrike med blankpolerte skrog og ikke s mye som en negleripe p dekk. 

 Dere kan ikke ligger her, for vi har holdt av! 

 400 kroner i havneavgift? SERIST? Kom Line, vi drar ut p holmene istede. I stormen. 

Legg ut fendere p styrbord side. Babord side. Det er babord ja, VENSTRE SIDE! DIN HYRE SIDE! 

Jeg skal drepe deg. 

Funfact: Jeg har forvrig lrt noe nytt denne sesongen. Sjrverflagg! Har man sjrverflagg i masta eller p bten s viser det andre sjfarere (eventuelt advarer, om du vil!) at Her er det unger - STYR UNNA!" eller Her er barn som kan leke med andre barn - Kom gjerne hit! Det visste jeg faktisk ikke! 

Den gode stemningen fortsetter som regel til langt ut p natt. 

Luka str pen din dust!

Herregud, vinterdyner i 40 varmegrader

slippe en bnne i en s liten bt med tette skott er jvlig urimelig gjort av deg, din sadistiske faen. 

IKKE TA P MEG!
(For vi husker alle veldig godt hva som skjedde forrige gang du tok p meg ombord i bten: )

..og slik fortsetter det helt til bten omsider er p land igjen og vi sier til hverandre at neste r skal vi skrape enda bedre, bunnstoffe enda bedre, kjpe nye propeller, f fiksa flotte fortyningstau, kjpe p-piller og prve f bort den jvla spagettiflekken p den hvite drken. Og hpe ekteskapet varer.

Jeg elsker btlivet alts. 

Supporterbtfrue er p facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

Endelig tatt inn i varmen igjen!

  • 23.05.2018     23:59

Jeg har vrt ptvunget en Porsgrunns-pin de siste mnedene. Stolt har jeg riktignok brt den, men med ei litta bismak - for jeg har vrt vel vitende om at det sitter en annen ordfrer i min egen kommune (Bamble) bevrer etter sette sitt kommunevpen p meg han ogs. (Eller i hvertfall liker jeg tro det, da...!) 

Jeg fikk uansett formidlet mitt nske, via litt god gammeldags interkommunal sladring, at jeg nsket meg en ordfrer-velsignet pin med Bambles logo.

S BLE det omsider min tur da. Til merkes for livet. Med kommunevpenet p hjertesiden av antrekket mitt kan jeg n stolt ta inn over meg at jeg har blitt ekte bambling igjen. Skatter til Bamble, bostedsadresse i Bamble, og dr sannsynligvis glamourst som 94-ring nettopp i Bamble. (Jeg ser for meg at jeg griner til meg en snn mopedbil av Hjelpemiddelsentralen, og at jeg fremdeles ikke engang som 94-ring har lrt meg rundkjrings-reglene utenfor Brottis.) Hallgeir ville nok kanskje at kommunemerket p jakka mi skulle ta plass sammen med en viss pin med rose-logo, men tiden fr vise kjre Ordfrer. 

Og for en merkedag det ble for undertegnede da! Man kan jaggu ikke bli annet enn litt ekstra glad i kommunen sin nr ordfrereren vr str vifter med byvpenet i pin-form, ikledd kapteinslua si! (Veldig dobbel betydning tror jeg, siden byvpenet i Bamble er et ror, Hallgeir styrer skuta) Tenk, han her, og 14189 andre knallfine mennesker flyttet jeg hjem til. ❤️ 
Fra ti r i Oslo, tre r i Porsgrunn og endelig p plass i Bamble kommune som jeg har bde elsket og hatet gjennom et 35-rig liv. Hatet litt fordi dialekta satte sitt preg p min finpolerte Oslo-dialekt jeg mtte konvertere til i min tv-tid, men akk s godt komme hjem til noen som sier "skven", "kjrka" og "Fyttehelvetteeee" nr spoiler`n p Volvo`n datt av p Salensletta. Elsket litt, fordi det finnes ikke mennesker som Bmblingr noe annet sted enn nettopp p Solkysten i Grenland. Eller, du finner et par av de i pensjonert utgave i det store landet Syden riktignok, men la g.

For et par r siden skrev jeg faktisk en unnskyldning til Grenland, og mitt elskede Bamble. Jeg syns teksten egentlig passet veldig godt n som jeg har blitt tatt inn i varmen igjen p ordfrerens kontor.

❤️❤️❤️

Oslo, juni 2005:

-Jeg skal aldri mitt liv bo i Bamble igjen, jeg skal bo her i Oslo resten av mitt liv! ropte jeg og slo ut med hnden. I den andre hnda satt jeg med en skinny americano med soyamelk. Eller no. Jeg husker diskusjonen veldig godt. Jeg satt der med tre Oslo-venninner og snakket om fremtiden. P en hipp caf p trendye Grnerlkka med min perfekt tempererte soyakaffe snakket jeg nedsettende om hjemstedet mitt, som hadde gitt meg en trygg og fin oppvekst samt gode minner.

Jeg var 22 r og hadde allerede bodd i tigerstaden i 3 r. Som 19-ring var jeg innom Bergen og Trondheim et rs tid, fr jobbmuligheter i tv-bransjen trakk meg til Oslo. Og det var ingenting jeg var mer bestemt p  - enn at jeg aldri skulle dra tilbake og bosette meg p hjemstedet mitt, Bamble.

Av en eller annen merkelig grunn s hadde jeg lagt hjemstedet mitt for hat. Jeg la igjen grenlandsdialekta hjemme p pikerommet og snakket perfekt Oslo-bokml uten a-endelser. De eneste a-endelsene i sprket mitt jeg tillot meg var pappa, villa og visa. Jeg glemte ogs om det het p Stathelle eller i Stathelle nr jeg en sjelden gang refererte til hvor i Bamble jeg kom fra. Kanskje jeg sa i Stathelle fordi det hrtes mye finere ut. Det var ogs p et tidspunkt viktig for meg gjre et stort poeng ut av at jeg IKKE var fra Grenland, for det var som banne i kirken hvis man nsket gjre et positivt inntrykk p noen innenfor ring 3 i Oslo. 

rene gikk, og jeg begynte nrme meg 30 r. Den bermte 30-rs krisa. Jeg frekventerte fremdeles de kule caf`ene og hadde nettopp betalt flere millioner for en leilighet med renoveringsbehov p kun 41 kvm. Men hey, den l jo p ultrakule Grnerlkka - det kosta vre trendy! 

Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde utslaget. Snn helt uten videre sa jeg opp jobben min i TV 2 og la ut leiligheten med alle mblene mine inkludert, for salg. Det kan ha vrt min 142. gule parkeringsbot p frontruta p bilen min. Det kan ha vrt at jeg mtte betale 124 kroner for en 0,4 l p et utested. Det er mulig at det utslagsgivende var at jeg mtte ta taxi hver eneste meter jeg skulle forflytte meg p kveldstid, grunnet den voldsomme overfallsblgen Oslo hadde det ret. Eller s var det rett og slett de uendelige lange bilkene som gjorde at jeg jeg resolutt pakket sammen resten av tingene mine og gav nkkelen til ny eier av leiligheten.

Arbeidsledig, singel og dels hjemls satt jeg p Gardermoen juni 2013 etter ha reist p en jorden rundt-reise for finne meg selv p overskuddet av leilighetssalget. Jeg hadde sett s mye av verden at jeg var helt utslitt. Jeg hadde ogs rukket fylle 30 r i lpet av reisen, og n var 30-rs-krisen i full blomstring. Pappa plukket meg opp p Gardermoen midt p natten og spurte hvor jeg ville bli kjrt til. 

Kjr meg HJEM! Og s kjrte vi hjem til Bamble.

Det fltes litt som et kultursjokk flytte fra verdensmetropoler som Kuala Lumpur, Bangkok og Kairo og s rett hjem til Bamble. Pappa og min bonusmamma hadde et hus tilgjengelig for meg p Sandya. Jeg tenkte at det var eksotisk nok for en stund, og tok med meg flyttelasset ombord p ferja til Sandya. Da jeg var ung trodde jeg forvrig at Sandya var et sted man sendte folk som ikke klarte oppfre seg. Jeg trodde vel kanskje Sandya var litt som Basty. I flge Wikipedia er Basty en y i Oslofjorden som opprinnelig hadde et skolehjem for slemme gutter. Det er litt flaut innrmme, men jeg trodde faktisk Sandya var et slikt sted, helt frem til jeg faktisk skulle flytte dit selv som 30-ring. Bortsett fra at jeg n skulle gjre Sandya til et sted for single, barnlse, arbeidsledige kvinner i sin vrste/beste alder med min adresseendring.

P mitt aller minst glamourse, med hret i en deilig palme p huet, usminket i joggebukse og med en ryk i begge hender, knakket det vennlig p bilruta i ken p vei ombord p ferja. Matrosen Torben. Min gamle barndomsforelskelse fra 15 r tidligere tvang seg inn gjennom bilruta og gav meg en stor klem. S hyggelig at du er p hjemlige trakter, Line! Dette er stas! 

Det var virkelig ikke p denne mten jeg hadde sett for meg mte min fremtidige mann. Istedenfor champagne og 5-retters p en dyr restaurant, bestod vr frste stevnemte av 3 liter billig rosvin p terrassen med Postgirobyggets Sommer p jorda fra hyttaleren p telefonen til langesundsgutten Torben.

Jeg glemmer aldri tekstmeldingen jeg sendte til venninnen min i etterkant. Jeg har rket p en smell med ferjefyren, n kommer jeg meg aldri av den ya her! 

Det tok ikke lang tid fr jeg kjente at det i grunn var utelukkende positive sider ved flytte hjem igjen. Nrheten til sjen. De overkommelige boligprisene. At folk vinker og smiler nr du kjrer feil i rundkjringen, og ikke viser den midterste fingeren p hnda. Konsertene p Wrightegaarden. Turomrdene. Btlivet. Familien min i gangavstand. At ingen hever yebryna nr du har p deg slippers og joggebukse p butikken. At de p vinmonopolet passer p bestille opp mer av den billige rosvinen nr det nrmer seg bursdagen min, og at de p KIWI spr om jeg ikke snart er tom for vaskepulver - for det er jo en stund siden jeg kjpte den forrige pakken.

Overraskelsen var ogs enorm da jeg fant ut bamblingene tilogmed har ftt ynene opp for sushi og ftt egen sushi take-away! Hva er det egentlig Oslo har som ikke Bamble har n? Bilk? Overentusiastiske parkeringsvakter p provisjonsbasert lnn? Overpriset, perfekt temperert skinny kaffe latte med soya? Det er absolutt ikke noe jeg savner! Det smakte jo dritt, uansett.

S dette, kjre medbamblinger, tolk dette som min unnskyldning til dere. Jeg er lei meg for at det mtte ta 10 r i Oslo fr jeg oppdaget hvilken perle Bamble er. Jeg har egentlig savnet dere, og jeg har kommet for bli.
Borte bra, men hjemme best.

Edit:

Selv noen r etter at jeg skrev denne unnskyldningen til mine medborgere, har jeg om mulig blitt ENDA mer entusiastisk bambling. Jeg elsker mine 14186 medborgere i denne vidunderlige kommunen. 

Min-pin-sin! 😍

Bamble-supporter; Line Victoria. 

 

Og vipps! S ble plutselig sjampagnedagsfylla byttet ut med varm brus, smokk og gnagsr!

  • 21.05.2018     13:51

Alle disse 17.mai`ene i livet mitt - de har vrt champagnefrokoster med dertilhrende fylla, det har vrt arbeidsdager i TV-ruta (av fri vilje, jeg elsket jobbe 17.mai) og det har vrt dagene der jeg har brukt skarptromme-takta til la den pulsere i takt med hodepinen etter x antall 16.mai-fester. I fjor ble den noe redusert siden vi hadde en to mneder gammel baby og jeg var livredd for ta henne med ut i dagslys. 

Men i r!? I r utfrte jeg litt foreldremagi om jeg fr skryte av meg selv, for jeg tror vi intet mindre enn TRE tog p tre forskjellige steder. Jeg bakte kake og kokte kaffe, satte ut flagg og var klar til tiden. Og for toppe heile driden s fikk jeg fasen i meg p meg bunaden min ogs! (S helt sprengt ut med ammepuppene hengene over fronten, men hey - jeg fikk den p!)

Dagen startet dagen fr dagen, da jeg plutselig kom p at jeg i vrberuselsen hadde tatt p meg kakebake/kaffe-oppdrag for velforeningas arrangement i rundkjringen der vi bor. Som om ikke det var nok s var jeg jaggu frekk nok til proklamere at det IKKE skulle vre en snn langpannekake nei, det skulle komme skikkelige greier fra husmora i nr. 3 p Eik Asvall! Er det muuulig. S mens jeg svingte et par poser med ferdig kakemix og ferdigglasur (hvem er det jeg prver lure liksom, sukk...) oppdaget jeg plutselig at det manglet EN viktig ingridiens i gulrotkaka. Jepp, du tippet riktig - gulrot! Ass, jeg trodde liksom snne ferdigposer bare skulle blandes med vann og olje, men der tok jeg grdig feil. 

6 raspa nyinnkjpte bensinstasjons-gulrtter senere og jeg stod der og tenkte stille i mitt sinn at det var fryktelig dumt IKKE nske seg kakefat eller langpannestekeplate til jul eller bursdagene tidligere. S jeg mtte lage gulrotkake til hele boligfeltet i...hold deg fast... sm lasagne-former. Dekket med slvfolie, s s det hvertfall sykt hjemmelaga ut..!

(Det frste) korpset kom forbi huset vrt klokka 09.00 - og vi stod parate. Maren var ikledd sin nystrikkede Vestfoldbunad, gjort p 5 dager av verdens beste (og raskeste) tante Gro! Jeg elsker rett og slett strikkede plagg, og jeg er evig takknemlig for at jeg har bde en svigermams, bonusmamma, tanter og filletanter som strikker plagg til diktatoren.

Jaggu mtte vi Brannbamsen Bjrnis i tog nr. 2 ogs, snn apropos skal ikke JEG klage p varmt antrekk denne sommerdagen - haha!

Under ser du forvrig bilde av aspirantkorpset til Stathelle skolemusikk som startet dagen vr. Deretter toget vi opp til rundkjringen/lekeplassen der det var en hel haug med gode naboer, kaffe og (gulrot)kake. 

Da vi satte snuta mot Stathelle og barndomshjemmet mitt for se nok et tog og spise en bedre lunsj, og Maren var i sitt ess. Foten trampet i takt med korpsets stortromme, stor stas!

(Liker ikke legge ut bilder av ansiktet til Maren, men ville vise de fine detaljene p bunanden hennes.) Slja er fra kolleksjonen til PiaogPer, og jeg mener oppskriften p bunaden er Sandnes Garn sin. (Strikket i strrelse 2 r)
Skjorten (skjorte/body i ett) og kysen er fra NameIt, bunadsskoene husker jeg ikke hvor er fra... (Pony eller noe?) 

Det finnes jakke til bunaden ogs, men den mtte vi drye litt med - siden det kunne bli litt i varmeste laget for diktatoren..! 

Etter tog nr 3 med dertilhrende kaffe og kake i Langesund kapitulerte bde mor og barn, og mamsen kjrte hjem i bare strmpebukse og skjorte. Maren p sin side takket av festen i vogna og hadde sovende nachspiel frem til dagen etter. Ikke i vogna velogmerke...!

De neste dagene i pinsen har vi egentlig bare latt oss styre av vret. Vi har rigget opp badebasseng til diktatoren p terrassen og gjort unna btpussen. Jeg har gtt bananas med blomsterbudsjettet og murt opp igjen blomsterbeddet som drlige venner har kjrt inn i til stadighet. 

(Dere skal f se etter-bilde nr jeg fr ladet kameraet mitt...! Jeg M bli bedre p bruke det fancypancy-kameraet mitt ass!)

N blir det gjre seg ferdig med en oversikt og ukesplanlegging, jeg skal bli flinkere p litt mer rutiner og planlegge bedre for meg selv. Trening, effektiv arbeidstid og kvalitetstid med Maren er av de tingene jeg vil bli mye flinkere p faktisk ha ordnings p. Jeg orker ikke leve litt snn...spontant. Jeg blir faktisk litt sliten av det!

Forresten - finnes det en smbarns/familieapp der man har felles kalender (evt en kalender som lar meg dele kalenderen min med mannfolket) der man ogs kan dele oppgaver og huskelister og handlelister og slikt? Tar gjerne imot en fiffig mom-hack-app hvis noen vet om noe! :-)

Snakkas! :-)

😵 h, auuu! Rva mi. Armene mine. Selvtilliten min. Auu! 😲

  • 16.05.2018     00:28

Det er tirsdag, og jeg kan allerede logge TO treningskter denne uka. Jeg mtte nemlig melde meg ut ei litta periode av kurset denne vren, rett og slett grunnet et par uheldige rsaker og grunner i hverdagen som tok litt mer plass enn jeg trodde. Det var ikke snn jeg ville at det skulle vre. Jeg jobbet hardt de frste 7 ukene, men s opplevde jeg ei litta krise og mtte legge kurset litt p is. Det tok litt mer tid og energi av meg enn jeg hadde regnet med, s det endte med at jeg pauset kurset litt mentalt og lot det skure litt de neste ukene. Men i forrige uke bestemte jeg meg for at jeg faktisk m tenke p meg selv frst og fremst - og forskte resonnere meg frem til hva som skulle til for at jeg fler meg bedre. Mange av tingene p lista mi handlet mye om selvflelse og mestring. Selvflelse i forhold til hvordan jeg fler meg mentalt handler mye om hvordan jeg fler meg fysisk ogs. jeg har ikke vrt fink til trene eller vre i aktivitet, og det gr mneder mellom hver runde p spinningsykkelen. Den bermte drstokkmila satt JVLIG lang inne!

(Dette var egentlig det peneste "se s sliten jeg er etter trening"-bilde jeg fant... Sannheten var faktisk mer som dette:)

("Du er s fiiiiiiin nr du er undervinkla og skjeler ass!")

S ja, jeg vasket favorittreningstyet mitt og brukte tymykner med god lukt. Jeg fant frem de rosa spinningskoene mine som l i en btte i garasjen (!). Der har de ligget siden jeg var 6 mneder p vei med Maren og jeg tenkte at bekkenlsning heeelt sikkert blir bedre av litt spinning. (Tok feil, bare sier det.) 

Fine uniformen min. Og som Torben s fint proklamerer - "Flott med stretsj da, den logoen til Paragrafrytterne har jo faen aldri VRT STRRE!!!" 

Det velkjente jomfru-gnagsret i rassen meldte sin ankomst ganske tidlig. Trengte ikke mer enn ett par trkk p sykkelen fr jeg kjente at to stykk blemmer p innsiden av skinkene gned seg frem og tilbake p det dobbeltpolstrede sykkelsetet. Ikke bare var setet polstra med et gel-sete jeg har med meg hjemmefra som jeg trer over sykkelsetet, men jeg har ogs polstring (bleie) i rassen for f en smuuuuud overgang fra sofarv til sykkelrumpe. Jeg mtte faktisk st-sykle store deler av timen, for det fltes som jeg hadde hadde glemt igjen et sandpapir mellom rva p et tidspunkt. Har du hatt skikkelig rassgnagsr? Da vet du hva jeg snakker om. Akkurat n sitter jeg pent p hemorroide-puta mi (en slags badering) og lar rva hvile med en skinke p hver side av ringen s kotelettene ikke kommer nr hverandre. 

vre sr i rven etter spinning er en ting, men ei treningskt gav meg akkurat det jeg hpet p heldigvis: Etterlengtet ENERGI i hverdagen. S hva gjr jeg nr jeg kommer hjem fra spinning? Jo, jeg gr igang med polere faenskapet ute i hagen. 27 fot (8 meter - og to sider!) med gr-skitten bt skal vaskes, rubbes og vokses - deretter poleres. Armene mine har ikke blitt lftet lengre enn bort til fjernkontrollen de siste mnedene, s denne voldsomme veivingen (eller poleringen som man kaller det) med armene over huet langs skutesiden tok voldsomt p, og hele dagen kan i grunn kalles en enorm syrefest for bde rass, bein og tilslutt da armer. For man str faktisk med armene OVER huet og polerer nr bten str i hagen og gardintrappa bare byr p problemer. Jeg trenger vel ikke mtte g i detaljer p hvordan armene mine fltes etter mandagens kt, for det skulle nemlig bli vrre dagen etter.

Jvla bt. Nr kommer selvpolerende bter? Takk, jeg tar en.

Stl, men full av pgangsmot bare ei smbarnsmor med kaloriunderskudd og lavt blodsukker kan ha - s dukket jeg opp p kursdag OG trening idag ogs. Jeg hadde bare ikke ftt med meg at det var TRX/slyngetrening for hele kroppen som stod p treningsmenyen, hadde jeg visst det hadde jeg lagt meg p parkeringsplassen utenfor og latt meg rulle over av en av Bamble kommunes sopebiler, for det ville faktisk gjort akkurat samme nytten.

Jeg gyv ls p de jvla hndtaka som hang ned fra taket. Dro meg selv opp en - to - tre? Diser med rva frst i parketten og kjenner det brenner i gnagsret mellom rompeballene etter den overraskende smellen, det brenner i henda etter ha lftet noensttikilo fra bakken og opp etter armene p pur vilje og ikke absolutt ikke styrke. Jeg trodde armene ble hengene igjen i ringene mens resten av kroppen datt ned, i hvertfall fltes det snn ut. At jeg bare l p gulvet og s armene mine dingle fra slynga, armer som n var blitt hele 32 cm lengre. At jeg toppet hele driden med gnagsr p fttene, en brekt negl og en kontaktlinse som hadde funnet veien bak i yehulen min hjalp jo selvsagt ikke p formen min heller da. S jeg satt der hvilte i ganske nyaktig 3 repetisjoner fr Hilde bitchet meg opp p beina igjen for flere pullups og derretter planken med beina festet i seler. (Hadde jeg ikke hatt p meg treningsklr, men Evas frie drakt s hadde jeg sett ut som et kadaver i en sexslynge - og det bildet vil jeg at du rister ut av huet ditt med EN jvla gang.)

Ok. S sitter jeg her n da, klokka akkurat bikket midnatt og jeg skal slepe armene etter meg og lfte tannbrsten opp til kjeften. Deretter skal jeg sette albuen p vasken for f sttte nok til at den elektriske tannbrsten pusser hver eneste sesamfr og gojibr ut av mellomromma mine. S skal jeg forke smre rassen med den samme bedvelseskremen som jeg fikk rett etter fdselen, jeg har nemlig spart ei ekstra tube til slike anledninger.

God natt, my ass. (Bokstavelig talt) 🎈

💩 Ei lita historie fra gamle dager - Russ 2002 (OBS: Kan virke opprrende p mfintlige mager)

  • 13.05.2018     09:58

Russetiden. Kjre akk og vene, det er mange r siden.

Jeg var Russ 2002, med andre ord var jeg russ nr dagens ungdom gikk i bleier og sa BAAH til alt. Ikke s ulikt dagens russ egentlig, bortsett fra russedressene er s trange at det knapt er plass til bleie lenger og istedefor si BAH til alt s sier de tsje, spchpaa og hukke. 

Jeg vet at jeg gledet meg over evne til denne tiden, og var i fyr og flamme da jeg kunne ta p meg den altfor store, rde snekkerbuksa med frynsete bokstaver som ikke ville sitte godt nok fordi jeg var for rask med strykejernet. P russelua mi stod det Hyre-Vimsa, fordi jeg var i Telemark Unge Hyre (jeg SA det var lenge siden) og jeg var et skikkelig vimsehue.

Jeg ladet opp med sanger som I wanna fuck you in the ass og Blow my wistle, bitch", som seg hr og br for en jomfruelig (ehh.. fail) russ p 19 r. Bilen var en Citroen med hyt tak som vi kjpte for 9000 kroner av kontordama p kjreskolen vi alle hadde tatt frerkort ret i forkant. Citroengen ble malt med signalrd bengalakk som kostet oss en formue, og etter ha rsket ut seter og omplassert disse til en lounge for 6 pers (og 3 plasser foran), ble det lagt et brukbart gulv av flott eikeparkett som en av oss hadde ftt billig av kjresten. Da alt stod ferdig oppdaget vi at vi manglet lyd, s vi brukte en tusenlapp p en basskasse vi plasserte under settet. Derretter ble det rosa plysj, hnsenetting og nakne barbier og Kens hengende rundt. Vi fikk ogs tak i mannefrisrhoder fra en spledunk uutenfor som ble hengt opp som trofeer p veggen i bilen. S manglet bare navnet p bilen.

HORE P SPORET! 

Vi var ni jenter. 8 fra dramaklassen og ei fra musikklassen. Klare for erobre verden. 

Frste natten i russetiden og Hore p sporet stod parkert halvtrygt i svingen der jeg bodde. Jeg bodde nemlig lengst unna, og hadde som jobb plukke opp alle jentene p vei til skolen.Den natten ringer Brni (naboen) p hustelefonen (jepp, det er S lenge siden jeg var russ!) og kunne informere om at han hadde sett noen romstere rundt i russebilen vr midt i natten. Jeg skreik til. Ikke FAEN om noen skulle delegge russetiden ved ramponere Horebilen vr, og jeg la selvsagt skylda sporentreks p blrussen p Brekkeby VGS, den jvla drittskolen med konomi, administrasjon og han kjekke med sideskill og lugg til nesten haka. 

Jeg vekte hele huset og pappa lp ned gata natterstid med, hold deg fast, en KS! Verdens mest sindige srlending med ei KS i handa, faktisk.. Mamma ringte politiet og de sa at vi ikke trengte vre bekymret. Mamma svarte forvrig politiet at det ikke var Horebilen til dattera (!!) hun var bekymret for, men det faktum at hennes rasende ektemann var p vei ned i svingen med en ks med avbrutt nattesvn.

Vel, tjuvraddene var borte da vi ankom. Og etter en rask gjennomgang manglet basskassa vr. Vi gikk slukret tilbake til huset og la oss til sove.

Man skulle kanskje tro at historien endte der. Men neida. N kommer det sre.

Trtt som ei strmpe loffet jeg ned til Horebilen tidlig om morgenen for sette av halvannen times reisevei for plukke opp resten av jentene. Horebilen stod der skinte rdt i morgensola og var allerede blitt gloheit innvendig. Jeg putret oppover veien, over brua og frste stopp var Eidanger for plukke opp Aina, min beste venninne. (Bde da og fremdeles, forvrig. Hvertfall ble vennskapet vrt betydlig forsterket etter det jeg skal fortelle)

Vi satt i bilen og jeg fortalte hva som hadde skjedd i lpet av natten. Vi syns det var utrolig ekkelt at noen hadde vrt inni bilen vr og romstert, det var et brudd p privatlivets fred og vr atmosfre kom vi frem til. Vi var sinte som lemmen og fyrte hverandre opp. Hvem? Hvorfor? og Fii faan, var vel de ordene vi brukte mest i lpet av kjreturen.

Jeg svinger ut p E18 og vi lukker vinduene for slippe at det blafrer s nr vi etter laaaaang tid nrmer oss 60-70 km i timen med doningen som egentlig gr raskest i fritt fall fra et stup.

Aina ser p meg fra det borteste passasjersetet. (Det var tre seter foran) Hun pner vinduet forsiktig. Trekker nrmere vinduet. Skuler p meg. Stillhet.

-Du Line??

-Ja?

"-Har du bsja p deg?

Jeg ser p henne mens jeg har det andre yet p E18 der jeg omsider er i ferd med bikke 70 km etter ha brukt litt over 1,5 minutt p komme meg opp i hastighet med Horebilen.

Eh..nei..?

Jeg ble plutselig redd for om jeg hadde soilet med selv i lpet av den hye diskusjonen de siste minuttene. Men nei, jeg hadde ikke bsjet p meg, nei.

-Det lukter bsj her. konkluderer Aina. 

Aina snur seg og ser gjennom gitteret som skiller de fremre setene og titter inn i den store kassedelen bak. Hun snur seg tilbake og lager et ansiktsutrykk jeg ikke har sett p henne siden jeg viste henne bilde av en fyr jeg ville hun skulle date noen mneder tidligere. Et ansiktsutrykk av skuffelse, opprrhet og grensen til sinne. 

-Ehh.. jeg tror du m stoppe. sier Aina. 

-Jeg kan ikke stoppe her, vi er p E18 og...

"-STOPP DEN JVLA BILEN", skriker Aina med redsel i stemmen. 

Ndblink p, gire ned, bremse, kjre inn til siden. 

Jeg ser p Aina og hun ser p meg. En vond stillhet, og det eneste jeg hrer er blinklyslyden fra ndblinken som tikker. Jeg ser blodrene i panna til Aina pulsere i takt med ndblinken.

Vi gr begge ut av bilen og jeg flger henne bak bilen. Bilen, som har to store drer bak som et slags dobbelt kjleskap, str bare venter p bli pnet. Jeg pner og begge drene blir sltt ut p vidt gap. Vi str der, to jenter p E18 og fr fullstendig overblikk nr dagslyset feier over den lekre parketten vi har brukt mange, mange timer p legge p gulvet. Og midt der p dansegulvet ser vi det... Vi har sett det begge fr, men aldri p en slik plass. Det virker helt underlig, og nesten litt utenomjordisk ut. Vi str der bare og ser p den. 

En diger menneskebsj midt p parketten. 

En bsj man ser at man M ha mttet bruke dopapir p etterp, fordi den har en snn spiss i den ene enden som viser at bsjen bare falt ned fra noens slappe rumpehull.

FYYY FAEN.

-Noen har DRITI p parketten vr!!!
Aina skriker. Jeg skriker. Trailere passerer oss mens vi skriker i blsten av asfaltstv og bsjepartikler som sprer seg ut av den gloheite horebilen. Og s begynner vi faktisk grte. Salte trer over at noen kan vre s slemme at de regelrett BSJER p den fine parketten vr inne i russebilen vr som vi har brukt 9000 kroner p. Akkurat p den plassen i bilen vi hadde planlagt legge soveposene vre nr vi skulle sove av oss russerusen etter festligheter i Lundedalen eller p Olavsberget. FY faen. 

-Den m ut, og den m ut N. proklamerer Aina, og ser seg rundt etter noe som kan brukes. Hun tar rollen som en slags hrfrer som beordrer krig. Mot menneskelig avfring.

-Burde vi ikke tatt vare p den, snn DNA-messig i stedsgranskning og etterforskning? spr jeg og ser for meg at jeg putter en stor bsj i en pose og m levere den inn p politistasjonen. Og jeg tenkte hvordan jeg skulle klare oppbevare den bsjen frem til jeg hadde fritime klokken 13.10 senere den dagen. Det er faen meg over FEM timer med en fremmed menneskebsj i ranselen, det. Jeg bare sier det!

Vi besluttet etterlate restene av tjuvraddene p den veiskulderen p E18. Aina fisket frem en av de fine plysjputene noen av jentene hadde brukt vinteren p sy til Horebilen, la puta opp og drooooo bsjen langs parketten og ut drene bak. Bde puta og bsjen ble liggende p utsiden av bilen. Dette etterlot seg selvsagt, etter ha ligget smeltet litt i en glohet varebil den morgenen, en fin brun stripe som vitnet om Ainas krig mot Bruno.

Vi lukket dra og s p hverandre. Vi ble enige om veien videre. Russetiden ble plutselig gravavorlig for oss, og det var her hemmelighetene ble forseglet over en dsj med bsj og en rosa plysjpute i veikanten, og en brun signatur p parketten i Horebilen. 

-Det her snakker vi aldri om igjen.

Supporterfrue som var russ i gamle dager er p facebook HER // P Instagram HER //  👻 Snapchat: linevictoriahus

🚩 50 sprsml med svar - PUH!

  • 09.05.2018     00:13

Jeg tar den 4 r gamle bloggutfordringen, 50 sprsml med svar! Bring it!

1. Hvor gammel er du?
35! 

2. Fler du deg ung eller gammel for alderen?
Purung!

3. Hva ville du bli da du var liten?
Tannlege. Det vil jeg egentlig fremdeles bli i grunn. Jeg har fremdeles speil, priker`n og litt ndkompositt i tillfelle et sykt bra nachspiel liksom. (Alltid noen som har vondt i en tann p nachspiel.)

Selv liker jeg best ta selfier og sminke meg som ei hore nr jeg er hos tannlegen penbart.

Eller fjase rundt med alle instrumentene.

Eller be tannlegen min bruke spennende og nye instrumenter p meg.

Eller teste ut noe som ligner et instrument gynokologen min bruker.

Eller ha p seg tiiiiiidenes korteste skjrt nr verdens beste tannlege skal rote med hla mine. Sitat: "-Jeg tr ikke legge deg lenger bakover, for da ser jeg mer enn jeg trenger." 

Gammelt blogginnlegg om et av mine tannlegebesk finner du HER!

4. Hvor mange ssken har du?
Jeg har en bror fra mammas frste ekteskap, og tre bonusssken som jeg fikk i fanget av min bonusmamma da hun giftet seg med pappa. De er bare f r yngre enn meg, s da ble jeg plutselig storesster! Min bonuslillesster bor rett nedi gata her, s det blir kort vei til den kule tanta nr Maren m rmme litt om noen r.

5. Hvem har du vrt sammen med minst to timer i dag?
Torben, noen kollegaer, Maren, resten av familien p Srensen-siden i anledning bursdag senere idag. Det blir en relativt folksom dag!

Edit: Bilde fra bursdagen!

(Maren har samme prompehumor som mamman sin, huu!)

6. Hvor hy er du?
171 tror jeg, men i passet mitt str det 170 cm.

7. Hvem ringte du sist?
Hahah, selveste ordfreren. Han tok ikke telefonen, dog. Men det er jeg vant til. Jeg tror hans ringetone p meg er lydls.  Han pleier dog ringe meg opp nr han ser x antall ubesvarte anrop fra masekoppem i Bamble s?.:

8. Hvem ringte deg sist?

?da var han p trden ca 10 min senereHan er et levende wikipedia, og han er enklere sprre enn Google. Jeg hadde 4 sprsml og fikk svar p de alle. I tillegg fikk jeg svar p en hel masse annet jeg ikke spurte om ogs, men det er jeg ogs vant til. Nr det kommer til politikere s m man sile ut litt. Eller legge fra seg mobilen, mute og ta en trall nr han er dypt inni valgdeltagelse og deponidebatter. Han merker ikke at jeg ikke lytter uansett.

9. Hva slags ringelyd har du p telefonen?

Det vet jeg ikke, for jeg har alltid p lydls og vibrering!

10. Hva stod det i den siste sms'en du mottok?
"Kan du ringe nr du er p vei hjem?" Det var Torben som mtte ha noe p butikken...!

11. Hva liker du best - ringe eller sende sms?
Som regel enklest f svar av meg p sms, men jeg liker godt ringe om jeg har tid til det. (I bilen som regel) Problemet oppstr nr JEG ringer andre som liker best sende sms, da har vi et lite dillemma! Jeg har jazzet meg opp for en god prat p telfen, og s svarer de ikke eller ringer tilbake 10 minutter senere nr jeg er i full sving p telfen med nummer 7  nedover p lista...

 12. Hva er ditt favorittsted?

P do eller i badekaret. Det er Linetid, og de strste avgjrelsene gjr jeg rett fr trking. 

13. Hvilket sted liker du minst?

Jeg trives faktisk ikke s godt p hotell. Det er f steder som er mer upersonlige, jeg har kun vrt p noen f hoteller jeg kan fle et snev av hjemmeflelse. Strkne laken og plastglass er liksom ikke my cup of tea. Jeg er nok mer camping,hytte i demarka eller btmenneske da ass..

14. Nr s du moren din sist?
Hun s jeg helgen fr hun dde for snart 10 r siden. Da var vi p jentetur til Berlin!

15. Hva drikker du helst til frokost?
Kaffe! 

16. Eier du dyrbare smykker?
Ja, det gjr jeg faktisk. Overraskende kanskje? Jeg har en diamantring med en stein p over en karat med flere andre diamanter rundt. I tillegg har jeg gifteringen som er en trestens diamantring. Det er hvertfall de jeg bruker til daglig. De er egentlig ikke s flashy, og den store diamanten er faktisk litt anonym..! Greia er at mange tror det faktisk ikke er ekte...!

17. Nr snakket du sist med en fremmed?
Mtte p ei superst jente med ei datter p samme alder som Maren som OGS het Maren! Det var i Skien igr. Jeg prater ofte med fremmede jeg, for jeg syns det er hyggelig nr fremmede snakker med meg. Ofte kan det gjre dagen min hvis noen smiler uoppfordret til meg, sier hei eller gir meg hyggelige komplimenter for noe. Men p Herkules i gr s tok jeg iniativet til snakke med en fremmed, og n chatter vi p instagram faktisk..! Nye bekjentskaper og nye impulser gir meg veldig mye glede, jeg er (og blir fort) veldig glad i mennesker. Jeg snakker mye i ker ogs, og jeg prver oppfre meg fint til folk som i utgangspunktet kanskje har rffe dager p jobb. Funfact - ringte kommunen bortafor for sjekke opp i ei parkeringsbot jeg hadde ftt purring p. Vanligvis ville folk flest vrt griseforbanna og vrt ufin (utifra hva man hrer av hva folk forteller) men jeg lo nr jeg forklarte, sa at det kunne godt hende at det var jeg som var vims - og damen p andre siden av rret lo og tyset tilbake. Endte opp med at jeg hadde betalt inn alle (!!) parkeringsbtene samtidig, men at bare en var blitt registrert! Fikk 500 kroner tilbake jeg og avsluttet med at "Det er jaggu ikke ofte jeg ringer parkeringsvaktene for finne ut at DE skylder meg penger!" Og s lo vi begge to. Mennesker som har jobber der de m tle mye kjeft og sure folk fortjener bli behandlet med respekt og man kommer veldig mye lengre med en god tone og et smil. Men grensa mi gr ved de som ringer "fra Microsoft og vil ha kredittkortnummeret mitt". For to-tre dager siden kjrte jeg tidenes "Go fakk jrself"-tirade til de utenlandske svindlerene. Det gjr min sindige, srlandske pappa ogs. Lrt av de beste!

18. Hva hrer du p akkurat n?
Torben som barberer seg nede. Ikke nedentil der alts, men maskinen durer i der i underetasjen. Fra badet. (!) Det blir feil uansett hvordan jeg skriver det, ser jeg. 

19. Hva har du alltid i vesken?
Mobil, sminke, nkler, mac, lader, og hrstrikk. Ofte finner jeg en smokk, bamse, koseklutt, ammeinnlegg, nesespray, og et tykt lag knust, gammelt pudder. 

20. Er foreldrene dine gift eller skilt?
j, vanskelig forklare - men mamma og pappa var gift frem til mamma dde, og n er pappa gift igjen. Uten vre skilt da. Enkemann burde vrt et alternativ i sprsmlet :-)

21. Nr str du opp i hverdagen?
Vkner nr alarmen vekker meg snn i 07.00 tiden. Maren str opp 08.00-ish med Torben. Da har jeg allerede dratt p jobb!

22. Nr str du opp i helgene?
Rundt 10.00 - avhengig av hvem som har sovedag..! (Men Maren sover jo til 08.00-ish da ogs, noenganger enda lengre ogs. S med "sovedag" s er det ikke snakk om s veldig mye lengre enn til vanlig. S det er ikke synd p oss, vi fr mer enn nok svn i denne familien..!

23. Sover du p en spesiell side?
Ja, jeg sovner kun p venstre side i sengen. Det er fordi jeg ser p serie til jeg sovner, beste sovemedisinen!

24. Hva kan holde deg vken om natta?
Torben som snorker, men det gir seg som regel nr jeg sparker han i leggen?! Tanker og bekymringer kan ogs holde meg vken, det er ganske slitsomt. Jeg kan ogs holdes vken av redsel for ikke f nok svn den natten, haha!

25. Hva var det siste du spiste?
En baguett-greie med bacon og egg. Digg var det faktisk!

26. Hva var det siste du drakk?
Kaffe :-)

27. Har du noen gang vrt forelsket?
Flere ganger. Noen sterkere enn andre, men likevell forelsket. Min frste forelskelse var Rune K i klassen. Torben har jeg vrt forelsket i to ganger, en gang da jeg var 15 og s 15 r senere igjen.

28. Hvor mange steder har du bodd? 
Stathelle, Bergen, Trondheim, Oslo, Brevik og s Stathelle igjen. Og s har jeg bodd flere steder i utlandet det ret jeg var p reise da?!

29. Hva har du nrmest deg n som er rdt?
De skitne sokkene til Torben.

Nei vent, rdt? Det m vre seilbten pappa har laget som str i vinduet ved siden av meg.

(S ikke at det stod noe rdt fr jeg skulle korrekturlese..!) 

30. Fortell noe du aldri har fortalt kjresten din?

At det er jeg som har delagt muren utenfor nr alltid bommer nr jeg skal runde hushjrnet med bilen. (Det er et snt "blomsterbed" med mur rundt som har klosser som.... AH, fakk it - her er bilde fra mrket nr jeg lp ut for knipse bilde n nettopp:)

JA, jeg tror det er jeg som har gjort det. Jeg har bare ikke fortalt Torben det, jeg har lagt skylda p pappa, kompisene hans, elg, ja - det meste. Men jeg tror det er meg. Og jeg tror jeg m ha gjort det ganske mange ganger utifra hvordan det ser ut..!

31. Hva har du hatt av kjledyr?
Katt: Leif Torsteinsen, Lise Karsen, Ove Karlsen (dv) og Steinar. Hund: Guro. Marsvin: Brd Georg, Shankly, Ntte og Vera. Nymfeparakitt: Even Evensen.

32. Nr er Norge p sitt beste?
Juli. Jeg elsker sommeren.

33. Hva er drmmejobben din?
Gode kollegaer og arbeidsoppgaver jeg trives med. Gjerne hektisk, og at man fr kjenne at man er nyttig. 

34. Nr var du i kirken sist?
Hehehehehe??. veldig srt, men jeg var i Brevik kirke for noen uker siden. Da var det en egen deponi-gudstjeneste. (Det er mulig det blir lagt et deponi til brevik, noe mange selvsagt er negative til) Jeg var der med den nevnte ordfreren fordi han inviterte meg. Og nr ordfreren spr om du vil vre med p gudstjeneste, s kan du takke faen p at man ikke kommer opp med en god nok grunn til takke nei p relativt kort tid. S da ble jeg med. Og det var veldig bra. Gud og deponimotstandere i skjnn forening. Bedre start p en hellig sndag finner du ikke. 

35. Hvor drar du nr du er trist?

Til godterihylla p KIWI. 

36. Favorittfarge? 

Gul og mintgrnn.

37. Hva var det siste du kjpte?

Bunadsstsj til Maren, og det siste jeg tok med meg fra shoppingsenteret var en gave til Maren fra meg - en barneslje. Jeg begynte grte inne p gullsmeden, for jeg har s utrolig fine minner med Pia&Per-smykker.

 38. Hvilken bok leste du sist?
Perlessteren av Lucinda Riley. Jeg liker den godt, men har ikke klart bli helt ferdig med den enn...! 😜

39. Kan du bytte olje p bilen?
Ja, det kan jeg! P bten ogs!

40. Har du noen gang vrt i kontakt med politiet?
Mange ganger! Hahaha, huff. M sies at eksen min var politimann ogs da. Men sist gang m ha vrt i bryllupet vrt, da de trodde det var tidenes arrangement p brygga til pappa - hvilket det forsvidt var, men de var kule da de skjnte at det var bryllup. Begge gangene. Hahahaha.

41. Hva nsker du deg mest akkurat n?
Er det lov si at jeg nsker at alle mine dager fremover blir meningsfylte, fine og kjrlige? At jeg nsker meg mennesker rundt meg som motiverer, inspirerer og gleder meg, og at jeg kanskje kan gjre det samme for de? Og s m jeg f slenge med at jeg gleder meg til et prosjekt sammen med en fantastisk bloggerkollega som gir meg nettopp det jeg nsker meg mer av i hverdagen jeg ikke fr nok av - HUMOR! Fasen, jeg gleder meg!

42. Har du tatoveringer?
Ja, jeg har skrevet Mamma p hndleddet. Litt srt hedre mamma med en tattis, med tanke p at hun hatet tatoveringer. Men jeg liker den veldig godt og angrer ikke!

43. Hvilken yenfarge har du?
Grnne!

44. Hvem er din favoritt p snap?
j, vanskelig si. Jeg liker veldig godt de som ikke bruker en haug med filter. (moro-filter er greit, men snne jeg er s st som kanin nr jeg lager trutemunn er utrolig kjedelig. Jeg syns humor er viktig ogs. Jeg liker Pappahjerte og Konatil. Jeg kjenner meg godt igjen nr de raller p snap. Men litt fordi jeg liker de som personer ogs. jeg heter forresten linevictoriahus p snpp om du vil flge meg! Ellers lager jeg mye faen p instagram ogs - den finner du HER.

45. Hva gruer du deg til?
Jeg gruer meg til ta avgjrelser som blir avgjrende for meg fremover. Jeg liker egentlig forutsigbarhet, og hater ta sjanser uten vite utfall. Det er jo derfor jeg ikke tipper i Lotto, for jeg blir s eitranes forbanna nr jeg ikke vinner! 

46. Hva gleder du deg til?
Jeg vet ikke om det er lov si, men jeg gleder meg til Maren begynner i barnehage. Hun begynner virkelig bli klar for det n, snn skikkelig liksom. Hun ELSKER andres selskap og nye ting som skjer, og lar seg ikke pvirke av at mams og paps forsvinner ut dra, for hun er i de beste (nesten bedre!) hender sammen med andre som gir henne mentale utfordringer. (Hrtes litt rart ut, vi gir henne jo mentale utfordringer - men det er godt med litt nytt, haha!) Jeg tror ogs at det kan vre bra at andre aktiviserer henne til tider, slik at tiden jeg fr med henne blir 100% kvalitet, og at jeg ikke trenger bekymre meg for om utviklingen hennes stopper helt opp i det sekund jeg m sette henne i lekegrinda for se litt p tv. Jeg vet ikke hvordan det er med andre smbarnsforeldre, men jeg M ha noen minutter for meg selv innimellom. Hun elsker grinda si da, og noenganger str hun sliter i den fra utsiden for komme oppi. For i grinda har Maren sin alene tid der hun kan holde p med sine ting uten at mamma styrer med lekene hennes, flytter rundt p henne eller roper "nei, nei, nei" nr hun tasser mot noe i stua som m veltes, brekkes eller gnages p. Hun er fri for alt maset mitt i grinda si, haha!

47. Hva var det siste du skriblet ned p et papir?
Ha en fin dag p jobb! ogs et hjerte og en L, helt til jeg kom p at det kom kanskje til se litt vel spesielt ut hvis noen andre s den som ikke skjnte at det er snn jeg faktisk gjr til folk jeg bryr meg om, s den ble krllet sammen og slengt i dunken under skrivebordet istedet. Ellers skrev jeg et bursdagskort istad da, men det var et kort og ikke et papir!

48. Hva var det siste du grublet p?
Jeg grublet p fremtiden og hvordan jeg nsket at den skulle se ut og hva jeg kan gjre for at den blir slik jeg nsker at den skal bli. Og s tenkte jeg p de jeg bryr meg om og er glade i, og hva jeg kan gjre for at de skal ha det bra. 

49. Hva er det siste du skal huske gjre i kveld fr du legger deg?
Jeg skal huske skru p flightmode etter klokken 22.30. Jeg gjr s utrolig sjeldent det, men noenganger m jeg bare gjre det for f ro i sjela.

50. Hva skal du gjre nr du er ferdig med dette innlegget?
Legge meg!!

Snakkas!

But first, lets take a selfie.

  • 07.05.2018     13:31

Jeg trenger srt selfietips.

Lag dere en deilig dag, folkens.

Hilsen undervinklet Supporterfrue med dubbelhake og er litt skeivt blikk i selfiemode p mobilen.

Men det skjer jo ikke oss...?

  • 05.05.2018     14:25

Gud forby at det noengang skulle skjedd min fine, lille Maren noe. Jeg tror ikke jeg kunne tilgitt meg selv om noe skjedde henne p min vakt. Jeg har voktet henne i over 13 mneder allerede, og vet at jeg ikke p veldig, veldig mange r kan leve et bekymrigslst liv nr det kommer til frkna mi. Mine strste skrekker som kan gjre at det gr frysninger over hele kroppen bare av tanken p det er brannskader, fall ned trapp og sette noe i halsen. S har man pkjrsel, bilkrsj, drukning og fall fra store hyder som kan skremme livskiten ut av meg bare jeg tenker p det. Jeg gjr s godt jeg kan, og kan ikke si at faren alltid har vrt langt unna. Den kaffekoppen, trappeporten som ikke er lukket eller det uoppmerksomme yeblikket hun putter det runde lille batteriet hun har funnet p bakken i munnen. Skrekken er at det skal skje, og at jeg ikke vet hva jeg skal gjre.

Det er frst etter at jeg fikk barn selv at jeg kan ane og fle bittelitt av det min far opplevde da jeg var tre r. En overarbeidet pappa med ekstremt svnunderskudd etter ha jobbet mange, mange nattevakter og bygget hus p dagtid, sjonglere en ivrig 3 ring samtidig siden mamma var p jobb. 

I et rlite yeblikk gikk han inn i huset for gjre noe, men glemte at jeg, lille Line p 3 r, lekte p brygga med traktoren min. Uten redningsvest. P vren med rundt 4-5 grader i vannet. Og det varte og rakk, for min slitne pappa ble oppholdt inne i huset. Det var jo meningen at det bare skulle vre et kort yeblikk, men s ble det ikke snn.

Det tok lang tid. Selv i ettertid er pappa usikker p hvor lenge han var borte. 

Han kom plutselig p at hans eneste datter lekte nede p brygga. Han gikk ut av huset og ned til brygga og s at traktoren min som jeg syklet frem og tilbake p brygga med, var veltet. Selv da tenkte han at jeg kanskje hadde gtt over til nabodamen som jeg var s glad i, s han gikk over plenen og i retning naboen. Men han valgte heldigvis g langs brygga fordi han hadde en drlig mageflelse som bare bekymrede pappaer kan ha.

Jeg l p bunn i fjorden noen meter ned. Pappa skimtet svidt den rde dressen jeg hadde p meg. Pappa hoppet uti og fikk hentet meg opp. Jeg var bl og pustet ikke ikke da pappa fikk meg til overflaten.

Pappa startet livredning allerede i det iskalde vannet. Absolutt ingen tid miste. Innimellom innblsninger og hjertekompresjoner s fikk han ropt etter hjelp og naboen fikk varslet ndetater. Men ndetater brukte dengang (som idag) dyrbar tid p komme seg til Krabberdstrand. Pappa satte seg ikke ned for vente p hjelp. For meg som l i armene hans i vannet og ikke pustet, ble pappa mitt eneste hp og mulighet til overleve.

Pappa reddet livet mitt fordi han kunne frstehjelp. Et kurs som i utgangspunktet er lett gjennomfre, ikke tar lang tid men som kan srge for at barnet ditt, din kollega eller mamma overlever en drukningsulykke, en brannskade eller fall fra hyde. Eller hjerteinfarkt, eller blodpropp eller sette noe i halsen. Det skjer hver eneste dag, og det skjer med hvem som helst. Det skjer ikke bare pappa som var uoppmerksom og glemsk, det skjer tilogmed den mammaen som har barnet i bnd med hjelm og tannbeskytter. Det skjer den trtte mammaen som glemte kaffekoppen p bordet. Det skjer den uoppmerksomme bestemoren som har glemt lukke grinda foran trappa. Det kan skje absolutt alle, og ingen er uddelig. Vi hrer skrekkhistoiene og tenker at det skjer ikke meg. Men vet du, da tar du feil. Og hva gjr du nr du oppdager at det skjedde deg og sine?

Rde Kors har laget en film som stakk meg i hjertet. Vi m ALLTID ta oss tid til lre hva vi kan gjre nr uhellet er ute. Kanskje du tror du vet det? Vel, tro kan du gjre i kjerka som min svigerfar sier. Du m vite, og frste leksjon er: Vet du hvor lett det faktisk er lre seg de mest basic frstehjelps-kunnskapene som skal til for redde liv?

For noen r siden havnet jeg, sammen med mine flotte kollegaer i TV 2, i en grusom brannulykke p kontoret vrt fr juleavslutningen. En biopeis (fy fader som jeg frykter biopeiser) eksploderte ved pfylling av bioetanol, og flammene stod i hele rommet. Verdens tffeste kollega Habbi, hev seg over min kollega som stod i flammer. Det tok kanskje et brkdels av et sekund fra ulykken var et faktum til han faktisk forstod hva han mtte gjre. Han heiv seg over med jakke og gardiner for slukke flammene som slukte kroppen hennes. Han tvang henne med hele sin styrke ned p gulvet og pakket henne inn i tepper. Britt ville bare lpe og skrike (forstelig nok) men han visste at flammene ville bare fortsette brenne siden hun var dynket i bioetanol (pfyllingstanken eksploderte p henne) og oksygenet ville bare gi mer nring til flammene p kroppen hennes om hun fortsatte lpe rundt. Da han lftet p teppet var klrne hennes smeltet inn i huden hennes. Han beordret vann. Og vi lp i skytteltrafikk med vte klr som vi stappet i do ved siden av for f vte klr til fukte henne. Der det var mulig fikk vi kledd av henne klrne hennes. Hun l p det vte gulvet mens vi helte vann p henne. Brannvesenet var der etter 10-15 minutter, laaaange minutter. Jobben Habbi gjorde var redde kollegaen sin. Selv oppdager han lenge etter at han selv har bde 2. og 3. gradsforbrenninger p kroppen selv, spesielt p hendene han hadde brukt for sl p flammer og holde rundt sin brennende kollega i et teppe. I mange lange minutter l vi p gulvet med Britt og trstet. Det gr fint. Pust. Hold deg vken. Min jobb ble berolige henne med at skadene ikke var s store og at grunnen til at hun ikke kunne se var pga alt vannet. Selv s jeg at yepippene hennes var smeltet sammen og hun hadde brannsr p kroppen der jeg kunne se rett inn i kjttet hennes. Det sykeste er at jeg fortalte Britt at n fr du ikke rynker Britt, dette er som en syrebehandling for ansiktet ditt, ikke bekymre deg - det ser ikke s ille ut som det gjr vondt, jeg lover! Britt har alltid vrt dukka vr som var opptatt av se flott ut. Hun brukte dyre fuktighetskremer og jeg flte at det var viktig fortelle henne at dette kom til g bra. 

Britt overlevde med et ndskrik. Hadde Britt vrt alene hadde hun ddd den dagen p kontoret. Hadde ikke Habbi gjort som han gjorde, hadde hun ftt s store skader at hun enten hadde ddd av det eller ftt uopprettelige skader som ville vansiret hele kroppen hennes for retsten av livet. Og nei, kroppen hennes har store, tydelige merker etter hva som skjedde den dagen. Bde hudtransplantasjon, tykkhud, tynnhud, vabler, streker, og merker etter klr som har brent seg inn i kroppen hennes. 

Heldigvis har disse to historiene lykkelige slutter. Det ble et langt sykehusopphold p p meg da jeg var 3 r. Pappas hjertekompresjoner og innblsninger reddet meg, i kombinasjon med at det var kaldt i vannet og at det var "brakkvann". (En blanding av ferskvann og saltvann). Jeg hadde ekstremt lav temperatur og det reddet meg fra hjerneskader, sies det.  Og for Britt som vknet fra koma flere uker etter jul, s var hennes frste ord: Hvordan gikk det med de andre? Jeg m hjem, jeg skal ha julaften hjemme hos meg. Da var det februar.

Kan vi alle vre enige om at vi alle har tid til g frstehjelpskurs? Hvorfor utsette lre seg noe som redder liv? Du ville ikke utsatt redde et liv. S hvorfor utsetter du lre deg frstehjelp? Skaff deg livsviktig kunnskap om frstehjelp i dag!

Pappa har gjort det, Habbi har gjort det - og jeg har gjort det. N hper jeg du ogs gjr det.

Her er link til Rde Kors sin hjemmeside der du kan melde deg p kurs der du bor. Du vil dessverre raskt oppdage at det vil vre verdt det.

(Dette er ikke betalt innlegg. Det er et innlegg jeg har skrevet fordi jeg er s heldig kunne n ut til noen der ute som behver vite dette, og jeg nsker hjelpe spre budskapet. Se videoen under, og del veldig gjerne)


 

 

 

Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018 Mars 2018
Design laget av Silje Lien Design