hits

Kravlista til Maren i bursdagsselskaper.

10.12.2017 - 15:28 24 kommentarer

Noen foreldre opptrer som slike superstjerner. Og de aller værste er åpenbart totalt blottet for selvinnsikt.

Kravliste. Litt av et ord! Høres litt sånn «raider»-aktig ut, som er navnet på den lista en superstjerne gir fra seg, med ønsker (krav) om hva som skal ligge klart på bakrommet når superstjernen kommer.

I et blogginnlegg av svenske Annika Leone ble hun gjort oppmerksom på at det finnes de foreldre som gir fra seg en «Raider» (Kravsliste) når den lille arvingen deres skal delta i en barnebursdag. Her finner du Leones oversatte variant av blogginnlegget hennes, publisert i Dagbladet.

Til mammaen til Mille: «All egg-basert mat Maren skal spise i bursdagen må inneholde fra frittgående høns, fortrinnsvis fra en gård i Stokke utenfor Tønsberg der hønene har beitet på vestfoldsk mark med særdeles god jord etter regnskyllet i april 2014.»

Nei vet dere hva. Sånn kan ikke vi foreldre holde på.

Hei!

Velkommen til Marens barnebursdag.

Du må spise det du får servert, men har du allergier så si ifra!

Hilsen mamman og pappan til Maren!

Jeg vet at det er mye snakk om at barnebursdager inneholder mye sukker. Det snakket jeg og Berit Nordstrand om på TV 2 Nyhetskanalen igår. Og ja, jeg er tildels enig med henne (hun er tross alt lege og veldig opptatt av sunn mat. Ja, faktisk så opptatt av det at hun har tjent seg (litt) rik på sunne matvarer du kan kjøpe i butikken, hun har jo tross alt peiling?!) - men jeg syns ikke noe om at foreldre ringer meg i forkant for å fortelle at de ikke kan komme i bursdagen til Maren fordi de er redd for e-stoffene i gelèen, at det kanskje er palmeolje i langpannekaka, at det er kjøtt fra griser som var lei seg da de ble slaktet, at eggene er fra pappkartong i butikken og IKKE håndplukket rett fra hønsesengene.  Jeg kan gjerne velge bort varer i butikken som ikke har palmeolje i seg av de åpenbare grunnene, men jeg skal innrømme at jeg ikke sjekker hver - eneste - innholdsfortegnelse av varer jeg rasker med meg i butikken. 

De foreldrene som eventuelt ringer meg med kravliste (her er allergier og religiøse årsaker forøvrig ikke med i diskusjonen!) kommer jeg til å være streng med å si at «hvis barnet ditt ikke har allergier eller har en religiøs overbevisning som gjør at grisen i pølsa må være bedt for i forkant av sin død, så får du sende med han/henne egen mat som poden kan spise.» Glutenallergikere har vært vant til å ta med seg egen mat i mange år allerede - så de er jeg ikke så bekymret for. Jeg kan godt bake en glutenfri kake også jeg asså, for det finnes som 1-2-3-langpannekake uansett. Jeg sørger også for halal-pølser hvis det trengs, men jeg disker for fader ikke opp med en vegansoyaøkologisk-pølse til kidden som aldri har smakt kjøtt fordi foreldrene er veganere. Da sender du med ungen din matpakke!

Du skjønner, jeg har ikke tid til å ta alle disse hensynene. Det blir ALTFOR mange retter å lage så alle (foreldrene) blir fornøyde. Ja, foreldrene - som ikke engang skal spise maten skal da legge føringer for hva barna skal spise på en fest som VI inviterer til. Det er faderimeg toppen av frekkhet..! 

Når det gjelder aspektet "SUNNHET". Vi er dessverre for opptatt av sunnhet til tider. Faktisk så ille at det går utover barna. Jeg mener - det er lov å være fornuftig, men ikke hysterisk vel!? Det er vondt å lese om mødre som serverer barna lavkarbo og høyproteindiett til barna sine, rett og slett fordi barna har absolutt ingen som helst mulighet til å forstå konseptet med "Lavkarbo". Det de da hører er at "karbohydrater er farlig, og det må vi ikke spise". Og hey, karbohydrater finner du i pølselomper, brød, boller, ris, poteter - ja, i grunn det meste vi pleier å servere barna våre når vi setter normal husmannskost på middagsbordet. At vi foreldre skal påvirke en 5-6-åring sitt barnslige sinn med frykten for e-stoffer, sukker, u-organisk mat, høykarbo osv henger virkelig ikke på greip. Jeg mener det grenser til barnemishandling å oppdra ungene sine med en slik spiseforstyrret holdning til mat. Hva skjedde med den gode, gamle trusselen «Nå spiser du opp maten du har fått, tenk på de fattige barna i Afrika som ikke får noe mat!»? Jeg antar at de fattige barna i Afrika bryr seg DØYTEN om brødet ikke er lavkarbo.

Og så kommer vi til det forbanna sukkeret da. Sorry ass, men jeg kommer til å servere sukker i fremtidige barnebursdager. Enkle posekaker og gelè med tonnevis av sukker. Pølser og pizza. Sjokolade og brus. Potetgull og seigmenn. Men joda, jeg setter gjerne frem et deilig fruktfat også - men det er fordi jeg ønsker å sette det frem selv - ikke fordi jeg MÅ!

Det som serveres i barnebursdag hjemme hos oss er det du får å spise. Ferdig snakka. 

Men rett skal være rett - når det gjelder sukker så mener jeg faktisk at man må bruke skjønn. Jeg var en ekstremt sukkerhungrig jente da jeg var 5-6 år. Barnebursdager var det jeg gledet meg mest til, for det ble fort noen kilo sukker og e-stoffer i løpet av noen få timer. Det var virkelig et HØYDEPUNKT der vi kastet oss over sjokolade, potetgull, pølser, kaker med glasur og toppet det hele med iskrem med sjokoladesaus. Det skal Maren få lov til også, hvis hun ønsker det. Jeg skal la barn være barn. Vi kan ikke droppe sukkeret i barnebursdager, sånn helt og holdent - kan vi vel? Barnehagene har jo allerede måttet føye seg til "mindre sukker i kosten"-filosofien - hvilket betyr at barna ikke feirer med kake lenger i bursdagsselskaper i barnehagen. 

Lær ungene heller om litt matvett! Lær de å spise opp middagen før man får lørdagsgodteriposen, lær de om moderasjon og at man skal kose seg med godiset, måtehold, og lær dem at man ikke kan spise godterier til ethvert måltid selv om det er så himla mye bedre enn mammas kjøttkaker! For hvis du er heldig, så kan du bestemme hva barnet ditt skal spise i ca 10-12 år. Etter det er det vanskelig å følge med på inntaket av sukkeret. Det betyr at de resterende 70 årene av barnet ditt sitt liv så vil det antageligvis bli eksponert for langt mer e-stoffer og sukker en du noengang har klart å holde det unna de første 10 årene. Så igjen - lær heller ungene normalt matvett fra starten av. Ikke overfør ditt naziregime med ekstrem fobi mot sukker og e-stoffer, for det er virkelig ikke sunt det heller. Tilby gjerne alternativer! 

At det faktisk ligger frukt tilgjengelig sammen med vafler og langpannesjokoladekake til 5,- på idrettsarrangementer er også en fin utvikling. Så kan de med matvett velge selv hva de vil spise. Men ærlig talt, ha såpass tiltro til meg som voksen at jeg selv kan bestemme hva jeg vil kjøpe da. 

Og du som mente at sjokoladekalenderen ikke var noe godt alternativ til pakkekalenderen siden det var så usunt: 

24 biter fordelt på 75 gram sjokolade à 450 kcal pr 100g = ca 15 kalorier pr sjokoladebit. Med andre ord det samme som en bit eple.

Hvem er den hysteriske av oss sa du? 

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER // Snapchat: linevictoriahus 

(PS: Maren er 8,5 mnd og får ikke sjokoladekalender ennå da hun er for ung. Hun vil få det når hun forstår konseptet.)

 

💛Ammingen 💛 Pattene 💛 Matfatet - hva nå?

08.12.2017 - 09:55 11 kommentarer

Jeg leste blogginnlegget til Jessica (som jeg i lang tid trodde var mamma til seksten stykker, men som viste seg å være Mamma SOM 16, my mistake...!) da hun skrev om amming som du kan lese her. ("Ammer du virkelig ennå?"

Sist jeg møtte Jessica stod vi å lo for oss selv borti en gang der vi begge som ammede mødre stod med tidenes melkespreng og vurderte å ta en felles pumpemelkefest på kontorets toalett. Utrolig kjipt å høre at hun (også!) får høre at "er det ikke på tide å slutte å amme de små nå?", som vi ammende damer har fått høre lang tid. Merkelig det der, det er jo ganske opplyst hvor fabelaktig det er å amme - og når vi først gjør det så får vi beskjed om å trappe ned...! Jeg føler meg litt som en av de i den situasjonen, for jeg gjorde virkelig alt i min makt for å ha nok melk til kiddoen i starten. Drakk vørterøl, powerpumpet, brukte hjelpebryst (link til det innlegget), ammet veldig ofte, fikk reseptbelagte medisiner som boostet melkeproduskjonen, spray som sørget for raskere utdrivning og alt som var mulig å gjøre. Jeg klarte det jeg altså, selv om det ironisk nok var når jeg kastet inn håndkledet jeg faktisk fikk tid til å nyte ammingen! (Jeg bestemte meg for å bli delammer (satse på flaske med erstatning og pupp om hverandre) men plutselig satt jeg der å "fullammet" igjen, som du kan lese om i linken. Stress hadde nemlig en påvirkning på melkeproduskjonen og utdrivning av melka..! Så når jeg på en måte "gav opp" så ble det melkefest! (Og etter den litt røffe ammestarten så var det jo helt fantsisk! LES om da jeg sugde mitt eget bryst her. Jepp! Du leste riktig!) Og for ikke glemme innlegget om da det gikk opp for meg hvor jævlig dum jeg var som hadde tatt silikon...

Da jeg begynte å innføre fast føde (grøt) etter fylte 4 måneder (mange venter til 6 måneder altså! Normalt det også) så skjedde det noe. Maren syns grøt var helt fantastisk og drakk pumpet melk fra flaske som hun aldri har gjort annet. Siden hun sov hele natten helt fra starten av, (20.00-08.30) så hadde jeg bygget meg opp et lager av pumpet morsmelk i fryseren - siden jeg måtte pumpe et par ganger på kvelden for å ikke renne over i løpet av natta. Alle måltider utenom kveldsmåltidet var foreløbig melk rett fra kua, og også som tørste drikk i løpet av dagen. Men etterhvert som jeg introduserte mer og mer fast føde og flere måltider ble det også da mindre og mindre pupp på henne. Rundt 4-5 måneders alderen ble hun plutselig veldig glad i sutten (som hun ikke har vært på noe tidspunkt tidligere...!) og jeg trengte ikke puppe henne i søvn lenger. Da hun bikket 6 måneder sovnet hun bare ved synet av smokken. Så hun valgte faktisk smokken og kosen (en sånn snuttefilt) foran puppen, og jeg begynte å ane at hun nå avvente seg selv puppen. Det var SYKT trist! Der satt jeg da, med puppen ute som Maren ikke brydde seg noe om lenger. En lang stund fikk hun morgenpupp også. Faktisk fikk hun morgenpupp til inntill veldig nylig, for når hun våkner etter 08.00 så vil hun absolutt ikke ligge i sengen å patte på en pupp som kanskje gir henne et par slurker. Da vil hun heller ligge å pirke oss i ansiktet, synge og lage bablelyder. Tro meg, jeg har virkelig prøvd å tilby pupp ofte! Senest igår da jeg var på barseltreff - men det virket som hun rett og slett ble oppgitt over at hun ikke fikk sutten istede! Endte med at når vi kom hjem sovnet hun med smokken inne og trynet borret ned i brystet mitt. Det er nærheten og kosen hun vil ha nå, ikke melka. 

Med andre ord etterspør hun ikke puppen så ofte lenger. (Når hun først gjør det så grafser hun i genseren min, stanger hodet mot puppen og slikt) Kanskje en gang i uka. Så melkeproduksjonen min har jo gått veldig ned, så når det tar laaaang tid for Maren å få melk så dropper hun det istede. Hun dier kanskje to-tre tak, og så gidder hun ikke mer. Jeg har egentlig tenkt at det er helt greit. (Selv om det er SYKT trist, for jeg elsker virkelig å amme ❤️!!!) Jeg har ikke tenkt til å tvinge henne heller. Hun elsker mat, grøt, middag, morsmelkerstatning, velling (!), frukt, og vann på flaske. Sånn er det bare! 

Selv om noen (som regel de som ikke vet hvor hardt jeg jobbet for å faktisk amme!) har spurt meg om ikke det er på tide å trappe ned uansett, så ble jeg veldig overrasket over min kjære pappa sin reaksjon...! Jeg forklarte nemlig igår at jeg ammet veldig sjeldent for tiden, og han sperret øynene opp - og spurte: "Er ikke det litt tidlig da? Det anbefales jo nå at du bør amme frem til de er to år hvis du får det til!" Jeg skvatt. Litt fordi det var en overraskende ting å si for en MANN (!) og to, en mann av hans alder og generasjon...! Endel av meg ble faktisk kjempeglad for å høre at pappa åpenbart har lest seg opp, eller blitt fortalt at anbefalingene er å faktisk amme til poden er 2 år! Ahh, min ammevennlige, herlige pappa! 👴🏼💛

Men så er det jo en liiiten positiv del med dette også da. Hvis man kan si det. Jeg begynner jo faktisk veldig snart på jobb igjen. Og selv om jeg bor typ 5 minutter unna arbeidsplassen, så ser jeg ikke noen grunn til å ha ammefri fra jobb for å lure M til å ta puppen når hun strengt talt ikke ønsker den. (Behøver den er vel en annen diskusjon - morsmelk er jo ypperlig som tilskudd av antistoffer, vitaminer og næringsstoffer hvis man har mulighet til å amme!) Hun skal faktisk "oppdraes" av 3 mannfolk de neste 7-8 månedene, og ingen av de har morsmelk i puppene sine etter hva jeg kan anta. Først skal hun i bestefar/farfar-barnehage med svigerfar og min pappa (offshore-arbeidere sin langfri er virkelig gull verdt i slike situasjoner) og så skal Torben være hjemme med henne i 5 måneder frem til barnehagestart i august. (Ser du ironien at jeg plutselig ble en av de som IKKE får plassert ungen i barnehage når de er 1 år? Ahh, the irony...! Men det er rett og slett ikke nok barnehageplasser!) Sum av summarum så er det kanskje likegreit at hun velger smokk, flaske og snuttefilt fremfor puppen. 

Men fifasen, det er en kjærlighetssorg altså! Fra å gjøre ALT for å få ammet, så er det plutselig slutt, liksom...? Hva skjedde?! Og puppene tilpasser seg fint, mindre og mindre melk - snart er det bare tørrmelk som serveres fra denne kua. Det føles så...trist på en måte! Og når jeg tross alt skal på nytt kurs i januar, så er det viktig at jeg ikke ammer. Det er ikke anbefalt å amme og gå på Liveakurs samtidig. Jeg hadde nok ikke startet på kurset hvis jeg fremdeles hadde ammet.

Så Jessica, neste gang vi sees så håper jeg du fortsatt ammer. 💕 Det er så utrolig koselig med amming, og jeg skulle gjerne gjort det fremdeles. Men her har jeg faktisk overlatt styringa til Maren, som har gått fra å ELSKE puppen til å bruke de som trommer, klypeleker (fiifader så vondt!!) og tyggeleke. 

Jeg har forøvrig tatt mye feil på denne reisen. Jeg lagde et innlegg om alt jeg trodde før jeg fikk barn, og hvordan det faktisk ble HER!

...så kanskje Maren senere idag kaster seg over brøda og vil ha pupp igjen? Da skal hun få! Puppene er faktisk i stand til å lage melk etter behov, så om hun hadde trengt det så hadde jeg faktisk kunnet tatt opp igjen ammingen og fullammet igjen jeg - men det er faktisk ikke opp til meg...! 😅

Sleng gjerne ut spørsmål om du har, men jeg vil også anbefale ammemammaer verdens beste facebookgruppe - Ammehjelpen! (Forøvrig smekkfull av sertifiserte ammehjelpere, hvilket jeg forøvrig ikke er...!) Den gruppen har vært helt fantastisk å være en del av! TAKK, DAMER! 💛

Supporterfrue / Line Victoria

 

 

Formoppdatering #1 Tatt meg litt vann over huet.

07.12.2017 - 20:19 11 kommentarer

Eventuelt

"Formoppdatering".

Eller vent:

"Form"-oppdatering.

Der satt den, tror jeg.

Wuæææ!

Hvordan angriper jeg det jeg har utsatt meg for liksom?! Og skulle dele hvordan det går, liksom? Jo nå skal du få høre.

(Bildet er av meg da jeg jobbet som Divemaster i Egypt. Ja, det er under vann!  
Jeg fant ikke noe mer passende bilde. Dette bildet kan vi kalle: "Tatt meg vann over huet!" sånn til nød.)

Det gikk helt fint den første uka. Jeg spiste sunt, lite men ofte og gikk turer og var et par ganger å trente. Så kom lørdagen. Helt ut av det blå farer det en DEMON gjennom meg. Den velkjente sukker-demonen. Jeg har jo allerede kvittet meg med alt som kan minne om søtsaker i skapene her hjemme, grunnet min svært mangelfulle selvkontroll. Mangelfulle, faktisk. Høres ut som jeg har noe selvkontroll igjen, hvilket jeg ikke hadde på dette tidspunktet, men la oss heller si manglende selvkontroll da. Jeg raste rundt i huset på jakt etter raske karbohydrater. Fant en av de tre sjokoladejulekalenderene. Åpnet en luke. Skrapte med neglen på sjokoladen og suttet på fingeren. Da gikk jeg i en merkelig form for psykose. Det bikket over for meg liksom, litt som jeg tror det gjør for folk når de vinner i Lotto. Jeg reiv opp kalenderen. Ikke en og en luke, men på kortsiden av brettet - og dro ut hele plastplata med 24 sjokolader spredd rundt. Snudde den opp ned på kjøkkenbordet og MÆVLET i meg alle sjokoladene. 4 og 4 av gangen. Ikke bare EN julekalender. Men alle tre. Jepp. Alle tre kalendere gikk ned på høykant i løpet av en tid som selv Northug ville vært imponert over. Etterpå stod jeg å så på julekalender-massakeren som hadde utspilt seg på kjøkkenbordet. DER ser jeg en liten sjokoladebit på gulvet. Jeg kaster meg mot parketten for å jafse i meg den siste biten. Full av hybelkaniner og noe litt sprøtt (tørket brød?) gikk også den uskyldige kalendersjokoladen ned i sluket. NOMNOMNOM. 

Jeg skammer meg egentlig ikke. Tror det er helt vanlig med oppstartsvansker. Mange har spurt meg om jeg skal ta Livea-kurset en gang til. Jepp, men med oppstart i januar. Planen er å tilpasse kostholdet mitt litt frem til da, ved å begynne bevege meg og spise sunnere. Så kan det hende jeg er i noe bedre form til kursoppstart i januar.

Akkurat det at jeg ellers av dagene har spist sunt (til tross for kalender-fiaskoen) har faktisk gitt litt utslag allerede! Noen kilo ned faktisk. Sikkert bare vann, men pytt. Bittelitt løsere i strikken på den kembosvære joggingsen min. Fremdeles ingen av mine sexy (ehh... alt er relativt når jeg kaller de sexy, dog) trusene mine passer ennå, men så har heller aldri truser som ser ut som man er en surra svinestek vært spesielt sexy heller da. 

Så alt i alt - en god start! Ingen imponerende bilder å vise dere foreløpig, det kommer etterhvert som jeg får trent meg opp litt mot! Jeg sprenger både intim og kleinhets-skalaen når jeg ber Torben ta bilde av meg. Flævt, sa jeg! 

Nuvel. det går med andre ord i riktig retning, og mine to-tre treningsøkter er gull verdt for huet mitt. Jeg føler jeg liksom er på en måte igang. har ikke spinnet ennå da, men har funnet frem spinningskoene! Husker du de? Jeg har skrevet om de rosa spinningskoene mine HER og flausen med de...Fortjener en reprise! (De lå forøvrig i garasjen på samme sted som da jeg etterlot de for 14 måneder siden.. 😐)

Snakkas!

🍕Supporterfrue // Line Victoria

 

Julegavetipsene som redder deg litt om du er i beita...!

06.12.2017 - 21:24 7 kommentarer

REKLAME/adlinker til produktene jeg reklamerer for!                           

Maren sovnet tidlig idag (19.00) så jeg kastet meg over bloggen for å få publisèrt dette innlegget! Det er ikke så ofte jeg tar meg tid til å linke til masse gode kjøp der ute på det store internettet, men i dette tillfellet har jeg så godt som saumfart internettet for å finne de beste tilbudene - så da får min førjulsgave til dere være at jeg deler av meg med kjøpene og ønskene som står på lista som skal til Julenissen...! 😃 

Da Maren ble født var jeg så heldig at jeg fikk arve masse herlig ullklær av min venninne som klemte ut tvillingerjenter for et par år siden. Hun har hver 3. månede kommet å levert poser med klær på døra, og så har jeg vippset noen kroner til «Ainas fond for velvære og egenpleie» som takk. Genialt!

Hadde det ikke vært for Aina så hadde jeg ikke visst hvor utrolig glad jeg har blitt i skikkelig kvalitet til kidden. Kvalitet, ja. Men ikke helt hinsides dyrt som man fort kan få seg til å kjøpe i babybobla, hoho... (Jotakk, jeg har et par plagg som kostet mer enn matbudsjettet vårt for en månede, totalt unødvendig - for jeg fant plagg som er halve prisen men likefullt super kvalitet! 

Jeg skal ikke påberope meg at jeg vasker så himla mye klær, det er det Torben som gjør her i heimen. Og han vasker HARDT. Altså - en liten flekk - og Marens klær havner i vaskemaskinen på høy temperatur. Sikkert derfor jeg er blitt så uendelig glad i Joha og LilleLam klærne, og etterhvert har jeg begynt å shoppe dette selv også. Nå begynner det for alvor å nærme seg jul, og da syns jeg det er på sin plass med å slenge ut en ønskeliste til de i familien som skulle være så gærne å ville kjøpe noe til Maren. 😅 Det meste jeg har linket til i denne bloggposten er klær jeg har i garderoben fra før, men det skader ikke med mer av det..!

Oooooog, som om ikke det er nok, så har jeg tatt meg bryderiet å linke til det, så blir det enda enklere å shoppe julegavene! (Gjør det jaggu enkelt for julenissen..!) 

🎈 Marius Kids Kjolen finner du HER (Denne har jeg en lignende av i grå, bruker den både som genser, kjole og ALT. Helt ypperlig plagg - og så tidløs da!)

🎈 Joha Leggings i ull/bambus finner du HER (Er du egentlig klar over hvor genialt leggings til kids er? Jeg bruker den både som bukse og som underklær..!

🎈 Gule begynnersko finner du HER  💛(ØNSKER MEG SÅÅÅ!!)

🎈 ReimaTec vinterdress med blomster PÅ TILBUD NÅ med hele 30% finner du HER 

🎈 Verdens beste såpe for flekker som sitter dønn fast finner du HER (ja, den funker som fasen på bajs og spagettisaus også, uten å ødelegge klærne! Helt rå!)  

🎈 Joha Leggings i ull/silke finnes HER

🎈 Marius Kids Body finner du HER  //  Balaclava i ull fra Joha HER 

🎈 Trøye fra Joha (med knapper før å få den lettere over huet til poden, genialt!) finner du HER  (Helt rå kvalitet på disse, og til en levbar pris!)

Joha er absolutt en av mine favoritter. Det er ikke så kostbare plagg - men til gjengjeld vannvittig slitesterkt (har fremdeles tilgode å slite ut noe av Joha-klærne jeg har, og det til tross for at mye av det er arvet av et sett med viltre tvillinger liksom..!) og LilleLam heldress har jeg faktisk to stykker av. LilleLam er jo (ikke uten grunn!) elsket av mange, og jeg VET at mange jeg vanker med i denne småbarnsbobla syns det samme som meg om Lille Lam-produktene. Vi har fått begge LilleLam-dressene våre i gave, faktisk visste jeg ikke om LilleLam før vi fikk den første i rosa i en barselgave av bekjente av Torben. Jeg ble umiddelbart forelsket i den, og var såå lei meg da jeg oppdaget en dag at Maren faktisk sprengte den når jeg skulle ta den på. Eller, det var vel strengt talt dressen som sprengte, ikke Maren...! Den var rett og slett blitt for liten😭 Vår andre LilleLamdress fikk vi av svigermor etter at jeg gråt salte tårer over den rosa som ikke passet lengre, og da ble det en mørkebrun istedefor rosa, rett og slett fordi jeg visste at den kom til å overleve mer enn en - to kanskje tilogmed tre barn, så da var det liksom litt greit med en litt mer nøytral farge enn råssa..! 

🎈 ReimaTec-dressene jeg har linket til er det 30% på nå!! DET er mye penger å spare altså...!  Selv har jeg den i lilla med spiss lue som du ser over - den er kanonfin! (Den finner du HER og også med 30% ræbbætt!) Det er jo først nå i høst/vinter vi har begynt å bruke den - så heldigvis fikk vi denne i gave i en størrelse Maren passer nå. Det jeg liker best med den er at den er ganske myk, og lett å ta på en sprellende kid speedet opp på havregrøt og mango-smoothie. Siden Maren ikke kan gå helt ennå, så må det være behagelig å bære henne i en sånn dress på vinteren - samtidig som hun også må kunne ligge behagelig i vogna med dressen på. Så stor tommel opp for at den både er varm og myk! (Og vind og vann-tett, selvsagt..!) Så med LilleLam-dressen som du finner HER og Reimatec`en over, så er vi ganske bankers når vi er på tur ass! 👊🏼

Det mååå jo være lov å ønske seg noe for fremtiden da. Og de 💛 gule skoene fikk jeg fullstendig elsk på! Jeg ELSKER gult!! Og av en eller annen merkelig grunn så fikk jeg litt sånne vintage-minner av disse, så det er definitivt noe jeg ønsker meg til Maren som hun kan labbe rundt med når det blir bar asfalt og plussgrader. Jeg fant noen gule sandaler også, på tilbud! (HER) Herregud, jeg fikk sååå minner tilbake til da jeg var kiddo, mener å huske at jeg hadde slike..? Anyway, de skoene står på ønskelista til Maren. 

...og sånn helt på tampen. Skal du velge det EN ting å kjøpe i gave som har en slags "genial gave-garanti" under julestreet, enten til poden eller til noen som har en pode som straks er på vei til å røre seg rundt på gulvet - så vil jeg i aller høyeste grad anbefale deg DENNE!

Den blå krabbestrømpebuksa finner du HER og den rosa finner du HER!

Bildet viser urett asså - for denne krabbestrømpebuksa er helt GULL! Den har myke knotter på knærne og under foten, slik at kidden krabber uten å skli rundt på gulvet. Vi fikk denne av oldemor, og den er flittig brukt! Den var hvertfall genial når hun ikke fikk krabbinga helt til i begynnelsen, hun bare sklei rundt på parketten som en slimete ål. Virkelig, virkelig et genialt plagg jeg må få tipse dere om!

Alle varene jeg har leita frem til dere er fra Småungene, som har 100 (!!!) dagers returrett, 1-3 dagers leveringstid og ikke minst fri frakt hvis du shopper for over 800,-. Via DENNE linken kommer du direkte til salget deres der jeg allerede har boltret meg flittig for å stække opp garderoben. Det er ikke galt i å spare noen kroner, syns jeg - hvertfall når det er så mye fine basic-plagg jeg uansett må ha i skapet, så syns jeg det er helt supert å handle på salg. En annen ting som jeg syns er et stort pluss når jeg skal nettshoppe er ikke bare den laaaange returretten du har, (Det har hendt at Maren har vokst ut av noen klær jeg har kjøpt, allerede før jeg har rukket å bruke det! 😅)  men de er også helt suverene på kundebehandling - og det betyr faktisk ganske mye.. Happy shopping da! Håper du finner noe du liker! 🎁

Supporterfrue / Line Victoria

 

 

 

 

 

 

Husbyggerdrømmen som brast...

04.12.2017 - 18:15 5 kommentarer

//Reklame for nettserien vi deltar i - "Hjelp vi feirer jul!" - med Torben og Line / Kiwi (Innlegget inneholder linker til episode 1)

Jeg tror ikke jeg vet om noe annet som påvirker stemningen negativt i et forhold mer enn husbygging. Om det er 300kvm eller 0,03kvm. Alt jeg har erfart er i grunn at det krangles både om husplassering, utførelse, teknikker, tidsbruk, samarbeidsvilje og ikke minst - oppgavefordeling. Torben og jeg hadde en husdrøm som brast i går. Pepperkakehusbyggingen endte i katastrofe, og det finnes ikke en eneste takstmann som ville godkjent resultatet. Da jeg inviterte pappa til å knekke av en bit for å smake på det istad, så rynket han tilogmed på nesa og takket nei. Og det er sjeldent min far sier nei til noe som inneholder sukker. 

HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) er viktig når man bygger hus, uansett om byggematerialet er pepperkakedeig eller trevirke. Å smelte sukkeret (knekk) som skal feste vegger, tak og tårn sammen er ikke til å spøke med! Min største knekk-skrekk (!) er å brenne meg når jeg styrer på kjøkkenet, og det hjelper jo ikke at vårt fancy-pancy kjøkken har stekeplater med åpen flamme. (Innebygget gasskomfyr). Og når jeg i tillegg ikke har noenting klart på forhånd - så ender det selvsagt med kaos når det tar bare 1,5 minutt å smelte det sukkeret i panna. Jeg trodde det tok MYE lengre tid!! I hvertfall nok tid til å sortere byggevarene og finne en egnet tomt å bygge på!

Vel - "klare sjæl!" har alltid vært en helt grei leveregel, og jeg ber sjeldent om hjelp. Litt fordi det i såfall da er Torben jeg må be om hjelp fra. Og jeg kan ikke ha en medhjelper på kjøkkenet som tilogmed kutter løken feil! (True story! Når Torben skal kutte løk så begynner han i midten! Han deler med andre ord løken i to halve og skjærer deretter løkringer. Det hadde vært en helt grei måte å gjøre det på om du skal ha terninger eller småbiter til tacoen, men ikke løkringer! Torben ender bare med å kutte av seg (enda flere) fingre når han står med to små halve løkdeler og en kemboschvær kniv, fremfor å starte i den ene enden av løken og jobbe seg bortover! Og hva skjer videre med løken etter at den er delt i to? Jo, man ender opp med å KASTE mesteparten av løken fordi Torben ikke tør å skjære ringer av to små halve, fremfor å stå å skjære fra den ene siden og innover. Eller så blir det liggende en hel haug med halve løker i kjøleskapet som aldri blir brukt. Klarer du å se det for deg forresten eller må jeg vise deg med bilde?!)

Ok - here it goes:

(Nei, han skreller heller ikke løken før han skjærer den i to like store halvdeler.)

Såååå mange løkringer klarer Torben å få ut av de to halve ("for de er så himla vanskelige å skjære ringer på!") men ironisk nok så har han akkurat nok løkringer til å legge på speilegg-brødskivene sine - så resten går dessverre i søpla eller blir liggende i kjøleskapet i håp om at jeg trenger restene til noe. Men da har de allerede skrumpet inn til det ugjennkjennelige..

Skjønner dere problematikken? Og vi skal liksom samarbeide om pepperkakehusbygging? Nah.

Dere skjønner med andre ord at når to personer med to vidt forskjellige kjøkken-erfaringer kræsjer, så var husprosjektet dømt til å mislykkes. Torben med sine ungkarsuvaner på kjøkkenet, og jeg med min manglende kjøkkenerfaring generelt. (Her syns jeg det er greit å sitère en kollega som sa: "-Jeg har kjøkken bare fordi det fulgte med huset") Og la oss for all del aldri glemme Torben da jeg sendte han avgårde for å kjøpe avokadoer. Han kom hjem med mango. For han ante ikke hva han egentlig skulle se etter, og fordi når han googlet "advokatoer" så dukket det i følge Torben opp bare "en haug med dresskledde menn". (!!)

Jeg trodde helt oppriktig at pepperkakehus kom helt ferdig satt opp i en stor pappeske og at det bare var å sette igang å pynte. Som jeg forøvrig trodde var det enkleste i verden. Jeg har jo også sett så fantastiske flotte, pyntede pepperkakehus på det store internettet  der det kun ble brukt melis og nonstop. Trodde jeg. Visste dere at det ikke bare var melisglasur man bruker liksom? Neida, skulle egentlig være masse mer i den sævsen man bruker for å pynte. Det hadde jeg ikke fått med meg, og det forklarer kanskje hvorfor resultatet ble som det ble...

Jeg bad forøvrig mine facebookvenner tidligere idag om å sende meg pepperkakehusa deres. Bare for å se om det gikk til helv... med de også... Å HEY! Se bare her! (Dette er bare et lite utdrag asså!)

...og så må Tina nevnes for et iherdig forsøk da... "Inspirasjon vs virkeligheten":

 

Lo så jeg skreik! 😂😂😂 Hun kunne også melde om at hun ikke turde å pynte det ytterligere, da det var fare for at det raste!" (Nok en husdrøm i tusen knas, haha!)

Når jeg ser resultatet til mine facebookvenner, så er det jo lov til å spekulere i om Torben bevisst har sabotert husbyggerdrømmen på noe vis. Eller om jeg rett og slett klarte å ødelegge det helt på egenhånd. Jeg får la dere bedømme det.

Resultatet kan nemlig sees i første episode av "Hjelp, vi feirer jul!" som er ute nå, og tar selvsagt for seg husbyggerdrømmen vår. Du er mer enn velkommen til å se hele første episoden HER! som omhandler den hysteriske husbyggingen vi tok for oss denne søndagen. (Linkene sender deg videre til Kiwi sin hjemmeside som har laget serien vi deltar i!)

At det var...?! ;-)

PS: Noen som har et ferdiglaget og pyntet hus å selge oss? Enkelte ting bør man overlate til de proffe har jeg skjønt.

/Supporterfrue - Line Victoria

 

 

Hjemme alene! <3

03.12.2017 - 22:55 12 kommentarer

Herligland. Helt alene hjemme!

Jeg er veldig heldig som har familie som spør om de kan være barnevakt, det er ikke akkurat sånn at jeg må ta mange telefoner for å få alenetid. I går sendte jeg Torben ut av huset, og leverte Maren hos besteforeldrene på overnatting. Jeg har hatt en kveld alene, senga for meg selv og sov til 10.30-ish. (Beordret Torben ned på gjesterommet når han kom hjem fra kompiskjvelden, så jeg kunne dele senga med mac`en og resten av familien Kardashian. Ironisk nok skulle man jo tro at jeg fikk mengder av søvn på den måten, men neida! Jeg sov dessverre MYE mindre enn når Maren sover hjemme... 😐 Jeg sovnet nemlig ikke før i 04-tiden. Ikke helt planen, haha!

Våknet til nyheten om at Maren hadde gitt besteforeldrene en lang og god natt søvn, hun hadde visst stått opp 08.30 - jeg lurer på hvordan dette skal ende når jeg er tilbake 100% jobb i januar. Det føles veldig rart å skulle stå opp FØR ungen sin, men kanskje det vil hjelpe å legge henne enda tidligere? Gudene veit. Den tid, den bekymring. Hvordan gjorde/gjør andre småbarnsfamilier det med syvsovere..?

I morgen er det mandag. Jeg har litt lyst til å driste meg til å ta en spinningøkt på kvelden, men jeg må nesten se ann tiden også. Jeg har hvertfall lovet meg selv at jeg skal bevege meg litt i morgen, så om det blir spinning eller langtur med vogna - det får vi se ann.

Forresten - jeg har fått noen spørsmål i kommentarfeltet jeg kan forsøke å svare på denne søndagen, syns det er viktig å gjøre det når det dukker opp spørsmål som krever raskt (?) svar! 

Fra: Lisbeth
Jeg må bare høre med deg- for vi har akkurat fått ei lita jente for 11 dager siden.
Hun kom 10 dager før termin men var liten (2500) og ville ikke suge på brystet med en gang.
Så ene første uken har vi matet med kopp, men nå De siste dagene tar hun pupp. Da vi fikk streng beskjed av sykehuset om å få henne opp i vekt har vi vekket henne hver 3 time for å Mate henne, men hun er helt i koma og vil helst sove til hun våkner av seg selv.
Vi lot henne sove i matt, å da sov hun fra 12 til nærmere 6. Så fikk hun mat når hun selv våknet .
Hvordan gjorde dere d med Maren?! Sov hun sammenhengende lenge uten å spise?
Jeg er så Bekymret for at hun ikke får nok mat når hun skal regulere seg selv ;(

Svar:

Hei Lisbeth, og gratulerer så mye med en liten frøken!

Først må jeg få si at jeg er takknemlig for at du henvender deg til meg når du lurer på noe om veslejenta di. Jeg må dessverre fortelle deg at jeg ikke har noe som helst kunnskap, kompetanse eller utdanning innen det du spør om, annet enn at jeg har hatt en nyfødt selv..!

Jeg ville absolutt hørt på helsepersonellet i dette tillfellet, hvis de har bedt deg om å vekke om natten.  Hun er liten i størrelse og behøver å komme seg opp i vekt, og da bør man høre på helsepersonell sitt viktige råd om å mate ofte (Når hun ber om det og ikke sjeldnere enn hver 3. time) For å gjøre det så enkelt og behagelig for dere begge så ville jeg lært meg å amme liggende i sengen. Det er helt genialt! Da kan du lure inn puppen oftere, og det er veldig behagelig å se på film, surfe eller sove mens du da ammer :-)

Maren var over halvannet kilo større enn babyen din og la fint på seg fra samme dagen som jeg fikk melk. Hun tok puppen med en gang og jeg hadde ingen problemer med ammingen når jeg først kom igang.  Det var derfor ikke nødvendig for oss å vekke om natten, selv om hun sov hele natten uten pupp igjennom fra hun nesten var nyfødt. Hun spiste seg dog opp på kvelden, hang i puppen fra 17.30-20.30 ca, og jeg lot henne gjøre det. Hun spiste seg rett og slett opp før en lang natt i søvn! Hun var jo 3,7 kg da vi forlot sykehuset og hadde sykehuset bedt meg vekke og mate om natten så hadde jeg selvsagt gjort det. Jeg vet det er fristende å la henne sove natten igjennom, men jo raskere du får henne opp i vekt - jo raskere kan du la henne regulere seg selv etterhvert i samarbeid med HS/lege eller barsel. Det blir i såfall bare vekking i en periode, trøst deg med det! :-) Hold kontakt med helsesøster, barselavdelingen og helsestasjonen så mye du kan - de er tilgjengelige for deg og babyen din i disse tider - utnytt deg av tilbudet deres!

Når datteren din blir større og legger fint på seg så ville jeg ikke vært bekymret for selvregulering. For det er jeg sikker på at hun  mestrer. Maren er litt spesiell sånn sett, hun var ikke så flink til å si ifra at hun var/er sulten. Så jeg må faktisk passe klokka litt også. For Maren er så aktiv og sprudlende at jeg tror kanskje hun "glemmer" at hun er sulten. Så jeg har litt faste tider på mating.Jeg tilbyr helelr litt for ofte enn litt for sjeldent! Pass på at hun har våte bleier, og er du noengang i tvil på helsesituasjonen til datteren din - ta kontakt med barsel eller helsestasjonen (eller legevakten!) Det fine med tiden nå er at det praktisères en "Mor vet best"-filosofi på mange sykehus og legevakter, så har du en dårlig magefølelse - nøl ikke med å ta kontakt med lege. Jeg vil også anbefale deg å melde deg inn i "Ammehjelpen" sin facebook-gruppe på face, de er GULL VERDT!

Mitt beste tips forøvrig, sørg for at det er digg å ha puppen ute til enhver tid i denne perioden! Ikke planlegg noe - bare ha babbsen i fanget eller sengen og ha puppen ute hele tiden. Ikke vent til hun HYLER av sult, gi mat ved hver minste signal eller tilby bare så ofte du kan :-) Og du -  det BLIR bedre altså! Jeg satt med puppen ute hele tiden de 2-3 første månedene. Savner den tiden faktisk....! <3  

Forøvrig - du sier at babbsen helst vil sove videre når du vekker henne om natten. Kjenner til det! Ved et par anledninger hadde jeg så melkespreng at alternativet var å vekke Maren og amme eller stå opp å pumpe. Fordelen ved å sasove var da at jeg bare vippet ut puppen og lurte den inn i munnen henens. Hun ammet med andre ord i søvne. Maren kan noenganger bli tørst i søvne på kvelden etter at hun har lagt seg. Da kan jeg faktisk bare gi henne en flaske i søvne. Hun sover med andre ord mens hun får flaske, åpner ikke øynene engang. Men det må jeg faktisk snart slutte med, for nå har hun fått tenner som skal pusses før leggetid...!

Hold meg gjerne oppdatert! Håper hun snart går opp i vekt, og at du kan la henne sove videre uten å måtte vekke henne :-)

/Supporterfrue - Line Victoria

Marens (8mnd) hjemmelagde pakkekalender.

01.12.2017 - 22:49 14 kommentarer

Så var dagen der da. Dagen alle pepret sosiale medier med sine julekalendere. Fantastisk flotte julekalendere - må si jeg er imponert! Glanset papir, sløyfebånd, glitter, klistermerker, pene poser og esker, fantastisk plassert på et høytidelig sted i huset nummerert sirlig fra 1-24. #endeligimål #nåkanjulakomme #værtvåkeni5døgn #mammaelskerdeg

Mange har skrevet til meg og sagt at de syns det er trist at Maren (8mnd) ikke får pakkekalender av meg. "Så grusomt fælt!" har faktisk noen skrevet til meg. (Som jeg, helt ærlig, syns er en veldig pussig setningsoppbygging. Kan man si "Grusomt fælt!" om noe? Blir ikke det litt smør på flesket, typ? Men hey, hvem faen er jeg til å krangle på hvordan du skal ytre deg til noen som ikke deler samme mening som deg i pakkekalenderhysteriet. Jeg er jo tross alt en mamma som BARE kjøper billig sjokoladekalender og serverer diabetes, overvekt og ADHD i 24 dager til ungen min uansett.)

Vel, hun er som sagt 8 måneder - verken sjokoladekalender eller pakkekalender faller i smak der i gården. Så jeg lagde en flott og utrolig lite tidkrevende pakkekalender til Maren i år:

Ja. Puppekalender.

Til dette trenger du:

🎁 En pupp med morsmelk. (Fortrinnsvis din egen)

🎁 En tusj

🎁 Evnen til å skrive disse tallene 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12-13-14-15-16-17-18-19-20-21-22-23-24 på din egen pupp. (derfor fortrinnsvis din egen pupp, ingrediens nr. 1 som nevnt over.)

Torben tok forøvrig saken i sine egne hender og kjøpte sin egen julekalender. Jeg skulle gjerne lagt ut bilde, men den inneholder alkohol - så jeg er stykt redd jeg kan bli dømt i diverse foraer for å snikreklamere for julekalenderen som inneholder 24 flasker med assosierte, brune, bryggede, flytende greier. Etter at jeg proklamerte på riksdekkende TV at mannen min fikk ordne seg selv om han ville ha kalender, så gjorde han nettopp det. Flink fyr.

Snakkas! /Supporterfrue - Line Victoria

 

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER // Snapchat: linevictoriahus 

 

LØGNER!!!

29.11.2017 - 23:01 Én kommentar

"-Bare en til, så er vi ferdig!"

Ikke sant man bare HATER det når instruktøren driver å lurer deg på den måten? 

Greia var at jeg hadde meldt meg opp på en spinningtime. Men med en kid som sover til langt ut på dagen, så rakk vi det ikke. (Sorry ass, men jeg setter ikke på vekkerklokka klokken i mammapermisjonen min ass, et sted går genseren)

Jeg spratt opp i 9-tiden, fikk på meg noen filler og pakket Maren inn i ullklær og kjøredressen sin. Inn i bilen med diktatoren, og jeg merket at hun begynte å bli litt trøtt allerede. (Hun kubber relativt fort etter frokosten) Det blir gøy å ha henne første gangen i Barnekroken på treningssenteret som trøtt, uengasjert og lat, men neida - hun fant seg SVÆRT godt til rette blant haugen av leker og den herlige damen som jobber der, hun skulle IKKE sove når det var så mye spennende som skjedde! (Var en 1-åring der også, alltid stas med bittelitt større barn!)

Anyway. Jeg visste at spinningtimen jeg egentlig skulle på var ferdig, så planen var litt møllegåing og kanskje litt styrke. Men jeg ble lurt inn i salen på en eller annen basisballtrening. Der du spretter rundt med en stor sort kule der jeg som oftest velger meg bare 4 kilosen for å slippe svette så mye. Du veit.

Jeg skjønte fort at treningsgenseren jeg hadde tatt på meg måtte av. Fasen heller. Hadde ikke planlangt å trene i singlet. Så verken deodorodos eller høvel hadde stiftet nærkontakt med armhulene mine den morgenen, men jeg lot det stå til. Jeg skulle jo  egentlig spinne, ikke imponere med duskene under armene mine liksom.. 

Etter noen runder med den svarte ballen, roper min favorittinstruktør Nancy ut: «Bare en til, så er vi ferdige!» Herreguuuud, så fort denne timen gikk da! Jeg som hater styrkeøkter! Herlig, dette kan jeg virkelig leve med!

Ny øvelse og Nancy roper etter 3-4 minutter: "Sett inn nådestøtet nå, så er vi ferdige!" Jeg gav gass når jeg så lyset i tunnellen.

Havner på gulvet med ballen på magen for litt sideflesk-trening. Noen minutter senere - «Snaaaart ferdig nå, jenter!» hyler miss Speedy med æmæricæn akksent. 

What?

Jeg bare:

🐷

Jeg gjør motvillig øvelsene. 

Hun roper igjen: «Bare tooo til, you are awesome, guys! Siste nå!!»

Da går det opp for meg. HUN DRIVER Å JUGER!

Hun snakker nemlig om øvelsene når hun sier at «det er siste, snart ferdig, sett inn nådestøtet nå mot slutten!» Altså - Det er sikkert 100 øvelser i en time! Så når hun skrek seg illrød om at «DETTE ER SIIIIIISTE!!!» så snakket hun om siste i akkurat den øvelsen og IKKE hele treningsøkta, liksom! 

Jeg så på klokka. Fyfadermeg. Det var fremdeles 40 minutter igjen av timen.

Tok bilde da. For å dokumentere at jeg hadde vært der liksom.

Snakkas.

 

🍕 Følg Supporterfrue på Facebook HER // På Instagram HER // Snapchat: linevictoriahus 

Dag 1.

28.11.2017 - 17:07 13 kommentarer

Min aller første måledag.

TAKK for fantastiske tilbakemeldinger på innlegget mitt igår. Jeg er uendelig glad for alle de positive heiaropene i kommentarfeltet, både på bloggen og på facebook. Jeg er så glad for alle kommentarer, og er glad jeg bestemte meg for å poste innlegget.

Idag stod jeg opp og visste hva jeg hadde i vente. 

Jeg har veid meg. Jeg vil egentlig ikke foreløbig si noe om vekta mi, for alle kropper og all vekt er så himla forskjellig fra kropp til kropp. Man kan helt fint veie et tresifret tall og ha god helse, ha en sunn kropp og se fantastisk ut, så tallet vil jeg ikke ut med med det første. Er det en ting jeg har lært meg så er det hvertfall at helse ikke kan defineres med et tall på vekta. (Og det gjelder BMI-tallet også, som jeg i såå mange år har prøvd å se bort ifra - men som jeg ved en trist anledning ble introdusert til i forbindelse med graviditeten av en person i helse og omsorgsetaten hvorpå jeg startet en voldsom diskusjon. Kan vel trygt si at hun var gammeldags, jeg var full av hormoner og vann og jeg så henne aldri igjen.)

Enkleste måten må jo være bilder. Så jeg har tatt bilde av meg selv i alle mulige fasonger og stillinger idag. Spesiell fotoshoot kan man vel si..! Med mobilen i hånda, og favoritttightsen på - ikke lov til å finne en flatterende vinkel eller holde inn magen. Faktisk ganske slitsomt for psyken!

Jeg har målt meg med målebånd og jeg har funnet frem gode sko. Jeg har også begynt såvidt å sortere treningsklærne mine, og jaggu har jeg noen +25 kilo`s treningsklær liggende. Pussig det der, mener jeg kastet alle mine «stor-størrelse»-treningsklær med et stort glis for et par år siden..? Hah! Den som lodde sist ledde ikke latteren sin igjen, for å si det sånn! Makkapakka, ironien er at jeg passer perfekt i gravidtightsene jeg fikk av Iril, venninnen min. Som jeg forøvrig aldri egentlig fikk brukt noe særlig siden bekkenløsning ble skrevet med store bokstaver på helsekortet mitt ganske tidlig i graviditeten. 

Men hey, jeg har funnet en fin måte å gjøre dette på. HER er nemlig mitt mål:

Her var jeg, om jeg får si det selv - i ganske god form. Og se så bra jeg har det! Jeg vil passe inn i sykkeloverallen min igjen, den grå tightsen jeg alltid følte meg så fin i og - HOLD IT:

...finne frem singletter igjen! (For de vet jeg ikke hvor ble av da jeg i harnisk og sinne kylte ut alt av for smått treningstøy ut i boden. Gravid kvinne full av hormoner og vann er ikke glad i for trange singleter som kryyyper oppover og samler seg under puppa, bare sier det!)

For min del er snart den første dagen over. Og dette er som regel den værste dagen. Hvorfor? Fordi jeg veldig ofte sier til meg selv at "-Jeg kan jo starte i morgen istede, det er jo samma om jeg starter idag eller i morgen!" Men så snart dagen er over så er jeg jo igang. På ekte liksom. 

I morgen blir det antageligvis litt spinning på morgenkvisten. Jeg skal tilogmed driste meg til å ta med meg Maren til Barnekroken (barnepass på treningssenteret) - det blir spennende! 

Nå må jeg faktisk sette meg i sving - har et par ting på tapeten:

🏁 Finne laderen til den dyre pulsklokka,

🏁 Lete frem gnagsår-padsen til rassen min (alle tre!),

🏁 Snuse meg frem til de rosa sykkelskoa

🏁 Grave frem pulsbeltet mitt.

Følg meg gjerne på instagram eller snapchat, brukernavn: linevictoriahus 👊🏼

/Line Victoria - Supporterfrue

 

 

Nå er det nok. Dette er slutten. Eller begynnelsen om du vil.

27.11.2017 - 16:20 30 kommentarer

(Advarsel: Langt innlegg)

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Og faktisk vet jeg ikke hva jeg vil med dette innlegget før jeg kommer til slutten og begynner å konkludere med meg selv alt jeg har skrevet. Så nå skriver jeg uten filter. Og antageligvis kommer jeg til å trykke «publisère» før jeg rekker å angre meg. Så er det UTE liksom. Uten angreknapp.

Kanskje jeg skal begynne med å si at det er SLITSOMT å prøve å omstille kroppen på et sunnere kosthold og prøve være litt sprekere? Jeg merker at motivasjonen liksom ikke akkurat er der. Jeg føler liksom at alt etter 20.00 er MIN tid, og jeg kan gjøre hva jeg vil. At jeg nesten føler jeg må belønne meg selv for å ha holdt ut hele dagen med tempo-kidden, sunn mat, litt sunn bevegelse og det faktum at jeg faktisk HAR droppet et par usunne mellommåltider i form av sjokolade eller berlinerbolle. 

Så hva skjer? JO, jeg kaster meg over pepperkakedeig eller kjeks jeg finner i skapet. Jeg er ikke engang så fin på det at jeg velger meg ut noe som er digg, engang. Jeg rett og slett, fråtser. Pålegg, cookies, frosne lefser. Smågodt, popcorn, potetgull. Kjeks som er gått ut på dato og jaggu bæljer jeg nedpå vørterøl, selv om jeg nesten ikke ammer lenger og ikke lenger trenger å holde produskjonen oppe med vørterøl.

Jeg så et bilde av meg selv idag. Et bilde der jeg ikke selv har hatt regien på bildet. Der jeg ikke selv kan bestemme lyssetting, vinkel eller utsnitt. Og i genseren jeg til vanlig føler meg fin i, så så jeg rett og slett ikke ut som meg selv lenger. Jeg ble så trist. Fargen i ansiktet, formen på klærne mine, poser under øynene og de trillrunde små øynene mine i et bollerundt, slitent ansikt . Akkurat i det sekundet det bildet ble tatt, husker jeg at jeg var så trøtt og lengtet etter å kaste meg i senga og sove. Selv om jeg hadde sovet 11-12 timer den natten. Og tilogmed en nap på sofaen i 16-tiden. Men jeg var ikke i underskudd på søvn, skjønner du. Jeg er i fullstendig underskudd på trening og mosjon.

Jeg har jo hele tiden tenkt at det viktigste er at jeg selv føler meg vel. Og det gjør jeg jo, til en viss grad. Jeg liker hva kroppen min har gjort. At den har tålt det jeg har utsatt den for i 9 måneder. Og forsåvidt månedene etter, i denne babybobla jeg har vært i.

Og det er helt greit det asså! HELT GREIT! Angrer ikke et sekund, jeg! Det som er spist er spist!

Det jeg IKKE syns er greit er at jeg syns det er et ork å gå til postkassa. Eller løfte kidden vår fra gulvet. Eller trille turer i litt høyere stigning enn bare akkurat opp den lille bakken vår opp til innkjørselen vår. Bøye meg ned for å plukke opp leker. Bli sliten av å danse med babyen min til julemusikk. Gå rundt og være dødstrøtt uten overskudd til tross for 12 timers sammenhengende søvn. Sliten i kroppen. Fordi den er tyngre og fullstendig utrent. Jeg har ikke eid et snev av lyst til å tre inn i spinningsalen, eller ta på meg mine nesten ubrukte joggesko. Ja, det går ut over meg og mitt sinn - men det går også utover Maren. Hun har for tiden en veldig tiltaksløs mamma. Og hun er riktignok bedagelig anlagt den frøkna der, men ikke så bedagelig anlagt at hun kommer til å syns det er greit at mamma ikke orker å holde tritt med utviklingen hennes.

Jeg har kanskje gått ned 5 kilo siden jeg kom hjem fra sykehuset. Fordi jeg har kuttet ut godteriene i ukedagene. Det er bra det asså, for godteri har aldri vært spesielt sunt uansett. Jeg har fremdeles endel igjen på kroppen som tynger meg. For det er FAEN ikke lett å finne motivasjon når alt av treningsklær ikke passer. Og det kjennes veldig godt på kroppen at den er en anelse (!) større enn den var før jeg ble gravid. Det kjennes egentlig ut som jeg går å drasser på både tung ryggsekk og poser med tunge varer hele tiden. Indirekte gjør jeg jo også det. Problemet nå er bare at kroppen sier ifra med vondter både her og der, at jeg ikke er i spesielt god fysisk form. Det merkes så ufattelig godt. Og det gjør meg enda tristere. Tenk at min fantastiske kropp blir så til de grader mishandlet i etterkant? DET er takken for å utsette kroppen for den påkjenningen en gravitidet, fødsel og barsel er liksom - der alt har fungert som det skal (med unntak av de "vanlige" plagene man får i graviditeten + bekkenløsning dog) - så takker jeg kroppen med å ikke gidde å holde den i form? Gi den litt sårt trengt bevegelse. Eller øke pulsen et par-tre ganger i uka. Fy faen så slemt mot kroppen min.

Jeg føler at jeg er så lei meg for at jeg ikke har noen åpenbare årsaker jeg kan skylde på. Jeg kan selvsagt skylde på at jeg har født et barn og alt det der og hva det innebærer, men med all den tid jeg kunne trillet turer i fint vær (Maren er født i mars og jeg har hatt mammapermisjon) har gått med på å manne meg opp. Manne meg opp til å ta på meg noe annet enn den deilige joggebuksa og flippflopsa. Mannet meg opp til å gå en tur i det fine været istedefor å sitte inne i min egen lille, trygge babyboble. Jeg har ikke pleiet kroppen med noe mosjon, og det merkes i hvert eneste knirkende ledd og hesblesende tunge pust. 

Jeg tror helt oppriktig at jeg må starte nederst (bokstavelig talt) og få på meg «de fornuftige skoene» og bevege meg. Gå. Etterhvert finne frem spinningskoene. Kanskje se at de fine treningsklærne mine begynner å passe igjen? Det er nemlig bare en bonus om jeg går ned i størrelse, føler jeg. For det handler KUN om helsa i denne omgangen. Vekta vil jeg ikke henge meg så opp i, for den vet jeg følger kurven etterhvert som jeg dropper sjokolade som mellommåltid og spinningskoene mine klikkes fast i pedalene etterhvert. Det er kroppen min jeg er opptatt av, og fremdeles snakker jeg ikke om størrelsen. Jeg kan helt fint leve med størrelsen - men jeg vil ikke føle meg som jeg gjør. Fysikken og kjemien er virkelig helt ute å kjøre, dessverre. Det er så trist egentlig, at jeg har latt det skure og gå i så lang tid! Og jeg kan ikke si at jeg har så mange unnskyldninger å hvile meg på heller?! Drømmen er ikke å bli en sylfide i bikini, men å ha overskudd og energi til å takle dattera mi!

Jeg tror jeg må presse meg litt mentalt også. Rett og slett være litt mer åpen. For da er det litt vanskeligere å feile. Jeg har kontaktet Nancy atter en gang. Jeg har innsett at jeg ikke klarer å benytte meg av det jeg lærte på kurset jeg gikk, dønn alene. Min motivasjon har alltid vært å se forbedringer raskt. Så ja, jeg må faktisk gå hardt ut for å finne motivasjonen min igjen. Den motivasjonen som gjorde at jeg for kort tid siden trente flere ganger i uken, var aktiv og sprek - og hadde tonnevis med overskudd. Den spreke og sunne kroppen og motivasjonen vil jeg gjerne ha tilbake. Den kroppen som etter hver eneste treningsøkt «takket» meg for vel blåst arbeid - jeg følte meg på topp både mentalt og fysisk - og jeg vil tilbake dit. Jeg vil ikke være den slitne, trøtte mammaen lenger. Og jeg tror de rundt meg vil både takke og glede seg over at jeg gjør dette for helsas skyld. Og merkelig nok snakker jeg fremdeles ikke om tapte kiloer (for det vet jeg jo forsvinner slik som forrige gang, det er jo bonusen med å trene noenganger?!) men jeg snakker om overskuddet det gir meg. Mobiliteten. Gleden i å trene. Møte sofakjærringene ved kaffeautomaten på Nr1Fitness, som jeg er så glad i. (Dere vet hvem dere er, alle sammen! Fineste og mest motiverende folka jeg veit om!) Sprette opp av senga om morgenen, eller legge meg med et smil om munnen om kvelden - vel vitende om at kroppen takker meg for treningen eller gåturen jeg har tatt den dagen, fremfor å ligge på stuegulvet som en skadeskutt elg som ikke kommer seg raskt nok på beina igjen til å ta igjen kalven som krabber mot trappa. (True story. Maren krabber fortere enn mora si for tiden.) Jeg var så GLAD når jeg fant tid til å trene og mosjonere - jeg vil så gjerne tilbake dit! 

Jeg gidder ikke holde noe slikt «hemmelig» for noen. Egentlig vil jeg at så mange som mulig skal vite om det, slik at motivasjonen blir enda større. At folk jeg møter er klar over det. For i 8 måneder har jeg laget meg en haug med unnskyldninger for ikke gå trilletur, ta en tur ned på treningssenteret eller gå søndagsturer med familien. Jeg har hatt EN spinningøkt på disse 8 månedene, og det til tross for at jeg ELSKER spinning! Det er ikke greit ovenfor kroppen min, jeg er sikker på at den savner de helsemessige fordelene trening gir.

Oppskriften? Vel, det blir suksessoppskriften jeg gjennomførte da jeg gikk på Livea Livsstilskurs. Jeg skammer meg aldeles ikke over at jeg havnet tilbake i «gamle» synder da jeg ble gravid (null trening og et forbasket dårlig kosthold) - for det er slikt som skjer når verden snus på hodet i først 9 måneder med graviditet og deretter 8 måneder med en barselboble der huet er i ganske stort kaos. Det blir ikke en modifisert utgave som jeg håpet jeg klarte å gjennomføre forrige gang jeg skrev om dette på bloggen. For det gikk ikke. Jeg må starte på scratch. Om igjen. Jeg må nok gå hardt ut og bite tenna sammen for å få kustus på treningen og kostholdet mitt. Og for å sitère en annen Liveadeltager med stor suksess - "Hva er vel 16 uker av ditt liv? Ingenting!» Forrige gang sørget de 16 ukene for å få meg til å elske trening, spise sunt og variert og ikke minst - gi meg venner for livet. Både venner i joggesko, tights, aerobicdrakt med tyllskjørt og gullpaljettkjoler! 

Framover nå kommer jeg til å blogge litt om dagene i endring. Og hvordan huet mitt henger med på dette. Jeg trenger virkelig å skrive ned tankene mine et sted, slik som jeg gjorde forrige gangen på Livea. Og så driter jeg i at det er tusenvis som leser det. Det hjalp meg så enormt forrige gang, og mange lesere var direkte årsak til at jeg beit tenna sammen og «gønna» på. Og ja. Jeg lover å være ærlig i ukesoppdateringene mine. Slik jeg faktisk alltid er når jeg blogger.

Line Victoria - Supporterfrue. 

PS: Legger ved noen bilder der kroppen min hadde det helt suverent. Jeg trente, hadde overskudd, massevis av energi og var i godt humør. Bilder som dette gjør meg så motivert, jeg vil så gjerne tilbake til dette!

Brotorvetløpet - mitt aller første løp! (Jeg gråt av glede på dette bildet, derfor et litt underlig ansikt...!)

Min elskede sykkel (Morgengave fra Torben) som var flittig brukt! 

Gjennomførte en gøyal drøm om å være drillpike, og jaggu var jeg med på et uhøytidelig mesterskap også - som vi VANT!

De deilige jentene mine... Paragrafryttere, RS-trupp og ikke minst mine beste treningspartnere... <3 Jeg håper jeg klarer å ta dere igjen, og fortsette der vi slapp! 

Nå skal jeg faen meg gå for GULL igjen.