Jeg er gravid, and so fucking what?

  • 14.09.2016 kl. 16:29

Vi kvinnfolk har vært gravide og født barn i mange tusen år. En mor har født både små og store barn, opptil flere av gangen, og tilogmed Adolf Hitler ble tilogmed født av en mor.

Noen graviditeter værre eller bedre enn andre, men som gjentagende unnskyldning for hvorfor vi tvinger oss igjennom dette er en lovnad fra andre mødre at "premien er så uendelig flott etter 9 måneder! ".

Jeg tror jeg begynner å bli ferdig med å klage over spyingen og heller få lov til å klage litt over halsbrannen som plutselig har dukket opp. Jeg gulper litt, så det er mulig at halsbrannen kommer av at jeg spyr meg sår i halsen daglig. Dog har faktisk prosjektilspyingen begynt å gi seg, så jeg trenger ikke lenger å ta de samme middagshensynene som jeg gjorde før.

(Grunnen til at jeg en periode spiste mye lapskaus på boks var fordi det så likedan ut på vei ned som på vei opp, og da slapp jeg å bli dobbelt-kvalm av det synet.)

Til dere MENN har jeg bare en ting å si:

Tenk deg at du er fyllesjuk hver eneste dag i flere måneder, men alle forventer at du fremdeles ser både flidd og velpleid ut hver jævla dag.

Tenk deg at du kaster opp på deg selv mens folk ser deg, og du ikke klarer å fortelle dem hvorfor du gjør det fordi det er litt for tidlig å gå ut med at du faktisk skal bruke de neste månedene på å produsere et barn inni magen din.

Tenk deg at det forventes at du skal gå rundt å glede deg til du skal bruke 20-30 timer på å presse ut noe tilsvarende en enorm ananas med hode som en fotball ut av ditt aller helligste, som kun til nå kun har behandlet veldig pent med egen spesialsåpe og en voksbehandling i ny og ne.

...Jeg vet hvordan en influensasyk mann høres ut, så la meg ikke STARTE engang med å si hav jeg tenker utfallet hadde vært om det var menn som måtte bære frem et barn i ni måneder og toppe hele graviditeten med å revne fra øverst til nederst. Men hey, folkens; "Man glemmer jo alt det når man ligger der med det vakre mirakelet på brystet!".

Vi var på en ny fødselkontroll igår. Jeg må innrømme at jeg syns det tar mye tid disse kontrollene! Klager ikke - glad for å bli fulgt opp, men heldigvis fikk jeg sagt i fra til legen her om dagen at jeg ikke trengte absolut all tid han hadde å tilby meg. Så at han faktisk ble litt letta når han kunne lage litt ledig plass i kalenderen sin. Men anyway - en ny ultralyd i går og nå så det ikke lenger ut som en grillet kylling i følge Torben. Armer og bein om hverandre svømte den pussige lille gnomen rundt i magen min. Beina sparkende rundt og så i kryss, armene bøyd og med hendene opp mot haka.



 

"-Fotballspiller" sa Torben.

"-Babyen er veldig aktiv og har munnen åpen", sa legen.

"-Ja. dessverre ingen tvil om hvem som er mor til dette barnet med andre ord," sukket Torben stille.

Alle tenker at det skal bli hyggelig å møte den lille gærningen i magen - men jeg tror dere glemmer at den kidden der kan glede seg til å møte foreldra sine også!



 

Helt serr, det gikk akkurat opp for meg at JEG av alle personer la stolt ut ultralydbilde av babbisen liksom, når en milliard andre mennesker har gjort det før meg. Jeg veit - and so fucking what.

Jeg er på instagram <----- skal du vite!

 

 

 

"- Det kommer aldri til å passe, så det er bare å kjøre på!"

  • 11.09.2016 kl. 12:26

Jeg blir så glad for alle hyggelige tilbakemeldinger, jeg! En herlig kommentar som Yvonne i kommentarfeltet kom med er: 

En plass midt i svangerskapet er det faktisk veldig ålreit å være preggis ;)

Jeg kjente jeg ble veldig glad for å høre det, for det bringer meg nettopp til poenget mitt. Hvis det skulle være noen som helst tvil så gleder jeg meg masse og det blir en gøyal tid fremover med en liten arving på plass i livet vårt. Men litt klaging syns jeg er på sin plass, for jeg kjenner ikke igjen måten kroppen min oppfører seg - og det trigger kontrollfreak-genet mitt litt, merker jeg.

Jeg satt tidligere idag og så på Unge Mødre og ble veldig imponert over damene der. Joda, de er 15-20 år yngre enn meg, men fy flate for en ro og stålkontroll mange av de har. Ikke så mange av de hadde planlagt graviditeten kanskje, men allikevel takler de rollen veldig godt når alt kommer til alt. For min egen del var det vel egentlig snart litt "forventet" at jeg snart skulle havne uttpå jeg også. Og for å være helt ærlig så støtter jeg den teorien der folk sier "Det kommer aldri til å passe, så bare kjør på".  Jeg tror faktisk de har rett. Jeg regnet sånn egentlig med at jeg kom til å bli gravid innen et år (som er vanlig å ta utgangspunkt i)   men fikk jo som kjent en overraskelse når jeg oppdaget at jeg ble gravid bare av å SE et tomt p-pillebrett. Jeg tror nok ikke jeg hadde endret noe hvis jeg hadde visst det kom til å gå så kjapt.

Når det er sagt - så er det ingenting i livet som er 100% sikkert annet enn at man en eller annen gang kommer til å dø. Så ved å dele nyheten med folk gjorde nok at jeg automatisk satte meg selv på en pidestall der alle er hjertelig velkommen til å følge meg underveis. Man vet aldri utfall av slike ting. For noen år siden fulgte jeg en blogg til en søt, ung legestudent som het Marte. Hun mistet barnet sitt i 9. månede og jeg husker at det gjorde inntrykk av at hun også da måtte dele denne nyheten på bloggen sin. Å blogge om så personlige ting gjør deg veldig utsatt. Ikke visste jeg at en annen blogg-frue er i en såkalt prøveperiode nå, før noen gjorde meg oppmerksom på at hennes plan hele veien var å være like "heldig" som meg og unnfange på bryllupsnatten sin. Jeg følger ikke bloggen hennes, men utifra det jeg har lest så har jeg forstått at hun deler med leserne sine om hele prosessen hun er i nå. Sprekt gjort! 

Jeg for min del er todelt i forhold til graviditet - jeg ser alle de hyggelige lyspunktene, men jeg er også veldig var på de negative tingene kroppen min er igjennom nå. Og for å være helt ærlig, så er det det som er morsomst å skrive om. Jeg syns ikke det foreløbig er så mye gøy å skrive om slags farge på veggen vi planlegger - eller innkjøp vi har gjort. (Sålangt absolutt ingen innkjøp, aner ikke engang hva jeg MÅ ha engang) Foreløbig syns jeg det er gøy å blogge om hormonene mine som slår kolbøtte, magen som tyter frem og tvinger meg inn i større størrelser, og ikke minst at spyingen til nå har vært en av de daglige rutinene mine. 

...og selv om jeg så absolutt ikke syns jeg trenger å forsvare blogginnleggene mine, så er det igjen viktig å påpeke at dette er min oppfatning av graviditeten så langt - og slik jeg ser av tilbakemeldingene så det det så vitterlig mange andre der som er/har vært i samme situasjon! Den rosenrøde delen av graviditeten som mange skryter av kommer garantert, det er jeg helt sikker på - og selv om jeg ikke nødvendigvis har skrevet det med store bokstaver så er faktisk dette veldig STAS. (Hvertfall for Torben som er den som til nå har bare hatt positive opplevelser, som eksempelvis å se kona hans gå fra topp til bunn på følelsesregisteret, tar til takke med lapskaus og taco til middag, og som ikke akkurat er noen veldig stor utgift når vi skal på fest.) 

...og hvis dere vil vite noe veldig privat om graviditeten min, så kan jeg godt dele det med dere noe fra helsekortet mitt. Jeg er vanligvis ei som tar veldig lett på ting, og "tar det som det kommer". Men nå i disse tider er jeg faktisk LIVREDD. 



Jeg er livredd for hva som skjer, hva som kan skje, hva jeg kan forvente meg og alle "worst case"- scenarioer har jeg vært innom. Jeg har aldri bært frem et barn før, og jeg antar at det er min alder (33 år) som gjør at jeg graver meg ned i alle disse scenarioene. Hadde jeg vært yngre er jeg ganske sikker på at jeg hadde vært mer "laid back" på dette som skjer med kroppen min nå. Jeg sa forøvrig til legen som spøk at han like gjerne kunne skrive "hypokonder" i det feltet, men han syns det var viktig å være ærlig om min uro omkring alt som skjer med meg. Så da er jeg vel engstelig jeg da. Helt normalt det også vil jeg anta, men igjen - også helt NYTT for meg. 

Om jeg har lov til å kunne "planlegge" en graviditet så håper jeg den forløper seg slik: 

HELT FORBASKET NORMAL!

Verken mer eller mindre. 

Ok, så ble ikke dette blogginnlegget så morsomt som jeg kunne gjort det til - men nå fikk jeg hvertfall delt noen tanker om dette. 

...og forøvrig - igjen vil jeg takke for alle de morsomme, søte og herlige tilbakemeldingene jeg får av dere, burde fasen lagd en bok fra kommentarfeltet mitt - dere er jo ganske artige å ha med på veien :-) 

Tata! PreggoLine :-)

 

Når kroppen og huet ikke samarbeider helt.

  • 10.09.2016 kl. 15:42

Hvordan skjønner du at du er egentlig langt inni gravidbobla til tross for ekstrem benektelse allà "Jeg FØLER meg ikke gravid" / "Jeg lever som normalt".


(Bildet er faktisk av da jeg helt ut av det blå brakk meg av lukten av grillet kylling, selv om jeg hadde sykt lyst på grillet kylling.)


Vel....

-Du begynner å storgråte av glede fordi mannen din sier at det er helt greit å ha taco IDAG OGSÅ!

-Sjefen din sier at du kler de ekstra kiloene. Også innbiller du deg at han smiler som ondskapen selv når du snur ryggen til.

-Venninnene dine planlegger fester og sammenkomster uten deg. Til nød får du telefon på nach om at du gjerne må være sjåfør hvis du vil!

-Du blir automatisk meldt inn i merkelige mammaforumer på facebook og lokale trilleklubber. 

-Når du er hos legen din på en av gravidoppfølgingene, så får du et akutt behov for å se din bedre halvdel lide litt - så du unnagjør veiing, blodprøver og tisseprøven i en fei - bare for å spare litt tid og spørre legen om ikke han har lyst til å fjerne den føflekken som har irritert Torben (evt meg...!) de siste tre årene i samme slengen. Og man bøller ikke med en gravid og sadistisk dame, så legen satte selvsagt igang. 

-Du får et voldsomt raserianfall på Biltema fordi de ikke vil ta bytte et filter de gav meg feil dagen i forveien fordi jeg ikke har kvittering. Endte opp med å kalle de en f%##e-bedrift og raste ut i full fart.

-Kommer til Mekonomen og kaller de også en F+%$e-bedrift fordi de ikke hadde åpent lengre enn til 17.00 og klokka er 17.10 fordi du brukte 12 minutter på å krangle om et filter på Biltema du måtte kjøpe på Mekonomen istedet men som du da altså ikke rakk.

-Bilsetealarmen i passasjersetet piper, selv om du er alene i bilen. 

-Du tror du ikke måtte tisse, helt til du nyser...

-Du tror ikke du måtte prompe, helt til du nyser.

-Du har fått slitte knær på buksa di når du kommer på jobb fordi du har spydd rett før du dro. 

-Kollegaene dine har nedtelling til hormontrollet skal ut i mammapermisjon, og syns det er sykt hyggelig at de lager konkurranser på kontoret for å korte ned ventetiden sammen med deg:



-Når mannen din sier han ikke vil være med på fødselen fordi han vil føle det som om han står å ser på at favorittpuben hans brenner ned, og jeg faktisk forstår han. Dette var det faktisk en annen kommende småbarnspappa som sa, og det gikk plutselig opp for meg hva jeg faktisk ber mannen min om å være med på.

-Når venninner kommenterer at du stråler/gløder, og du må faktisk fortelle at de røde rosene i kinnene er til fordi du akkurat kom opp med hodet i doskåla.

-Når kollegaer og venner kommenterer at du har så kul,bohemsk og vintage- stil, men årsaken til stilen er at du ikke får på deg dine vanlige klær lenger. 

-Når du sluker Fotballfrue CBE sin annonsebloggpost om barnevogner og test av barnevognposer. 

-Når du drar på legeoppfølging og sier "Jeg føler meg ikke gravid, tror du det er noe galt med meg?" og legen må trøsteultralyde meg litt for at jeg skal være sikker på at det faktisk er en levende spirrevipp der inne.

-Når du spyr, sover, har hormoner som raser i deg og du fremdeles tror at det er en hangover fra tidligere i sommer.

-Du griner av Extrem Makeover Home Edition.

-Du griner av værmeldingen med Eli Kari Gjengedal og beskylder henne for å lyve til deg rett opp i fleisen når hun melder et vær du ikke er klar for. 

-Du lurer på hvordan bensin smaker, det lukter jo så godt!

-Du blir oppgitt over alle som sier at man slutter å spy rundt 12.-13. uke, for det har du skjønt ikke ikke er en gjeldende regel for deg, for din graviditet er MYE VÆRRE ENN ANDRE ALLES! (Helt til du hører om de virkelige kjipe tilfellene, og du egentlig er glad for hver eneste lapskausbit og maiskorn som sitter fast i nesa etter at du har spydd deg ferdig, for det er visst ganske normalt alikevell...)

 

...and there is more to come!

Sånn innimellom er jeg ganske ivrig på INSTAGRAM.

 

 

 

"-Du har spy på skjorta di".

  • 06.09.2016 kl. 19:42

For noen jævla fine folk dere er. Som om ikke hormonene herjer i kroppen allerede blir jeg sykt glad for alle lykkeønskeningene og nesten litt rørt. Jeg blir litt stressa også.. "Dere går en fantastisk tid i møte!" er gjenganger. Og jeg bare: Våkennetter, gulp, skriking, bleieskift og studering av bleiens innhold. Jeg mener - "spennende tid".  Really?

Jeg har et veldig spesielt forhold til graviditeten min kjenner jeg. Jeg hater hvordan kroppen oppfører seg, nesten så jeg ikke har kontroll. Jeg tisser litt på meg når jeg ikke klarer å løsrive meg fra det jeg holder på med og blæra er i ferd med å sprenge. Her om dagen fikk jeg akutt bajsemage helt ut av det blå, og jeg svettet og gråt mens jeg forlangte at Torben måtte finne nærmeste toalettmulighet på telefonkontaktlista si. (Vi var ute å gikk tur)

Jeg husker bare at jeg løp forbi Inge i døra (Torbens kompis) i en luftig eim av den store hotelllunsjen min fra tidligere den dagen - og mens Inge bare pekte på gjestetoalettet i 2.etasje sa jeg "iiiinskiiild" for hvert jævla steg jeg tok i trappa. 

Etter å ha lest litt på forumer etter å ha googlet "Hva kan jeg ikke spise som gravid" har jeg bare gått inn i en dyp mat-depresjon. Ingen tunfisk. Ingen sushi spicy tuna med mayo der altså. Etterhvert som jeg viklet meg inn i mammapolitiets høyborg kunne jeg etter endt lesing verken spise kyllingen med skinn på, ikke grilkrydder, ikke for mye salt, ikke for lite salt, ikke kullsyre, holde meg unna hvakjøtt, passe på inntaket av kaffe og under enhver omstendighet IKKE SPISE SALTPØLSE! Jeg tar det meste med en klype salt altså - rett og slett fordi jeg stod igjen med knekkebrød og nugatti på "ja-lista" etter å ha trålet meg gjennom forumet. Altså....!

Problemet med meg er at jeg tåler ikke når noen sier jeg IKKE kan gjøre noe. Da bare MÅ jeg gjøre det. Men det handler ikke om meg og mitt lenger, det handler om silda i bollemagen og dets umenneskelige påvirkning på kroppen min og hva alle andre rundt meg syns. Så nå lukter jeg på de tingene jeg ikke får lov til å spise. Her om dagen luktet jeg på fersk hundebæsj, bare fordi jeg visste at jeg ikke kunne spise det. Jeg er så jævlig trassig ass.

Ellers kan jeg avsløre at kroppen antageligvis oppfører seg helt normalt gravid. Halsbrann, bollemage, stikking i livmora (rett over tissen, det er livmora - ikke sant?) og jeg har lyst på ananas, plommer, ingefær og brekker meg når jeg tenker på roastbeef med majones. Merkelig. En ting jeg ikke savner er faktisk alkohol. Ikke noe savn i det hele tatt! Jeg føler meg jo fyllesjuk hver eneste dag jeg står opp, så det kan ha en sammenheng.

Ja, jeg har spydd mye. Her er bilde fra en av de gangene jeg spydde på et helt normalt sted. På do.

Jeg har spydd over ripa på båten, ut bilvinduet, i badekaret, bak naboens dyre porsche, i en pose, to søpledunker og jeg har spydd uendelig mange ganger på meg selv. Hver gang jeg spyr og Torben er i nærheten, ser jeg rett på han og han gliser stolt tilbake i min retning.  Og mens jeg spyr peker jeg på han med min farligste finger og sier imellom krekinga - "-DUUUUUuuuuu...." på en veldig ond måte. Akkurat når jeg ser middagen i retur har jeg en stusselig tendens til å hate han litt. Er det lov? Litt?

Om jeg gruer meg til noe? Nei, egentlig ikke. Det må vel kanskje være mangelen på søvn. Jeg elsker å sove. Jeg kan sove hele dagen jeg. Jeg KUNNE sove hele dagen, jeg.

Ellers gruer jeg meg til barnevognmafiaen tar grep om meg. At jeg blir "en av de". En av de som sperrer nødutganger og har med medbragt på kafe og beordrer betjeningen til å temperere pumpemelka i flaske til 36,5 grader. At jeg sitter hele dagen på kjøpesenteret og bruker opp barnetrygden min på puter med "SLEEP, EAT, LOVE"-tekst fra Kid Interiør. Å gudhjelpebæreåtrøstemeg.

 

/Supporterfrue - Line Victoria

 

 

 

 

 

 

ADVARSEL! Man kan faktisk bli gravid hvis man går tom for p-piller.

  • 05.09.2016 kl. 21:27

Hva skal jeg si liksom? 



Det er jo tydeligvis ikke «lov» til å si det var et uhell heller, når man tross alt er 33 år og nygift. For uhell kan man kanskje ikke kalle det, for det var jo ikke sånn at jeg kastet meg rundt og organiserte hele verden omkring det å få kjøpt et nytt brett med p-piller når jeg gikk tom en uke før bryllupet. 

Venninnene mine som har norgesrekord i telling av eggløsninger og can.mag i kodeord for innkommende menstrasjon (IKM) og HCG (Som tydeligvis er noe hormongreier i urinen) og sist men ikke minst - har klart å mekke unger allerede - de har jo hele tiden sagt til meg at «-Det tar tid, slapp av, ikke stress, regn med at det tar et år eller noe?»

Ja, ok. Så la oss se det positive i det da, folkens. Jeg slapp å vente. Jeg slapp å glede meg. Jeg slapp å grue meg. Jeg slapp all prøvingen med rødvin og stearinlys. (Sorry Torben) Jeg slapp i det hele tatt å være klar over at jeg faktisk var på tjukka før jeg lurte litt på hvorfor jeg spydde på meg selv og den pene, nye, blusen min sånn helt ut av det blå.

Så da måtte jeg ta en test da vettu. Og nei, det er ingen romantisk greie å fortelle omkring det. Jeg sa på kvelden før vi la oss til Torben: 

«Jeg tror du har smelt meg på tjukka.»

Torben svarer: «Åj».

Jeg: «-Skal ta en test i morgen tidlig, det er sikkert fordi kroppen er i ubalanse etter 100 år på p-pilla og plutselig bråslutt liksom."

Og så tok jeg den testen om morran etter da vøttø. 

Og mens den viste et sånt vente-tegn, sånn timeglass som popper opp når pc`en er i ferd med å slå knockout på seg selv, så la jeg den tissebefengte staven ned i sofaen i båten mens vi stod å brettet tøy.

Og så fortsatte vi bare å prate om dagligdagse ting.

Og så plutselig endret det digitale vinduet seg og det stod: GRAVID +

..og jeg bare?»HVA FAEN BETYR DET PLUSS-TEGNET?????»

Jeg forstod jo at jeg var gravid, men jeg var mer opptatt av pluss-tegnet som kom etter. Betydde det at det var flere der inne? Var jeg ekstra gravid, liksom?

Jeg ble fly forbanna på Torben. Ja, det gjorde jeg faktisk. Selv om det var en superhyggelig beskjed, så kjente jeg at jeg ble sint fordi han hadde lovet meg at jeg skulle få lov til å være tynn og småbrisen med en kald øl i hånda hele sommerferien og sprade rundt i den fine, nye bikinien min. Men neida, ikke bare var jeg smelt på tjukka - men den gravidmagen kom jo fasen poppende ut like fort som en kvise i stressperiode. Jeg tror faktisk magen vokste seg gravidstor mens vi stod der med tissepinnen i hånda.

Så måtte jeg legge meg litt nedpå. Mens Torben smilte og sa de ordene som kommer til å plage meg de neste månedene. 

«-YES, jeg klarte det på første forsøk!» 

Nei, jeg vet det ikke er rom for å klage. For sånn statiskisk sett så er det ganske normalt å ha en prøveperiode på opp imot et år for mange par. Og selvsagt er vi ufattelig heldige som viser seg å ha den i sikringsboksen på timen etter at vi giftet oss - faktisk kommer jeg herretter til å nekte Torben å vaske trusene sine sammen med mine fremover - for da er jeg redd hva som kan skje.

Så hva gjør jeg nå? Jeg er ferdig med å spy på meg selv, til sjefen min sin store glede. Jeg benytter en enhver anledning til å snike til meg noen timers søvn om ettermiddagen og velger kembostore truser uten strikk i livet. Jeg har kjøpt min første gravidbukse og føler meg fanget i en verden full av lykkeønskninger og tips om hva jeg IKKE kan spise. 

Idag hadde jeg min første spinningøkt på veldig, veldig lenge - og det var derfor jeg bestemte meg for å fortelle dette. For min plan er å forhåpentligvis fremover ha et sunn og god graviditet, med trening på timeplanen. Litt vanskelig å trene når jeg prosjektilspydde ut bilvinuet på vei til trening og fra jobb, men jeg mener helt oppriktig at man har en jobb å gjøre når man blir gravid, og er man så heldig at man ikke har noen plager som setter en hindring for det - så håper jeg at de fleste ser gleden og det fornuftige i å trene forsiktig (etter hva kroppen klarer i din situasjon) frem mot fødsel.  Jeg kommer til å henge i ræva til Nancy hele veien, det vet jeg hvertfall! Og selvsagt - om kroppen ikke takler det så er det ikke noe man kan gjøre med det - men jeg skal hvertfall ikke kaste inn håndklede uten kamp!

Da jeg var på en veldig tidlig ultralyd for lenge siden kunne legen forsikre meg om at det foreløbig så ut som det bare var en, men han kunne ikke love noe. Torben på sin side mente den så ut som en grillet kylling der den lå. Jeg prøvde å forklare han at så tidlig i graviditeten så ligger ikke ungen å gliser til deg liksom. 



PS: UL-bildet over (...det i sort/hvitt hvis du skulle være sykt i tvil, sier Torben her) er fra veldig, da vi måtte inn å sjekke om det var liv laga i den lille gærningen. Det var det. Som Torben så fint sa, "Hjertet banker for Liverpool allerede". (Hormonfasensvingegrinebuuhuuu!!!!)

 

Føles ut som fyllesjuke.

  • 03.09.2016 kl. 10:31

Jeg tror det er lov til å føle seg litt fyllesyk etter den uken vi har hatt. Det var faktisk akkurat det ordet huseieren brukte om følelsen da de kjøpte det samme huset for 10 år siden. Og jeg skjønner hva hun mente nå...!

Vi var å gikk tur i nabolaget her om dagen. Fant ut at det er en utrolig flott lysløype rett bak oss!! Og ikke nok med det - men vi fikk oppleve den berømte kveldssola i husveggen også - herregud så herlig. (Satan, jeg høres veldig religiøs ut nå ass)

Forresten; da budgiviningen pågikk (de 30 minuttene med neglebiting) så sendte Torben meg et bilde av pulsklokka si...:



De 30 minuttene viste seg å være som en løpeøkt for pulsen til Torben, hahahah!

De siste to dagene har vi "innredet" huset utifra hva vi har og all plassen vi skal boltre på oss på. "Skal vi sette den der?" "Burde vi kjøpt en slik en?" Det eneste vi har kommet frem til foreløbig er at vi har kjøpt et altfor stort hus i forhold til møbler vi har idag. Jaja, vi bestemte oss for at vi ikke skal kjøpe noe som helst før vi faktisk får våre ting på plass, så kan man heller ta en vurdering på hvor eller hvis vi ønsker legge energi i å skaffe "den ene tingen" akkurat rundt innflyningsdatoen liksom.

Vi blir nok boende der en laaang stund, så vi har mer enn god nok tid til å få vårt nye hjem på plass.

Det er så rart, jeg har hatt en lykkerus oppi alt, kan rett og slett ikke forklares. Jeg har dessverre også hatt bihulebetennelse som slo inn for fullt forrige helg, og er ennå ikke kvitt den, så noenganger blander jeg lykkerusen med paracet-rusen, men ey, I`m good! Det plager meg at jeg ikke fikk satt igang treningen som planlagt denne uken, men viktig å bli frisk først. Krysser fingra for at mandag blir en bra start på uken, for da begynner Liveaspinn igjen!!! :-)

Torben skal straks ut å sykle Hofstein-runden, og jeg kjenner at jeg er glad jeg ikke blir med de to gale brødrene på tur. De har en tendens til å fyre hverandre opp, så jeg hadde nok havnet i melkesyrekoma i en grøftekant allerede etter rundt en kilometer uansett.

Torben fikk forresten morgengaven sin idag...:



Han har fått sin egen brostein på Main Stand, (Liverpool FC sin "nye" stadion)  med vårt etternavn og bryllupsdato. Det var riktignok han som bestilte det, men jeg var med på det. Stolt mann fikk beviset idag ;-)

Nuvel - jeg skal faktisk begynne å pakke ned huset vi flytter fra. Det skal gå greit, jeg er innstilt på å kaste og gi bort sykt mye. :-) Jeg tror faktisk det blir flere turer til søpledynga enn til det nye huset med varebil!

 

-Line Victoria, Supporterfrue.

 

 

VI HAR KJØPT HUS!

  • 31.08.2016 kl. 23:29

Med voksenlivet and "married life" kommer som regel også drømmen om å kjøpe en boligdrøm. Jeg skal være ærlig, vi har trivdes godt i Brevik - men har alltid visst at det er en mellomstasjon for oss i påvente av drømmehuset. Der vi har bodd de snart siste tre årene har vi kost oss, men så begynte liksom behovene å endre seg litt.. 

For rundt et år siden bestemte vi oss for å følge med på finn.no og boligmarkedet. Vi gikk på visninger, men fant aldri noe som oppfylte alle ønsker vi hadde. Vi ville ha utsikt, nærhet til sjøen, mange soverom, god oppbevaringsplass, ikke for mye å pusse opp, nærhet til familie, korte avstander til alt og ja - generelt MER PLASS! 

Etter nyttår begynte vi å intensivere jakten, men ble brått satt litt på grunn av at Torben skadet seg - og det faktum at vi planla bryllup også midt oppi alt. Sommeren gikk, og i ferien dukket det ikke opp noe interessant da heller. Så begynte vi å gå på visninger igjen, og fant hus vi ikke falt for. Litt betuttet og skuffet over en visning så kjørte vi en tur opp til et hus som akkurat var kommet for salg. Men det var ikke et hus vi egentlig hadde sett oss ut, for det var litt i største laget og vi hadde liksom sett for oss at vi kom til å kjøpe hus som trengte litt facelift eller noe oppussing og egeninnsats. Eierene var ikke hjemme, men siden vi visste hvem de var så tok vi sjansen på å snoke litt rundt. Og vi ble hodestups forelsket. Sånn skikkelig! DEN utsikten! 





Vi stod ved inngangspartiet og jeg hører Torben si: "-I den garasjen her har jeg lyst til å brygge øl med gutta." 

Vi kjørte hjem og jeg tekstet eieren. Naboen til eieren sendte melding straks etterpå: "Privatvisning om 10 minutter!" Så vi snudde i døra og durte tilbake til Eik Asvall på Ekstrand/Stathelle.

Huset var virkelig alt og mere til enn vi drømte om innvendig også. Jeg trodde ikke jeg hadde lyst på badstue før jeg åpnet døra til badstua og tenkte på kalde vinterkvelder, rødvin og gode venninner - herregudsådeiligagitt! Jeg forelsket meg helt i det nyoppussede badet - det var som om jeg hadde stått for utvelgelsen av fliser og innredning selv, selv om jeg vet at gjerrigheten min aldri ville tillat så dyr og fancy toalettskål og badekar, men fy flate som jeg elsket det! 









Det var så mange soverom at jeg jeg mistet tellinga halvveis - og et av rommene (flere overraskende rom i huset som det ikke var bilde av i prospektet) skal bli treningsrom, det er jeg jeg såå klar for! Vaskerom, 3 toaletter, boder, hobbyrom, mange gjesterom, et ENORMT hovedsoverom (som egentlig er to soverrom slått sammen), kontor, peis i begge stuene - solrikt hele dagen (kveldssol er elsk) og ikke minst - en oppkjørsel som sier "Velkommen" når du parkerer bilen.

(Kjellerstua blir nok Torbens friplass...! ;-) )

Jeg kjente at dette huset her bare MÅTTE vi ha. Plass til båten var det fasen også!



Balders vei 3 - Eik-Asvall Stathelle

Dagen etter at vi hadde vært på privatvisning (noen dager etter annonserte visninger) tikket det inn et lavere bud enn prisantydning. Vi ble veldig motløse, for det kom litt bardust på oss at noen andre også hadde forelsket seg i det samme huset! Det kom ikke flere bud den dagen, og slik vi forstod det dithen at det ikke ble ikke akseptert. I går kveld gikk vi i tenkeboksen. Dette er jo ikke noe man gjør dagligdags, liksom. Så vi brukte google. "Hvordan vinne budrunde kjapt og effektivt."

Klokken 02.00 natt til idag satt jeg og Torben å fylte ut budsjema. Vi bestemte oss. Vi skulle kjøre HARDT og vi skulle kjøre STIL. Overraske megler og selger på sengen, hurtig avklaring på om de godtok og ikke minst - SKREMMETAKTIKKEN der vi ville skremme bort andre som ønsket seg huset. 

Tidlig til morgenen idag sendte jeg skjemaet inn med frist på 38 minutter eller noe. Nesten før fævlane feis til morran idag, så den stakkars megleren ble tatt på senga. Og eventuelle andre interessenter. Vi fikk rett - ingen turde å gå i bokseringen med herr og fru Husby-Sørensen på husjakt! 

Alt dette skjedde mens jeg ventet på å få bilen vasket. Så jeg gikk til den eneste personen som jeg visste hadde stålnerver, og kunne holde meg i hånda når det pågikk. Kent Inge, butikksjefen på Gsport på Brotorvet, og Paragrafrytter-venn. Takk <3

Så ble vi huseiere bare halvtimen etter. Bilen var ferdig vasket og jeg ringte Torben. "Pakk sakene dine, vi flytter om en månede!"

En ny epoke er igang!

 

 

Mette - du er helt RÅ! Jeg er så glad på dine vegne!

  • 23.08.2016 kl. 21:54

Husker dere at jeg for en stund siden skrev om at jeg syns det var så spennende med den nye gruppen av Liveadeltagere som begynte på kurset etter meg? (De begynte i januar, når jeg var ferdig) Jeg har en bekjent av meg som jeg husker skrev til meg og spurte om det virkelig var så bra som jeg skrev på bloggen min. Jeg møtte henne når hun hadde oppstart og jeg merket at jeg var spent på hvordan det kom til å gå med henne. Ikke fordi jeg ikke trodde hun kom til å gjennomføre eller noe, men jeg husker at hun hadde akkurat de samme utfordringene som jeg hadde når ræva traff sykkelsetet på Liveaspinnen den mandagen. "ÆVA, FAEN!" var vel vi begge sa der vi satt å tråkket oss igjennom Livea-timene med Nancy. 



Mette er nok et eksempel på suksessen Nancy og Team Livea har gjort. Det er MANGE menn og kvinner som har klart det, endre både livstilen og tankegang - og som bonus gått ned en haug med kilo. Mette har alltid vært ei nydelig dame, med et humør som smitter og som er misunnelsesverdig til tusan - men asså, det kler virkelig Mette å stråle som den sprekingen hun er nå! 

31.januar 2016: 

Jeg:"Sees vi på Liveaspinn i morgen, Mettemor?"

Mette: "Jepp, slite meg igjennom!"

Fy fader Mette, for en jobb du har gjort, for en maskin du er, så beundringsverdig resultater du har nådd! Jeg kjenner meg så stolt over at et kurs jeg har anbefalt mange mennesker, virkelig har gjort susen. Du er akkurat det jeg snakker om! "Kan Line, kan alle" har jeg sagt - og du har virkelig nailet det!

Om ikke lenge skal jeg sette meg ned med Nancy og ta en prat om veien videre for min egen del. Det er ingen hemmelighet at det kanskje ikke ble like mye trening som jeg hadde håpet på etter ganske mange ukers fravær. Bryllup, bryllupsreise, ferie og sommer og ny jobb har gjort at de gode, innarbeidede rutinene mine har skjært litt ut i grøftekanten. Jeg skammer meg jo litt, men ikke så mye alikevell - for jeg vet nå for en gang skyld hva jeg er god for og hva kroppen min klarer - så det er faktisk bare snakk om noen justeringer for å hente inn formen igjen. Og da er det helt suverent å ha Nancy og støtteapparatet hennes i ryggen når jeg skal igang igjen. 

Nancy starter opp nye kurs nå, og dere har jo hørt meg messe om dette før. Jeg har jo som dere vet blogget X antall ganger om min nedgang og livsstilsendring, men nå var det veldig gøy å kunne fremheve andre som har gjort en knakende god jobb. Hvis du lurer på noe med Livea så er du velkommen til å bla litt i bloggen min, jeg begynte på kurset i september 2015 - så i arkivet mitt til høyre her kan dere bla dere igjennom hele ferden. Kurset varte fra september til januar (16 uker) så slå deg løs! Og om du har lyst er du mer enn hjertelig velkommen til å ta kontakt med verdens dyktigste Nancy på Nr. Fitness (nancy@nr1fitness.no) om du bor i Grenland eller Livea.no hvis du trenger et senter/kurs nær deg!

Jeg presisèrer som jeg alltid gjør når jeg snakker varmt om Livea-kurset - jeg får IKKE betalt for å reklamere for dette. Jeg betalte kurset selv og har ikke mottatt noen økonomisk kompensjasjon for at jeg deler min erfaring. For min del handler det ikke om å reklamere for et produkt, men heller snakke varmt om noe viktig - helse, kosthold og aktiv livstil!

...og så slenger jeg med videoen jeg laget etter endt kurs hvis du er keen på å se hele prosessen på noen få minutter..!


Jeg er på instagram - gitt! 

 

 

 

Blogg-hjemkomst!

  • 22.08.2016 kl. 22:32

Jepp. Jeg lever. 

Selv om det meste skulle tilsi at jeg jeg lå i koma på et ukjent sykehus, glemt av alle mine kjære, tapt bak en låve og hvisket ut av bloggsfærens kortidsminne. Men dengang ei. Jeg har bare hatt en skikkelig lang (tenke) pause som har resultert i at du og jeg, min kjære leser - har hatt et etterlengtet samlivsbrudd med dertilhørende et gledelig (?) gjensyn.  Jeg savnet leseren min så uendelig mye, jeg har så mye på hjertet og ikke minst skal jeg selvsagt fortsette der jeg slapp i sommer. 




Først kan jeg avsløre at sommeren har vært magisk. 5 uker til sjøs med folk jeg trives i lag med (min mann inkludert) og med mat og drikke som kanskje ikke står på Livea sitt kostholdsprogram. Men asså - fy flate som jeg har kosa meg da! Kosa meg opp noen kilo, men hey, bare å finne frem rutinene igjen og brette opp ermene.

Her er noen få knips fra sommeren!

Det ble faktisk en og annen treningsøkt....(ref. bildet under)

Kropp med bikini på = bikinikropp.



Sykt slitsomt med bildene som legger seg på siden. Dømmer du meg om jeg ikke gidder å gå inn fysisk å endre de? Kan du ikke heller bare legge huet på skakke da...?

Fra Gourmet til ikke-fullt-så-gourmet-mat...: (Nudler laget på grillen, yumyum! )


En skikkelig stor ladning med sushi. Oh herremin, sushi er nok helt seriøst favorittretten min.




Fikk meg en ny venn i sommer også.


Karbokoma i sikte:

Mat.



...sukk - nå ble jeg sulten igjen!

Anyhow, håper alt er vel med dere!? 

Jeg startet forøvrig arbeidsuken min etter bryllupsreisen med ny jobb, og jeg skal innrømme at jeg allerede merker at det er såååå meg. Veldig glad for å få muligheten og jeg skal gi jernet maximalt for å lykkes med planene og de hårete målene jeg gir meg selv i den nye stillingen. 

...Merker at både skrivelysten og fortellergleden begynner å blusse opp 4 real, og håper dere henger med meg videre til tross for en stort svart hull i skribleriene mine i sommer. Jeg er klar - er du? 

Sånn. Sove nå. 

PS: Lover at det neste innlegget blir hakket mer intressant. Serr ass. 

 

 

 

Ferietid og bryllupsreise!

  • 02.07.2016 kl. 12:39

Å, så deilig - ferie startet igår, båten pakket og vi har startet 5 ukers ferie ombord. Ingenting et som å starte ferien med et ørlite skjær i skjøen - nemlig bølger! For det var litt overkill for oss å stake ut kursen til Kosterøyene klokken 04.30 på natten, det ble litt mye sjø og bølger - så nå ligger vi trygt med gode venner i Paradisbukta.

Bildet over er fra tiiiidlig om morgenen, litt bedre vær nå:

Som dere ser så har hu mor tatt på seg treningshabittiten, og vurderer sterkt en liten topptur før den musserende flasken med rosé går ned på høykant. 😂

Ha en fin dag!

/Line Victoria - Supporterfrue

VÅRT MARITIME BRYGGEBRYLLUP DEL 2!

  • 28.06.2016 kl. 23:23

Her er fortsettelsen!

...så hva gjorde vi da vi sendte gjestene avgårde på ferja og ut på sightseeing? Jo vi tok som sagt brudebildene som skal opp på veggen hos nærmeste familie - og så hoppet vi opp i altmuligbåten til pappa som for en gang skyld virkelig kom til sin rette...! Som brudebåt!

Forlover Børge hadde ansvaret for båtfrakten, og hadde selvsagt gardert seg med noe ordentlig godt å drikke i glassene våre. Torben, Børge, jeg og mine to forlovere, Aina og Iril, STORKOSTE oss en time halvannen ute på fjorden i et fantastisk vær der vi putret i dorgefart forbi andre nyskjerrige båtturister. En sveip innom Torbens ferje (den han jobber på) for å vinke og tute litt, innom Brevik havn for å vinke litt til alle vi kjente der - og så ut i sundet for å møte ferja der alle gjestene våre var midtfjords. Tuting med båthorn og applaus å høste overalt - jeg elsket hvert sekund!


 







(Alle bildene over er tatt med ymse mobilkameraer og et par glass innabords..! ;-) )

ANKOMST BRYGGA I KRABBERØDSTRAND (MITT BARNDOMSHJEM)

En stor glede på min bryllupsdag var å kunne ta med oss over 70 gjester til barndomshjemmet mitt, der jeg er født og oppvokst. Det var bare helt magisk. Først la ferja til brygga og gjestene ble landkrabber igjen....

Her står pappa og Bonus klar med prosecco før gjestene kommer til brygga vår.. Sjekk ut "serveringbordet"! Pappan min er så handy at jeg dauer! 

...og deeeeeer kommer gjestene etter sightseeingen, litt øl og en liten matbit ombord.









Teltet ser du i hjørnet, og det var rigget opp med 12 x 6 meter rammetelt på brygga, med fast gulv som pappa (selvfølgelig) snekret sammen et par dager før bryllupet..! Temaet var som tidligere nevnt "maritimt, rustikk og sjønært". 

De nydelige bordkortene har hver og en blitt laget av pappa (med hjelp av Bonusmamma) i ekte teak. Jeg forelsket meg veldig i de og de satte virkelig prikken over i`en. Menyen var laget av min favorittkokk på hotellet mitt, Line "Loppis" Olsen. (Mer info om detaljene rundt blandt annet maten kommer i et eget innlegg!) Og japp, det er limt et lite kompass på hver eneste meny! ;-)



Og det er verdens beste svigermor som fikk ansvaret for å dyrke frem hvite, store baller av hortensia - i full blomstring på bryllupsdagen. Det klarte damen med grønne fingre med glans! (Her har jeg mye å lære, gitt...!)




Signalflaggene (de fargerike flaggene du ser rundt teltet) er flagg som båter heiser når de skulle signalisere i "gamle dager". De bruker faktisk ennå, en skjelden gang. Hvert flagg har en bokstav eller mening. Når en båt skal signalisere "Jubileum, parade eller feiring" - heiser båten ALLE signalflaggene. For rundt 50 år siden satt faren min og ønsket seg signalflagg. Da var han 12-13 år. Så han tok symaskinen fatt og begynte å sirlig sy et og et flagg. Det er disse flaggene som henger oppe i teltet. Dette visste jeg ikke da jeg dro fra teltet dagen i forkant, dette var noe han kom på av seg selv. En utrolig fin tanke - og en gest jeg satte veldig pris på...! 

Synd jeg ikke har bilde av hva han hang i taket! Han hang faktisk en DIGER seilbåt i telttaket, rugende over brudebordet.  Du kan se kjølen på den i hjørnet på bildet under. Ellers var taket pyntet med deilige små og store lys som gjorde stemningen komplett i skumringen. 


ÅJA, det berømte bandet vårt - Happy Few. Jeg ELSKER de! Har du ikke hørt de før må du få de med deg ved nærmeste anledning. De gjorde stemningen komplett! Madrugada, Kaizers, masse herlige låter - og jeg så ikke en eneste sjel som ikke digget det de hørte! En skikkelig konsertopplevelse av de skjeldne! (Flere bilder kommer etterhvert, også av bandet og stemningen :-) )

Og så var det på tide at vår lille båt skulle gjøre entrè på brygga vår...!



...og det er min fantastisk flotte svigerbror som hjalp meg opp på brygga, rolig og trygg mann jeg kunne stole på når jeg skal ankomme i en stor og flott kjole jeg ikke ville bade i. ;-)





..og så måtte vi bare justère litt på kjolen da vøtt. Så var vi igang igjen!





....og så var tiden inne for de flotteste talene, rørende øyeblikkene, høyeste latterene og ikke minst beste stemningen... - og det kommer i neste innlegg!


Fikk du ikke med deg del en med forberedelser og vielsen? Klikk bare her! 
 


 

VÅRT MARITIME DRØMMEBRYLLUP - Del 1!

  • 22.06.2016 kl. 22:26

Åj, hvor skal jeg begynne liksom. Jeg er fremdeles i bomullsland, der tyll, hvite blomster, et knallbra band, ferjetur og god mat omkranser meg sammen med en fantastisk fin familie og vennegjeng. Jeg har måttet dele opp i flere runder, for å dele en dag som dette i et blogginnlegg blir vanskelig. Jeg vil etterhvert lage innlegg som tar for seg det spesifikke og detaljene rundt, men foreløbig er det mange som har etterlyst noen glimt fra vår dag. Så hvor skal jeg starte?

Skal jeg kanskje begynne med bildet der jeg kommer ut av salongen og jeg ser pappa for første gang?



...eller når det går opp for meg at jeg faktisk skal ha to menn i livet mitt i alle år fremover?


Til pappa:

Kjære pappan min ❤️ Tusen takk for at du førte meg opp kirkegulvet opp til Torben på lørdag. Det var akkurat som du sa til meg like før de åpnet døra inn til kirken - "Dette blir den fineste dagen i ditt liv!" Og så fikk jeg holde deg hardt i hånden hele veien opp, akkurat som jeg har gjort gjennom hele livet mitt. Jeg elsker riktignok to flotte menn veldig høyt nå, men jeg har elsket deg lengst.. Klem fra lille Mulen ❤️

-----------------------------------------------------------------------------------------

Og opp gulvet gikk jeg selvsagt til tonene av "You`ll never walk alone" - fantastisk fremført av organist Signe Pande og fiolinist Nicolae Bogdan. En nyyydelig variant laget for anledningen, der selv Unitedfans fikk akutt pollenallergi med rennende øyne..

Det var helt magisk!!

Magisk var det også da vi lo oss igjennom en vielse som var proppfull av latter, gråt, fantastiske sanger og enda mer latter.



Kanskje det er verdt å nevne at vi fikk hele menigheten og kirken til å synge en "salme" som vi trumfet igjennom skulle være "Sommer på Jorda" med Postgirobygget! 

For ikke snakke om den glade stemningen vi satt da vi gikk ut av kirken som mann og kone etter sangen "(I would walk) 500 miles med the Proclaimers - og alle lo og klappet med..!


...Apropos kjærlighet og ny storfamilie - den følelsen når klemmer din nye svigerfar og jeg kjenner at klemmen er like hjertelig som bare svigerpappa kan være.

...og over tusen klemmer til skulle det bli utenfor kirketrappa. Alle like gode og velkommne :-)

Og HEY - VI HAR GIFTA OSS VI!!!

...detaljene er noe å legge merke til. Maritimt bryllup, møter en kjærlighet for Liverpool FC - som skal romlematisk forènes.

But first - let me take a selfie!

Hvor går veien videre sier du? Jo det skal jeg fortelle deg! Langesund har relativt kort avstand til alt, så hele brudefølget ble loset ned gjennom byen og ned til havna.

...og der sendte vi hele brudefølget på rundt 70 personer avgårde på en innleid ferje, med godt drikke og en matbit på en sightseeing...


Så nøt vi noen herlige øyeblikk på kaia og tok noen herlige kodakmoments med våre fantastiske forlovere, Børge, Aina og Iril!



...og så klina vi enda mer!












...og så blir man jo litt lei av all kliningen da, ikke sant...? ❤️





Derretter bar det av sted i en egen båt, for å møte alle gjestene med ferja midfjords for derretter å legge til land på brygga til mitt barndomshjem...

...to be continued fortløpende! Alle foto: Therese Hartveit - Therese`s Foto / Langesund

Jeg har lagt ut andre smakebiter fra bryllupet på INSTAGRAM - Følg meg gjerne der også! (Klikk på linken)
 

 

Bride to be. OH.MY.GOD.

  • 30.05.2016 kl. 23:54

Jeg har jo nægget så mye om mitt utdrikningslag de siste to månedene. Det var derfor det var ganske underlig at det skulle komme så jævla bardust på meg som det gjorde. Med to frihelger igjen før bryllupet var jeg faktisk helt sikker på at jentene hadde lagt planer for meg helgen før bryllupet. Jeg tok (heldigvis) feil. FOR EN HELG JEG HAR HATT!

Våknet merkelig nok opp sykt tidlig lørdag morgen, faktisk i halv 8-draget. Kaffe, røyk - ja, alle rutiner fikk jeg tatt for meg. Torben kommer ut til meg å sier: "Line, det har skjedd noe. laget ditt skulle vært i dag, men Iril (den ene forloveren min) er på sykehuset. Jeg vet ikke noe mer, sorry!". Jeg tisset meg litt ut og tenkte at jeg ble redd for Iril og at jeg håpet at hun kom til å komme til hektene igjen så fort som mulig, at det ikke var noe alvorlig. Jeg tenkte faktisk ikke at laget mitt kom til å bli berørt, for det er jo ganske alvorlig at en av forloverne er på sykehus, da tenker man ikke på slikt. Jeg gjorde som jeg alltid gjør når jeg blir stressa, jeg la meg i badekaret og tekstet Aina.

Iril er på sykehus? Er det alvorlig? Talk to me!

Så ringte Iril. Hun lurte på om jeg kunne prate litt med henne. Ta en sigg og roe nervene før hun fortalte hva som hadde skjedd. Vi la på og jeg karret meg ut av badekaret. Telefon fra Aina: DU HAR TRE MINUTTTER PÅ DEG PÅ Å KOMME DEG OPP AV DET JÆVLA BADEKARET OG SJEKKE BESKJEDEN UNDER BLOMSTERPOTTA UTENFOR!

Game is on!!!!!!!

Jeg løp ut, og leste lappen:

...og så tisset jeg meg ut litt mere og spurtet 8 minutter senere ned til søplekassene... Der stod en flott konvelutt, varm kaffe i termokopp, galliano og krem! og så satte jeg igang å løse første ledetråd...










Jeg regnet og regnet og regnet og valgte meg alternativ C.:

Vel nede på ferjekaja var det absolutt ingen. Jeg hørte en måke i det fjerne. Og min egen hivende pust. Jeg stod der i ganske nøyaktig 2 minutter før jeg åpnet "Blonde moment"-konvelutten...

OG DEN VAR BLANK! DET STOD INGENTING!

Plutselig kom en brannbil kjørende. Ikke uvanlig i Brevik dog, og siden jeg har kødda så mye med uniformerte menn så regnet jeg ikke med at den var til meg. Men tror du fasen ikke en kjekk stripper...ehh...brannmann spurte om ikke jeg ville sitte på da? Og jeg bare (med galliano og krem i munnvikene) skrek så høyt at jeg vekket nabolaget den morgenen med et rungende "JA!!!!".

Så kjørte vi da, og snakket litt om løst og fast mens jeg sølte ut hele kaffe/galliano/krem-drinken i fanget. Vi.var.på.vei.til.LANGESUND!

...og der - midt i parken stod mine fantastiske venninner og ventet med sjampis og jeg gråt selvsagt i strie strømmer. Herregud, var det 20 stykker fra fjern og nær som var kommet for å feire meg? Jeg måtte jo helt seriøst være den heldigste i hele forbanna verden! <3

Etter en fotoshoot med stripperen/brannmannen (som faktisk var en ekte brannmann!) så ble jeg tatt med videre av bryllupsfotografen vår, Therese Hartveit. Jeg begynte å skjønne at vi nå skulle gjøre noe jeg har hatt lyst til LENGE men ikke turd å forespørre THerese om... Aktbilder! (Eller nakenbilder da, som det faktisk ende opp med å bli, hahahah!) Hun trodde hun måtte myke meg opp og at det skulle ta tid for meg å slå meg løs foran kamera naken, men herregud - det var det enkleste i verden! Therese lo godt da, for jeg var i grunn naken allerede før hun hadde fortalt meg hva hun skulle gjøre, hahahha!

...og dette er vel det eneste jeg tør å legge ut, hahahahaha....!!! 

Så var det på med klærne jentene hadde funnet frem til meg, en salig blanding av elementer fra mitt liv...(?)

På Victoria (et utested som åpner tidlig på lørdager så folk kan kose seg med pils og en og annen konsert i hagen før 12.00) ble åstede noen timer, der fikk jeg lov til å ha konsert og synge "Best of Line" sanger. Jeg ble skrem over hvor mange som dukket opp for å høre meg!



Heldigvis dukket det opp et flott damekor, Gladurjentene, som holdt en helt nyyyydelig acapellakonsert, og jeg storkoste meg med at det ble litt ordentlig kvalitetsmusikk levert i hagen der. Å hjelpes, det var faktisk mange folk der så tidlig på dagen, hahaha!


...og så, etter en bedre lunsj ble jeg fortalt at alle jentene hadde armbånd. Og hvert av de armbåndene gav meg noe. Om det var mat, drinker eller røyk - jeg skulle bare gå å plukke armbånd hele kvelden. Jeg våknet opp med 12-14 armbånd rundt hånda, og det må innrømmes at jeg ikke helt husker hva alle disse armbåndene var for noe. Jeg antar drinker. Men før vi kom så langt at jeg sovnet, så var det mer på tapeten!

Plutselig rullet en minibuss inn utenfor utestedet. Klokka var blitt 13.00 og jeg var god i farta! 

Jeg stusset litt på at jeg var den eneste med baggasje for flere dager og passet mitt i veska. Ingen andre hadde det...? Så et lite pitstop senere gikk alle ut av bussen og jeg ble sittende alene. Så kom all baggasjen! Herreguuuuud, hvor skulle vi nå?

Vi gjorde et stopp utenfor hotellet mitt, og jeg døde litt på meg når jeg trodde resten av festen skulle være der. men nei skulle ikke det - de bare kødda. Igjen. De plykket tilogmed opp Malene på Breviksbrua, hun jeg trodde jeg akkurat hadde sagt hadetbra til tidligere - så nå var jeg i ekstase! Alle fikk goodiebags med det man trengte til resten av turen, spypose MED hårstrikk (vi er jo jenter...!), tyggis, hodepinetabletter, godterier, vann, potetgull, te og alt man trenger for en vellykket tur til....

OSLO!!!!!

(På bussen innover sprakk jeg ballonger med eksers navn for å få en closure, veldig moro å mimre litt! Åj, hvem var politimannen? Det var visst mer enn en av de ja, hahahah!!!!)

Vel innlosjert på hotellet fikk jeg beskjeden. Vi skal spise og kose oss på LilleKampen der Christian (eieren) hadde stelt i stand et langbord med fantastisk god mat. Men det var ikke bare maten som var overraskelsen. Det viste seg at en del av kveldens underholdning var "StandupShow med Line Victoria"! Foran en fullspekket restaurant/bar så holdt jeg stand up, og jeg må innrømme at jeg både elsket og nailet det. I hvertfall utifra tilbakemeldingene jeg fikk. Det var visst veldig bra, jeg kan ikke si jeg husker så mye - jeg var dritnærvøs og blacka egentlig litt ut. Kudos til Christian som lot meg få mine etterlengtede minutter på scenen, det var et fantastisk publikum og jeg rodde det i havn med god hjelp fra de fine folka der! (Det finens video, men jeg blir litt vel drøy på scenen og det passer seg ikke for alle ører, hahahahha)



Men så ble det FEST etter det! Flere venninner fra Oslo kom til, og kvelden var legendarisk. Rett og slett!

På bildet under er jeg på vei inn for å holde standup-showet mitt. 

...og OG VET DERE HVEM SOM VAR DER?

Vegard "Shortcut" Olsen! STOR GLEDE!

Jeg tror vi endte på Nationalen og/eller Mono på et tidspunkt. Jeg vet faktisk ikke. Det var de armbåndene da. Drinker overalt. Tror jeg brukte 39 kroner denne helgen, og det var på en villa sjampanjebrus i fyllesykerus på bensen på Rugtvedt....!



Her snurrer jeg (brød) skiver. Jeg skal innrømme at jeg riktignok husker dette, men ikke helt.

Vil dere vite åssen kvelden endte....?



Kjære Iril og Aina - dere har stelt i stand et helvette for meg og jeg elsket hvert eneste sekund. Det var så nøye planlagt alt sammen, jeg er nesten litt redd for at Laget mitt kommer til å være bedre enn selve bryllupet, hahah! Det var bare så magisk, og jeg elsket-elsket-elsket alt ved det! Tenk at jeg er så heldig som har dere i min armkrok nå som eksteskapet nærmer seg, jeg både tror og vet egentlig at det er liv laga for det trekløveret her i fremtiden.



Dere er kanskje litt før meg med kids og sånn, men hey - foreløbig er jeg den gale tanta til alle ungene deres. Tenk at dere i ammetåka har klart å stable dette fantastiske laget på beina, jeg er rett og slett sjokkert! En stor klem går selvsagt også til ALLE dere som gjorde laget mitt episk, legendarisk, kall det hva du vil - jeg er så utrolig heldig! Dere er et fantastisk knippe jenter, og jeg er kjempeglad i dere!!!



Herregud. Husby-Sørensen out.

 

Bryllupsnerver og veiedag.

  • 28.05.2016 kl. 07:59

SHIT! Det er bare to uker igjen til jeg gifter meg!

Jeg har prøvd å google bryllupsnerver. Siden jeg ikke akkurat er kjent med denne formen for nerver, så er det ikke lett å vite hva som er bryllupsnerver eller forstoppelse eller bare litt (mer) vimsete.

Om 2 uker gifter jeg med med Torben. Langesund kirke (midt i sentrum) klokken 13.00. Det er selvsagt lov til å ta turen for å glane på oss i kirken, jeg har faktisk fått en del spørsmål om akkurat det. Og jeg tenker SELVSAGT er det det! Hallo, jeg skal ha på meg den dyreste kolen jeg noengang kommer til å ha på meg - stæsje meg litt på håret og gni ansiktet mitt rundt i en malerpalett - selvsagt vil jeg stolt vise meg frem til gudoghvermann! Så på spørsmål om noen "utenom" kan bivåne, så tenker jeg JA! 

Jeg vet ikke om alle detaljene er på plass. Jeg trodde kanskje jeg kom til å være psyko bridezilla og holde i hver eneste detalj, men jeg slapp mye av det da Torben havnet på sykehus. Han er jo fremdeles pasient og må på sykehus hver eneste dag, men hey - bank i bordet, det ser ut som det begynner å dra seg til med den fingeren også. Tror vi. Den begynner å bli mer blodig og rød, og det er et godt tegn. Men rett skal være rett, på sårstell og bandasjen kommer av så ser man rett ned på den litt tykke senen som ligger der svøpt i rødt og gult vev. Vi venter i spenning på at det skal komme vev rundt senen som liksom skal "pakke2 den inn så den ikke tørker ut, men det har ikke skjedd foreløbig.

..ok, la oss gjøre et kjempehopp!

Jeg hadde faktisk veiedag denne uken, og det har jeg fasen ikke hatt siden 4. april. Jeg forventet jo ikke å gå særlig mer ned i vekt etter jul, selv om jeg kunne tenkt meg det - men da jeg møtte den forbaskede/forhatte/elskede vektmaskinen kjente jeg det boblet i meg. 



Og jeg bare: "Heisann vekta!"

"Hva slags nyheter har du til meg idag?"



Og vekta bare:









Uten egentlig å gå inn for det, selv om jeg hadde et mål om minus 5 kilo før bryllupet - men jeg dreit i det fordi jeg hadde mer enn nok med andre ting å ta meg til, så hadde jeg altså gått ned 2,1 kilo! 

Nei, jeg hadde ikke gått end muskelmasse eller vann - det var faktisk fett! :-)

Ikke så gæærnt at det ikke er godt for noe, tenkte jeg! Har jo ikke gjort annet enn å trene som vanlig (ikke mye på senteret dog, jeg har syklet, jogget og tatt noen øvelser utendørs) og spise helt forbasket normalt. Og når jeg sier normalt, så mener jeg altså ikke sånn som jeg spiste i fjor, - men gjort (u)bevisste gode valg i matveien. 

Det er noen ting som mangler fra mitt gamle kosthold som jeg ikke lenger har. Brød, poteter, godteri, sjokolade, sjokolademelk, sjokoladegenerelt, og så har jeg jaggu helt glemt hvordan vanlig iskrem smaker. (Jeg spiser sorbèt istede) HURRA!

Nå er det lørdag morgen, og atter en gang har jeg åpenbart blitt ditchet av forloverne mine hva angår u-laget mitt. Det går heeelt fint asså!!! (Horer) Jeg føler meg helt rolig nå (bitch, please) på at det ikke blir før siste helgen (f&5#*-kjærringer) at jeg skal drikkes ut. Så da kan dere glede dere til mine eminente alkokviser og tørre hud samt bakfull-ånde trasker ned midtgangen om 2 uker.

Nuvel. Båtpuss venter - jeg har blitt helt besatt av at den båten må på sjøen før bryllupet. Kanskje slå ihjel litt tid i solariumet idag også, litt Linetid er trengt!

og hey, jeg fant ut at snappen min er linevictoriahus :-) Har allerede endel følgere ser det ut som, ganske moro det der - glemmer helt at andre enn meg selv ser de små snuttene mine, dog..!

Tjerio, baibai! / Line Victoria

Gleder i hverdagen.

  • 23.05.2016 kl. 23:27

Trodde du denne dåsa hadde hatt utdrikningslaget sitt i helgen? NEIDA! 

Jeg har blitt holdt på pinebenken altfor lenge nå.Sånn ca sånn her har jeg følt meg de siste helgene:

(Det går bra med den involverte i sykebilen)

Så min siste flørt før jeg gifter meg måtte jeg skaffe meg helt på egenhånd, så jeg booket en time hos den kjekke tannlegen min. Igjen. Stakkars, jeg gir han en haug med håpløse oppgaver bare for å tilbringe litt kvalitetstid med han. Idag bad jeg han sandblåse alle tennene mine. Og så har jeg hatt en rotfylt tann som har blitt litt misfarget, så jeg tvang han til å freestyle (hans ord!) litt på tanna mi. Han la en kompositt-blanding oppå tanna for å lysne den , det funket faktisk veldig bra!



Og her, mine kjære lesere....ser dere hvor syyyykt kort kjole jeg tilfeldigvis hadde på meg denne dagen jeg tilfeldigvis skulle til tannlegen. Faktisk brukte jeg så lang tid på å finne den korteste kjolen jeg hadde i skapet at jeg glemte å sminke meg.

Og hvis du vet åssen de stolene fungerer, legg til at jeg er ikledd en kjole med lengden på et skjørt som ville kledd en østeuropeisk protis...porstri.....protistu...HORE,  så er det litt som en gynokolog-stol light version. Heldigvis reddet min spinningvenninne (som også jobber på tannlegesenteret) den lille rest jeg hadde av verdighet ved å peke på fjeset mitt og sier til tannlegen:  "-Det er DER det er hull som skal fylles, om du skulle være i tvil på anatomien idag." 

Jeg må innrømme det, jeg simpelthen elsker mine get aways til tannlegekontoret. Jeg blir i så jæskla godt humør av å tilbringe en liten time hos de, takk! 

Vi hadde bare en bitteliten krangel, tannlegen og jeg. Det var når han stakk pinnen sin inn i et hull jeg har.

Før dere ramler av stolen i sjokk så snakker vi altså om en sånn metall-pirkepinne som alle tannleger har, og dyttet på en ømfintelig tannhals jeg har. 

(Ja, jeg må holde den sugegreia selv. Litt for å ha noe å pusle med, men mest for å ikke klype eller klore ut øynene til tannlegen når han finner mine såre punkter. )

Nuvel - det fine med lokale tannlegekontorer er at jeg så fint kan bare overføre tannlegeregningen over på Torben som skal til dit til fredag. Merkelig det der, Torben klager alltid på at hans regninger hos tannlegen blir så fryktelig mye dyrere etter at han møtte meg og vi fikk samme tannlege - greia er at han da altså betaler min regning også, uten egentlig å skjønne det. Ypperlig!

Sist gang jeg var hos tannlegen gikk det SLIK! <------(trykk på linken!)

Hejdå!

 

Supporterfrue, Line Victoria Husby

Jeg er ikke fotballfrue. Denne bloggen handler utelukkende om det glamour-løse livet som supporterfrue. Leter du etter løsninger og svar på verdensproblemer i denne bloggen, har du havnet feil. KONTAKT: linvichus@gmail.com



Blogglisten

Søk i bloggen

Kategorier

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no