Thigh gap`et mitt!

23.06.2017 - 17:09 7 kommentarer

Herregud, jeg vet faktisk hvor jeg skal starte takketalen min, men fytterakkern så GLAD jeg blir over mailer og kommentarer jeg har fått det siste døgnet! Deilig å se at normalen er å IKKE oppføre seg som trollet i kommentarfeltet. Som jeg sa til lokalavisa Varden som jeg hadde et intervju med - "Det er akkurat som man treffer en nerve der, som om man ikke er usikker nok fra før som førstegangsmor så må man forholde seg til noen som skriver slike stygge kommentarer." Jeg var faktisk mest bekymret over å gi trollet oppmerksomhet - fordi jeg var redd andre ville følt seg mislykket og truffet av meldingen hennes, men det er bevist at flertallet har helt andre fokus enn å passe inn i tightsen sin rett etter fødsel. Og takk GUD for det. 

..og hvis dere skulle lure - jeg tar meg ikke nær av det og jeg håper av hele mitt hjerte ikke dere andre mamser tar dere nær av det heller.. Se deg i speilet og vær stolt du, uansett om du er liten eller stor, tynn eller tykk, om du la på deg 2 eller 50 kilo - spiller faktisk ingen rolle! Barn har vi jaggu fått, folkens - ut av tertitten eller snittet over trusekanten - heldige er vi! 



Og når det er sagt så tvang jeg på meg 2xU-tightsen min i størrelse ML (Står for står selvsagt for Meg, Line) - og tok meg en trilletur med noen av jentene i barselgruppa. I regnet. Og mor måtte låne både paraplaks og jakke - for jeg har åpenbart bare vært godværstriller... Ser du Thigh Gap`et mitt forresten? (Stavet jeg det rett?) Bildet er tatt idag og ikke rett etter fødsel. Hadde jeg inntatt den poseringen rett etter fødselen kunne dere bare sendt meg opp til sydama på Føden igjen for noen nye korssting.

Ha en kanonfin fredag folkens! Dere er BEST! :-)

/Supporterfrue med en veldig utvasket sokk. Eller så er den bare vrengt. Samma faen kan det værra. 

 

 

Så hyggelig at noen sørger for å få meg ned på jorda igjen!

22.06.2017 - 12:33 39 kommentarer

Man kan liksom ikke gjøre annet enn å humre...

Hva trodde egentlig Therese? At jeg sprader rundt og flekker min flotte mammakropp og bruker tonnevis av tid på å style meg før trilletur?

Trodde hun i det hele tatt at jeg bryr meg mer om hvordan jeg ser ut enn at alt annet som er viktigere er på stell..?

Hyggelig å se at hun mener jeg så dritbra ut (i hennes målestokk åpenbart) før fødselen..?!

Jeg håper ingen nybakte mødre bryr seg om slikt om de føler seg truffet, å trolle i kommentarfelt klokken 05.00 om morran viser jo bare at hun har åpenbart større problemer enn meg med å sove om natten!

Til Therese: Grattis med å ha fått barn som ung og har slank kropp etter fødselen, om det var målet ditt :-) Der er vi jaggu forskjellige i hva vi ønsket å oppnå med å sette barn til verden!

PS: Du et slem, jeg er tjukk. Jeg kan slanke meg. Du kan... å,ja - stemmer det. Håper barnet ditt har andre mennesker i din omkrets å se opp til i fremtiden :-) Men hvis du forteller alle dine tjukke, post-gravide venninner det samme som du forteller meg, så tror jeg du sliter :-)

Send meg gjerne en mail på linvichus@gmail.com så kan vi trille sammen og du kan gjenfortelle dette til meg face to face! Tøffingen ;-)

//Supporterfrue - aldrende, feit og helt normal mamma!

Blotteren er LAUS!

21.06.2017 - 21:17 17 kommentarer

Må man så må man.

At poden skal ha pupp kan komme like overraskende som når man har periodevis siklestump. Heldigvis er det lettere å finne et sted å amme enn det er å finne et sted å drite, for til syvende og sist så godtar de fleste at man ammer sånn cirka hvor som helst. Ikke helt det samme å flekke buksa ned foran inngangen til en kontorbygning for å drite i blomsterkassen deres - men å vippe frem puppen i det samme blomsterbedet rett foran kameraovervåkningen synes å være litt mer greit for de fleste. 

(Shit ass, for et grusomt smil på puppedama i beddet! Smaaaaakfullt!)

Så da gjorde jeg det da. For det fantes virkelig ikke noe annet sted akkurat da å amme, for jeg var avhengig av å sitte litt og ikke minst skygge. Jeg gikk tur, og jeg aktet ikke sette meg i skogen for å amme i smug. Eller bak en stein langs E18.  Og da var en kran-utleie-kontorbygning stedet å amme. Jeg forsikret meg over at klokka var over 16.00 så ingen arbeidsfolk i krandressen sin ble "ille berørt" av den halvnakne mammaen med puppen ute på vift. 

Rett skal være rett, jeg kjenner sjefen der - så jeg var rask med å sende han en melding med bilde og lovnad om at han MÅTTE sende meg bilde eller video fra kameraovervåkningen når han kommer på jobb i morgen. For du ser det ikke på bildet, men det henger faktisk et DIGERT kamera rett over huet mitt som pekte rett ned i matfatet. Jaja. Så har man blitt ufrivillig blotter da. Noe for julebordsvideoen til Cranemaster, haha...!

/Line Victoria - Puppedama. På Instragram // Facebook // Snapchat: Linevictoriahus

Tar på meg interiørarkitekt-hatten! :-) Trappen har fått en makeover...!

20.06.2017 - 21:58 4 kommentarer

                                                           //  Inneholder reklame // Affiliatelenker

Det er pokker meg ikke ofte jeg deler av meg med interiør-tips på denne bloggen, men etter at min svigermor idag ytret et stort halleluja! for den "nye" trappen min, så syns jeg at jeg like gjerne kan dele med meg det gode kjøpet. 

Jeg deler postkasse med en snublefot, og har han sokker på seg så kan du takke faen på at han tryner minst en gang i denne hvitmalte, glatte trappa i løpet av et tidsperspektiv på et døgn. Og siden hvite trapper ser fort veldig skitne ut om man ikke vasker eller støvsuger hver dag (eller hver uke..?!) så lot jeg meg forlede til å handle på en billig nettside for interiør. (Jeg er ikke veldig fancy av meg, heller mer økonomisk)



Teppene kommer ferdig til å legge rett på, bare å rive av under så den dobbeltsidige teipen får feste. Jeg ble litt overrasket over at det var et veldig godt feste - og ikke minst virker det som litt kvalitet også - det smuldrer ikke opp i kantene og det fliser eller støver ikke heller. Jeg ble SÅ fornøyd! Nå er det ikke "ekko" i trappa lenger, og blir jeg lei så er det bare å rive av igjen! Ingen av de har løsnet - jeg har hatt de en månede allerede! :-)



Har du 10 trappetrinn koster alle trinnene ferdig til å bare sette på med kantsøm bare 599,- for ALLE trinnene! (affiliatelink) Og de var superraske i leveringen, så jeg rakk ikke glemme hva jeg hadde bestilt, haha! (Typisk meg, serru..) Skal du ha 15 trinn koster det 899,- og kan shoppes her. (affiliatelink)

Det var jaggu billigere enn å lage ny trapp for herr Snublefot som trenger litt bedre feste når han løper opp og ned med klesvasken.. 

Her er bilde fra leverandøren, og jeg ble i grunn litt imponert over at jeg ikke lot meg lure når prisen tross alt var så lav. De er stive og har en veldig robust overflate - og god spenst. Rett og slett drittfornøyd med kjøpet mitt, jeg! :-)



Du kan klikke på bildet så kommer du rett til siden! :-)

PS: Hvis du lurer på hva affiliatelinker er så er det link til den siden der jeg kjøpte mine trappetepper. Om du kjøper de samme som meg så har jeg muligheten til å tjene noe få kroner på at jeg tipset deg om det :-) Men det er bare om du kjøper teppene selvsagt! Og det koster ikke noe mer for deg at du bruker linken min. 

 

 

2 dager på havet!

19.06.2017 - 15:24 16 kommentarer

Ut av vårt trygge rede på ca 300 kvm og inn i en cabincruiser med (nesten) alt pakket ned av viktige saker. De andre årene har liksom pakkingen vært rosévin og øl og kanskje et par håndkleder, nå pakket vi ned bleier, babyklær, nesesuger og steriliserte flasker. For en pakke-omveltning!

Det ble to dager utpå fjorden, og det var ordentlig deilig. Men nye bekymringer dukker opp - sola! Vi måtte for første gang jage skyggen, og til tross for det så ble jeg solbrent. Maren er fremdeles like blåhvit/ gjennomsiktig i huden, så noe har vi gjort rett, haha!

Jeg tenkte lage en utstyrsliste over hva jeg tror kan være greit å pakke båten med npr man drar på tur, hvis det er interesse for det? Selv fant jeg ingen slik liste før jeg dro, og med en høygravid venninne med en 1,5-åring i båten ved siden av plukket jeg opp noen tips:-)

Ser litt pussig ut at bilstolredningsvesten dekker hele inngangen til bilstolen, den gjør ikke det altså..! Det bare så sånn ut på bildet :-)

Selv om jeg fullammer så hadde jeg med flasker og melk på boks, men jeg fikk lite nytte av det.. Maren likte seg så godt på båttur at hun lå på puppen hele dagen igår, og jaggu fikk hun i seg alt hun trengte på tur uten at jeg trengte å røre flaskene.. Økedøgn? Eller bare trangen til å ligge på puppen?! Aner ikke, kanskje det var varmen som gjorde det? Hvertfall var det greit å ha noen bra melkedager, for hun har sovet om mulig enda mer og kosa seg ekstra masse på tur med oss tror jeg!

I morgen venter 3-måneders vaksine, og jeg merker at jeg gruer meg veldig. Heldigvis skal Torben holde henne og jeg tror jeg vil være på gangen.. sånt syns jeg er så fælt! To sprøyter og det gode, blide smilet hennes bare BÆM! Er vrengt ansikt og et kjempeskrik, bare ser det for meg! Hun vrenger ansiktet så skjeldent at jeg vet det kommer til å gjøre inntrykk på meg, men vaksiner må man ha - ikke bare for at hun skal bli motstandsdyktig, men også fordi det er viktig at andre barn som ikke responderer på vaksinen som de skal blir skånet for sykdommer som Maren tar med seg uten selv å ta skade av det. Jeg har ganske lav toleranse for de som velger å ikke vaksinere barna sine for grunner som ikke henger på greip. Og hvertfall blir jeg arg på slike når de bruker som argument at sprøyter er vondt for barna. Jeg er litt usikker, men ganske sikker på at polio er vondt for barna også. Det har vi klart å utrydde takket være vaksineprogrammet her i Norge.

Åj, det ble visst en digresjon! Igjen!

Forøvrig kommer et takkeinnlegg til dere alle som har mailet/tekstet/kommentert det innlegget om å ta puppen i egne hender/munn - det er visst et viktig tema som ikke bør kimses av, og dere er så fine som har delt masse i kommentarfeltet om hvordan dere opplevde barseltiden.. skal svare dere alle sammen i ikveld! ❤

/Supporterfrue/Matroskone/Bare Line

Kan jeg suge mitt eget bryst? Ja. Og Torben er skadet for livet etter å ha sett det.

16.06.2017 - 11:06 67 kommentarer

Jeg har ikke fortalt så mye fra tiden på sykehuset etter at Maren var født. De tre dagene som går inn i minneboken med en stor porsjon frykt og redsel som jeg liksom aldri har fått tid til å fordøye før i senere tid.



Du skjønner, de tre dagene på sykehuset var ikke de beste dagene i mitt liv. Selv om alt skulle tilsi at det burde være det, siden jeg akkurat hadde klemt ut en arving som lå der og bad om pupp hele tiden.

Årsaken var enkel, og jeg er glad at jeg klarer å se grunnene til at det ble en røff start på mammalivet de tre dagene der, fordi alt endret seg heldigvis når vi kom hjem. Jeg var såvidt inne på det i fødselshistorien min - at den umiddelbare, ekstreme kjærleiken til barnet ventet noen dager for min del. Vel, det er kanskje feil å si, kjærligheten var der, men jeg var så sjokkert oppi alt. Sjokkert, sliten og helt ute av meg sjæl!

Ingen fortalte meg (eller så hadde jeg bare ikke lest meg godt nok opp!) på hva som skjer ETTER at man har født et barn. Følelser, tanker og det fysiske. Jeg hadde jo hørt at «man var så sykt lykkelig!» etter fødsel, for det er jo det man leser når folk legger ut skrytebilder! Jeg fikk (som nesten alle andre) ikke melk før avreisedagen faktisk. De første tre dagene (72 timene) var ufattelig forvirrende for meg. Hvorfor gråt den fine babyen min hele tiden? Hvorfor kunne jeg ikke sove mer enn 10 minutter i strekk? Hva skjedde med bestillingen vår, jeg hadde bestilt en baby som skulle sove jeg! 

«-Legg henne til puppen med en gang hun viser tegn». Vel, her i gården var tegnene illsint skriking, så jeg la henne til hele tiden. «Du må amme-amme-amme!» sa damene på barsel, og det lengste strekket med poden på puppen var en økt på 18 timer i en jævla glissen sykehusseng. Sengene der har plastikk-madrasser med laken på, og sånne sengevegger man drar opp på hver side. Sengen er bare en enkeltseng, og den lille arvingen min var plassert i en boks ved siden av meg - akkurat litt for høyt til at jeg kunne plukke henne fra boksen og legge henne på puppen uten å vekke Torben. Jeg hadde noen sting i tisselusa og var relativt mørbanket i det området, så det var liksom ikke bare å svinge seg rundt heller. Og med ufattelig liten (les: ingen!) erfaring på babyområdet, så var bare det å løfte og holde min egen unge et kjempeprosjekt for den nybakte mammaen.

Hun skrek, og skrek og skrek. Jeg ammet, ammet, ammet men det kom absolutt ingenting. «Det kommer etterhvert!» sa både google-mammaene og damene i hvite uniformer. Problemet var at jeg ikke visste hva som kom til å skje så fort hun fikk melk og ble mett, men det kommer jeg tilbake til. 

Jeg leste meg opp på alt om amming de tre dagene. Og jeg leste meg opp på morsmelkerstatning. Jeg ble vist dette skjemaet som plutselig ble litt oppklarende for meg:



(Dette over var jeg ikke klar over i starten... at en halv teskje mat var nok, og at hun derfor MÅTTE ligge på puppen hele tiden for ikke bare å få produksjonen min igang, men også fordi en halv t-skje melk ikke holder til "hver tredje time" som man blir forespeilet. Dessuten er det bare den viktige råmelken som kommer i begynnelsen, og ingen fortalte meg at det KUN var råmelk de første dagene før melka kom skikkelig igang.) Og en annen ting, i gravidmagen får poden mat hele tiden og merker aldri sultfølelse. Så dette var selvsagt noe å skrike illsint for! Hun ble jo faktisk ikke mett for første gang i livet utenfor den trygge livmora og navlestrengen!

Maren var koblet til puppen absolutt alle timene på barsel, og midt i natten vekket jeg Torben ved å kaste en krokanrull i huet på han i sengen ved siden av. 

«-ER DET SLIK SOM DETTE DET SKAL VÆRE I FLERE ÅR FREMOVER???» skreik jeg nærmest lydløst til han og jeg strigråt. Jeg kunne ikke heve stemmen, for jeg ville ikke skremme Maren som sov på puppen det lille øyeblikket hun faktisk ikke gråt og skrek illsint. Jeg kan innrømme nå, siden alt har endret seg, at jeg da angret bittert på at å få barn hørtes ut som en god idè. Jeg klarte virkelig ikke se gleden i å ha satt et barn til verden. Jeg klarte ikke føle verken kjærlighet eller lykke. Eneste jeg følte var en enorm frustrasjon over å ha snudd opp ned på mitt elskede barnløse liv uten skrik og mangel på søvn. Jeg gråt fordi jeg skammet meg over at jeg kunne tenke at jeg angret, og jeg gråt fordi Maren gråt og ingenting så ut til å funke. 

Natt nr. 2 uten søvn (også kalt «den jævlige grinedagen» siden barseltårer og hormoner kommer for fullt, skjer visstnok så godt som alle sies det) så trillet jeg ikeaboksen med barnet oppi, ut til damene på kontoret. (Pauserommet til jordmødre, barnepleiere osv..) Jeg satte meg utenfor og plutselig gråt jeg så jeg hikstet. De kom ut og spurte om de kunne gjøre noe for meg. «-Gi meg litt morsmelkerstatning, vær så snill! gi meg NOE som kan stilne skrikingen så barnet mitt får mat!». Etter en lang samtale på skinnsofaen der, med stinga gnagende og dåselura og var så hoven at det føltes som å sitte på en fotball, så forklarte damene meg at alt dette var helt vanlig. 

"-Hva da, vanlig? Ingen av de andre på barsel her triller rundt på en skrikende unge som meg?!" fikk jeg frem mellom alle tårene. «Når ungen min faktisk sover i 10 minutter i boksen sin ute i matsalen så kjenner jeg hun ikke igjen engang, fordi hun ikke lager illsint ansikt!» Det stemte faktisk, Torben fikk henne til å sove ved en anledning og jeg visste ikke hvilken boks med unge i som var min. Jeg måtte se på navnelappene. "-Jooooda, alle små babyer gråter! Du er ikke den eneste som opplever dette!» Der og da var det ingen trøst...

Jeg bestemte meg der og da at den ungen skal få erstatning i det samme vi kommer hjem! 

Sent dag to kom en jordmor inn og spør om vi har lyst til å dra hjem i morgen tidlig. Det var normal vektnedgang på Maren, ikke noe farlige greier. 6,5 % nedgang, er det over 10 % må du bli igjen på sykehuset en ekstra dag eller to. Jeg spurte om det var noe som helst som kunne sette fart på melkeproduskjonen min. «La henne die ofte!» var svaret. Da hadde jeg ikke gjort annet enn å amme i 70 timer. Null søvn. Vondt overalt. Og huet mitt var tidenes barselmos. Morgenen etter gjorde jeg noe jeg er bittelitt flau for, men som viste seg å være redningen for meg.

Like før avreise tok jeg grep. Om egen patt.

«-Torben, hold Maren.» 

Torben holdt Maren tett inntill seg og jeg flekket av meg på overkroppen. Jeg grep tak i puppen min, løftet den til munnen og tok et skikkelig hamburgertak over puppen med munnen min. Jeg lukket øynene. Og jeg sugde. Jeg sugde og sugde på mitt eget bryst. Det knitret i melkeganger og det «kneppet» liksom i ytterste del. Jeg kikket bort på Torben der han satt med Maren og så på meg emd de største øynene jeg noengang har sett. «-Hva faen gjøøøør du???»  "-Jeg suger min egen patt, ser du ikke det? svarte jeg med en diger munnfull pupp. Det knitret og det sprakte. Jeg tok ut puppen, kikket ned og gapa over igjen. Prøvde å etterligne dietakene til Maren noen minutter. Så skjedde det. Jeg fikk plutselig munnen full av noe varmt, søtt. Det fortsatte å knitre og jeg sugde som en idiot på min egen patt. «-Få henne nå!» nærmest brølte jeg når jeg koblet meg av min egen pupp og la Maren til. Og DA. En lyd som fikk meg til å gråte hysterisk. Klukkelyd! Lyden av en unge som svelger! Hun fikk omsider mat som mettet! Jeg gav henne mat fra min egen pupp! Etter 5-6 sugetak, våknet hun litt og kikket på meg før hun falt i den velkjente melkekomaen jeg har sett henne falle i uendelig mange ganger etter dette. Det var tid for avreise og Torben la henne i bilstolen. Hva kom til å skje nå? Han gynget litt på den. Og hun SOVNET!

Mens vi pakket tingene våre og tok farvel med damene på barsel måtte jeg jo spørre meg selv?: Var dette tilfeldig? Eller bare flaks?

Maren sov hele bilturen. 

Maren fortsatte å sove når vi kom hjem. 

Hun våknet og jeg ammet og hun sovnet igjen. 

Og slik fortsatte det. Hun sov hele natten (fra 23.00-05.00) før hun måtte ha mat igjen, og da så jeg gleden ved samsoving. Folk blir helt sjokkerte når jeg forteller at jeg ikke har hatt en eneste våkennatt siden vi kom hjem. De få gangene hun gråter sånn illsint så er det i noen få minutter fordi hun savner noe. Trøst, nærhet, mat eller ny bleie. Alt kan fikses i løpet av kort tid, så den illsinte skrikinga de første tre dagene gav seg da hun fikk et av sine primærbehov - mat. 

Jeg skammer meg for at jeg tenkte tanken på at jeg angret meg. Jeg tror dog det er helt naturlig. Skremmende er det at jeg ikke holdt ut mer enn tre dager før jeg hadde disse tankene, jeg har så magevondt for de som har det slik i ukesvis, månedsvis. Hvis det er i nærheten av de tre dagene vi hadde, så kjenner jeg at tårene presser på for de som opplever dette over lengre tid. Jeg har så respekt for dere! Så uendelig respekt for dere med barn som har plager, vondter, sykdom, søvnløse netter. ÆRE. VÆRE. DERES TÅLMODIGHET! Vi kan jo ikke akkurat bare kaste inn håndklede heller, liksom! «Nei, dette var ikke noe moro, jeg leverer den tilbake?» slik noen gjør med en hundevalp eller kattunge man angrer på anskaffelsen av. 

I ettertid har jeg snakket mye med helsesøster om dette. Jeg var rett og slett ikke rustet og klar over hva som kunne skje om det ikke skjedde slik jeg hadde planlagt det. Merkelig det der, jeg trodde det ble lett som en plett å komme igang med ammingen. Senere har det vist seg at jeg har måttet jobbe hardt for å få et fullverdig måltid i puppene nå som hun krever 130 ml i hvert måltid, men jeg klarer det også etter iherdig jobbing. Og om jeg ikke har nok så blir Maren likeglad om hun får en flaske med fabrikkmammas melk også :-) Som jeg liker å si det, jeg fullammer med det jeg har og desserten er erstatning eller pumpemelk fra flaskepappa!

Det jeg vil si med dette innlegget er at det som oftest ikke blir som man planlegger til fingerspissene, og jeg må innrømme at jeg ble (bokstavelig talt) tatt litt på sengen av dette med en sulten baby de tre første dagene. Jeg hadde nok lett vært et bytte for Fødselsdepresjon (med stor forbokstav, for det rammer dessverre veldig mange) - og har du en gnagende følelse i kroppen så syns jeg du bør ta det opp med legen eller helsesøsteren din. Er du medmamma eller pappa og har en gryende følelse av at din kjære har det litt trist inni hjertet sitt til tross for at alt rundt dere etter boka bør være rosenrødt - nøl ikke med å snakke sammen om dette. Jeg for min del ble skånet ved at alt "gikk seg til" når vi kom hjem, og det faktum at jeg fikk oppleve en enorm positiv mammarus når jeg fikk mer enn en halvtime på øyet og en mett unge. 

Tenkte det var viktig å dele disse tingene også, det er altfor mye rosenrødt der ute i bloggfæren, - viktig å se det som er litt grått i den rosa bobla også.

/Supporterfrue, Line Victoria - en helt vanlig uvanlig mamma!

 

 

Bæsseklatter til folket!

14.06.2017 - 11:14 8 kommentarer

Det er mange ting som provoserer meg. Jeg kan skylde litt på ammetåka - men mest på noen piller jeg tar for å booste melkeproduksjonen. (Ikke noe jallagreier, det er sterke saker på resept.. Ingen skal tørre å si at jeg ikke prøver jævlig hardt å gi ungen min det hvite gullet!)

Min bloggerkollega Ida Wulff har paraplyer. Jeg vet ikke hvordan jeg får til slike tegn på EDB-maskinen min, så jeg har laget en liste over ting som irriterer meg - men etterhvert som jeg skrev så ble det plutselig en oppsummering av alle mine feil og masse unnskydninger til de som behøver det. Snakk om noe ustabil i blogginnlegget da eller?

 

Her er mine bæsseklatter:



Klatt nr. 1

Folk som kjører bil og snapper/filmer/tar bilde samtidig og legger ut på sosiale medier. Fyyy fader, så farlig det er. Og så utrolig dum i huet du er som legger det ut til spott å spe så jeg kan hisse meg opp over at det finnes tullinger som deg. Mine facebook-venner, jeg kommenterer det sjeldent, men det betyr ikke at jeg ikke ser hva dere gjør. Værst er de som filmer (da snakker vi om sjåfører, og ikke sidemannen eller sånn DashCam som har blitt så poppis) og legger ut andres kriminelle adferd på bilveien. «Se han kjører fort da!» eller værst av de alle: «Se så fort jeg kjører på øde vei!» Dere burde vært tatt bak en låve og fistet med et anker. Sånne med mothaker, ja. Skikkelig digg. Håper det får godt feste.

Klatt nr. 2

Folk som omtaler barna/babyen sin som «hen». Er det en gutt eller en jente? Hvorfor forvirrer du meg? Hva er poenget? Hvorfor dette moteordet om barna dine, og hvordan forteller du en liten guttunge med tissefant at det kan hende du er jente inni der så vi må kalle deg «hen» frem til du forstår selv hvilket kjønn du er? Forvirrende much da eller? Om ikke det er forvirrende for meg, så tipper jeg det er ganske potetmos i den lille guttens hode. selvsagt skal vi være åpne om det tredje kjønnet som heldigvis ser ut til å bli like normalt som gutt/jente, men er det ikke ganske slitsomt å få et tredje kjønn av foreldrene sine før man i det hele tatt vet det selv..? Jeg skjønner poenget med å «være åpen for at det kan endre seg med tiden», men da må man ta tak i det om barnet selv stiller spørsmål ved sin eget kjønn, og ikke forvirre det! Pass heller på å fortelle barna våre at det finnes gutter og jenter og jenter som egentlig er gutter og gutter som egentlig er jenter og jenter som blir forelsket i jenter og gutter som blir forelsket i jenter og det er helt normalt! Da har vi kommet sykt mye lengre enn om du kaller ungen din «hen». 

Bonusklatten: Jeg kjøper både blå og rosa (og gule og grønne!) klær til Maren. Litt fordi det er veldig mye fint i blått (pysjamaser med anker og seilbåter og slikt) og litt fordi jeg har veldig mye rosa liggende. Jeg ble så GLAD når venninner kom med arvetøy i alle mulige farger, masse typiske guttefarger også - og jeg blir ikke sint om du spør om Maren er gutt eller jente når du titter ned i vogna for å se hvor usedvanlig pen baby hun er. Hun har ikke hår på huet som avslører henne, og jeg limer ikke sløyfer i huet på den blanke skallen hennes - så det er selvsagt lov å spørre! Kvier meg litt selv med andres barn, jeg også?! 

Jøss, var det bare dette jeg hadde på hjertet som plaget meg?

Nei vent. Det er mer:

Klatt nr. 3

Dere som sier «bare vent, det endrer seg nok skal du se!» når jeg snakker om de gode søvnvanene til M eller andre ting som er en positiv erfaring for oss. Jeg har heller begynt å si at hun skriker seg i søvn hver eneste natt, og holder oss våkne døgnet rundt. Og hva sier folk da? «Bare vent, det endrer seg nok skal du se!». Jeg for min del sier bare - "HEY, hold kjeft og bestem deg da!!" Nei jeg gjør ikke det. Men neste gang, såå?!

Klatt nr. 4

Jeg er litt lei meg for at jeg hele tiden må beklage at jeg farer opp hver gang jeg blir dårlig behandlet av kunderservice eller andre instanser jeg må forholde meg til. En stor klem til dere som jobber på NAV som må håndtere slike som meg hver eneste dag, men jeg har til gode å fare opp og rase på dere. Takk for at dere sørger for at jeg kan sitte hjemme med hormonene mine og amme i et år fremover. Velferdsstaten Norge, jeg elsker å bo i dette landet! Når det gjelder kundeservice til en visst nettbutikk, så beklager jeg at jeg måtte beklage meg (!) på en SMS til en av deres ansatte i etterkant av et helvettes leven jeg lagde. Det ble så ille at han måtte dra hjem fra jobb. Riktignok på sin plass at han fikk tidenes overhøvling av meg, og jeg setter enormt pris på den andre ansatte som ryddet opp - men jeg gikk kanskje for langt. Derav den lange sms`en med link til wikipedias sider om barseltårer.

Klatt nr. 5

Når vi er i det emosjonelle hjørnet for beklagelse, så beklager jeg også i tillegg til alle ammende mødre som jeg provoserte for noen år tilbake ved å si at «amming var ekkelt og burde gjøres på egnede steder.» Jeg skammer meg høyt og lavt over dette utsagnet som ble sagt i ungdommens opprør i nest beste sendetid på tv. Jeg skjønner nå hvorfor alle 40+ damer som satt våkne om natta med sie arvinger den gangen, og så på programmet jeg var en del av i flere år, hater meg. Jeg hater meg selv litt for dette også. Ikke tv-programmet, men alle de dumme tingene om amming jeg sa. Jeg tar selvkritikk herfra og ned til slengpatten.

Klatt nr. 6

Unnskyld også til deg jeg tutet på i rundkjøringa ved Brotorvet igår klokken kvart over tre på ettermiddagen. Jeg mente det egentlig ikke, for du kjørte helt riktig, men jeg trodde du ikke så meg og at du glemte å blinke. Men du lå helt rett i rundkjøringen, der du lå innerst og jeg lå ytterst. Jeg tok ikke feil, men jeg misforsto deg. Og jeg burde ikke lagt meg på hornet så kjapt. Unnskyld, unnskyld, unnskyld!

Og unnskyld for et rørete blogginnlegg. 

:-)

Supporterfrue finnes jaggu på Instagram og Facebook og på SNÆPSJÆTT heter jeg linevictoriahus tror jeg...

(H)åra går!

13.06.2017 - 16:58 8 kommentarer

Godtfolk!

Takk for at jeg har dere å underholde gjennom dagen, for her deler jeg adresse med en unge som sover mer enn jeg trodde var mulig, og en mann som tar seg av  i grunn det meste utenom amming, men til gjengjeld er dritgod på å trykke på en knapp på mikroen for å lage babymåltid på flaske...! . Idag fikk jeg meg en tur til frisøren, og var "ståka" på en frisyre som var litt mer blond og sommerlig. Eller "kald blond", som min frisørvenninne Ingunn kaller det. Jeg elsker å gå til frisøren, og selv om det er ytterst sjeldent så liker jeg å holde handelstanden i Langesund vedlike ved å ta noen besøk dit et par ganger i halvåret. Jeg har sluttet helt  klippe og farge håret selv. Vi husker vel alle åssen det gikk i 2009...:



Grunnen til at du ikke ser ansiktet mitt på dette bildet var fordi jeg hadde grini meg ut som følge av den idiotiske ideèn om å avfarge det brune håret jeg hadde hjemmefarget selv. "Gikk jo så fint forrige gang!". Håret knakk og var som gummistrikk i år etterpå. Jeg var helt knust. 2009 var et dårlig hår-år på mange måter!

Håret ble ikke bedre noen år senere av å ligge over 20 timer i en fødeseng og vri meg heller. 

Husker jeg hadde brunt hår og det er faktisk favoritten til Torben...:



Og etter et år på jordomreise var ikke håret mitt så veldig friskt og fint etter å ha tilbrakt halve turen under vann...:



Jaja, håra går.

Idag ser fjonene litt bedre ut, men jeg har det altfor ofte i den knollen på toppen av huet. Litt fordi jeg har en baby som har startet å dra litt i det, men også fordi jeg er så himla lat. Men jeg lot meg rive litt med av min bonuslillesøster som har en sånn deilig kald blond farge, så det gikk vi for idag :-)



Rakk ikke klippe det så mye da, så det får jeg ta med neglesaksa og marsvin-tynnesaksa (for pelsen!) istede.. ;-)  Det er ikke noe fancy smykke rundt halsen - det er babycallen. I stort hus må jeg alltid ha den rundt halsen, gitt! Eller så glemmer vi at vi faktisk har unge, høhø! 

Snakkas!

 

Hennes første latterbrøl!

12.06.2017 - 22:32 5 kommentarer

Både Torben og jeg ler mye. Veldig mye. Derfor har det vært knyttet stor spenning til Marens latter og når den skulle dukke opp første gang.

Ved kveldsstellet på stellebordet var mams i full gang med vasking av tottelotter og DER!! Der kom det!! En slags merkelig bjeffing og stoooort glis som delte hele ansiktet hennes på tvers. Jeg fortsatte å vaske tottelitter for p sjekke om det var rett det jeg hørte..

Væuvæuvæju!!!

-"Torbeeeen!!! Hun ler!! KOM OG HØR!!!"

Kveldsstellet som av regel egentlig skal være rolig og stille og gå fredelig for seg for å sikre en søvnig M når vi legger henne var plutselig glemt. I en time lå vi alle tre i senga - "Væuvæuvæjuu!!!"

Det var så rørende at ballongene mine sprakk og lakk ut all godmelka som skulle serveres som kveldsmåltid.

Hun sovnet omsider i 22.00-tiden, og nå sitter vi på terassen og nyter de siste solstrålene. Ei solstråle lagt for kvelden også, gitt. I morgen skal jeg ikke gjøre annet enn å høre den latteren igjen. Og det skal bli mitt mål alle dager og alle år fremover. Latter forlenger virkelig livet,tror jeg! Hvis man ikke ler seg i hjel da.

Væuvæuvæjuu!!!

Mer pupp og sånn!

11.06.2017 - 23:12 8 kommentarer

Hatt en fin søndag folkens? Vår hoppeku fra innlegget tidligere idag står å beiter på gresset nå - i påvente av at Maren skal bli gammel nok til å hoppe rundt på den på plenen vår..!



Jeg fikk en hyggelig kommentar jeg har lyst til å svare skikkelig på, den var så fint formulert - og tar opp mange av de spørsmålene jeg får av dere der ute i forbindelse med det samtaleemnet som aldri liksom blir ferdigsnakket noengang - amming, og i mitt tillfelle amming med silikon.

Hei! Moro å følge bloggen din. Fikk selv en liten bebis nå i juni, og styrer litt med ammingen. Har silikon, og har blitt fortalt at det kan gå utover lagringskapasiteten. Kan du si noe om hvor ofte du pumper deg, og hvordan du syns det fungerer? Har gitt litt tillegg etter amming ett par ganger da bebis ikke har vært fornøyd og puppene rett og slett er tomme! :O Kanskje jeg burde pumpe meg hver andre time, om bebisen sover i 3-4! Det er mange veier til Rom som man sier, men fint å høre litt dine erfaringer ift dette. Tror du at du kan fullamme hele veien? Virker det som om produksjonen holder tritt med veslefrøkna sitt behov?

Takk for hyggelig melding, lille Mauren. (Lille Mauren er faktisk et av kallenavnene på Maren her hjemme, men uttales ikke som insektet mauren men Mao-ren, liksom.. anyway - det var en digresjon!)

Ja, silikon KAN gå utover lagringskapasiteten, men jeg har forstått det slik at melka ikke ligger oppbevart i "poser" inni puppene, men i små melkeganger. (Som blodårer, liksom..!?) Jeg innbiller meg at silikonen min hindrer disse melkegangene ved å presse på disse, slik at puppen oppfattes som "full" før den egentlig er det. Hvis puppen er full gies det signaler til å produsere mindre, og det kan vi ikke ha noe av i mitt tilfelle. I begynnelsen hadde jeg mer enn nok melk, da Maren hadde et behov på rundt 50-70 ml. Nå er hun oppe i 130 ml per måltid (sånn røfflig tror jeg) og jeg hadde nok ikke hatt nok melk til å tilby henne et fullt måltid uten all jobb jeg har gjort med amming/hjelpebryst, legge henne til ofte og powerpumping. Jeg har rett og slett tvunget puppene mine til å produsere maksimalt, tror jeg. Nå i det siste har jeg hatt masse melk og god trykk så Maren blir stappmett, så nå fullammer jeg. Men jeg har måttet tydd til både morsmelkerstatning og pumpet melk når jeg ikke har hatt noe å tilby henne. Jeg ser ikke problemet, viktigste er at ungen min blir mett. Jeg hadde en prat med ei venninne og vi har kommet frem til at jeg fullammer med det jeg har og tilbyr ekstra om det trengs, enten det er erstatning eller pumpet melk - så føler jeg at jeg fullammer med det jeg har å tilby fra puppen og bjuder på litt ekstra fabrikert hvitt gull når det skulle trengs. 

Jeg pumper så ofte jeg bare har mulighet. Som oftest etter amming om morgenen og jeg VET hun er mett, slik at hun ikke maser på mer mat rett etter at jeg har pumpet. Da er det i såfall frem med hjelpebrystet og den pumpede melka. Ellers pumper jeg også etter at hun har lagt seg for kvelden, for hun sover gjerne 7 timer i strekk første delen av natten. Om natten har jeg maks produksjon - og pumper jeg ikke før de 7 timene så er puppene mine firkanta klokka 05.00!  Det er absolutt ingen tvil om at masse pumping får opp produskjonen, men jeg fant også ut at både vørsterøl og masse-masse vann er viktig! 

Her er oppskriften jeg følger:



Jeg vet at det føles som puppene er tomme på kvelden, men dette er vissnok veldig vanlig. Det sies også at barnet da er litt urolig, og det er nærliggende å tro at det mangler melk i puppene og at det er derfor han/hun er urolig. Det som er viktig å tenke på er at jo oftere han/hun ligger på puppen, jo mer går brystene i produsksjonsmodus. Babyen ber faktisk indirekte om at det må lages mer ved å ligge å kave i timer på puppen. Byr man på flaske da, så vet jo ikke puppa at de må produsere - derfor er hjelpebryst genialt, for da får du stimulansen og babbsen får mat! Det har tatt meg tid å forstå at det faktisk ER melk der, men jeg har dessverre utrooolig sen utdrivning (det tar lang tid før melka kommer ut i munnen hennes!) og dette fant jeg ut ganske sent i ammeforløpet. Nå får jeg medisiner for dette og det har hjulpet endel. Når andre får gitt melk på sekundet så tar det nå for meg 2-3 minutter får melka flommer. Før kunne det ta opp til 15 minutter!



Innlegget om handicap-puppen kan du forresten lese her!

Som svar på siste spørsmålet ditt så tror jeg nok jeg skal klare å fullamme med iherdig jobbing, svette og tårer - men jeg har ingen problemer med å ty til flaska med morsmelkerstatning når det blir for slitsomt for meg med pumping, medisiner og stresset omkring det faktum at jeg faktisk kan være helt TOM for melk i puppene til en tid barnet mitt virkelig trenger det. Vi har derfor vært flinke til å øve på å ta flaske, og jeg har ingen problemer med å gi henne erstatning om situasjonen tilsier det. At jeg ammer er også litt egositiske grunner. Jeg har matfatet med meg hele tiden og det er fint lite styr å gi pupp år jeg har melk i de. Ellers av fordeler for min egen del er at jeg virkelig nyter den stunden jeg har med henne når jeg ammer. Ofte har jeg henne bare i bleia liggende tett inntill meg i sengen og bare koooooser seg med maten. da er jeg veldig stolt av all jobben jeg har gjort med ammingen, selv om jeg på papiret er en slags fullamme-flaske-pumpe-delamme-erstatningsmamma. Det er mange dager hun kun får puppemelk, og andre dager der eg tyr til erstatning også. Det funker godt for oss, og bare tanken på at det finnes mange flotte alternativer til å gjøre barnet sitt mett, har gjort at mitt stressnivå absolutt har senket seg med tiden.

Nå skal jeg kose meg med mannen min! Vi har et års bryllupsdag!



Jeg vet IKKE hvorfor Torben står lagret som "Søren" hahahahaha!!!!!! Kan ha noe med at etternavnet hans står først - Sørensen-Husby; Torben. Bahahaha! Bedre enn "Fyr fra ferja 3" som jeg hadde i lange tider før jeg endret det...!





ÅÅ, jeg kunne lagt ut bilder fra bryllupet i all tid, men jeg skal skåne dere...;-)

Ha en fin søndag videre!

 

 

 

Når ble jeg en sånn "Foreldre & Barn"-kjærring liksom..?

11.06.2017 - 10:52 6 kommentarer

 /Annonse

Det er flere hatter å spise når det gjelder ting jeg har sagt om hvordan jeg så for meg babytiden kom til å bli. Blant annet trodde jeg ALDRI at jeg kom til å abonnere på «kjærringmagasiner» som viser seg å ikke være så «kjærringmagasin» allikevel. Er det ikke rart hvordan man oppdager nye ting og blir flau over hva slags avgjørelser og standpunkter man har tatt tidligere? 



Jeg fikk Foreldre & Barn hjem i postkassa for en stund siden og så med skepsis på blekka. Nå var jeg jaggu blitt en av de som ser frem til glossy magasiner rett hjem i postkassa, og herregud så deilig det var å ha et helt ekte BLAD i hendene når man skal kose seg! I disse digitale tider, så er det glemt hvor mye et sånt blad er kos å ha mellom fingrene. (Med nettopp den sveisen, usminka tryne og de neglene som er representert på bildet over)

Jeg saumfarte bladet etter info jeg kunne fordype meg i, ofte er det med blader at det bare er et par ting som interesserer meg - men her skal jeg gi en stor kudosklem til journalistene, for her var MASSE godt lesestoff! Og så virker det som det er laget av helt normale mammaer og pappaer for nettopp - helt normale mammaer og pappaer. Det var mye der jeg likte veldig godt å lese, og kanskje også trengte å lese som nybakt mamma..



?og for meg som har slitt litt med ammingen var det så hjertegodt å lese om alle donormelkekuene rundt om i landet.. (Jeg gråt faktisk en liten (melke) skvett!)

Jeg trenger mer at dette i livet mitt, må rett og slett styre unna internettet en liten stund og heller kose meg med et blad i ny og ne, merker jeg.

Og jaggu pokker skal jeg prøve å få dere til å gjøre det samme, for nå kan du få 6 utgaver hjem i postkassen hver månede, OG få ei hoppeku på kjøpet også til bare 269,-! Og jeg bare nevner det, skal du uansett ønske deg en hoppeku så koster den mer i butikken enn dette abonnementstilbudet  - så her er det bare å hive seg rundt og førstemann til mølla! Forresten så er dette et av de bladene som har holdt ut i mange herrens år og gjennom digitale tider, så vi snakker faktisk skikkelig kvalitet og stor kompetanse på de som lager bladet, sånt likær vi!

Dere vet jo av eldre erfaring at jeg elsker tekstmeldinger (the good old fashion way!) så det du gjør er å sende koden

FBLINE til telefonnummer 2205 (1,-)

og så er du igang! (Husk å gi beskjed om du ikke ønsker å forlenge abonnementet da, men jeg er ganske sikker på at du kommer til å like bladet! :-)

Av månedens magasin kan jeg nevne et par høydepunkter (bortsett fra Mari Midtstigen, hun jæskla pene - som har kapteinens ord i starten av bladet) men de har også masse tips, tester, og hold it! - Det er garantert noe for pappa her også! (Nei, ikke bare bildet av Pene-Mari.. Hahah! Jeg ble hvertfall ikke overrasket da jeg fant bladet mellom henda på Torben, og bare så det er sagt - Torben leser til nød Liverpoolbøker og en og annen brosjyre han kaller bruksanvisning.

Kort oppsummert!

En herlig hoppeku til kidsa og et blad du kan med god samvittighet nyte fremover - til 269,- for 6 utgaver!

Kodeord FBLINE til 2205 (1,-) 

Avslutter med bilde av Torben som så veldig gjerne ville teste hoppekua for dere.. Da vet vi at den med sikkerhet holder noenogåttikilo. Så har du en noenogåttiskilos baby, så er du ...ehh.. safe. 



(Til dere gravide - den hoppekua lukter sånn digg plastikk-gummi-aktig, jeg fikk nemlig en hoppeku i babyshower og tok meg selv i å slikke på den flere kvelder på rad. Bare sier det, sånn i tilfellet du venter barn og får trangen. Den er visst fri for parabener så vi er jaggu trygge, både barn og gravide! ;-)

Line Victoria // Supporterfrue


 

hits